Hvorfor er det så ille for høytfungerende autister å "maskere"?

[helga89]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Det gjør vi da alle hele tiden? Jeg er ikke den samme på jobb, med venner, med andre venner, med barna, med mannen etc. Vi har alle masker og roller vi spiller. Noen bruker mye energi på det (introverte) andre bruker mindre energi. 

Anonymkode: 77dc3...61e

Jeg klarer ikke å formidle hva forskjellen er, og hvorfor mange av oss på spekteret sliter oss helt ut for å passe inn (maskere), men det er nå en gang slik. Vær så snill, ikke les det som at vi unngår situasjoner av den grunn  Skulle ønske jeg klarte å forklare det bedre 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

TS her. Jeg har jobbet som assistent for en med dyp autisme som ikke hadde noen forutsetninger for å kunne maskere. Det betyr ikke at jeg kan alt om hvordan høytfungerende autister har det i hverdagen.

Og derfor stilte jeg også det spørsmålet i HI

Anonymkode: 2e37b...75d

Den autismen du referer til og jobber med er langt unna den gruppen du prøver  å ha innsikt i, langt unna 

Anonymkode: 0c8af...3c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Det er ekstremt utmattende å hele tiden, dagen lang og hvert minutt av dagen, gå rundt og late som man er annerledes enn man faktisk er naturlig. Man er ikke seg selv, men må anstrenge seg nøye for å ikke skille seg ut eller virke rar og annerledes overfor andre på skolen eller på jobben eller i sosiale lag (om man er så heldig å komme inn i en sosial gruppe da, som autist er det ofte vanskelig).

Derfor er det egentlig litt negativt å maskere, fordi det tærer så enormt hardt på psyken til autistene som gjør det. Når de endelig kommer hjem og kan lukke verden ute når man lukker døra hjemme, er man helt ferdig. Det vil ofte ende i en eller annen form for sammenbrudd før eller siden, for ingen klarer å maskere og late som et helt liv uten å slite seg ut.

 

- mor til en med Asperger syndrom, på spekteret

Anonymkode: dac45...ec8

Ikke bare på psyken. Det forstyrrer på hormonnivå når det gjøres over tid. 

Man kan utvikle andre ting som konsekvens av belastninga maskeringen påfører kroppen.

At ts har jobbet med mennesker med autisme og er så uvitende og ikke minst DØMMENDE er skremmende og gir en stemme til dem som ønsker å ha personlighetstester på folk innen feltet.

Må gi det en stemme jeg også, etter å ha lest dette..

Anonymkode: 27e0c...503

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg er ikke autistisk, men har blitt mobbet og utestengt hele barndommen, slik at jeg aldri lærte meg de sosiale kodene som barn. Jeg maskerer til den store gullmedaljen. Tier stille selv om jeg er uenig, glatter over eventuelle konflikter og hermer etter andres oppførsel. Det ER slitsomt, men det er mer slitsomt å bli frosset ut, sett rart på og stå helt alene. Av samme grunn bruker jeg ikke å annonsere at jeg er fra et annet land, hvilket land jeg er fra og hva mitt opprinnelige etternavn er. Folk har fordommer og støter fra seg alt som oppleves som "fremmed" og ikke "A4". Derfor.

Anonymkode: 5462f...0e7

Men siden du ikke har autisme, vet du heller ikke hvor stor ekstrabelastning det er på kroppen å maskere slik.

Anonymkode: 27e0c...503

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Hvis man kan "maskere", så er man ikke autistisk. Hvis man kan "maskere", så forstår man de sosiale kodene.

Og alle "maskerer" i større eller mindre grad. Ingen er seg selv fullt og helt på jobb, i selskap eller på shoppingtur.

Tror mange har lullet seg inn i en forestilling om at "alle andre" klarer alt mulig helt naturlig, men sånn er det ikke. 

Anonymkode: 0d28c...631

Hvordan kan du mene at de som klarer å maskere ikke kan ha autisme?? 

Det at alle på noen arenaer av livet må tilpasse seg, er IKKE det samme som å maskere. 

Meget interessant at du har kommet til motsatt konklusjon av vitenskapen. Kan du linke til forskning eller i hvertfall legge ut egen hypotese og metode for din uttalelse? 

Anonymkode: 27e0c...503

[AnonymBruker]

Jeg synes det er anstrengende å maskere. Jeg tålte det bedre da jeg var yngre. Da kunne jeg maskere, og så isolere meg for å hvile ut. Etterhvert som jeg har blitt eldre så tåler jeg ikke å anstrenge meg så mye lenger. Jeg blir stresset, får søvnproblemer, mister håret, blir glemsk og klarer ikke å holde på maten. Det kjennes ikke sunt ut, og det går ut over helsen. Dere er flinke dere som klarer å spille roller hele tiden uten å bli syke av det.

Anonymkode: 6f287...c17

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det gjør vi da alle hele tiden? Jeg er ikke den samme på jobb, med venner, med andre venner, med barna, med mannen etc. Vi har alle masker og roller vi spiller. Noen bruker mye energi på det (introverte) andre bruker mindre energi. 

Anonymkode: 77dc3...61e

Kjære vene at voksne mennesker ikke evner å se forskjell på å tilpasse seg, ha forskjellige roller og det å maskere. Å maskere kommer i tillegg til alt det andre, ikke i stedet for! 

Selvfølgelig er man ikke den samme og gjør det samme sammen med små barn, partner, kunder og søster. Det betyr ikke at man maskerer, eller har noe av de samme utfordringene. 

"I dag fortalte jeg ikke sjefen at hen kan dra til helvete når jeg hadde lyst, så nå vet jeg hva maskering og autisme går ut på. Det var ikke nevneverdig slitsomt, så dette må være en teit trend".. Sier ofte folk som ikke forstår noe ang noe og er for stolte eller dumme til å ville vite.

Anonymkode: 27e0c...503

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Nettopp! Det er dette jeg mener. Alle mennesker legger bånd på seg selv når man er ute blant andre, kontra når man er hjemme i sin egen trygge sfære.

Jeg som overvektig spiser f.eks mye mindre når jeg er på besøk hos folk enn jeg gjør hjemme. Jeg promper eller raper heller ikke offentlig.

Så hvorfor er det så mye verre for autister å legge bånd på seg enn andre?

Anonymkode: 2e37b...75d

Les deg opp. Google kan hjelpe. Som autist måtte du gjort alt dette og mye mye mye mer. Med forutsetning for å ikke forstå alt. Ergo ikke det samme som å være flau over eget matinntak. 

Ingen med noen form for sosial intelligens raper og promper offentlig, forventer du kred for det?

Anonymkode: 27e0c...503

[Akebrett]

Hørte noen si en gang;

Å maskere er det samme som å konstant være i ett jobb intervju til en jobb til du er AVHENGIG  av å få for å overleve! 

De 30-45 minuttene du sitter i intervjuet, så er folk ofte forbredt, og veldig bevisst på ‘’seg selv’’..

Etter intervjuet så tenker jo de fleste gjennom intervjuet, hva som ble sagt, hvordan det ble sagt, og hva som skulle vært sagt og hvordan en skulle formulert seg..
 

Og det synes jeg er en nogelunde god beskrivelse.. 

Endret 30. juli av Akebrett
Skrivefeil

[AnonymBruker]

Tror litt av problemet til TS (og mange andre) er at de har slått sammen diagnosene. Var mye mer forståelse når det var adskilt med asperger og autisme, samme med ADHD og ADD. Nå er det vanskeligere for folk å forstå de milde variantene av såpass "kjente"/stereotypiske diagnoser.

Har ikke autisme selv men ganske kraftig ADHD. Og jeg får mye mer forståelse for hvor slitsomt det må være å legge lokk på ting kontra venninnen min med det som en gang var ADD, for hun har ikke like mye "utenfor" kroppen. Og joda, jeg har jo mer å holde igjen enn hun synlig, men vi begge strever jo inne i hodet.

Tar meg selv i samme tankegang når det gjelder autisme. En er jo vant med at autisme ikke er forenelig med de fleste jobber og sosiale settinger, mens asperger er. Og nå heter alt det samme, mens tankene fremdeles går tilbake til de verste tilfellene.

Å maskere er fryktelig slitsomt, tapper en for energi. Men uten den maskeringen blir livet generelt mye vanskeligere. 

Anonymkode: 4ed4b...c4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det gjør vi da alle hele tiden? Jeg er ikke den samme på jobb, med venner, med andre venner, med barna, med mannen etc. Vi har alle masker og roller vi spiller. Noen bruker mye energi på det (introverte) andre bruker mindre energi. 

Anonymkode: 77dc3...61e

Tenk deg at du er i en jobb du ikke skjønner deg på, og så skal du være mann i stedet for kvinne. 

Da må du late som du kan den jobben, du må bare prøve så godt du kan å være den mannen som kan den jobben uten å avsløre deg selv. 

Det er å maskere for en med autisme, i alle settinger. Hele tiden. De må late som de forstår og er med uten at de skjønner spillereglene eller hva jobben går ut på. 

De med høytfungerende autisme ser ikke forskjellige ut enn andre, det er inni hjernen ting er forskjellig. De tenker på en annen måte og prossesserer på en annen måte. Klart det er noe annet enn å holde en promp inne når man er blant folk. 

Anonymkode: acd89...ea9

[AnonymBruker]

Som de andre sier, maskering er slitsomt. Det er ikke bare som å spille en rolle, slik andre folk kan ha ulik oppførsel i forskjellige sammenhenger. Man må forberede seg og planlegge. 

I min første jobb skrev jeg manus og øvde. Jeg brukte dialoger fra film, tv og folk jeg kjente. Jeg planla hvor jeg skulle ha blikket og hva jeg skulle gjøre med hendene. Jeg øvde med ulike klær, så det ikke ble «feil». 

Jeg gikk ned veldig mye i vekt og kastet opp hver dag i pausene. Etter jobb var jeg utslitt, og kvelden ble brukt på å sove og planlegge neste dag. 

Jeg klarte ikke å maskere hele tiden så jeg merket at noen begynte å unngå meg og synes jeg var rar. Noen ganger sa jeg ting jeg ikke burde si og jeg kunne le av ting som ikke var spøk eller morsomme, men som jeg synes var det. Og jeg synes det var vanskelig med hint, sarkasme og overført betydning.

Når det gjelder stimming, så tror jeg ikke det er så synlig. Jeg gjør noe med fingrene og hendene og tar på gjenstander. Tror ingen vet at jeg er autist. 

Anonymkode: 3726c...6e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Den autismen du referer til og jobber med er langt unna den gruppen du prøver  å ha innsikt i, langt unna 

Anonymkode: 0c8af...3c7

Nettopp. Og derfor stilte jeg spørsmålet

Anonymkode: 2e37b...75d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nettopp. Og derfor stilte jeg spørsmålet

Anonymkode: 2e37b...75d

Nei, du stilte egentlig ikke noe spørsmål. 
Du stigmatiserte en gruppe som går under betegnelsen autisme . 
Du bør lese ditt eget HI en gang til 
Er fullstendig enig i den som sa at det var mye enklere før når de brukte betegnelsen Asberger og ADD, 

Anonymkode: 0c8af...3c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det gjør vi da alle hele tiden? Jeg er ikke den samme på jobb, med venner, med andre venner, med barna, med mannen etc. Vi har alle masker og roller vi spiller. Noen bruker mye energi på det (introverte) andre bruker mindre energi. 

Anonymkode: 77dc3...61e

Det er enormt stor forskjell på å benytte ulike aspekter av sin egen personlighet i ulike situasjoner og roller, og det å maskere sin egen person for å fremstå som noen man ikke egentlig er.

Anonymkode: c2440...13b

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det jeg får inntrykk av, er at dette er n. oe som blir sett på som negativt av de som selv er høytfungerende autister. Hva kommer det av? Er det ikke bedre å bli oppfattet som "normal", enn å sitte og stimme, komme med lyder og utbrudd osv?

Jo, det er bedre å bli oppfattet som normal og det er derfor jeg maskerer.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvis man kan "maskere", så er man ikke autistisk. Hvis man kan "maskere", så forstår man de sosiale kodene.

Og alle "maskerer" i større eller mindre grad. Ingen er seg selv fullt og helt på jobb, i selskap eller på shoppingtur.

Tror mange har lullet seg inn i en forestilling om at "alle andre" klarer alt mulig helt naturlig, men sånn er det ikke. 

Anonymkode: 0d28c...631

Jeg forstår ikke de sosiale kodene, men jeg har blitt opplært av andre. Jeg har måttet bli irettesatt, hatt øvingstimer hjemme med voksne, lest bøker om kroppsspråk og sosiale ferdigheter osv. Etter 15 år var jeg akkurat innenfor for å bli regnet som "normal". Jeg forstår fremdeles ikke alt, noe som kan føre til problemer, men jeg får også mye lærdom fra det. Jeg blir ansett som høytfungerende autist, men det har vært et resultat av 21 år med mye læring og flere feil enn normen.

Jeg måtte lære å synge og prate samtidig for å ikke ha et flatt språk.

Det er ikke sikkert at du sikter til personer som meg, men jeg tror flere mer høytfungerende har opplevd noe lignende i løpet av årene.

Det er riktig at alle spiller forskjellige roller og maskerer, men folk med autisme opplever dette i mye større grad enn gjennomsnittet.

Autismeutredning bruker flere verktøy og krever en grundig kartlegging for å sette en diagnose. Man får ikke en diagnose bare fordi man sliter litt med det sosiale.

Jeg synes mange av forklaringene her (hele kvinneguiden, ikke nødvendigvis denne tråden) er litt dårlige. Flere beskriver følelser som alle kan kjenne seg igjen i, noe som kan føre til at autisme ikke blir sett på som alvorlig siden folk føler de kan relatere til det. Jeg snakker om følelser som mange lever greit med og som blir blir fremstilt som ille. Er selfølgelig riktig beskrivelser, men tror det lønner seg med mer forklaring bak det.

 

Endret 30. juli av Kassettspiller

[AnonymBruker]

Har du sett Autisme fra innsida på Nrk?

Eller Aspergers and me

 

 

Anonymkode: 96b16...6d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Nei, du stilte egentlig ikke noe spørsmål. 
Du stigmatiserte en gruppe som går under betegnelsen autisme . 
Du bør lese ditt eget HI en gang til 
Er fullstendig enig i den som sa at det var mye enklere før når de brukte betegnelsen Asberger og ADD, 

Anonymkode: 0c8af...3c7

Jeg beklager om jeg støtte noen, det var virkelig ikke meningen. Poenget mitt var at jeg ikke helt forsto hvorfor det er så slitsomt å maskere, når det å stimme, ha ritualer(f.eks gå to skritt frem og ett tilbake, ta på ulike ting man går forbi osv), virker mye mer slitsomt. Men jeg har lite erfaring med de som har høytfungerende autisme, og vet derfor ikke hvordan ting fortoner seg for de når de ikke maskerer

Anonymkode: 2e37b...75d

[AnonymBruker]

Det er forferdelig slitsomt.

Anonymkode: b3b32...54d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

normalt. Har også alltid fått tilbakemeldinger «du går rart» «du sitter rart» «hvorfor gjør du det der» «hvorfor ser du så sur ut?» «hva er det med deg?» fra andre

Jeg lurer på hva som er i veien med folk som sier sånt? Det er uhøflig og uakseptabelt. 

Anonymkode: 8b83c...64e