Hvorfor er det så ille for høytfungerende autister å "maskere"?

[AnonymBruker]

Jeg leser ofte her inne i tråder som omhandler autisme, at mange lærer seg å "maskere" symptomene på autismen, for å virke mer A4, og kunne fungere i samfunnet på en bedre måte.

Det jeg får inntrykk av, er at dette er n. oe som blir sett på som negativt av de som selv er høytfungerende autister. Hva kommer det av? Er det ikke bedre å bli oppfattet som "normal", enn å sitte og stimme, komme med lyder og utbrudd osv?

Jeg har selv jobbet med autister totalt uten funksjonelt språk, som er fullstendig avhengig av hjelp fra andre, som ikke klarer å styre de autistiske trekkene, men må gjennomføre ulike ritualer som kan ta ekstremt lang tid. Disse er såpass dårlig fungerende at de har null mulighet til å maskere.

Hvorfor vil dere heller bli satt i bås med disse, i stedet for å klare å maskere autismen, og på den måten bli oppfattet som hel "normal"?

Anonymkode: 2e37b...75d

[AnonymBruker]

Jeg later jo som jeg er en annen enn den jeg er🙈

Det er mentalt slitsomt!!

 

Anonymkode: 1170d...57f

[AnonymBruker]

Det er ekstremt utmattende å hele tiden, dagen lang og hvert minutt av dagen, gå rundt og late som man er annerledes enn man faktisk er naturlig. Man er ikke seg selv, men må anstrenge seg nøye for å ikke skille seg ut eller virke rar og annerledes overfor andre på skolen eller på jobben eller i sosiale lag (om man er så heldig å komme inn i en sosial gruppe da, som autist er det ofte vanskelig).

Derfor er det egentlig litt negativt å maskere, fordi det tærer så enormt hardt på psyken til autistene som gjør det. Når de endelig kommer hjem og kan lukke verden ute når man lukker døra hjemme, er man helt ferdig. Det vil ofte ende i en eller annen form for sammenbrudd før eller siden, for ingen klarer å maskere og late som et helt liv uten å slite seg ut.

 

- mor til en med Asperger syndrom, på spekteret

Anonymkode: dac45...ec8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg leser ofte her inne i tråder som omhandler autisme, at mange lærer seg å "maskere" symptomene på autismen, for å virke mer A4, og kunne fungere i samfunnet på en bedre måte.

Det jeg får inntrykk av, er at dette er n. oe som blir sett på som negativt av de som selv er høytfungerende autister. Hva kommer det av? Er det ikke bedre å bli oppfattet som "normal", enn å sitte og stimme, komme med lyder og utbrudd osv?

Jeg har selv jobbet med autister totalt uten funksjonelt språk, som er fullstendig avhengig av hjelp fra andre, som ikke klarer å styre de autistiske trekkene, men må gjennomføre ulike ritualer som kan ta ekstremt lang tid. Disse er såpass dårlig fungerende at de har null mulighet til å maskere.

Hvorfor vil dere heller bli satt i bås med disse, i stedet for å klare å maskere autismen, og på den måten bli oppfattet som hel "normal"?

Anonymkode: 2e37b...75d

Jeg er ikke autistisk, men har blitt mobbet og utestengt hele barndommen, slik at jeg aldri lærte meg de sosiale kodene som barn. Jeg maskerer til den store gullmedaljen. Tier stille selv om jeg er uenig, glatter over eventuelle konflikter og hermer etter andres oppførsel. Det ER slitsomt, men det er mer slitsomt å bli frosset ut, sett rart på og stå helt alene. Av samme grunn bruker jeg ikke å annonsere at jeg er fra et annet land, hvilket land jeg er fra og hva mitt opprinnelige etternavn er. Folk har fordommer og støter fra seg alt som oppleves som "fremmed" og ikke "A4". Derfor.

Anonymkode: 5462f...0e7

[AnonymBruker]

Å maskere er enormt energikrevende, man må hele tiden være bevisst på hvordan man fremtrer, undertrykke behov for stimming, rett og slett konsentrere seg om å fremstå som en annen enn den man er.

Jeg tviler sterkt på at det bunner i et ønske om å settes i bås med noen man ikke nødvendigvis relaterer til, men heller et ønske om å bli akseptert og satt pris på som den man er, fremfor den man maskerer seg for å være.

Anonymkode: c2440...13b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg leser ofte her inne i tråder som omhandler autisme, at mange lærer seg å "maskere" symptomene på autismen, for å virke mer A4, og kunne fungere i samfunnet på en bedre måte.

Det jeg får inntrykk av, er at dette er n. oe som blir sett på som negativt av de som selv er høytfungerende autister. Hva kommer det av? Er det ikke bedre å bli oppfattet som "normal", enn å sitte og stimme, komme med lyder og utbrudd osv?

Jeg har selv jobbet med autister totalt uten funksjonelt språk, som er fullstendig avhengig av hjelp fra andre, som ikke klarer å styre de autistiske trekkene, men må gjennomføre ulike ritualer som kan ta ekstremt lang tid. Disse er såpass dårlig fungerende at de har null mulighet til å maskere.

Hvorfor vil dere heller bli satt i bås med disse, i stedet for å klare å maskere autismen, og på den måten bli oppfattet som hel "normal"?

Anonymkode: 2e37b...75d

 

Du har jobbet med autister og ser fortsatt ikke sammenhengen med maskering? 

Jeg er ikke autist men likevel skjønner helt intuitivt hva det handler om. 

 

Anonymkode: a11b6...915

[AnonymBruker]

Ikke all stimming og utbrudd er "unormal", men kan oppfattes overdrevent. Tenk deg at du hører noe styggmorsomt og ikke kan le fra magen, men bare smile og nikke!

Det er ikke godt å ikke kunne uttrykke sin glede, sinne, frustrasjon etc. Det kjennes hemmende og trist. 

Nå er jeg en slik som maskerer nesten 24/7, men jeg drømmer om å kunne slippe løs følelsene uten å være redd for å bli satt i en bås av slike som deg.

Anonymkode: 43763...8a5

[AnonymBruker]

Maskering er slitsomt fordi det krever enormt mye energi og konsentrasjon. Bare i en enkel 1 til 1 samtale må jeg huske på øyenkontakten, være oppmerksom egen mimikk, huske på å smile eller se trist ut etc ut ifra hva som blir sagt, ikke snakke for mye, men heller ikke for lite osv. oppi alt dette er jeg ekstremt sensitiv for lyd. I bakgrunnen må jeg kanskje blokkere ut susing fra lysstoffrør, piping fra en bil eller noen som krasler med papir. Alle helt vanlige lyder, men de trigger meg helt sykt.

Alt dette står jeg og er aktivt oppmerksom på i en samtale om været som går helt av seg selv for nevrotypiske. 

Etter en dag med alt dette oppå ordinære arbeidsoppgaver er jeg helt kjørt.

Hilsen høytfungerende Asperger.

Anonymkode: 25f93...962

[AnonymBruker]

Hvis man kan "maskere", så er man ikke autistisk. Hvis man kan "maskere", så forstår man de sosiale kodene.

Og alle "maskerer" i større eller mindre grad. Ingen er seg selv fullt og helt på jobb, i selskap eller på shoppingtur.

Tror mange har lullet seg inn i en forestilling om at "alle andre" klarer alt mulig helt naturlig, men sånn er det ikke. 

Anonymkode: 0d28c...631

[helga89]

Du kan jo prøve selv å være noen andre enn den du er hver gang du går utenfor døra, telefonen ringer, noen banker på, etc, og se hvor slitsomt det er? Det er en enveisbillett til utbrenthet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke all stimming og utbrudd er "unormal", men kan oppfattes overdrevent. Tenk deg at du hører noe styggmorsomt og ikke kan le fra magen, men bare smile og nikke!

Det er ikke godt å ikke kunne uttrykke sin glede, sinne, frustrasjon etc. Det kjennes hemmende og trist. 

Nå er jeg en slik som maskerer nesten 24/7, men jeg drømmer om å kunne slippe løs følelsene uten å være redd for å bli satt i en bås av slike som deg.

Anonymkode: 43763...8a5

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Maskering er slitsomt fordi det krever enormt mye energi og konsentrasjon. Bare i en enkel 1 til 1 samtale må jeg huske på øyenkontakten, være oppmerksom egen mimikk, huske på å smile eller se trist ut etc ut ifra hva som blir sagt, ikke snakke for mye, men heller ikke for lite osv. oppi alt dette er jeg ekstremt sensitiv for lyd. I bakgrunnen må jeg kanskje blokkere ut susing fra lysstoffrør, piping fra en bil eller noen som krasler med papir. Alle helt vanlige lyder, men de trigger meg helt sykt.

Alt dette står jeg og er aktivt oppmerksom på i en samtale om været som går helt av seg selv for nevrotypiske. 

Etter en dag med alt dette oppå ordinære arbeidsoppgaver er jeg helt kjørt.

Hilsen høytfungerende Asperger.

Anonymkode: 25f93...962

Ingenting er av dett er noe "normale" mennesker ikke må.

Alle må legge bånd på latter i en situasjon der det ikke passer seg å le høyt, alle må passe på hvor mye de snakker, prøve å se blide ut, holde passe med øyekontakt osv. Å klare å passe på dette er jo et tegn på at man har sosiale evner.

Anonymkode: 0d28c...631

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvis man kan "maskere", så er man ikke autistisk. Hvis man kan "maskere", så forstår man de sosiale kodene.

Og alle "maskerer" i større eller mindre grad. Ingen er seg selv fullt og helt på jobb, i selskap eller på shoppingtur.

Tror mange har lullet seg inn i en forestilling om at "alle andre" klarer alt mulig helt naturlig, men sånn er det ikke. 

Anonymkode: 0d28c...631

Hvilken utdannelse har du innen psykologi-feltet? Siden du kategorisk fastslår dette som et vitenskaplig fakta?

- mor til en med Asperger

Anonymkode: dac45...ec8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

 

Ingenting er av dett er noe "normale" mennesker ikke må.

Alle må legge bånd på latter i en situasjon der det ikke passer seg å le høyt, alle må passe på hvor mye de snakker, prøve å se blide ut, holde passe med øyekontakt osv. Å klare å passe på dette er jo et tegn på at man har sosiale evner.

Anonymkode: 0d28c...631

Øyenkontakt er en sosial kode som går på automatikk for nevrotypiske jo. For autister er det gjerne forbundet med ubehag og noe vi må «huske på». Prøve å se blid ut er en ting, men å vite hvor du skal plassere de ulike følelsene en annen. Jeg er selv sent diagnostisert, og skal love deg at den mengden kjeft jeg har fått av min mor for å le eller smile når det ikke passer er ikke normalt. Har også alltid fått tilbakemeldinger «du går rart» «du sitter rart» «hvorfor gjør du det der» «hvorfor ser du så sur ut?» «hva er det med deg?» fra andre. Da lærer man jo etterhvert at det var feil, uten nødvendigvis å klare å integrere det på automatikk.

Du har åpenbart ikke peiling på autisme, nekter å tro at du har jobbet tett på autister ts.

Anonymkode: 25f93...962

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

 

Ingenting er av dett er noe "normale" mennesker ikke må.

Alle må legge bånd på latter i en situasjon der det ikke passer seg å le høyt, alle må passe på hvor mye de snakker, prøve å se blide ut, holde passe med øyekontakt osv. Å klare å passe på dette er jo et tegn på at man har sosiale evner.

Anonymkode: 0d28c...631

Nettopp! Det er dette jeg mener. Alle mennesker legger bånd på seg selv når man er ute blant andre, kontra når man er hjemme i sin egen trygge sfære.

Jeg som overvektig spiser f.eks mye mindre når jeg er på besøk hos folk enn jeg gjør hjemme. Jeg promper eller raper heller ikke offentlig.

Så hvorfor er det så mye verre for autister å legge bånd på seg enn andre?

Anonymkode: 2e37b...75d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg leser ofte her inne i tråder som omhandler autisme, at mange lærer seg å "maskere" symptomene på autismen, for å virke mer A4, og kunne fungere i samfunnet på en bedre måte.

Det jeg får inntrykk av, er at dette er n. oe som blir sett på som negativt av de som selv er høytfungerende autister. Hva kommer det av? Er det ikke bedre å bli oppfattet som "normal", enn å sitte og stimme, komme med lyder og utbrudd osv?

Jeg har selv jobbet med autister totalt uten funksjonelt språk, som er fullstendig avhengig av hjelp fra andre, som ikke klarer å styre de autistiske trekkene, men må gjennomføre ulike ritualer som kan ta ekstremt lang tid. Disse er såpass dårlig fungerende at de har null mulighet til å maskere.

Hvorfor vil dere heller bli satt i bås med disse, i stedet for å klare å maskere autismen, og på den måten bli oppfattet som hel "normal"?

Anonymkode: 2e37b...75d

Jeg er faktisk sjokkert over hva du greier å lire av deg !
Det du forteller er rett og slett totalt skivebom. 
Du burde vite at autisme kommer i ulike funksjonsgrader, høytfungerende og lavtfungerende. 
Uansett så er det den sosiale biten som ofte er problemet for denne gruppen. 
Da sier det seg selv at de bruker mye energi på å passe inn og få et sosialt liv. 
Da trenger en å koble ut og finne en metode på å takle hverdagen best mulig . 
De fleste mennesker ønsker å leve normalt, og greier en å tilpasse seg så åpner det seg noen dører, helt klart. 
Det er nok av stimatisme i samfunnet til at en ikke ønsker en negativ oppmerksomhet. 
Ikke alle greier å kompensere pga graden av utfordringene de har, og det er ikke noe en kan maskere. 
Det er heller ikke meningen at de skal heller, men få hjelp og ressurser til å ha et bra liv .  
At de høytfungerende autistene skulle være i mot at en prøver å tilpasse og lære sosiale koder virker som en helt koko påstand ! 
Det handler om en utviklingsforstyrrelse der utviklingen går mer i balanse når de blir eldre 

Anonymkode: 0c8af...3c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvilken utdannelse har du innen psykologi-feltet? Siden du kategorisk fastslår dette som et vitenskaplig fakta?

- mor til en med Asperger

Anonymkode: dac45...ec8

Ingen. Har imidlertid nok kunnskap til å vite at ingenting er skrevet i stein i forskning, spesielt ikke i psykologisk forskning. Det er mye innenfor psykologi som har vært "fakta" som ikke er det lenger.

Jeg ser på dette som en del av en trend i samfunnet, der alt som ikke er A4 blir tildelt "diagnoser", og der man dyrker individualisme og det "spesielle", og der mange av mangel på vennskap (del av ensomhetsepidemien) søker identitet og fellesskap med likesinnede med samme "diagnose".

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Øyenkontakt er en sosial kode som går på automatikk for nevrotypiske jo. For autister er det gjerne forbundet med ubehag og noe vi må «huske på». Prøve å se blid ut er en ting, men å vite hvor du skal plassere de ulike følelsene en annen. Jeg er selv sent diagnostisert, og skal love deg at den mengden kjeft jeg har fått av min mor for å le eller smile når det ikke passer er ikke normalt. Har også alltid fått tilbakemeldinger «du går rart» «du sitter rart» «hvorfor gjør du det der» «hvorfor ser du så sur ut?» «hva er det med deg?» fra andre. Da lærer man jo etterhvert at det var feil, uten nødvendigvis å klare å integrere det på automatikk.

Du har åpenbart ikke peiling på autisme, nekter å tro at du har jobbet tett på autister ts.

Anonymkode: 25f93...962

Jeg er ikke TS.

Jeg er "normal" så vidt jeg vet, men å holde øyekontakt med folk, spesielt folk jeg ikke kjenner (godt), er ikke naturlig for meg. Ser nok stort sett sur ut også  

Anonymkode: 0d28c...631

[AnonymBruker]

helga89 skrev (14 minutter siden):

Du kan jo prøve selv å være noen andre enn den du er hver gang du går utenfor døra, telefonen ringer, noen banker på, etc, og se hvor slitsomt det er? Det er en enveisbillett til utbrenthet. 

Det gjør vi da alle hele tiden? Jeg er ikke den samme på jobb, med venner, med andre venner, med barna, med mannen etc. Vi har alle masker og roller vi spiller. Noen bruker mye energi på det (introverte) andre bruker mindre energi. 

Anonymkode: 77dc3...61e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Øyenkontakt er en sosial kode som går på automatikk for nevrotypiske jo. For autister er det gjerne forbundet med ubehag og noe vi må «huske på». Prøve å se blid ut er en ting, men å vite hvor du skal plassere de ulike følelsene en annen. Jeg er selv sent diagnostisert, og skal love deg at den mengden kjeft jeg har fått av min mor for å le eller smile når det ikke passer er ikke normalt. Har også alltid fått tilbakemeldinger «du går rart» «du sitter rart» «hvorfor gjør du det der» «hvorfor ser du så sur ut?» «hva er det med deg?» fra andre. Da lærer man jo etterhvert at det var feil, uten nødvendigvis å klare å integrere det på automatikk.

Du har åpenbart ikke peiling på autisme, nekter å tro at du har jobbet tett på autister ts.

Anonymkode: 25f93...962

TS her. Jeg har jobbet som assistent for en med dyp autisme som ikke hadde noen forutsetninger for å kunne maskere. Det betyr ikke at jeg kan alt om hvordan høytfungerende autister har det i hverdagen.

Og derfor stilte jeg også det spørsmålet i HI

Anonymkode: 2e37b...75d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Jeg leser ofte her inne i tråder som omhandler autisme, at mange lærer seg å "maskere" symptomene på autismen, for å virke mer A4, og kunne fungere i samfunnet på en bedre måte.

Det jeg får inntrykk av, er at dette er n. oe som blir sett på som negativt av de som selv er høytfungerende autister. Hva kommer det av? Er det ikke bedre å bli oppfattet som "normal", enn å sitte og stimme, komme med lyder og utbrudd osv?

Jeg har selv jobbet med autister totalt uten funksjonelt språk, som er fullstendig avhengig av hjelp fra andre, som ikke klarer å styre de autistiske trekkene, men må gjennomføre ulike ritualer som kan ta ekstremt lang tid. Disse er såpass dårlig fungerende at de har null mulighet til å maskere.

Hvorfor vil dere heller bli satt i bås med disse, i stedet for å klare å maskere autismen, og på den måten bli oppfattet som hel "normal"?

Anonymkode: 2e37b...75d

Hvordan kan du som har jobba innen feltet OG med autister fått med deg så lite??

Vet du hva det koster både i det daglige og på sikt å maskere? Vet du hva det gjør me kroppen og sinnet? 

Det at du plasserer mennesker i båser som gir dem mer eller mindre verdi, sier meget om deg og jeg er glad for at ingen rundt meg har slike assistenter!

Anonymkode: 27e0c...503

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg leser ofte her inne i tråder som omhandler autisme, at mange lærer seg å "maskere" symptomene på autismen, for å virke mer A4, og kunne fungere i samfunnet på en bedre måte.

Det jeg får inntrykk av, er at dette er n. oe som blir sett på som negativt av de som selv er høytfungerende autister. Hva kommer det av? Er det ikke bedre å bli oppfattet som "normal", enn å sitte og stimme, komme med lyder og utbrudd osv?

Jeg har selv jobbet med autister totalt uten funksjonelt språk, som er fullstendig avhengig av hjelp fra andre, som ikke klarer å styre de autistiske trekkene, men må gjennomføre ulike ritualer som kan ta ekstremt lang tid. Disse er såpass dårlig fungerende at de har null mulighet til å maskere.

Hvorfor vil dere heller bli satt i bås med disse, i stedet for å klare å maskere autismen, og på den måten bli oppfattet som hel "normal"?

Anonymkode: 2e37b...75d

Uansett diagnose, for andre diagnoser maskerer også, så er det utrolig slitsomt for de. Jeg har en samboer med diagnose som han maskerer i hverdagen med jobb, venner og familie. Det fører til at han har lang tid hjemme der han omtrent ikke fungerer fordi han er utslitt. Han kan være lettere irritabel, helt stille, sove mye, deprimert, lettere for å få angst. 

Så ja, det å maskere for å fungere i hverdagen er ikke bra. Verden burde være et sted hvor man får vise mer av seg selv uten å måtte passe inn i en form laget for de uten diagnose. 

Anonymkode: a3bbc...814