Hvordan akseptere at man ikke kan få barn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.8.2024 den 8.44):

Hva er det som er problemet, er det selve svangerskapet eller er det arveligheten på genfeilen? Er det genfeilen så det dette relativt greit å omgåes gjennom å gjøre pgt-testing av embryo via ivf. Har du en alvorlig nok genfeil dekker det offentlige dette, men det finnes massevis av klinikker som gjør dette i utlandet og da slipper man ventetid.

Er det selve svangerskapet så er surrogati et alternativ. Det koster rundt 1 million, men det er iallefall en mulighet.

Anonymkode: e3dec...cfa

Svangerskapet er problemet. Genfeilen er arvelig, men kan utelukkes om vi bruker PGD. 

Vet ikke helt om jeg synes surrogati er greit å gjøre, er ulovlig i Norge og det av mange grunner. 

Anonymkode: fd0ef...af8

[AnonymBruker]

Vær fosterhjem! 

Anonymkode: 82057...976

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vær fosterhjem! 

Anonymkode: 82057...976

Er du selv ufrivillig barnløs? 

Anonymkode: 06463...e90

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.8.2024 den 12.27):

Ser at innlegget mitt over blir så "enkelt" når jeg ser det mot ditt. Som at jeg bare slo av en bryter og tenkte at livet er så bra uansett. Det stemmer jo selvfølgelig ikke. Stegene med å velge bort alternativer gikk over 1-2 år, sorgprosessen enda lengre. 

Så ønsket å supplere med at jeg nå er i 40-årene, og har vært uten prevensjon i 15+ år (vi er uforklarlig barnløse, tross mange prøverørsforsøk). Og da er det jo lett å glemme de vonde følelsene man hadde da venninner annonserte graviditet, stikkene når man ser egne foreldre som besteforeldre, og alt det der. Jeg er over den kneika nå, da "barna" rundt meg nå stort sett er i barneskolealder, og tenåringer. Mine venninner er ikke i bobla lenger, og har ikke det store behovet for å snakke om sine søte små. 

Akkurat nå er jeg på et bra sted. Det handler nok også om at hormoner og det biologiske behovet slipper taket på et tidspunkt. Men jeg kjenner jo en liten klo rundt hjertet når jeg tenker på alderdom, og ser hvor mye jeg og mannen trår til for egne foreldre. Og jeg må nok gjennom en ny prosess når barnebarn begynner å dukke opp overalt. Men å tenke på noe som skjer i fremtiden gir ingen verdi. Jeg holder derfor fast ved at det bildet jeg har i hodet av et slikt liv er rosenrødt, og at sannheten er at det også har sine utfordringer og sorger. 

Anonymkode: 06463...e90

Takk for fint innlegg og råd ❤️ Alle rundt oss får barn nå, så er umulig å åpne sosiale medier uten å se en baby. 

Anonymkode: fd0ef...af8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.8.2024 den 17.42):

Adopsjon er absolutt mulig (fra utlandet) fortsatt, og det er lurt å sette i gang prosessen så fort som mulig hvis dere ønsker dette. Er dere ikke gift, er nok det første bud isåfall. 

Anonymkode: 4a86e...1a6

Nei, det er det ikke. Det er midlertidig stengt (i praksis), det er bare to land det er åpent for, men adopsjonsorganisasjonene tar ikke i mot søknader for de landene nå. I Danmark skulle det være en midlertidig stopp slik som det er i Norge nå, endte med at adopsjonsorganisasjonen måtte legge ned (kan jo ikke holde noe i livet uten å ha nok jobb). Ser for meg at det skjer i Norge også. 

Anonymkode: fd0ef...af8

[AnonymBruker]

Sofie Maria skrev (13 timer siden):

Jeg tror åpenhet er nøkkel her for deg. Fortell alle som spør og gnåler hvordan ståa egentlig er. Både for din egen healing, men også får å lære de en lekse. Spørsmål om barn er så hjernedødt at jeg har ikke ord engang.

Jeg vet ikke deres situasjon, men vet personlig at hvis jeg hadde hatt en bedre livs-situasjon enn hva jeg har så ville jeg hundre og ti prosent gått for surrogati. Få en ferdig laget baby uten gravid-tiden, spy og ødelagt vagina? Ja takk 😅! 

men som flere skriver surrogati er ikke lovlig her hjemme og det er ekstremt dyrt, et mer realistisk alternativ er derfor å være fosterfamilie. Jeg vet at fosterforeldre har mye fleksibilitet , man kan eks ønske seg alder. Man har også fullt lov å takket nei til en tildeling, for så vente på neste barn som passer deres familie/liv bedre. (har en venn som gjorde nettopp dette. hun takket nei til et barn med noe helseproblemer og endte opp med en ungdom i hus 🥰) 

neste forslag /tanke.. kan eggdonasjon være noe? I så fall blir jo dine gener eliminert bort og gentesten blir uvesentlig 🤷‍♀️ ❤️ ? 

 

Har ikke helt akseptert det ennå. Jeg kan jo bli gravid, men det kan bli det siste jeg gjør. Har vært igjennom genetisk testing, fødeavdelingen og flere andre avdelinger før dette ble konklusjonen fra helsevesenet (startet med hvordan barnet ikke skulle arve genfeilen). Likevel håper jeg på at det kan være noe som gjør at det går bra. Kanskje er det noe forskning om noen år som gjør at graviditeten går fint. Har faktisk sagt i fra en gang til en venn når vi var på fest, men sa da bare at det ikke var så lett for oss og at jeg derfor ikke ønsket å snakke om det. 

På sikt kan nok fosterfamilie være noe, men klarer nett nå ikke tanken på at barnet bare er til "låns". 

Surrogati er jeg kritisk til, men må innrømme at det hadde fristet om vi hadde hatt økonomi til det. Tror likevel at det hadde føltes feil å låne livmoren til noen andre. 

 

Anonymkode: fd0ef...af8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Fosterhjem? Evnt tilby deg å passe noen barn for alenemødre/fedre en dag eller to i mnd? Eller noe så ‘enkelt’ som å passe barna til vennene deres?

Jeg hadde satt så enormt pris på om noen av mine barnløse venner hadde tatt initiativ til å passe et av barna, eller i heletatt kommet på besøk for å bli kjent med ungene. Jeg ender som oftest opp med å møte de uten barn, og møte venner med barn med barna.. det føles litt kjipt, da en av mine beste venner ikke har barn enda… hun gir gaver og hadde 100% stilt opp om jeg hadde spurt henne, men jeg ville heller hatt henne på besøk enn å få gavene.

Anonymkode: 00cc6...7f3

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Skjønner at det er godt ment, og for noen kan det kanskje være riktig.. Men fra en annen med lang historie som ufrivillig barnløshet kan jeg ikke tenke meg et verre alternativ enn å passe venners barn som "plaster på såret". 

Anonymkode: c561b...fd6

Vi stiller allerede en del opp for tante/onkel-ungene våre. Synes det er fint, men jeg merker at ofte etter en overnatting/tur/besøk at dette er noe jeg virkelig ønsker meg selv. Det er kjempekoselig når vi er sammen med de, men når de er levert tilbake til foreldrene så kommer "sorgen". 

Anonymkode: fd0ef...af8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vær fosterhjem! 

Anonymkode: 82057...976

NEI!

Bare slutt med sånne dumme forslag til ufrivillig barnløse.

Anonymkode: dc7b9...805

[AnonymBruker]

Så utrolig trist at helsa skal sette en stopper for det. Jeg kjenner jo jeg er fristet til å komme med forslag osv sånn at du skal kunne få oppleve ønsket ditt, men siden jeg ikke vet hva som feiler deg, så er det jo litt vanskelig..
 

Jeg følger jo ei på instagram(norsk) som har en liten funksjon i kroppen pga en medfødt sykdom. Man skulle jo ikke trodd det gikk, men det gikk jo helt fint. 
Når det kommer til surrogati, er det mange damer i usa som eeeelsker å være gravide. Ressurssterke oppgående kvinner som liker å hjelpe andre med å oppfylle drømmer ❤️

Anonymkode: 15bb1...e8e

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Har ikke helt akseptert det ennå. Jeg kan jo bli gravid, men det kan bli det siste jeg gjør. Har vært igjennom genetisk testing, fødeavdelingen og flere andre avdelinger før dette ble konklusjonen fra helsevesenet (startet med hvordan barnet ikke skulle arve genfeilen). Likevel håper jeg på at det kan være noe som gjør at det går bra. Kanskje er det noe forskning om noen år som gjør at graviditeten går fint. Har faktisk sagt i fra en gang til en venn når vi var på fest, men sa da bare at det ikke var så lett for oss og at jeg derfor ikke ønsket å snakke om det. 

På sikt kan nok fosterfamilie være noe, men klarer nett nå ikke tanken på at barnet bare er til "låns". 

Surrogati er jeg kritisk til, men må innrømme at det hadde fristet om vi hadde hatt økonomi til det. Tror likevel at det hadde føltes feil å låne livmoren til noen andre. 

 

Anonymkode: fd0ef...af8

Merker det blir litt vanskelig å svare deg siden jeg ikke forstår hva som er galt, men hva jeg skjønner så det både en genetisk ting, men og at selve graviditeten er farlig for deg? 

Nå er ikke jeg lege eller noe som helst så kan hende jeg driter meg ut nå, men hvis du får egg så vil vel genfeilen være et ikke- problem ? 🤷‍♀️ Eller føler du på et vis at det ikke vil bli ditt barn da? nb. forstår jo at det ikke fjerner problemet med selve graviditeten altså, men som du sier medisin faget går jo raskt og utviklingen går heldigvis fort! ❤️❤️

Når det gjelder fosterbarn tenker jeg du må la den tanken modne litt, men også tenke på hva du gjør/kan utføre for dette eventuelle barnet om dere velger den veien.. du redder teknisk sett et liv som mest sannsynlig ville blitt narkoman, nav pasient osv osv.. (nå maler jeg med stor kost her, men du forstår hvor jeg vil hen håper jeg) 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Så utrolig trist at helsa skal sette en stopper for det. Jeg kjenner jo jeg er fristet til å komme med forslag osv sånn at du skal kunne få oppleve ønsket ditt, men siden jeg ikke vet hva som feiler deg, så er det jo litt vanskelig..
 

Jeg følger jo ei på instagram(norsk) som har en liten funksjon i kroppen pga en medfødt sykdom. Man skulle jo ikke trodd det gikk, men det gikk jo helt fint. 
Når det kommer til surrogati, er det mange damer i usa som eeeelsker å være gravide. Ressurssterke oppgående kvinner som liker å hjelpe andre med å oppfylle drømmer ❤️

Anonymkode: 15bb1...e8e

 

Sofie Maria skrev (9 timer siden):

Merker det blir litt vanskelig å svare deg siden jeg ikke forstår hva som er galt, men hva jeg skjønner så det både en genetisk ting, men og at selve graviditeten er farlig for deg? 

Nå er ikke jeg lege eller noe som helst så kan hende jeg driter meg ut nå, men hvis du får egg så vil vel genfeilen være et ikke- problem ? 🤷‍♀️ Eller føler du på et vis at det ikke vil bli ditt barn da? nb. forstår jo at det ikke fjerner problemet med selve graviditeten altså, men som du sier medisin faget går jo raskt og utviklingen går heldigvis fort! ❤️❤️

Når det gjelder fosterbarn tenker jeg du må la den tanken modne litt, men også tenke på hva du gjør/kan utføre for dette eventuelle barnet om dere velger den veien.. du redder teknisk sett et liv som mest sannsynlig ville blitt narkoman, nav pasient osv osv.. (nå maler jeg med stor kost her, men du forstår hvor jeg vil hen håper jeg) 

Takk til dere begge ❤ Det er genfeilen som gjør det farlig for MEG, det er enkelt å bruke PGD til å sjekke at barnet ikke arver det (tester embryo før det settes inn). Denne medisinske delen har Haukeland kontroll på sammen med spesialister i utlandet (siden det er en sjelden sykdom). 

Selv om surrogati og fosterhjem ikke er det jeg vil nå, kan jo tanken modnes. Når det gjelder surrogati er det både det juridiske (får vi permisjon?) og foreldreskap i Norge?, det økonomiske (reise + kostand for surrogati) og det etiske ved å låne livmoren til noen andre (ja, det er frivillig i USA....men tenkt om noe går ille, da har jo jeg bidratt til det). Fosterhjem så er det mest det med tilbakeføring som skremmer meg. Ser ikke for meg å klare å ha ett barn hos oss i fem år for at det så skal tilbake til sine foreldre. 

Anonymkode: fd0ef...af8

[Sofie Maria]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

Takk til dere begge ❤ Det er genfeilen som gjør det farlig for MEG, det er enkelt å bruke PGD til å sjekke at barnet ikke arver det (tester embryo før det settes inn). Denne medisinske delen har Haukeland kontroll på sammen med spesialister i utlandet (siden det er en sjelden sykdom). 

Selv om surrogati og fosterhjem ikke er det jeg vil nå, kan jo tanken modnes. Når det gjelder surrogati er det både det juridiske (får vi permisjon?) og foreldreskap i Norge?, det økonomiske (reise + kostand for surrogati) og det etiske ved å låne livmoren til noen andre (ja, det er frivillig i USA....men tenkt om noe går ille, da har jo jeg bidratt til det). Fosterhjem så er det mest det med tilbakeføring som skremmer meg. Ser ikke for meg å klare å ha ett barn hos oss i fem år for at det så skal tilbake til sine foreldre. 

Anonymkode: fd0ef...af8

jeg skjønner så godt at dette er en stor greie, men som jeg sa i mitt opprinnelige innlegg jeg tror det vil bli bedre for deg med åpenhet, hvertfall imot venner og familie. Også må du la dette synke inn og ta tiden til hjelp. Jeg fikk vite min situasjon veldig ung og jeg er veldig takknemlig for det, hadde jeg vært voksen og etablert slik du er så ville det vært så mye tyngre for meg. 

Alle gode ønsker og klemmer sendes din vei fra meg! 

Endret 3. august av Sofie Maria

[Sotally Tober]

5 hours ago, AnonymBruker said:

 

Takk til dere begge ❤ Det er genfeilen som gjør det farlig for MEG, det er enkelt å bruke PGD til å sjekke at barnet ikke arver det (tester embryo før det settes inn). Denne medisinske delen har Haukeland kontroll på sammen med spesialister i utlandet (siden det er en sjelden sykdom). 

Selv om surrogati og fosterhjem ikke er det jeg vil nå, kan jo tanken modnes. Når det gjelder surrogati er det både det juridiske (får vi permisjon?) og foreldreskap i Norge?, det økonomiske (reise + kostand for surrogati) og det etiske ved å låne livmoren til noen andre (ja, det er frivillig i USA....men tenkt om noe går ille, da har jo jeg bidratt til det). Fosterhjem så er det mest det med tilbakeføring som skremmer meg. Ser ikke for meg å klare å ha ett barn hos oss i fem år for at det så skal tilbake til sine foreldre. 

Anonymkode: fd0ef...af8

Forstår deg godt, TS. Mange klemmer fra meg. Dette er veldig vanskelig.

Det virker som om du er omgitt av mange som er i barnebobla akkurat nå. Kan det bidra til at det føles så sårt, tror du? Har du noen venner som er barnefrie eller barnløse slik at du kan komme deg litt unna babysnakk og familiesnakk? Hvis ikke anbefaler jeg å prøve å bli kjent med noen i samme situasjon som deg, eller folk som ikke ønsker barn. Det kan gi deg en pause fra alt presset. Disse menneskene er ofte avhengige av å bygge opp et nettverk utenom barna sine siden de ikke kan lene seg på barn de ikke har. Kanskje noen nære vennskap med slike mennesker kan hjelpe på litt på presset.

Det kan også være greit å sette grenser for de du allerede har i livet ditt som stiller invaderende spørsmål. Det er greit å ikke engasjere seg i de samtalene som får deg til å føle deg dårlig. Det kan også være en god ide å være åpen med de nærmeste om hvorfor dere ikke har barn. Forhåpentligvis blir de så flaue over å grave så mye at de slutter å ta det opp noe mer. (Så lenge disse folka faktisk har empati)

En annen ting som er verdt å tenke på er at barn ikke nødvendigvis gjør deg lykkeligere. Forskning viser heller at egen instilling påvirker lykken mest. kilde: https://www.forskning.no/barn-og-ungdom-oslomet-partner/du-blir-ikke-lykkeligere-av-a-fa-barn/1855236

Er det noen andre ting i livet ditt som gir deg lykke eller mening? En hobby eller interesse? Frivillig arbeid? Jobb? Reise? Venner? Hvis du ikke føler at du har noe annet i livet ditt, er det kanskje en god ide å prøve å finne noe annet som du kan bruke tiden og energien din på. Det vil jo aldri erstatte barn, men det kan være givende likevel.

Du nevner at du har passet på andre sine barn, men det gjenspeiler nok ikke realiteten ved å ha barna hele tiden. Du vil ofte ikke måtte ta alle kampene med oppdragelsen, du må ikke forholde deg til barnets humør og oppførsel 24/7, du opplever ikke alle problemene som følger med søvnmangel som kommer pga av barna og ikke alle bekymringene, heller. Selv om du har vært mye rundt andres barn, betyr ikke det at du er fullt klar over hvordan tidsklemma og hverdagspresset oppleves av slitne foreldre eller hvor slitsomt det er å ha barn med store behov. Jeg har ikke barn selv, men når jeg føler på savnet, tenker jeg at det å ha barn ikke er så fantastisk som det vi ser på overflaten. Foreldrerollen kan være utrolig krevende, og noen ganger er jeg glad for at jeg ikke har alle de bekymringene. Det er ikke sikkert at dette hjelper deg, men det kan være en god ide å ikke rosemale familelivet for mye.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 2.8.2024 den 18.12):

Er du selv ufrivillig barnløs? 

Anonymkode: 06463...e90

Spørsmålet i HI er hvordan takle at man ikke får barn.. så blir man sint på alle som svarer eller kommer med forslag.. 

hva tenker du selv? Hvordan vil du takle å ikke kunne få barn? 
Det er du som skal takle dette, og det må du finne inni deg selv. 
å være fosterhjem er veldig bra. Min venninne har 3 fosterbarn. Og har også blitt bestemor. Hun fikk aldri egne barn. 
 

Anonymkode: e07e2...949

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Spørsmålet i HI er hvordan takle at man ikke får barn.. så blir man sint på alle som svarer eller kommer med forslag.. 

hva tenker du selv? Hvordan vil du takle å ikke kunne få barn? 
Det er du som skal takle dette, og det må du finne inni deg selv. 
å være fosterhjem er veldig bra. Min venninne har 3 fosterbarn. Og har også blitt bestemor. Hun fikk aldri egne barn. 
 

Anonymkode: e07e2...949

Min historie som ufrivillig barnløs har jeg beskrevet i to lange innlegg i denne tråden. 

Og forslag fra andre er det tåpeligste jeg ser i denne sammenhengen, som om "fosterhjem" eller "adopsjon" er noe helt nytt for en som har stått i dette. Er det noe man har godt tusenvis av runder med - i eget hode, med partner, på nett - i denne situasjonen, så er det alternativene, gjerne over mange år.....  

Anonymkode: 06463...e90