Kravstor venninne som ikke gir noe tilbake…er barn en god unnskyldning?

[AnonymBruker]

Du har skrevet nesten samme innlegg tidligere, hva er det som er annerledes nå?

Anonymkode: 57ec3...cfc

[AnonymBruker]

Det er venninnen din som er udugelig, når hun ikke klarer å overlate to barn til faren et par timer. Hun bryr seg ikke veldig om å hjelpe deg. Finn en ny venninne! 

Anonymkode: 25618...370

[Rødstrupa]

Det kan være at hun har et kontrollbehov og tar litt vel mye styring på ungene mm.og på den måten ikke gir seg selv mulighet til litt fri nå og da. Samt at gubben på den måten er vandt til at hun fikser alt hjemme og dermed selv blir lat/passiv. 
 

Endret 31. juli 2024 av Rødstrupa

[tussi84]

AnonymBruker skrev (På 29.7.2024 den 20.57):

Hei!

Har ei venninne som har 2 barn og som nå prøver å få barn nr 3 med en fyr jeg mener er veldig ubrukelig. Barna er 2 og 6 år, og far har aldri vært alene med begge barna i mer enn en halvtime. De har en enighet om at siden hun er ufør tar hun seg av barn og hjem, og han tjener pengene…men det finnes da grenser? Han hjelper ikke til med husarbeid i det hele tatt og sitter omtrent bare å gamer etter jobb, eller en annen hobby. Venninnen min får aldri dra noen sted uten barna (med mindre barna er i barnehage, men da er jeg på jobb). Ikke en gang etter barna er lagt kan hun gå ut, i tilfelle ungene våkner for da må hun ta seg av de. Når jeg spør hvorfor det er slik sier hun at «barna er viltre, så det blir for mye for han å ha ansvar for begge».

Så hver gang vi er i lag drar jeg hjem til de og vi sitter der og underholder ungene og det blir da til at jeg må hjelpe henne med alle gjøremålene hun tenker å gjennomføre den dagen. Alt fra handling, legging av unger, lage middag og vaske opp, men har også hjulpet henne mye med å montere møbler, montere lekestativ i hagen, male hus osv. Ofte spør hun ikke om hjelp på forhånd, hun bare forteller meg når jeg kommer at «i dag må jeg montere noen hyller, vil du hjelpe meg?». Har hjulpet henne ekstremt mye de siste årene etter at ungene kom til verden uten å spør om hjelp tilbake. Jeg har studert i en annen by de siste årene og har derfor ikke trengt hjelp til noe spesielt, før nå. I sommer (når barnefar hadde ferie), har jeg bedt om 2 tjenester. Ene var å bli med på kjøpesenteret å hjelpe meg å finne en gave til 3-års jubileet til meg og kjæresten. Andre var om hun ville komme en kveld for å hjelpe meg å male hobbyrommet i det nye huset til meg og typen. Begge gangene var unnskyldningen at hun ikke kunne la barnefar vær alene med ungene.

Sitter her og er ekstremt skuffet…etter så mye jeg har hjulpet henne, så stiller hun ikke opp når jeg trenger noe tilbake. Skjønner at det er travelt med små barn, men når hun ber meg om så mye så hadde jeg forventet at hun skulle strukket seg litt for å kunne hjelpe meg om jeg trengte det også. Burde hun ikke heller stille litt krav til sin mann og få han til å steppe opp mer, fremfor å si nei hver gang jeg ber om hjelp til noe? Spesielt med tanke på at hun forventer at jeg hjelper henne med alt hun trenger hjelp til…

Anonymkode: fdb27...93dhjemme 

Det er nok ikke til barnas beste å være hjemme alene med far nei, slik du beskriver hvordan han er. Han kommer til å sitte å game/holde på med annen hobby, og glemme barna sine behov. Å be henne stille krav til mannen er greit nok det og selvfølgelig noe hun burde gjøre, men som mor selv ville jeg aldri forlatt barna mine hjemme med faren før han hadde bevist over tid at han kunne forandre seg/var ville til å stille opp. Slik situasjon er nå per idag hos henne, har hun ikke samvittighet til å forlate barna alene hjemme med far fordi hun var at deres behov ikke kommer til å bli Ivaretatt.

Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor hun finner seg i å bli behandlet som hushjelp og alenemor når hun egentlig ikke er det, men Hennes valg. Galskap å få enda et barn med denne fyren + med tanke på Hennes helsetilstand. Du benevner jo at hun er hjemme pga uføretrygd. Da kan ikke helsen være helt 100%, og barn kan være utfordrende og slitsomme til tider.  

Jeg tenker også at helsen Hennes kan ha noe å si på om hun orker å gå ut for å være sosial eller ikke. For alt du vet så spiser barna og husarbeidet opp alle kreftene Hennes, og husk at hun er syk.

Jeg tror du dessverre må innse det at i den situasjonen hun er i nå, så er det ikke mulig for henne å forlate barna hjemme med deres far.

[AnonymBruker]

Dette er vel tredje eller fjerde innlegget om denne venninna. Får du aldri svarene du ønsker?

Anonymkode: 9d9e0...ba8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.7.2024 den 22.10):

Skjønner ikke helt hvor venninnen din er kravstor her? 
Du velger jo å komme til henne og hjelpe henne? 
Du kan ikke forvente at en småbarnsmor kommer til deg som ikke har barn, og hjelper deg å male et hobby rom? Når dere er to voksne. Dette klarer dere selv. 
skjønner at du er skuffet fordi hun ikke har tid til deg lengre. Men hun er vel ikke helt frisk heller om hun er ufør? 
Hun må sette ned foten for mannen sin. Å ha barn er ikke en arbeidsoppgave.. men hans eget ansvar. Og relasjoner med barna og ta ansvar må han gjøre selv om han har en jobb 

Anonymkode: a7273...e33

Mener du i fullt alvor at et vennskap skal være så ensidig, at den ene kun skal hjelpe den andre på grunnlag av å ikke ha barn? Wow.

Anonymkode: 439e1...6af

[sjokoladeelskeren]

Rødstrupa skrev (På 31.7.2024 den 23.43):

Det kan være at hun har et kontrollbehov og tar litt vel mye styring på ungene mm.og på den måten ikke gir seg selv mulighet til litt fri nå og da. Samt at gubben på den måten er vandt til at hun fikser alt hjemme og dermed selv blir lat/passiv. 
 

Hvis hun har et sinnsykt kontrollbehov når det kommer til hus og barn så er jo det veldig rart om hun skal invitere venner på besøk for å hjelpe henne med alt, mens mannen ikke får hjelpe til…

[AnonymBruker]

Hun spør, hun forlanger ikke. 

Si nei. Hun fortsetter å spørre fordi du sier ja, og ikke gir en indikasjon på at du ikke vil. 

Det er ditt ansvar å si nei og sette grenser. 

Anonymkode: df9e4...c76

[sjokoladeelskeren]

AnonymBruker skrev (På 6.8.2024 den 10.22):

Hun spør, hun forlanger ikke. 

Si nei. Hun fortsetter å spørre fordi du sier ja, og ikke gir en indikasjon på at du ikke vil. 

Det er ditt ansvar å si nei og sette grenser. 

Anonymkode: df9e4...c76

Hadde hun spurt på forhånd «jeg kunne trengt litt hjelp med maling, tror du at du kunne hjulpet meg med det en dag?» hadde det vært en ting. MEN når de har avtalt å henge og ts kommer på besøk og venninnen sier «jeg tenkte å male i dag, vil du hjelpe?», det er ikke innenfor. Spesielt ikke når det skjer flere ganger, og ts aldri får hjelp tilbake om hun trenger det…

[AnonymBruker]

sjokoladeelskeren skrev (16 timer siden):

Hadde hun spurt på forhånd «jeg kunne trengt litt hjelp med maling, tror du at du kunne hjulpet meg med det en dag?» hadde det vært en ting. MEN når de har avtalt å henge og ts kommer på besøk og venninnen sier «jeg tenkte å male i dag, vil du hjelpe?», det er ikke innenfor. Spesielt ikke når det skjer flere ganger, og ts aldri får hjelp tilbake om hun trenger det…

Pluss at faren bare sitter og gamer i samme hus og ikke gjør noe

Anonymkode: 9d9e0...ba8