Utbrenthet - råd?

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg er utbrent og i ferd med å møte veggen. Utmattelse har pågått nå over lang tid (1,5 år) og har gradvis blitt verre. Siste 3-4 månedene har vært spesielt ille, og en del fysiske symptomer har også dukket opp siste tiden: hårtap, stikking i hjertet, fryser lettere, svimmelhet, trøtthet og episoder med hvite fingertupper uten følelser.

Jeg er normalt sett en pliktoppfyllende, effektiv og ambisiøs person, og arbeider som leder. Som følger av utmattelsen har jeg mistet all motivasjon og "passion" for jobben min, og jeg går på autopilot og gjennomfører det jeg må. Jeg utsetter ting og er lite effektiv. Jeg sliter med konsentrasjonen, har "hjernetåke" og dårlig hukommelse. Jeg finner ingen glede i jobben min lenger! Tidligere har jeg elsket yrket mitt. 

Siste månedene har jeg i større grad også slitt med mørke tanker. Jeg har tidligere aldri hatt noe form for psykiske problemer. Jeg kan mørke tanker om at det ikke er noe mening i livet lenger og jeg gråter mye. Jeg kan grue meg for situasjoner eller få angts og hjertebank av de, for eksempel enkelte møter (som jeg normalt sett ville gledet meg til).

Jeg synes det er så utrolig vanskelig å oppsøke hjelp! Og utsetter stadig å bestille meg time til lege. Jeg ser jo selv at jeg burde gjort det for lenge siden, men greier ikke å ta steget.

Av en eller annen grunn skammer jeg meg skrekkelig over at jeg er i ferd med å møte veggen, hadde vært lettere om det var noe annet. Jeg har lenge håpet det skal gå over, og jeg har riktignok gjort noen grep selv uten forbedring (jeg har startet å trene og jobbe noe mindre). Jeg ser vel for meg at jeg får en langtidssykemelding, men ønsker virkelig ikke det. Jeg føler jeg svikter teamet jeg leder og bedriften jeg jobber for. Jeg er sikkert også litt for "stolt" for dette, ønsker ikke at noe slikt skal ramme meg. Føler meg svak, og er redd folk skal tro jeg unnasluntrer. Ironien er at jeg aldri ville tenkt dette dersom en kollega ble utbent, vedkommende ville hatt min fulle sympati.

Gruer meg så utrolig mye dersom jeg blir sykemeldt på grunn av utbrenthet, jeg aner virkelig ikke hva jeg skal si til sjefen min eller teamet mitt! Det passer på ingen måte, det er ikke bare jeg som er "presset" og jeg er bekymret for at andre også skal bli utmattet som følger av mitt fravær.

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, jeg har grublet i hele sommerferien min og hatt det vanskelig. Er det noen som har noen råd eller stått i en lignende situasjon?

Anonymkode: 3fa5d...d3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror jeg er utbrent og i ferd med å møte veggen. Utmattelse har pågått nå over lang tid (1,5 år) og har gradvis blitt verre. Siste 3-4 månedene har vært spesielt ille, og en del fysiske symptomer har også dukket opp siste tiden: hårtap, stikking i hjertet, fryser lettere, svimmelhet, trøtthet og episoder med hvite fingertupper uten følelser.

Jeg er normalt sett en pliktoppfyllende, effektiv og ambisiøs person, og arbeider som leder. Som følger av utmattelsen har jeg mistet all motivasjon og "passion" for jobben min, og jeg går på autopilot og gjennomfører det jeg må. Jeg utsetter ting og er lite effektiv. Jeg sliter med konsentrasjonen, har "hjernetåke" og dårlig hukommelse. Jeg finner ingen glede i jobben min lenger! Tidligere har jeg elsket yrket mitt. 

Siste månedene har jeg i større grad også slitt med mørke tanker. Jeg har tidligere aldri hatt noe form for psykiske problemer. Jeg kan mørke tanker om at det ikke er noe mening i livet lenger og jeg gråter mye. Jeg kan grue meg for situasjoner eller få angts og hjertebank av de, for eksempel enkelte møter (som jeg normalt sett ville gledet meg til).

Jeg synes det er så utrolig vanskelig å oppsøke hjelp! Og utsetter stadig å bestille meg time til lege. Jeg ser jo selv at jeg burde gjort det for lenge siden, men greier ikke å ta steget.

Av en eller annen grunn skammer jeg meg skrekkelig over at jeg er i ferd med å møte veggen, hadde vært lettere om det var noe annet. Jeg har lenge håpet det skal gå over, og jeg har riktignok gjort noen grep selv uten forbedring (jeg har startet å trene og jobbe noe mindre). Jeg ser vel for meg at jeg får en langtidssykemelding, men ønsker virkelig ikke det. Jeg føler jeg svikter teamet jeg leder og bedriften jeg jobber for. Jeg er sikkert også litt for "stolt" for dette, ønsker ikke at noe slikt skal ramme meg. Føler meg svak, og er redd folk skal tro jeg unnasluntrer. Ironien er at jeg aldri ville tenkt dette dersom en kollega ble utbent, vedkommende ville hatt min fulle sympati.

Gruer meg så utrolig mye dersom jeg blir sykemeldt på grunn av utbrenthet, jeg aner virkelig ikke hva jeg skal si til sjefen min eller teamet mitt! Det passer på ingen måte, det er ikke bare jeg som er "presset" og jeg er bekymret for at andre også skal bli utmattet som følger av mitt fravær.

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, jeg har grublet i hele sommerferien min og hatt det vanskelig. Er det noen som har noen råd eller stått i en lignende situasjon?

Anonymkode: 3fa5d...d3e

Har du symltomene bare på jobben, eller hele tiden?

Tenker uansett du må ta kroppen på alvor 

Anonymkode: 7c1fd...8a5

[AnonymBruker]

TS, ditt viktigste ansvar i livet, er deg selv. Når kroppen din er i ferd med å klappe sammen, så skal du ta det alvorlig. Å fortsette å gå på jobb pga dårlig samvittighet, vil gjøre vondt verre. Fortsetter du å presse på, så er det sannsynlig at du blir sykemeldt enda lenger enn nødvendig. 

Utbrenthet er vanlig for de som er overarbeidet, det ses ofte i jobbsammenheng. Du må ta et skritt tilbake og være ærlig med deg selv om hvor skoen trykker. For krevende arbeidsoppgaver, dårlig arbeidsmiljø, for lange dager, stress hjemme i tillegg, osv. 

Anonymkode: 7a9b8...294

[Gjest Hoia]

Hvis du lurer på om du blir påvirket fra utsiden ville jeg ha gjort følgende:

- ikke dusje hjemme på en stund, bade ute, campingdusj, forskjellige steder, vann etc. 

- ikke bruke noen toalettsaker på en stund, det kan trigge hormoner mer enn du tror. Kun ha med seg tannkrem, tannbørste og kjøpe ad hoc av sjampo kun når du trenger det

- bruke crocks inne som du skyller for hver gang, da støv i sommermånedene kan forsterke allergi

- ikke spise mat du har oppbevart lenge, typisk kjøpe inn en fresh salatpose med to-tre ingredienser sånn at det ikke blir dyrere enn ved massiv lagring.

Du kan se om dette eliminerer noen energityver. Du kan også prøve å koke vannet for hver gang.

Jeg hadde ledd av dette for noen år siden, men noen mennesker er mer sensitive for ytre påvirkning enn man tror.

[AnonymBruker]

Hoia skrev (2 minutter siden):

Hvis du lurer på om du blir påvirket fra utsiden ville jeg ha gjort følgende:

- ikke dusje hjemme på en stund, bade ute, campingdusj, forskjellige steder, vann etc. 

- ikke bruke noen toalettsaker på en stund, det kan trigge hormoner mer enn du tror. Kun ha med seg tannkrem, tannbørste og kjøpe ad hoc av sjampo kun når du trenger det

- bruke crocks inne som du skyller for hver gang, da støv i sommermånedene kan forsterke allergi

- ikke spise mat du har oppbevart lenge, typisk kjøpe inn en fresh salatpose med to-tre ingredienser sånn at det ikke blir dyrere enn ved massiv lagring.

Du kan se om dette eliminerer noen energityver. Du kan også prøve å koke vannet for hver gang.

Jeg hadde ledd av dette for noen år siden, men noen mennesker er mer sensitive for ytre påvirkning enn man tror.

Dropp det a’!

Anonymkode: 50334...dbe

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Hoia said:

Hvis du lurer på om du blir påvirket fra utsiden ville jeg ha gjort følgende:

- ikke dusje hjemme på en stund, bade ute, campingdusj, forskjellige steder, vann etc. 

- ikke bruke noen toalettsaker på en stund, det kan trigge hormoner mer enn du tror. Kun ha med seg tannkrem, tannbørste og kjøpe ad hoc av sjampo kun når du trenger det

- bruke crocks inne som du skyller for hver gang, da støv i sommermånedene kan forsterke allergi

- ikke spise mat du har oppbevart lenge, typisk kjøpe inn en fresh salatpose med to-tre ingredienser sånn at det ikke blir dyrere enn ved massiv lagring.

Du kan se om dette eliminerer noen energityver. Du kan også prøve å koke vannet for hver gang.

Jeg hadde ledd av dette for noen år siden, men noen mennesker er mer sensitive for ytre påvirkning enn man tror.

Komisk sammensurium av anbefalinger. Er rett og slett imponert 

Anonymkode: 4112b...b04

[Snublefot62]

Alt begynner med en time hos legen.

Jeg har full forståelse for følelsen av skam osv men du må fokusere på deg selv. Det er ingen andre som tar vare på deg, enn deg selv.

Bestill legetime og forklar det du skriver her. Kanskje blir du sykemeldt. Det vet du ikke før du har vært der.

Og som legen min sa til meg den gang jeg møtte veggen - "nå holder du kjeft, det er JEG som bestemmer om du skal ha sykemelding eller ikke og det har jeg bestemt at du skal". Noe som for meg var befriende for da tok det litt av skammen bort for en periode. Det var jo ikke jeg som hadde bestemt det. Det var legen.

Så begynn der.

[Gjest Hoia]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Komisk sammensurium av anbefalinger. Er rett og slett imponert 

Anonymkode: 4112b...b04

Jeg vet det er rart. Men hvis en ikke har depressive tendenser i bunn, så er det vel verdt å sjekke ut??? Jeg fikk bedre hud av ikke å dusje så mye.

[AnonymBruker]

Hoia skrev (16 minutter siden):

Hvis du lurer på om du blir påvirket fra utsiden ville jeg ha gjort følgende:

- ikke dusje hjemme på en stund, bade ute, campingdusj, forskjellige steder, vann etc. 

- ikke bruke noen toalettsaker på en stund, det kan trigge hormoner mer enn du tror. Kun ha med seg tannkrem, tannbørste og kjøpe ad hoc av sjampo kun når du trenger det

- bruke crocks inne som du skyller for hver gang, da støv i sommermånedene kan forsterke allergi

- ikke spise mat du har oppbevart lenge, typisk kjøpe inn en fresh salatpose med to-tre ingredienser sånn at det ikke blir dyrere enn ved massiv lagring.

Du kan se om dette eliminerer noen energityver. Du kan også prøve å koke vannet for hver gang.

Jeg hadde ledd av dette for noen år siden, men noen mennesker er mer sensitive for ytre påvirkning enn man tror.

Jeg er intet mindre enn meget imponert over at du har skrevet dette uten å bruke anonymfunksjonen 😂

Anonymkode: 89fc3...35c

[Gjest Hoia]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg er intet mindre enn meget imponert over at du har skrevet dette uten å bruke anonymfunksjonen 😂

Anonymkode: 89fc3...35c

Hva mener du med det?? Jeg er ikke ekspert på ekstern påvirkning, men jeg ble kvitt eksem i alle fall, det kan også påvirke slitenhet etc. Men det er ikke råd for heavy tilstander.

Vel, nå er min tid som hobbypsykolog over her. For meg er alle anonyme og fremmede her.

Endret 31. juli 2024 av Hoia

[AnonymBruker]

Som flere her nevner ts, det er kun et råd du skal følge og kun dette rådet. 

Ta kontakt med din fastlege. 

 

Anonymkode: 89fc3...35c

[AnonymBruker]

Hoia skrev (11 minutter siden):

Jeg vet det er rart. Men hvis en ikke har depressive tendenser i bunn, så er det vel verdt å sjekke ut??? Jeg fikk bedre hud av ikke å dusje så mye.

Nå er det vel ikke bedre hud TS er ute etter, og alle vet vel at dusj/vann tørker ut huden 

 

Anonymkode: 7a9b8...294

[AnonymBruker]

Hoia skrev (2 minutter siden):

Hva mener du med det?? Jeg er ikke ekspert på ekstern påvirkning, men jeg ble kvitt eksem i alle fall, det kan også påvirke slitenhet etc. Men det er ikke råd for heavy tilstander.

Vel, nå er min tid som hobbypsykolog over her. For meg er alle anonyme og fremmede her.

Men herregud da, det er ikke eksem og dårlig hud TS plages med. Utbrenhet er noe helt annet, les tråden. 

Anonymkode: 7a9b8...294

[Carrot]

En ting jeg lærte var at ved å ikke lytte til kroppen og ta det du kjenner på som signaler om at du må gripe fatt i dette vil gjøre tiden å bli bedre lengre og tyngre! Gå til lege først og fremst, deretter kan du se på hvilke endringer du kan gjøre. 

Så skal det sies at fokus på kosthold, tilstrekkelig hvile, positiv aktivitet, og å drikke nok vann (gerne kokt vann) er gode råd å følge uansett hvilke situasjon man er i for helsens skyld men å skulle slutte dusje hjemme osv som en lister opp blir litt for dumt i mine øyne..

[Lolalot]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg tror jeg er utbrent og i ferd med å møte veggen. Utmattelse har pågått nå over lang tid (1,5 år) og har gradvis blitt verre. Siste 3-4 månedene har vært spesielt ille, og en del fysiske symptomer har også dukket opp siste tiden: hårtap, stikking i hjertet, fryser lettere, svimmelhet, trøtthet og episoder med hvite fingertupper uten følelser.

Jeg er normalt sett en pliktoppfyllende, effektiv og ambisiøs person, og arbeider som leder. Som følger av utmattelsen har jeg mistet all motivasjon og "passion" for jobben min, og jeg går på autopilot og gjennomfører det jeg må. Jeg utsetter ting og er lite effektiv. Jeg sliter med konsentrasjonen, har "hjernetåke" og dårlig hukommelse. Jeg finner ingen glede i jobben min lenger! Tidligere har jeg elsket yrket mitt. 

Siste månedene har jeg i større grad også slitt med mørke tanker. Jeg har tidligere aldri hatt noe form for psykiske problemer. Jeg kan mørke tanker om at det ikke er noe mening i livet lenger og jeg gråter mye. Jeg kan grue meg for situasjoner eller få angts og hjertebank av de, for eksempel enkelte møter (som jeg normalt sett ville gledet meg til).

Jeg synes det er så utrolig vanskelig å oppsøke hjelp! Og utsetter stadig å bestille meg time til lege. Jeg ser jo selv at jeg burde gjort det for lenge siden, men greier ikke å ta steget.

Av en eller annen grunn skammer jeg meg skrekkelig over at jeg er i ferd med å møte veggen, hadde vært lettere om det var noe annet. Jeg har lenge håpet det skal gå over, og jeg har riktignok gjort noen grep selv uten forbedring (jeg har startet å trene og jobbe noe mindre). Jeg ser vel for meg at jeg får en langtidssykemelding, men ønsker virkelig ikke det. Jeg føler jeg svikter teamet jeg leder og bedriften jeg jobber for. Jeg er sikkert også litt for "stolt" for dette, ønsker ikke at noe slikt skal ramme meg. Føler meg svak, og er redd folk skal tro jeg unnasluntrer. Ironien er at jeg aldri ville tenkt dette dersom en kollega ble utbent, vedkommende ville hatt min fulle sympati.

Gruer meg så utrolig mye dersom jeg blir sykemeldt på grunn av utbrenthet, jeg aner virkelig ikke hva jeg skal si til sjefen min eller teamet mitt! Det passer på ingen måte, det er ikke bare jeg som er "presset" og jeg er bekymret for at andre også skal bli utmattet som følger av mitt fravær.

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, jeg har grublet i hele sommerferien min og hatt det vanskelig. Er det noen som har noen råd eller stått i en lignende situasjon?

Anonymkode: 3fa5d...d3e

Kanskje skjekke om dette kan være longcovid,er veldig mye og mer enn du nevner av symtomer som sammenfaller med dette,(du kan skjekke ut facebookgruppen COVID-19 Norge Langtidsyke/Longcovid)Har selv dette sliter med utmattelse,hukomelseprobler,konsentrasjonsproblemer,hodepine,hjernetåke og sikkert mer jeg ikke kommer på for øyeblikket!

[AnonymBruker]

Lolalot skrev (42 minutter siden):

Kanskje skjekke om dette kan være longcovid,er veldig mye og mer enn du nevner av symtomer som sammenfaller med dette,(du kan skjekke ut facebookgruppen COVID-19 Norge Langtidsyke/Longcovid)Har selv dette sliter med utmattelse,hukomelseprobler,konsentrasjonsproblemer,hodepine,hjernetåke og sikkert mer jeg ikke kommer på for øyeblikket!

Jeg og!😞😞😞
Hvor lenge har du slitt?

Anonymkode: 7c1fd...8a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du symltomene bare på jobben, eller hele tiden?

Tenker uansett du må ta kroppen på alvor 

Anonymkode: 7c1fd...8a5

Hele tiden, jeg fungerer dårligere og dårligere på hjemmebane også. Har tre barn i aldersgruppen 3-13 år som krever mye oppfølging i form av aktiviteter osv. Jeg er som regel helt skutt etter en arbeidsdag, og må bruke mye tid på å forsøke å "hente meg inn igjen". Jeg ønsker å tilbringe mer tid med barna etter jobb, men har ikke overskudd til det. Har kronisk dårlig samvittighet for dette også. 

TS

Anonymkode: 3fa5d...d3e

[AnonymBruker]

Lolalot skrev (1 time siden):

Kanskje skjekke om dette kan være longcovid,er veldig mye og mer enn du nevner av symtomer som sammenfaller med dette,(du kan skjekke ut facebookgruppen COVID-19 Norge Langtidsyke/Longcovid)Har selv dette sliter med utmattelse,hukomelseprobler,konsentrasjonsproblemer,hodepine,hjernetåke og sikkert mer jeg ikke kommer på for øyeblikket!

Har aldri tenkt på dette, jeg hadde covid i januar, og har opplevd en ganske kraftig forverring i min tilstand i etterkant av infeksjonen.

Forverringen, eller da jeg begynte å få symptomer utover bare generelt å være sliten/stresset/utmattet, skjedde ikke rett i etterkant av infeksjonen, kanskje 8-10 uker i etterkant. 

TS

Anonymkode: 3fa5d...d3e

[AnonymBruker]

Jeg leste nylig en forskningsartikkel om utbrenthet der den opprinnelige behandlingen med hvile og sykemelding ble slaktet. Det ble anbefalt mer fysisk aktivitet feks fjellturer og ellers sunt kosthold osv. uansett tenker jeg at du bør ta en tur til legen. Etter Covid fikk iallefall jeg alvorlig vitaminmangel og måtte ha påfyll i et helt år før jeg fikk normale verdier. Hadde samme følelse som deg før verdiene ble bedre.

Anonymkode: 0cafb...bb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har aldri tenkt på dette, jeg hadde covid i januar, og har opplevd en ganske kraftig forverring i min tilstand i etterkant av infeksjonen.

Forverringen, eller da jeg begynte å få symptomer utover bare generelt å være sliten/stresset/utmattet, skjedde ikke rett i etterkant av infeksjonen, kanskje 8-10 uker i etterkant. 

TS

Anonymkode: 3fa5d...d3e

Akkurat Samme skjedde med meg. Trodde også jeg var utbrent. Var nok kanskje på vei til å bli det også. Men ble så ble jeg helt merkelig dårlig. Og så fikk jeg covid igjen. Og alt klappa sammen og det ble veldig tydelig for meg at long covod. Og at det antagelig har vært det hele veien.

Anonymkode: 7c1fd...8a5