Opprivende flytting?

[Gjest Anonymous]

Jeg har ofte lest at det blir brukt som argument at det vil være opprivende for barnet om den som har hovedomsorgen flytter langt unna etter et samlivsbrudd. Da barnet vil miste kontakten med venner, nærmiljøet etc. og selvsagt den andre av foreldrene. Men jeg må bare spørre: tenker man så mye på barnet før en skilsmisse da? Vil man da la være å flytte for at ungen ikke skal miste sine venner? Er det ikke like ille for barnet også da?Skal man ikke alltid tenke på "barnets beste"? Skjønner at det kan være et moment imot flytting at kontakten med begge foreldre blir vanskeligere. Men dette momentet at barnet mister kontakten med sitt nærmiljø skjønner jeg ikke helt....

[Kristian (71)]

Men dette momentet at barnet mister kontakten med sitt nærmiljø skjønner jeg ikke helt....

Neihei?

Så vis barnet må slutte i barnehagen eller på skolen sin, vinke farvel til vennene sine der de bor og flytte til en annen by, så forstår du ikke at det mister kontakten med sitt nærmiljø?

Brevskrivning og telefonsamtaler med gamle venner er ikke det samme som daglig lek og omgang med venner.

[Gjest Zalomine]

Tror kanskje poenget var at, hvorfor skal dette bety mer etter ett samlivsbrudd enn ellers i livet? Det er en realitet, folk flytter! Selv etter at de har fått unger. DA er det ikke så mange som roper opp om barnets beste. Men etter samlivsbrudd, da er slike meninger svært utbredd...

(jeg mener ikke med dette inlegget å ha noen mening i denne saken, bare poengetere hvordan jeg tolker uttalelsen, da jeg trur du tolket den feil. Ingen personlige meninger i det hele tatt)

[Kristian (71)]

Tror kanskje poenget var at, hvorfor skal dette bety mer etter ett samlivsbrudd enn ellers i livet? Det er en realitet, folk flytter! Selv etter at de har fått unger. DA er det ikke så mange som roper opp om barnets beste. Men etter samlivsbrudd, da er slike meninger svært utbredd...

Ok, sånn å forstå.. ja da er det nok fare for at jeg misforstod her ja :oops:

Men, uansett når det er snakk om flytting så er vel en del av vurderingen hvordan det vil fungere og hvilke konsekvenser det får for barna også selv om hele familien flytter?

Det er vel alltid en total vurdering som ligger til grunn når man velger å flytte, og har man barn bør så absolutt deres situasjon tas med i betraktningen syns nå jeg da.

Når det gjelder skillsmisse så vil det vel for et barn oppleves som ekstra vanskelig om flyttingen også innebærer at den daglige kontakten med et av foreldrene blir borte.

[Gjest Zalomine]

som nevnt ønsker jeg ikke egentlig å legge ut noen mening om dette tema. Jeg flyttet mange ganger som unge... men alltid innen samme kommune, vi bare bodde mange plasser. Jeg tok sikkert ikke skade av dette... Å flytte langt avsted, det har jeg ingen erfaring med, og uttaler meg derfor ikke om det. (Joda, jeg flytta da jeg skulle studere, men da anser jeg meg ikke som en unge lengre)

Jeg liker ikke å ha masse meninger om et tema jeg ikke har tenkt igjennom, for da blir ofte meningene mine meget fortapte etterhvert.

Jeg er sikker på at når folk flytter, så har de en god grunn, som nok veier opp for at ungene (og de voksne) må finne nye venner. Stort sett

Ha en ellers fin dag

[Gjest Anonymous]

[quote="Kristian (71

Når det gjelder skillsmisse så vil det vel for et barn oppleves som ekstra vanskelig om flyttingen også innebærer at den daglige kontakten med et av foreldrene blir borte.

[Kristian (71)]

Men hovedpoenget imot flytting synes ofte å være at man flytter fra et nærmiljø, ikke det at man mister kontakten med en av foreldrene. Derfor reagerer jeg litt på denne argumentasjonen...man får kalle en "spade for en spade"..(er det ikke det det heter?)

Nja, hvis du velger å holde den andre forelderen "utenfor" betegnelsen som en del av nærmiljøet så...... jeg betrakter selv både familie og venner som en del av "mitt" nærmiljø...

[Cassandra]

Det er jo slett ikke alle som flytter langt avgårde etter en skilsmisse. Min eks og jeg bor 1,5 kilometer fra hverandre. På den måten kan barna beholde pappa i nærheten, samt skole, venner og fritidsaktiviteter i området. De kan være hos faren sin i ukedagene, og når det måtte passe for ham nettopp fordi vi bor i nærheten av hverandre.

Men... hvis jeg forstår deg riktig, så spør du vel egentlig om foreldre tenker på barna sine når de bestemmer seg for å gå fra hverandre. Du sammenligner det med å flytte langt av gårde. Eller?

Jeg tenkte mye på barna mine når vi snakket frem og tilbake om vi skulle prøve enda engang til eller gå hvert til vårt. Ungene var det som holdt oss sammen en lang periode. Så jeg tror at de fleste foreldre tenker på barna sine i en skilsmisse prossess. Vi VET at det er opprivende for barna. Men det spørsmålet som tilslutt stilles er jo: hva ER best for barna? Glade foreldre, eller sinte foreldre? Det er IKKE sunt for barn å vokse opp med to voksne som ikke liker hverandre.... mener JEG.

Svarte jeg på problemstillingen din nå??

[Gjest Anonymous]

Nja, hvis du velger å holde den andre forelderen "utenfor" betegnelsen som en del av nærmiljøet så...... jeg betrakter selv både familie og venner som en del av "mitt" nærmiljø...

Men det blir ikke sett på som like ille om hele familien flytter fra sine venner og familie før en skilsmisse. For det er vel noen som gjør det da også......Hvorfor er det så mye verre å flytte etter en skilsmisse? Det kan da finnes like gode grunner for flytting både før og etter en skilsmisse.

Og mange definerer nærmiljøet ganske vidt; med skole, barnehage, fritidsaktiviteter, venner etc. + familie. Mens det kanskje egentlig mest dreier seg om den andre av foreldrene - som du også påpeker.

[Kristian (71)]

Men det blir ikke sett på som like ille om hele familien flytter fra sine venner og familie før en skilsmisse. For det er vel noen som gjør det da også......Hvorfor er det så mye verre å flytte etter en skilsmisse?

Jo for da flytter hele familien, man har alle sine nærmest rundt seg når den vanskelige tiden med å etablere seg på et nytt sted begynner.

Mangler man en av foreldrene vil dette ofte oppleves som et ekstra savn og problem..... hvor vanskelig det oppfattes er selvsagt variabelt fra person til person

Det kan da finnes like gode grunner for flytting både før og etter en skilsmisse.

Ja, men da først og fremst i forhold til en av foreldrene..... flytter de fra hverandre men blir boende i samme nærmiljø blir det lettere for barnet... men skal en av forldrene flytte langt unna, ja da blir det noe annet.

[Ann Forup]

hei

først nr1 det går altid ud over børnen i en skilsmisse

nr 2 tror ikke at skade bliver så veldig stor ved fra flytning, efter sammenlivs brud, flyttede selv til norge og ungerne min ville blive hos pappa på island, vanskelig at godtage men det var ungernes eget ønske, så hvis man lytter lidt til børne, så tror jeg ikke det bliver så vanskelig for dem, selvfølgelig savner man hinande men det vil man gøre uanset om man bor 10 km væk eller 1000 km,

og så lige til sidst alle børn kommer til at skifte milijø før eller siden, fra barne skole til ungdomskole, til vidregåendee, nyvenner, flytter hjemmefra, kommer nok til at skifte job og kærester også.