Hvorfor er det så ille for høytfungerende autister å "maskere"?

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Okei, høres ut som du er paranoid. Tror du mennesker er slemme?? Man forventer faktisk normal oppførsel.

Tror du ikke mange med autisme kan være litt «paranoide»?

Autisme er en utviklingsforstyrrelse, så man tenker ikke likt som alle andre. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Av de som har diagnosen på papiret, er de færreste i arbeidslivet.

1 av 10 er tallet mitt autismesenter og Nav bruker.

Disse tallene går igjen i andre land også.

Det er en annerledes hjerne, så det vil være vanskelig for deg å skjønne dette med din hjerne.

Anonymkode: 96b16...6d2

 

3 minutter siden, Kassettspiller said:

Du vet at folk med autisme har 9 ganger høyere risiko for å dø av selvmord?

Mange med autisme sliter også med tilleggsdiagnoser. 

Nettopp. Autisme-diagnosen er alvorlig. 

Hadde det vært slik at folk fikk kastet diagnosen etter seg så hadde ikke 90 prosent av de med diagnosen stått utenfor arbeidslivet og det hadde ikke vært 9 ganger høyere sannsynlighet for selvmord. 

Anonymkode: f3e95...785

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det KAN skje med andre og. Mye som KAN skje..........

Stemmer det. Men du leste jo at autister oftest er mer sårbare enn gjennomsnittet for å utvikle psykiske lidelser. 

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Nettopp. Autisme-diagnosen er alvorlig. 

Hadde det vært slik at folk fikk kastet diagnosen etter seg så hadde ikke 90 prosent av de med diagnosen stått utenfor arbeidslivet og det hadde ikke vært 9 ganger høyere sannsynlighet for selvmord. 

Anonymkode: f3e95...785

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

 

Nettopp. Autisme-diagnosen er alvorlig. 

Hadde det vært slik at folk fikk kastet diagnosen etter seg så hadde ikke 90 prosent av de med diagnosen stått utenfor arbeidslivet og det hadde ikke vært 9 ganger høyere sannsynlighet for selvmord. 

Anonymkode: f3e95...785

Og symptomer på psykiske lidelser blir ofte oversett eller tolket som en del av autismen for flere.  Dette kan føre til manglende behandling og er svært alvorlig. 

[AnonymBruker]

Kassettspiller skrev (7 minutter siden):

Tror du ikke mange med autisme kan være litt «paranoide»?

Autisme er en utviklingsforstyrrelse, så man tenker ikke likt som alle andre. 

Psykologen min sier at det bare er naturlig at man har øynene åpne etter å ha fått dårlige erfaringer. Det er sunt å lære av erfaringer.  Autister har vel heller lett for å være naive og tro godt om folk. Normal skepsis kan beskytte mot dårlige relasjoner.

Anonymkode: 8b83c...64e

[AnonymBruker]

De aller fleste mennesker maskerer jo i ulik grad. Vi spiller jo mange roller i våre liv som krever ulike ting av oss - overfor partner, foreldre, svigers, barn, kanskje stebarn, kolleger, svogere og svigerinner. Noen av oss har mennesker vi går fullstendig i klinsj med, men som ikke kan ekskluderes fra livene våre. 

Jeg tror veldig mange mennesker tar utgangspunkt i at alt er enkelt for alle andre, at de bare er seg selv, og deres «selv» er et utadvendt, energisk og sosialt vesen. Jeg kjenner noen slike mennesker og vet at andre undervurderer hvor mye de konstant tar seg i nakken både på jobb og sosialt. De henter såpass mye på det at innsatsen er verdt det.

Du kan jo velge hva slags fokus du velger å ha. At det å tilpasse seg er en prioritering, ikke nødvendigvis noe dramatisk der man «går på akkord med seg selv».

Sånn sett kunne flere med diagnoser ha noe å lære av de med fysiske handikap. De har ofte ikke annet valg enn å justere seg, og ikke bruke energi på å dvele ved hvorfor ting er mer krevende for dem enn for andre. Livet er ikke rettferdig.

Anonymkode: 0e7dc...e7a

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Psykologen min sier at det bare er naturlig at man har øynene åpne etter å ha fått dårlige erfaringer. Det er sunt å lære av erfaringer.  Autister har vel heller lett for å være naive og tro godt om folk. Normal skepsis kan beskytte mot dårlige relasjoner.

Anonymkode: 8b83c...64e

Men det er vanskelig for mange autister å vite når man skal være skeptisk. 

Man har en funksjonsnedsettelse når det kommer til det sosiale.

[AnonymBruker]

Kassettspiller skrev (4 minutter siden):

Men det er vanskelig for mange autister å vite når man skal være skeptisk. 

Man har en funksjonsnedsettelse når det kommer til det sosiale.

Ja det er sant. Så hvis man har bestemt seg for å være på vakt så er man det uavhengig av om det er «nødvendig»

Anonymkode: 8b83c...64e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Sånn sett kunne flere med diagnoser ha noe å lære av de med fysiske handikap

Det blir veldig rar sammenligning. Nå er det vel ingen som forventer at du skal gå helt normalt om du er lam? Blir som å si til en som er lam at han må lære litt av autister og maskere sitt handycap bedre. Ikke bruk så mye tid på å dvele over hvorfor det er vanskelig for deg å komme deg på beina, bare gjør det.

Anonymkode: 8b83c...64e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

De aller fleste mennesker maskerer jo i ulik grad. Vi spiller jo mange roller i våre liv som krever ulike ting av oss - overfor partner, foreldre, svigers, barn, kanskje stebarn, kolleger, svogere og svigerinner. Noen av oss har mennesker vi går fullstendig i klinsj med, men som ikke kan ekskluderes fra livene våre. 

Jeg tror veldig mange mennesker tar utgangspunkt i at alt er enkelt for alle andre, at de bare er seg selv, og deres «selv» er et utadvendt, energisk og sosialt vesen. Jeg kjenner noen slike mennesker og vet at andre undervurderer hvor mye de konstant tar seg i nakken både på jobb og sosialt. De henter såpass mye på det at innsatsen er verdt det.

Du kan jo velge hva slags fokus du velger å ha. At det å tilpasse seg er en prioritering, ikke nødvendigvis noe dramatisk der man «går på akkord med seg selv».

Sånn sett kunne flere med diagnoser ha noe å lære av de med fysiske handikap. De har ofte ikke annet valg enn å justere seg, og ikke bruke energi på å dvele ved hvorfor ting er mer krevende for dem enn for andre. Livet er ikke rettferdig.

Anonymkode: 0e7dc...e7a

Dette blir et for simpelt syn. Alle kan bli f.eks. deprimert av en hendelse i livet, og da klare å skille det fra de gangene da dem bare var triste. Samme med sosial angst, det kan man skille fra når man hadde scene skrekk eller var nervøs. Men bare fordi alle kan bli nervøse og triste, betyr ikke det at det ikke finnes depresjon og angst. 

Autistisk maskering er ikke det samme som når man spiller forskjellige roller i livet, det er noe helt annet. Maskering er heller ikke det samme som vanlig tilpasning i hverdagen. I motsetning til eksemplene ovenfor er ikke autisme noe som kan komme å gå, det er bare noe man er født med. Dermed vanskeligere for folk å forstå og sette seg inn i. 

Uansett så har dette blitt forklart om og om igjen i tråden... Dette går bare i sirkler.

Anonymkode: 54c79...0bc

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Det blir veldig rar sammenligning. Nå er det vel ingen som forventer at du skal gå helt normalt om du er lam? Blir som å si til en som er lam at han må lære litt av autister og maskere sitt handycap bedre. Ikke bruk så mye tid på å dvele over hvorfor det er vanskelig for deg å komme deg på beina, bare gjør det.

Anonymkode: 8b83c...64e

Enig. Det er vel også vanlig at de som er lam i beina ønsker å bli tatt hensyn til. Det er jo blant annet derfor det er regler om tilrettelegging for folk som trenger rullestol.  

Anonymkode: 7caa2...2a2

[AnonymBruker]

Er det på ramme alvor noen som skal diskutere seg frem til at AUTISME bare er noe tull og fjas??!??

Jeg blir helt matt .....

Anonymkode: 96b16...6d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Dette blir et for simpelt syn. Alle kan bli f.eks. deprimert av en hendelse i livet, og da klare å skille det fra de gangene da dem bare var triste. Samme med sosial angst, det kan man skille fra når man hadde scene skrekk eller var nervøs. Men bare fordi alle kan bli nervøse og triste, betyr ikke det at det ikke finnes depresjon og angst. 

Autistisk maskering er ikke det samme som når man spiller forskjellige roller i livet, det er noe helt annet. Maskering er heller ikke det samme som vanlig tilpasning i hverdagen. I motsetning til eksemplene ovenfor er ikke autisme noe som kan komme å gå, det er bare noe man er født med. Dermed vanskeligere for folk å forstå og sette seg inn i. 

Uansett så har dette blitt forklart om og om igjen i tråden... Dette går bare i sirkler.

Anonymkode: 54c79...0bc

Men hvorfor skal man ønsker å sitte å vugge frem og tilbake og ta seg til hodet?? Er det ikke fint at alle kan se at det ikke er akseptert? Gjør de dette i angst? Andre med angst sitter ikke sånn midt på gata??

Jeg ønsker gjøre mye rart, men kan ikke gjøre det. Deilig å gå naken f eks, kan ikke gå rundt naken. 

Anonymkode: af601...41c

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

 

De aller fleste mennesker maskerer jo i ulik grad. Vi spiller jo mange roller i våre liv som krever ulike ting av oss - overfor partner, foreldre, svigers, barn, kanskje stebarn, kolleger, svogere og svigerinner. Noen av oss har mennesker vi går fullstendig i klinsj med, men som ikke kan ekskluderes fra livene våre. 

 

Det vet nok de aller fleste. 
 

Autisme er også mye mer enn å slite sosialt.

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg tror veldig mange mennesker tar utgangspunkt i at alt er enkelt for alle andre, at de bare er seg selv, og deres «selv» er et utadvendt, energisk og sosialt vesen. Jeg kjenner noen slike mennesker og vet at andre undervurderer hvor mye de konstant tar seg i nakken både på jobb og sosialt. De henter såpass mye på det at innsatsen er verdt det.

Javel? Mange skjønner at man spiller roller og man vet at ikke alt er lett for andre. Slik er livet for de aller fleste. 

Autisme er også mye mer enn å slite sosialt....

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Sånn sett kunne flere med diagnoser ha noe å lære av de med fysiske handikap. De har ofte ikke annet valg enn å justere seg, og ikke bruke energi på å dvele ved hvorfor ting er mer krevende for dem enn for andre. Livet er ikke rettferdig.

Mange med autisme maskerer for å tilpasse seg samfunnet. 
Tror også mange med fysisk handikap tenker over hvorfor ting er krevende for dem. Dessuten finnes det tilpasninger for flere. 
 

Tror kunnskap og tilpasninger vil få flere med autisme i jobb, noe som er mer lønnsomt langsiktig. Også slik at mange som allerede er i jobb skal klare å holde seg der istedenfor å bli sykemeldt osv. 

[AnonymBruker]

Kassettspiller skrev (3 minutter siden):

Det vet nok de aller fleste. 
 

Autisme er også mye mer enn å slite sosialt.

 

Javel? Mange skjønner at man spiller roller og man vet at ikke alt er lett for andre. Slik er livet for de aller fleste. 

Autisme er også mye mer enn å slite sosialt....

Mange med autisme maskerer for å tilpasse seg samfunnet. 
Tror også mange med fysisk handikap tenker over hvorfor ting er krevende for dem. Dessuten finnes det tilpasninger for flere. 
 

Tror kunnskap og tilpasninger vil få flere med autisme i jobb, noe som er mer lønnsomt langsiktig. Også slik at mange som allerede er i jobb skal klare å holde seg der istedenfor å bli sykemeldt osv. 

Men hva annet enn å slite sosialt??? Fortell da. Jeg forstår det ikke..... sliter de med fysiske ting?!

Anonymkode: af601...41c

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men hvorfor skal man ønsker å sitte å vugge frem og tilbake og ta seg til hodet?? Er det ikke fint at alle kan se at det ikke er akseptert? Gjør de dette i angst? Andre med angst sitter ikke sånn midt på gata??

Jeg ønsker gjøre mye rart, men kan ikke gjøre det. Deilig å gå naken f eks, kan ikke gå rundt naken. 

Anonymkode: af601...41c

Du vet at autisme er en utviklingsforstyrrelse og påvirker i stor grad hjernen?

Noen gjør dette nesten automatisk (stimming), mens andre klarer å kontrollere dette i større grad. 
 

Og hvorfor ikke la folk stimme? Så lenge ikke dette plager stort eller skader noen så er det vel helt greit. 

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hva annet enn å slite sosialt??? Fortell da. Jeg forstår det ikke..... sliter de med fysiske ting?!

Anonymkode: af601...41c

Her kan du lese mer utdypende om diagnosen:

https://www.helsenorge.no/sykdom/utviklingsforstyrrelser/autisme/
 

Eksempler på fysiske ting mange med autisme sliter med er apraksi og sensoriske vansker. 
 

Men kort fortalt har man en ganske annerledes hjerne, noe som påvirker så å si alt. Grunnen til at man tar opp det sosiale er fordi det er en viktig del i folk sitt liv og det har mye å si for jobb, skole osv. 

[AnonymBruker]

Kassettspiller skrev (14 minutter siden):

Du vet at autisme er en utviklingsforstyrrelse og påvirker i stor grad hjernen?

Noen gjør dette nesten automatisk (stimming), mens andre klarer å kontrollere dette i større grad. 
 

Og hvorfor ikke la folk stimme? Så lenge ikke dette plager stort eller skader noen så er det vel helt greit. 

Fordi det er ubehagelig for folk? Gjør de det fordi de har angst?

Kassettspiller skrev (9 minutter siden):

Her kan du lese mer utdypende om diagnosen:

https://www.helsenorge.no/sykdom/utviklingsforstyrrelser/autisme/
 

Eksempler på fysiske ting mange med autisme sliter med er apraksi og sensoriske vansker. 
 

Men kort fortalt har man en ganske annerledes hjerne, noe som påvirker så å si alt. Grunnen til at man tar opp det sosiale er fordi det er en viktig del i folk sitt liv og det har mye å si for jobb, skole osv. 

Takk. Jeg skal lese. Forstått lite av dette.

Anonymkode: af601...41c

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Fordi det er ubehagelig for folk? Gjør de det fordi de har angst?

Og hvorfor er det ubehagelig? 
Mest sannsynlig fordi manglende kunnskap fører til usikkert og dermed ubehag. Synes du det er ubehagelig å se noen med diabetes sjekke blodsukkeret sitt?

En del folk synes at det sistnevnte er ubehagelig, men det  ikke noe god grunn for diabetikere å la være. 
 

Når det kommer til stimming så trenger man ikke det alltid å komme av angst. Men det er mange som stimmer når dem har sterke følelser, som for noen kan være angst. 

Autister har en utviklingsforstyrrelse og gjentakende adferd er noe som er resultatet av dette. Man stimmer også fordi man må fokusere på enkelte sanseinntrykk (Autister mangler filter når det kommer til noen sanser, noe som kalles for sansemessig overfølsomhet).
 

Ved å stimme kan man unngå en overbelastningsreaksjon, noe som du sikkert har hørt noe om (meltdown). Det er en mer ubehagelig situasjon å være vitne til enn stimming.

Kortere sagt så stimmer man får å prøve å konsentere/fokusere og dette kan være redningen for å slippe overbelastningsreaksjon. Autister trenger å stimme fordi vi mangler filter og tolker sanser annerledes takket være utviklingsforstyrrelse.

Bare å spørre noe mer om du lurer.☺️

 

Endret 8. august av Kassettspiller

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 31.7.2024 den 0.55):

 Sikkert blitt svart på allerede, men det er jo helt utmattende å maskere. Likevel gjør jeg det hver dag. Spesielt "small talk", jeg driter jo i hva folk har gjort i helgen, hvordan ferien har vært, om noen har bursdag... Hadde jeg vært meg selv hadde jeg ikke sagt god morgen engang, hadde bare gått rett til kontoret mitt. Så for å passe inn, smiler jeg og sier god morgen som alle andre. 

Alt sånt sliter meg helt ut, fordi det er jo nesten et skuespill. Det handler ikke egentlig om at jeg ikke er interessert i de jeg jobber med, eller at jeg er i dårlig humør, men det er slik man blir oppfattet. Om jeg ikke hadde maskert hadde jeg sikkert ikke hatt jobb engang, dessverre. Konsekvensen er at jeg som regel ikke har overskudd til noe annet, og må bruke helgen til å lade opp for enda en ny uke med maskering. 

Anonymkode: 54c79...0bc

Svar fra en nevrotypisk. Jeg også driter i hva folk gjorde i ferien sin osv. Men om jeg går rundt på jobben og hilser og slik og spør "hvordan går det", så får jeg vite mye gjennom kroppspråk og tale, hva kollegene har gjort, hvilket humør de er i osv. Dersom noen er grinete fordi de skal skille seg, så vet jeg det, og kan justere meg etter dette senere i semesteret. Ved at man kjenner hverandre litt, blir det hyggeligere på arbeidsplassen, og oppgavene gjøres lettere.

Jeg har observert at de neurodivergente blir aggressive og utålmodige av slik small talk. Noen ganger kaster de meg rett og slett ut av kontoret. Da lurer jeg på hvordan jeg kan legge til rette for et bra samarbeid med de divergente? Bør jeg bare ignorere dem, eller er det greit å ta kontakt om man har noe på hjertet angående et konkret problem. Det kan f.eks være en programvare som den divergente kjenner til bedre enn meg. Er det greit å spørre da, eller bør jeg sende epost, slik at de kan sette det opp i timeplanen sin? Jeg har lagt merke til at noen av de som maskerer, later som de er opptatte hele tiden, og da også blir samarbeid vanskelig. Vanskelig å bruke kompetansen deres, og man ender opp gjerne med å jobbe alene, fordi de divergente konstant sitter slik og skjermer seg. Dette temaet burde det definitivt blitt snakket mer om... Nå er smalltalk helt ut, og så skal man bare sitte og skjerme seg 24-7. Hvordan får man til samarbeid og kommunikasjon under slike forhold?

Anonymkode: 1d43b...e16