Hvorfor er det så ille for høytfungerende autister å "maskere"?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva jeg gjør når jeg blir utsatt for stress? I de verste tilfellene har jeg fått psykose . 

Anonymkode: 7caa2...2a2

Seriøst....? Så om jeg stresser en person, så kan personen komme i psykose?? Jeg forstår ikke dette her.. 

Vi har en i nær relasjon som er autist. Han jobber fult og alt. Jeg er nysgjerrig på hva denne personen gjør som tilsier at han er autist. Han vet ikke at vi vet han er autist, det har andre fortalt.

Anonymkode: af601...41c

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Seriøst....? Så om jeg stresser en person, så kan personen komme i psykose?? Jeg forstår ikke dette her.. 

Vi har en i nær relasjon som er autist. Han jobber fult og alt. Jeg er nysgjerrig på hva denne personen gjør som tilsier at han er autist. Han vet ikke at vi vet han er autist, det har andre fortalt.

Anonymkode: af601...41c

Som jeg skrev så er det enorm stor forskjell på oss autister. Så jeg kan ikke svare for hvordan ditt familiemedlem er. Men verdt å merke seg at de fleste med diagnosen autisme ikke er i jobb. 

Selv  forstår jeg heller ikke autisme selv om jeg har det. Jeg aner ikke hvorfor jeg har fått psykose pga stress og autisme. Alt jeg vet er at psykologen min har fortalt at jeg har hatt psykose og at autister oftere enn andre får psykose pga stress.  

Anonymkode: 7caa2...2a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg tenker også at alle tilpasser seg, man kopierer jo det andre gjør og lærer i barndommen og hele livet hva som passer og ikke. Alle tråkker jo f eks i salaten sosialt og tilpasser seg deretter? I f eks nye sosiale settinger???

Anonymkode: af601...41c

For de fleste så går det automatisk når man først har lært seg "kodene" i sosiale settinger. Autister må ofte minne seg selv på helt simple ting, som å smile og hilse om morgenen. Det kommer aldri automatisk for meg i hvert fall. Jeg må si det til meg selv om og om igjen på vei til jobb, slik at jeg husker å gjøre det. Fordi det er det som er høflig, og jeg har fått mye kritikk de periodene jeg har glemt det.

Jeg måtte fortsatt øve på kroppsspråk til slutten av vgs, jeg observerte tonefall, mimikken, hvilken hilsen som ble mest brukt i klassen osv... Til og med nå som godt voksen har jeg ikke helt fått teken på tonefall. Jeg kan gi noen et komplement, men så tror de ofte at jeg sier det sarkastisk pga manglende tonefall. Jeg bruker altså mye energi på å konstant passe på at jeg husker riktig kroppsspråk, at jeg må huske å smile, øyekontakt, stille spørsmål, og svare på spørsmål. 

Når jeg går tom for energi, så forsvinner masken. Altså ender jeg opp med å ikke svare folk når de prøver å snakke med meg. Klorer hånda mi for å distrahere meg selv fra ubehaget av sosiale settinger, og i verste fall går jeg helt i shut down. 

Anonymkode: 54c79...0bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Som jeg skrev så er det enorm stor forskjell på oss autister. Så jeg kan ikke svare for hvordan ditt familiemedlem er. Men verdt å merke seg at de fleste med diagnosen autisme ikke er i jobb. 

Selv  forstår jeg heller ikke autisme selv om jeg har det. Jeg aner ikke hvorfor jeg har fått psykose pga stress og autisme. Alt jeg vet er at psykologen min har fortalt at jeg har hatt psykose og at autister oftere enn andre får psykose pga stress.  

Anonymkode: 7caa2...2a2

Okei, jeg føler dette er veldig merkelig. Ikke i jobb? Jeg har mottatt mening, mener mange av de er i jobb.

Jeg føler dette kanskje til tider er noe tøys? Nå blir jeg vel flådd. 

Anonymkode: af601...41c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

For de fleste så går det automatisk når man først har lært seg "kodene" i sosiale settinger. Autister må ofte minne seg selv på helt simple ting, som å smile og hilse om morgenen. Det kommer aldri automatisk for meg i hvert fall. Jeg må si det til meg selv om og om igjen på vei til jobb, slik at jeg husker å gjøre det. Fordi det er det som er høflig, og jeg har fått mye kritikk de periodene jeg har glemt det.

Jeg måtte fortsatt øve på kroppsspråk til slutten av vgs, jeg observerte tonefall, mimikken, hvilken hilsen som ble mest brukt i klassen osv... Til og med nå som godt voksen har jeg ikke helt fått teken på tonefall. Jeg kan gi noen et komplement, men så tror de ofte at jeg sier det sarkastisk pga manglende tonefall. Jeg bruker altså mye energi på å konstant passe på at jeg husker riktig kroppsspråk, at jeg må huske å smile, øyekontakt, stille spørsmål, og svare på spørsmål. 

Når jeg går tom for energi, så forsvinner masken. Altså ender jeg opp med å ikke svare folk når de prøver å snakke med meg. Klorer hånda mi for å distrahere meg selv fra ubehaget av sosiale settinger, og i verste fall går jeg helt i shut down. 

Anonymkode: 54c79...0bc

Så du ønsker ikke egentlig være sosial? Som at du ikke har behov for det? Siden du skrur helt av etter en stund??

Anonymkode: af601...41c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Okei, jeg føler dette er veldig merkelig. Ikke i jobb? Jeg har mottatt mening, mener mange av de er i jobb.

Jeg føler dette kanskje til tider er noe tøys? Nå blir jeg vel flådd. 

Anonymkode: af601...41c

Av de som har diagnosen på papiret, er de færreste i arbeidslivet.

1 av 10 er tallet mitt autismesenter og Nav bruker.

Disse tallene går igjen i andre land også.

Det er en annerledes hjerne, så det vil være vanskelig for deg å skjønne dette med din hjerne.

Anonymkode: 96b16...6d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Så du ønsker ikke egentlig være sosial? Som at du ikke har behov for det? Siden du skrur helt av etter en stund??

Anonymkode: af601...41c

Jo, det er det som blir komplisert. Jeg blir ensom som de aller fleste, og søker jo etter samhold med andre. Det er bare utrolig vanskelig for meg, jeg bruker "masken" for å bli akseptert av dem rundt meg. Men så fort jeg blir utbrent, så kommer utfordringene mine til overflaten. 

Jeg trives best med å ikke måtte snakke, men kan ikke forme relasjoner til andre uten å snakke. Liker å være i samvær med andre, men hadde vært mest komfortabel om jeg bare kunne "observert". Men det er jo en merkelig ting, som folk syns er ubehagelig. Når jeg da går tom for energi så vet jeg at de sosiale forventningene fortsatt er der, men jeg klarer ikke å følge dem lengre, og da stresser jeg og klorer meg selv. 

Anonymkode: 54c79...0bc

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Som jeg skrev så er det enorm stor forskjell på oss autister. Så jeg kan ikke svare for hvordan ditt familiemedlem er. Men verdt å merke seg at de fleste med diagnosen autisme ikke er i jobb. 

Selv  forstår jeg heller ikke autisme selv om jeg har det. Jeg aner ikke hvorfor jeg har fått psykose pga stress og autisme. Alt jeg vet er at psykologen min har fortalt at jeg har hatt psykose og at autister oftere enn andre får psykose pga stress.  

Anonymkode: 7caa2...2a2

Edit: For å presisere. Det er ikke slik at jeg får psykose hver gang jeg blir stresset. Jeg skrev hva som i verste fall skjer.  Men noe som går igjen er at vi med autisme takler stress dårligere enn andre. 

Anonymkode: 7caa2...2a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Av de som har diagnosen på papiret, er de færreste i arbeidslivet.

1 av 10 er tallet mitt autismesenter og Nav bruker.

Disse tallene går igjen i andre land også.

Det er en annerledes hjerne, så det vil være vanskelig for deg å skjønne dette med din hjerne.

Anonymkode: 96b16...6d2

Okei.

Men denne personen har diagnosen.........

Anonymkode: af601...41c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Edit: For å presisere. Det er ikke slik at jeg får psykose hver gang jeg blir stresset. Jeg skrev hva som i verste fall skjer.  Men noe som går igjen er at vi med autisme takler stress dårligere enn andre. 

Anonymkode: 7caa2...2a2

Det KAN skje med andre og. Mye som KAN skje..........

Anonymkode: af601...41c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jo, det er det som blir komplisert. Jeg blir ensom som de aller fleste, og søker jo etter samhold med andre. Det er bare utrolig vanskelig for meg, jeg bruker "masken" for å bli akseptert av dem rundt meg. Men så fort jeg blir utbrent, så kommer utfordringene mine til overflaten. 

Jeg trives best med å ikke måtte snakke, men kan ikke forme relasjoner til andre uten å snakke. Liker å være i samvær med andre, men hadde vært mest komfortabel om jeg bare kunne "observert". Men det er jo en merkelig ting, som folk syns er ubehagelig. Når jeg da går tom for energi så vet jeg at de sosiale forventningene fortsatt er der, men jeg klarer ikke å følge dem lengre, og da stresser jeg og klorer meg selv. 

Anonymkode: 54c79...0bc

Hjelpes. Du vet jo at dette ikke er sosialt akseptert?

Skal sies at vedkommende med autisme som vi kjenner er lenge på besøk.

Anonymkode: af601...41c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jo, det er det som blir komplisert. Jeg blir ensom som de aller fleste, og søker jo etter samhold med andre. Det er bare utrolig vanskelig for meg, jeg bruker "masken" for å bli akseptert av dem rundt meg. Men så fort jeg blir utbrent, så kommer utfordringene mine til overflaten. 

Jeg trives best med å ikke måtte snakke, men kan ikke forme relasjoner til andre uten å snakke. Liker å være i samvær med andre, men hadde vært mest komfortabel om jeg bare kunne "observert". Men det er jo en merkelig ting, som folk syns er ubehagelig. Når jeg da går tom for energi så vet jeg at de sosiale forventningene fortsatt er der, men jeg klarer ikke å følge dem lengre, og da stresser jeg og klorer meg selv. 

Anonymkode: 54c79...0bc

Dette var gjenkjennelig for meg, har utredning snart. Som barn likte jeg å være i samme rom som familien mens jeg holdt på med egne ting. Men som voksen er det så mange krav så jeg ender med å være alene fordi jeg ikke skal slite meg ut. Klorer også meg selv, eller kan spise/drikke, eller skrolle for å avlede. Jeg har også opplevd at man blir utnyttet og behandlet dårlig hvis man ikke maskerer så det oppleves farlig og utrygt. Hver gang jeg er med mennesker stiger stressnivå etterpå. Blir urolig og hvis jeg utsetter meg for mye blir jeg utbrent. 

Anonymkode: 8b83c...64e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Dette var gjenkjennelig for meg, har utredning snart. Som barn likte jeg å være i samme rom som familien mens jeg holdt på med egne ting. Men som voksen er det så mange krav så jeg ender med å være alene fordi jeg ikke skal slite meg ut. Klorer også meg selv, eller kan spise/drikke, eller skrolle for å avlede. Jeg har også opplevd at man blir utnyttet og behandlet dårlig hvis man ikke maskerer så det oppleves farlig og utrygt. Hver gang jeg er med mennesker stiger stressnivå etterpå. Blir urolig og hvis jeg utsetter meg for mye blir jeg utbrent. 

Anonymkode: 8b83c...64e

Okei, høres ut som du er paranoid. Tror du mennesker er slemme?? Man forventer faktisk normal oppførsel.

Anonymkode: af601...41c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Det KAN skje med andre og. Mye som KAN skje..........

Anonymkode: af601...41c

Ja, det kan skje med andre og. Men som jeg sa så takler generelt autister dårligere stress enn ikke-autister. Det er jo gjerne sånn med psykiske diagnoser at symptomene er noe også friske kan ha, men at symptomene er sterkere hos de med i diagnosen. 

Også folk som er friske i hodet kan glemme ting. Men ingen vil si at Alzheimers  er en tulle-sykdom av den grunn. De som er rammet av Alzheimers glemmer ting på en helt annen skala enn hva friske mennesker gjør. 

Gjelder forresten fysiske sykdommer også. Man kan ha svulst uten å ha kreft. Men ingen vil si at kreft er en tullesykdom siden også folk uten kreft kan ha svulst. 

Anonymkode: 7caa2...2a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Okei, høres ut som du er paranoid. Tror du mennesker er slemme?? Man forventer faktisk normal oppførsel.

Anonymkode: af601...41c

Og du høres ikke særlig hyggelig ut.

Anonymkode: 8b83c...64e

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det gjør jo alle 🤷‍♀️

Stemmer det. Men folk med autisme gjør dette i mye større grad. 
Dette har blitt diskutert tidligere i tråden. 
 

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tenker også at alle tilpasser seg, man kopierer jo det andre gjør og lærer i barndommen og hele livet hva som passer og ikke. Alle tråkker jo f eks i salaten sosialt og tilpasser seg deretter? I f eks nye sosiale settinger???

Stemmer det. Men som autist skjønner man ikke dette i like stor grad.  Autisme er en sosial funksjonshemming.

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, det kan skje med andre og. Men som jeg sa så takler generelt autister dårligere stress enn ikke-autister. Det er jo gjerne sånn med psykiske diagnoser at symptomene er noe også friske kan ha, men at symptomene er sterkere hos de med i diagnosen. 

Også folk som er friske i hodet kan glemme ting. Men ingen vil si at Alzheimers  er en tulle-sykdom av den grunn. De som er rammet av Alzheimers glemmer ting på en helt annen skala enn hva friske mennesker gjør. 

Gjelder forresten fysiske sykdommer også. Man kan ha svulst uten å ha kreft. Men ingen vil si at kreft er en tullesykdom siden også folk uten kreft kan ha svulst. 

Anonymkode: 7caa2...2a2

Edit: I tillegg er "autisme" en sekkebetegnelse som rommer svært mye forskjellig. Det blir litt som med "kreft". Kreft kan jo også være utrolig mye forskjellig. Noen har gode prognoser, andre ikke.

Anonymkode: 7caa2...2a2

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Seriøst....? Så om jeg stresser en person, så kan personen komme i psykose?? Jeg forstår ikke dette her.. 

Vi har en i nær relasjon som er autist. Han jobber fult og alt. Jeg er nysgjerrig på hva denne personen gjør som tilsier at han er autist. Han vet ikke at vi vet han er autist, det har andre fortalt.

Alle blir utsatt for stress og det kan gi negative konsekvenser. Ikke bare for autister. Derimot takler mange med autisme stress mye dårligere enn gjennomsnittet. 

Kan du ikke bare si til han at du vet om diagnosen og spørre han da? Ikke alle symptomene trenger å være synlig for andre. 

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Okei, jeg føler dette er veldig merkelig. Ikke i jobb? Jeg har mottatt mening, mener mange av de er i jobb.

Jeg føler dette kanskje til tider er noe tøys? Nå blir jeg vel flådd. 

Kan skjønne at du synes der er merkelig for folk som kan maskere seg. Noen er flinkere til å forstå noe sosiale koder og kan dermed ha mer suksess i det sosiale. Mange med autisme kunne nok vært i jobb, men dem trenger da noe form for for tilrettelegging. Mange med autisme vil også være mer sårbare for å bli utbrent, noe som er negativt for både dem og jobben. 
 

Finnes folk med autisme som jobber. 
 

Hva mener du er tøys? At hvis man klarer å maskere seg så burde man gjøre som alle andre?

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg føler dette kanskje til tider er noe tøys? Nå blir jeg vel flådd. 

Du vet at folk med autisme har 9 ganger høyere risiko for å dø av selvmord?

Mange med autisme sliter også med tilleggsdiagnoser.