Hvorfor er det så ille for høytfungerende autister å "maskere"?

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Nei, hvor har du det fra? Det er helt vanlig at personer uten fagutdanning jobber med barn med særlige behov - for eksempel BPA-er, private avlastere, assistenter i skole og barnehage. Dette er jo selvfølgelig i tillegg til fagpersoner, men man kan ikke kreve og forvente fagpersoner tilgjengelig til alle oppgaver man trenger hjelp til. 

https://www.statped.no/autisme/autisme-tiltak-og--tilrettelegging/?depth=0

https://www.ung.no/oss/ZJ25xGLQczDWLlCIosYpre

https://autismeforeningen.no/forskolebarn-med-asd/

Jeg vet at det ikke er et krav, men det er som oftest svært ønskelig.

Assistenter, private avlastere og BPA-er kan ha kompetanse innenfor feltet. Da regner jeg dem som fagpersoner med relevant utdanning. Utdanningen kan for eksempel være kurs. Men man er ikke nødvendigvis faglært og det er det som kan være problematisk.

Det forventes at TS har kunnskap om generelt om barn, allergier og stell, så hvorfor ikke ha litt opplæring i noen av diagnosen hun skal møte på?

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvorfor er det et problem? Hvorfor skal en ufaglært assistent til luselønn sette seg inn i potensielle problemstillinger knyttet til brukere hun faktisk ikke har? Skal hun sette seg inn i kreft? ADHD? Psykisk utviklingshemming? PTSD? Det er en helt urimelig forventning, som ufaglært er det ikke ts sitt ansvar å tilegne seg kunnskap om noen andre enn den brukeren hun har ansvar for - og som ufaglært er det ganske begrenset hva slags kunnskap det forventes der også. Ts skal ikke behandle denne brukeren på noe vis, men bidra med praktisk hjelp på sin arbeidsplass. 

Problemet er at man ofte trenger kunnskap for å kunne gi det beste tilbudet til barnet. TS hadde uheldige holdninger, noe som lett kunne vært unngått ved å lese i 5 minutter.

Ja, det er viktig å sette seg inn i diagnoser som ikke er uvanlige å møte på.

Det er synd at man tjener lite som assistent, men det er en annen problemstilling.

Selv når hun jobber med det praktiske, kan det være en fordel å ha kunnskap om autisme. For eksempel når det gjelder lek, forståelse av hvor slitsomt det kan være, og andre hensyn som må tas.

 

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Vel, jeg er ikke nevrotypisk, jeg har ADHD, og jeg skjønner at autister har andre utfordringer jeg ikke kan forstå, men eksemplene som ble brukt var områder der ALLE må maskere. Og hvis autister ikke skal maskere på jobb etc, mener dere at det er en god ide for autister å stimme, rope, skrike og slå på ting mens de sitter i møter på jobb, snakker med kunder, er på jobbintervju eller er på foreldremøte på skolen? Og at det vil gjøre livet deres enklere? Jeg tror det er bedre å maskere i de situasjonene…

Det vet jo ikke du, men jeg skjønner hva du mener altså. «Jeg er også sliten etter jobb» til noen med ME eller «jeg har også vondt i ryggen» til en med rheumatisme etc. 

Anonymkode: e69f0...405

Vel, jeg har både ME og ADHD. Jeg kan ikke fordra når noen sier at de "forstår" fordi de er slitne etter en lang uke på jobb, eller at "de har hatt en sang på hjernen i hele dag", og tror dermed de vet hvordan det er å ha ADHD og tankekjøret som følger med. På lik måte som jeg blir helt oppgitt over hvordan nevrotypiske bagatelliserer hva som egentlig betyr å maskere for en autist. Å late som man er glad når man er trist, er en helt annen type maskering, og noe folk flest må gjøre i perioder av livet. Å ha konstant fokus på eget kroppsspråk og adferd for å ikke være "weird", er noe helt annet. 

Tråden handler om hvorfor det er så ille for autister å maskere. Ingen som sier at det er ille i forhold til samfunnet, for det er jo det autister gjør for å passe inn og bli sosialt akseptert. Det som dog er ille med å maskere, er at det er ekstremt utmattende over tid. Å alltid være bevisst og passe seg, men aldri egentlig være seg selv. Derfor trenger mange autister tilrettelegging i hverdagen for å unngå "autistic burnout". Som f.eks ikke jobbe i kontorlandskap, men ha eget kontor hvor man kan regulere lys og lyd selv. Kjøre bil fremfor bli overveldet av kollektivtransport, for å nevne noe. 



 

Anonymkode: 7cc25...241

[AnonymBruker]

28 minutter siden, Kassettspiller said:

https://www.statped.no/autisme/autisme-tiltak-og--tilrettelegging/?depth=0

https://www.ung.no/oss/ZJ25xGLQczDWLlCIosYpre

https://autismeforeningen.no/forskolebarn-med-asd/

Jeg vet at det ikke er et krav, men det er som oftest svært ønskelig.

Assistenter, private avlastere og BPA-er kan ha kompetanse innenfor feltet. Da regner jeg dem som fagpersoner med relevant utdanning. Utdanningen kan for eksempel være kurs. Men man er ikke nødvendigvis faglært og det er det som kan være problematisk.

Det forventes at TS har kunnskap om generelt om barn, allergier og stell, så hvorfor ikke ha litt opplæring i noen av diagnosen hun skal møte på?

Problemet er at man ofte trenger kunnskap for å kunne gi det beste tilbudet til barnet. TS hadde uheldige holdninger, noe som lett kunne vært unngått ved å lese i 5 minutter.

Ja, det er viktig å sette seg inn i diagnoser som ikke er uvanlige å møte på.

Det er synd at man tjener lite som assistent, men det er en annen problemstilling.

Selv når hun jobber med det praktiske, kan det være en fordel å ha kunnskap om autisme. For eksempel når det gjelder lek, forståelse av hvor slitsomt det kan være, og andre hensyn som må tas.

 

 

 

Når noe ikke er et krav men bare ønskelig blir resultatet at ønsket ikke oppfylles. Barnet ts jobber med har sikkert mange andre fagpersonell involvert, og det er ENORM mangel på helsepersonell (og mer skal det bli), så å prioritere at alle skal være fagutdannet er helt urealistisk. 

Det er ikke ts sitt ansvar å tilegne seg kunnskap utover det arbeidsgiver dekker. Mange assistenter jobber jo bare korte perioder og arbeidsgiver vil derfor ikke bruke ressurser på å lære de mer enn de trenger for akkurat denne jobben. Hvorfor skal ts få opplæring om høytfungerende autisme når hun ikke jobber med det? 

Anonymkode: b2c56...af5

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Når noe ikke er et krav men bare ønskelig blir resultatet at ønsket ikke oppfylles.

Det vet jeg og det er synd.

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Barnet ts jobber med har sikkert mange andre fagpersonell involvert, og det er ENORM mangel på helsepersonell (og mer skal det bli), så å prioritere at alle skal være fagutdannet er helt urealistisk. 

Det er derfor man må løse andre problemer i tillegg. Men det er en annen problemstilling/er som kan tas i en annen tråd.

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Det er ikke ts sitt ansvar å tilegne seg kunnskap utover det arbeidsgiver dekker.

Nei, men det er en fordel om man kan lære det på på eget initiativ. 

Jeg vet det ikke er krav til for TS å lære dette, men bruk av assistent kan kun skje dersom det fremstår som forsvarlig og det er ikke alltid forsvarlig om man ikke har litt opplæring.

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/spesialpedagogisk-hjelp/Spesialpedagogisk-hjelp/Retten/Kompetanse/

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Mange assistenter jobber jo bare korte perioder og arbeidsgiver vil derfor ikke bruke ressurser på å lære de mer enn de trenger for akkurat denne jobben.

Trenger ikke å nødvendigvis å bruke masse ressurser på å lære det grunnlegende. Man får oftest opplæring ved opptart og da kan man ta en kort innføring av diagnoser TS skal møte på.

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hvorfor skal ts få opplæring om høytfungerende autisme når hun ikke jobber med det? 

For hvis TS skal jobbe der over tid, så kan hun møte på dette. Jeg mener ikke at TS skal ha all kunnskap, men TS bør få opplæring på området.

Endret 2. august av Kassettspiller

[AnonymBruker]

Kassettspiller skrev (16 timer siden):

Nei, dette kan ikke sammenlignes!

Selv om noen av følelsene kan være noe  felles for nevrotypiske i krise og hverdagen for mange med autisme, så er det ikke helt det samme.

For å være helt ærlig så er det nesten umulig å beskrive hva mange med autisme føler og opplever. Det finnes ikke ord som fullt ut kan beskrive dette. Grunnen til at mange ikke tar autisme seriøst er at man ofte prøver å finne ord og beskrivelser som kan passe, men som dessverre  ikke gir et helhetlig bilde.

 

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg vil si det kan sammenlignes selv om @Kassettspiller sier det ikke kan sammenlignes.

Og om man ser på ikke-autister med sterke smerter,  ekstremt stress eller midt i en livskrise så er det jo ikke slik at alle klarer skuespillet. Det finnes jo mange som blir sykemeldt i disse situasjonene fordi smertene, stresset eller livskrisen er for stor. Det er ikke slik at alle klarer å sette opp en fasade. I tillegg er det folk som knekker sammen etter å ha satt opp en fasade i lang tid. 

Anonymkode: f3e95...785

 

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det kan på mange måter sammenlignes, samtidig som det likevel ikke blir helt det samme.

Ja, de aller fleste vil havne i situasjoner/perider der de må maskere/legge lokk på smerter eller følelser og kjenne på hvor mentalt slitsomt det er, og den erfaringen kan skape en begynnende forståelse for hvorfor maskering er krevende og utmattende for autister.

Samtidig vil det være for en kort periode, og også kun smerten/følelsen som må maskeres. Mange med autisme opplever/beskriver at de må maskere bort store deler av sin naturlige væremåte, sine naturlige reaksjonsmønstre og også tildels deler av egen personlighet for å kunne få aksept/innpass på mange arenaer i samfunnet.

Det er også langt lettere å få forståelse for 'beklager, jeg er ikke helt meg selv for tiden, mamma er alvorlig syk' enn 'beklager, jeg kommer aldri til å fremstå nevrotypisk, jeg har autisme'. 

Mekanismen er altså på mange måter den samme, men for autister vil det være så gjennomgripende at det i sum vil bli umulig å kunne virkelig forstå for en nevrotypiker.

Anonymkode: c2440...13b

Takk for svar, da har jeg i hvert fall skjønt at dette (naturlig nok) oppleves forskjellig fra person til person og at jeg ikke har forutsetninger til å forstå hvordan det føles

Og så er det en god påminnelse om at man aldri fullt ut kan vite hva som foregår på innsiden av andre mennesker, diagnose eller ei

Anonymkode: 04e14...a93

[AnonymBruker]

24 minutter siden, Kassettspiller said:

Det vet jeg og det er synd.

Det er derfor man må løse andre problemer i tillegg. Men det er en annen problemstilling/er som kan tas i en annen tråd.

Nei, men det er en fordel om man kan lære det på på eget initiativ. 

Jeg vet det ikke er krav til for TS å lære dette, men bruk av assistent kan kun skje dersom det fremstår som forsvarlig og det er ikke alltid forsvarlig om man ikke har litt opplæring.

https://www.udir.no/laring-og-trivsel/spesialpedagogikk/spesialpedagogisk-hjelp/Spesialpedagogisk-hjelp/Retten/Kompetanse/

Trenger ikke å nødvendigvis å bruke masse ressurser på å lære det grunnlegende. Man får oftest opplæring ved opptart og da kan man ta en kort innføring av diagnoser TS skal møte på.

For hvis TS skal jobbe der over tid, så kan hun møte på dette. Jeg mener ikke at TS skal ha all kunnskap, men TS bør få opplæring på området.

Men da får hun jo opplæringen når hun trenger det, hvis hun trenger det. Autisme er jo ganske bredspektret, ingen grunn til å lære alle nyanser bare fordi det gjør seg fint i en diskusjon på KG. 

Anonymkode: b2c56...af5

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men da får hun jo opplæringen når hun trenger det, hvis hun trenger det. Autisme er jo ganske bredspektret, ingen grunn til å lære alle nyanser bare fordi det gjør seg fint i en diskusjon på KG. 

Anonymkode: b2c56...af5

Trenger ikke  å kunne alt, men det som er grunnleggende og nødvendig bør man lære. Det handler om det som er for barnets eller pasientens beste.

Endret 2. august av Kassettspiller

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Det som er forskjellen, er at ingen vil ekskludere deg hvis du ikke klarer å skjule smerten. Du blir ikke mobbet fordi du har brukket ryggen og har så store smerter at du må gråte. 

Autisme-maskering handler om å passe inn slik at man ikke er "tullingen". Det handler om å tvinge seg selv til å ha øyekontakt, omgås med andre, og alle ting en autist blir EKSTREMT utmattet av. Det handler om å ikke få meltdown når man er i butikken og det er for mye lys og andre sanseinntrykk, ting som er dagligdags og ikke noe en nevrotypisk vil verken tenke over eller plages med. Det handler om å ikke stimme åpenlyst når alt man egentlig MÅ gjøre, er å stimme, fordi nervesystemet har fått fullstendig overload. 

Dette kan overhodet ikke sammenlignes med det du skisserer her. 

Anonymkode: 7cc25...241

Jeg er enig i at det er vanskeligere å få forståelse for problemene til en autist enn det er for problemene til en ikke-autist som skjuler sine smerter. 

Da jeg skrev innlegget mitt så siktet jeg til hvor slitsomt det kan være å sette opp en fasade. Og at man også kan bli ekstremt utmattet av å spille en fasade selv om man ikke er autist. Det er jo en grunn til at folk i livskriser og i store smerter blir sykemeldt. Det er jo fordi det å sette opp en fasade der ikke er lett.  Innlegget mitt var ment som at det ikke bare er å "ta seg sammen". 

Er enig i at det er noen forskjeller mellom autistisk maskering og hva ikke-autister må gjøre når de har store smerter eller er i en livskrise. Men syntes likevel at det var ting som lignet på hverandre fordi begge deler er tin hvor det er svært slitsomt å sette opp en fasade. De fleste kan jatte med i en samtale som er uinteressant. Men døde ungen din nettopp så ville det vært veldig spesielt om du klarte å late som om du ikke var lei deg. Det ville vært ekstremt forståeig at du ble sykemeldt og brukte tiden på egenpleie i stedet for å tvinge deg selv til å smile til kundene. 

Anonymkode: f3e95...785

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg er enig i at det er vanskeligere å få forståelse for problemene til en autist enn det er for problemene til en ikke-autist som skjuler sine smerter. 

Da jeg skrev innlegget mitt så siktet jeg til hvor slitsomt det kan være å sette opp en fasade. Og at man også kan bli ekstremt utmattet av å spille en fasade selv om man ikke er autist. Det er jo en grunn til at folk i livskriser og i store smerter blir sykemeldt. Det er jo fordi det å sette opp en fasade der ikke er lett.  Innlegget mitt var ment som at det ikke bare er å "ta seg sammen". 

Er enig i at det er noen forskjeller mellom autistisk maskering og hva ikke-autister må gjøre når de har store smerter eller er i en livskrise. Men syntes likevel at det var ting som lignet på hverandre fordi begge deler er tin hvor det er svært slitsomt å sette opp en fasade. De fleste kan jatte med i en samtale som er uinteressant. Men døde ungen din nettopp så ville det vært veldig spesielt om du klarte å late som om du ikke var lei deg. Det ville vært ekstremt forståeig at du ble sykemeldt og brukte tiden på egenpleie i stedet for å tvinge deg selv til å smile til kundene. 

Anonymkode: f3e95...785

Selvsagt er alle fasader over tid slitsomme. Men livskriser og autisme-maskering er fortsatt på to helt forskjellige plan, det er det jeg ville frem til. Det er ikke "noen" forskjellen, det er store forskjeller. 

En autist som bruker enormt mye krefter på å tvinge seg til øyekontakt når de snakker med folk (høres enkelt ut, men det er IKKE det), maskerer slik fordi "man skal se folk i øynene når man hilser/snakker med folk". 

Eller klarer ikke maskeringen, og begynner åpenlyst å stimme/slå seg til hodet og humme høyt fordi nervesystemet fikk overload av for mye sanseinntrykk når middag skal handles. Dette gir ikke forståelse fra folk. Det er ikke sosialt akseptert, man blir sett på som man er en tulling. Det gjør man ikke hvis man plutselig gråter åpenlyst fordi man står i et samlivsbrudd.

Sanseinntrykk på denne måten er noe nevrotypiske vanlig friske mennesker aldri vil forstå. Du går på butikken, handler, går hjem, lager middag. En autist kan få fullstendig overload i nervesystemet hvis noen på butikken kom for fysisk nært, hvis det var litt for mye lyd, hvis noen plystret, f.eks. 

Du kan bare ikke sammenligne det med den vanlige fasaden alle andre må sette opp i perioder i livet. Autister er autister HELE tiden, og må leve i et samfunn som overhodet ikke er tilrettelagt for de som er nevrodivergent. 

Anonymkode: 7cc25...241

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du kan bare ikke sammenligne det med den vanlige fasaden alle andre må sette opp i perioder i livet. Autister er autister HELE tiden, og må leve i et samfunn som overhodet ikke er tilrettelagt for de som er nevrodivergent. 

Noen opplever også at man blir tvunget til å lære å maskere som barn av voksne, noe som er utrolig vondt. 
 

Øvinger, vonde beskjeder, mobbing og kjeft er nok ikke gøy. Dette  kan være vondt fordi man måtte tilpasse seg unaturlig istedenfor å få litt tilpasning.

Jeg synes synd på folk som måtte oppleve mye vondt. Jeg hadde bare øvingstimer og det var greit for min del. Kanskje litt ubehagelige kommentarer fra ansatte på skolen. 
 

Og skal man prøve å la være å maskere (unmasking) som voksne, så tar dette tid det også. Det er vondt. Veldig vondt å ikke vite å kunne være seg selv til tross for prøving. 

Endret 3. august av Kassettspiller

[Disney Adult]

Kassettspiller skrev (12 minutter siden):

Noen opplever også at man blir tvunget til å lære å maskere som barn av voksne, noe som er utrolig vondt. 
 

Øvinger, vonde beskjeder, mobbing og kjeft er nok ikke gøy. Dette  kan være vondt fordi man måtte tilpasse seg unaturlig istedenfor å få litt tilpasning.

Jeg synes synd på folk som måtte oppleve mye vondt. Jeg hadde bare øvingstimer og det var greit for min del. Kanskje litt ubehagelige kommentarer fra ansatte på skolen. 
 

Og skal man prøve å la være å maskere (unmasking) som voksne, så tar dette tid det også. Det er vondt. Veldig vondt å ikke vite å kunne være seg selv til tross for prøving. 

Alt dette ^

Jeg ble mobbet gjennom hele skolegangen, og de ansatte sa rett ut at det var min egen feil. At jeg må oppføre meg likt som de andre jentene i klassen, jeg må prøve hardere å passe inn, og ikke være så annerledes. Da jeg ikke klarte det, sendte de faktisk en bekymringsmelding til bv 2 ganger. Noe som gjorde at jeg også fikk kjeft av foreldrene mine, "Hvorfor kan du ikke bare være normal? Skaff deg venner som alle andre!" 

Veldig vondt og sårt, å høre slikt hele oppveksten. 

Jeg har maskert hele livet, så jeg vet faktisk ikke hvem jeg er under. Men det var tydeligvis ikke en person som folk ville være rundt, eller som var god nok for samfunnet. Ble ikke diagnostiert før i fjor (27 år). 

[AnonymBruker]

Jeg har ikke autisme diagnose, men bruker mye krefter på maskering. Det var svært vondt for meg en gang læreren fikk meg til å stå foran hele klassen, for å påpeke mine tiqs og angst, for å latterliggjøre meg. Så jeg får helt vondt av å tenke på autister som må “skjule” egen personlighet. Jeg klarte aldri å fullføre hverken VG eller annen utdannelse.

Anonymkode: 4d1d2...963

[Kassettspiller]

Disney Adult skrev (3 minutter siden):

At jeg må oppføre meg likt som de andre jentene i klassen, jeg må prøve hardere å passe inn, og ikke være så annerledes.

Dette opplevde jeg mye på barneskolen. Jeg fikk beskjed om at hvis jeg ikke skjerpet meg så ville jeg bli mobbet på ungdomsskolen, noe som naturligvis gjorde meg veldig redd. Jeg var ofte redd på grunn av uttalelsene fra voksne, fordi de er personer man tror på og stoler på.

Disney Adult skrev (7 minutter siden):

Jeg har maskert hele livet, så jeg vet faktisk ikke hvem jeg er under. Men det var tydeligvis ikke en person som folk ville være rundt, eller som var god nok for samfunnet. Ble ikke diagnostiert før i fjor (27 år).

Jeg ble diagnostisert som 21 år gammel. Jeg vet ikke om jeg noen gang vil klare å være meg selv fullt ut.

Det er veldig trist å lese hva du har opplevd. Jeg blir bekymret for hvor mange som opplever dette nå og for de som har opplevd noe lignende.

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg har ikke autisme diagnose, men bruker mye krefter på maskering. Det var svært vondt for meg en gang læreren fikk meg til å stå foran hele klassen, for å påpeke mine tiqs og angst, for å latterliggjøre meg. Så jeg får helt vondt av å tenke på autister som må “skjule” egen personlighet. Jeg klarte aldri å fullføre hverken VG eller annen utdannelse.

Anonymkode: 4d1d2...963

Noen burde ikke jobbe med mennesker. Det var motbydelig gjort av læreren!

Jeg hører ofte om folk som opplever dårlig oppførsel fra helsepersonell eller andre i omsorgsyrker. Hva får de ut av å være så motbydelige?

[AnonymBruker]

Kassettspiller skrev (2 minutter siden):

Noen burde ikke jobbe med mennesker. Det var motbydelig gjort av læreren!

Jeg hører ofte om folk som opplever dårlig oppførsel fra helsepersonell eller andre i omsorgsyrker. Hva får de ut av å være så motbydelige?

Ja si det. Det lurer jeg også på. Det verste var at jeg var veldig skoleflink frem til dette. Mobbing, utfrysning og latterliggjøring fra lærerne tok fra meg all livsgnist. 

Anonymkode: 4d1d2...963

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja si det. Det lurer jeg også på. Det verste var at jeg var veldig skoleflink frem til dette. Mobbing, utfrysning og latterliggjøring fra lærerne tok fra meg all livsgnist. 

Anonymkode: 4d1d2...963

Var dette noe som skjedde for lenge siden?

Det er veldig trist at de ødelegger for noen som er sårbare, fordi lærerne er i en maktposisjon. 

Tror dessverre at mange (både med og uten autisme) har opplevd eller opplever dette.

Det var ikke din feil at dem var så slemme.

[AnonymBruker]

Kassettspiller skrev (3 minutter siden):

Var dette noe som skjedde for lenge siden?

Det er veldig trist at de ødelegger for noen som er sårbare, fordi lærerne er i en maktposisjon. 

Tror dessverre at mange (både med og uten autisme) har opplevd eller opplever dette.

Det var ikke din feil at dem var så slemme.

Ja, jeg er 46 år nå. Og i tilleg fysisk syk, så ble nylig ufør. Er begynt å oppleve mye flashback fra vonde opplevelser i fortiden. Ikke at jeg sammenligner det med de som har ptsd, men det er helt jævligt. Tusen takk for gode ord🥰

Anonymkode: 4d1d2...963

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Ja, jeg er 46 år nå. Og i tilleg fysisk syk, så ble nylig ufør. Er begynt å oppleve mye flashback fra vonde opplevelser i fortiden. Ikke at jeg sammenligner det med de som har ptsd, men det er helt jævligt. Tusen takk for gode ord🥰

Anonymkode: 4d1d2...963

Ikke la dem få makt over deg. Jeg vet det er vanskelig, men husk at du fortjener bedre enn å bruke tid på dette.

Ikke nøl med å søke støtte fra profesjonelle eller fra de rundt deg.

Husk at folk ofte mobber fordi de selv har det vanskelig og bare finner grunner til å være slemme mot andre. Ofte er det tilfeldig hvem som blir mobbet.

Mobbingen skal ikke definere deg.

Tenk over hva du sliter med og hvorfor du får slike følelser. For noen hjelper det å ta kontroll over følelsene ved å skrive dem ned.

Du lever nå og mange av hendelsene skjedde for lenge siden. Fokuser på deg selv nå og fremover.

Mange mobber flere om gangen uten å tenke over konsekvensene. Ikke la dem styre deg, når oftest dem ikke styres av det de gjorde mot deg.

Dem mobbet for noe du ikke kunne styre? Tror ikke mange synes det høres latterig ut over hva dem gjorde? Også var dem voksne???? 

Du er her nå og fokuser på hva du kan. Finn din stolthet og aksepter hvem du er!

 

 

 

Endret 3. august av Kassettspiller

[AnonymBruker]

Kassettspiller skrev (8 minutter siden):

Ikke la dem få makt over deg. Jeg vet det er vanskelig, men husk at du fortjener bedre enn å bruke tid på dette.

Ikke nøl med å søke støtte fra profesjonelle eller fra de rundt deg.

Husk at folk ofte mobber fordi de selv har det vanskelig og bare finner grunner til å være slemme mot andre. Ofte er det tilfeldig hvem som blir mobbet.

Mobbingen skal ikke definere deg.

Tenk over hva du sliter med og hvorfor du får slike følelser. For noen hjelper det å ta kontroll over følelsene ved å skrive dem ned.

Du lever nå og mange av hendelsene skjedde for lenge siden. Fokuser på deg selv nå og fremover.

Mange mobber flere om gangen uten å tenke over konsekvensene. Ikke la dem styre deg, når oftest dem ikke styres av det de gjorde mot deg.

Dem mobbet for noe du ikke kunne styre? Tror ikke mange synes det høres latterig ut over hva dem gjorde? Også var dem voksne???? 

Du er her nå og fokuser på hva du kan. Finn din stolthet og aksepter hvem du er!

 

 

 

Takk🩵Jeg føler dessverre at mobbingen til dels har fortsatt også i voksen alder, men på en mer subtil måte. Jeg får mange nedverdigende kommentarer rundt min dårlige helse, blant annet. Og psykologen på smerteklinikken kuttet jeg tvert da han påstod at flere av smertetilstandene var innbilt, til tross for at MR og CT viste masse skader. Og at jeg brukte sykdom som unnskyldning. Det satte meg helt ut, og jeg ønsker ikke å prøve terapi igjen. Det er «bedre» å ha litt kontakt med andre som sliter. De beste dagene mine er de dagene jeg føler at jeg hjelper andre, selv om jeg ikke fysisk klarer å bidra, så skriver jeg ofte med andre som trenger noen.

Anonymkode: 4d1d2...963

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg får mange nedverdigende kommentarer rundt min dårlige helse, blant annet.

Av hvem? Man kan oppleve dette fra både helsepersonell og andre, men det er viktig å huske at ikke alle har forståelse for hva man går gjennom. Fokuser mer på dem som kan akseptere og respektere deg.

På Kvinneguiden finner man mye nedlatende om autisme, for eksempel folk i denne tråden som ikke klarer å akseptere fordi de tror de kan sette seg i andres situasjon og perspektiv. Men som autist pleier jeg å enten å irettesette, diskutere eller ignorere om det er åpenbart tull.

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Og psykologen på smerteklinikken kuttet jeg tvert da han påstod at flere av smertetilstandene var innbilt, til tross for at MR og CT viste masse skader. Og at jeg brukte sykdom som unnskyldning. Det satte meg helt ut, og jeg ønsker ikke å prøve terapi igjen.

Jeg skjønner at en vond opplevelse ofte gjør at man ikke ønsker å prøve igjen, men husk at en psykolog ikke nødvendigvis representerer alle andre i yrkesgruppen.

 

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det er «bedre» å ha litt kontakt med andre som sliter. De beste dagene mine er de dagene jeg føler at jeg hjelper andre, selv om jeg ikke fysisk klarer å bidra, så skriver jeg ofte med andre som trenger noen.

Vær stolt over dette og fortsett å ha kontakt.🥰