strilen Skrevet 17. februar 2006 #1 Skrevet 17. februar 2006 Har nettopp 2 1/2 uke bak meg på psykiatrisk etter et selvmordsforsøk. Hadde det faktisk veldig trygt på avdelingen, selv om det enkelte dager kunne være en smule urolig. Nå er jeg hjemme og alene hele dagene. Har null hobbyer og skal ikke i arbeid med det første. Men hva skal jeg fylle dagene med ? Lengter nesten tilbake ! Der var det iallefall folk å snakke med , både personale og medpasienter. Vet at det er Mental Helse og andre organisasjoner som kan bidra til å fylle et behov, (les : en kveld i ny og ne) men hva med dagene ? De lange, endeløse, tomme ? Gode forslag tas hjertelig imot med stor takk !
Gjest Bellatrix Skrevet 17. februar 2006 #2 Skrevet 17. februar 2006 (endret) Hva med venninner? Har du noen andre du kjenner som er hjemme på dagitd? Kanskje du kan begynne å trene? Endret 17. februar 2006 av Bellatrix
Gjest vimse Skrevet 17. februar 2006 #3 Skrevet 17. februar 2006 Har du noen spesielle interesser? Som du kan bruke til å møte andre mennesker, og samtidig ha en hyggelig stund?
lillesky Skrevet 17. februar 2006 #4 Skrevet 17. februar 2006 Hva med å være dagspasient? Slik at du kan komme og gå. Ellers så har (de fleste) kommunene steder hvor folk med psykiske problemer kan komme for å slippe å være alene. Der kan man holde på med trening, håndarbeid, dra og bade, steke vafler, alt mulig. Ta kontakt med sentralbordet i kommunen din og spør? Lykke til!
strilen Skrevet 17. februar 2006 Forfatter #5 Skrevet 17. februar 2006 Hva med venninner? Har du noen andre du kjenner som er hjemme på dagitd? Kanskje du kan begynne å trene? ← Jeg har veldig få venner, har en veldig god venninne , men hun jobber, og har 2 små barn, så det er begrenset hvor mye av hennes tid jeg kan legge beslag på. Jeg vurderer å begynne å trene. Fordi medisinene som jeg bruker opphever metthetsfølelsen, slik at jeg aldri blir mett, og spiser derfor veldig lett for mye mat, og legger på meg, noe jeg altså ikke skal. Så trening er altså tingen, men de gangene jeg har vært på det lokale treningsstudioet på formiddagen, så var det bare oldiser der, og det frister ikke, dessverre. Men jeg får vell bare bite det i meg og stable vraket på beina noen dager i uken.
strilen Skrevet 17. februar 2006 Forfatter #6 Skrevet 17. februar 2006 Har du noen spesielle interesser? Som du kan bruke til å møte andre mennesker, og samtidig ha en hyggelig stund? ← Jeg er dessverre et arbeidsjern som de siste 17 årene ikke har dyrket hobbyer og fritidssyssler. Mine fritidsaktiviteter har vært å gå på møter og kjøre gjennom vedtak. Du får ikke så mange venner, og jeg er nok en smule kjedelig som person. Jobbkolleger skyr meg som pesten etter at det ble kjent hvor jeg var innlagt. Hadde jeg vært innlagt på ortopedisk eller medisinsk så hadde jeg sikkert fått en blomst, men på psykiatrisk får du ikke mye blomster nei.
strilen Skrevet 17. februar 2006 Forfatter #7 Skrevet 17. februar 2006 Hva med å være dagspasient? Slik at du kan komme og gå. Ellers så har (de fleste) kommunene steder hvor folk med psykiske problemer kan komme for å slippe å være alene. Der kan man holde på med trening, håndarbeid, dra og bade, steke vafler, alt mulig. Ta kontakt med sentralbordet i kommunen din og spør? Lykke til! ← Jeg skal sjekke tilbudet opp på mandag. You bet ! og det bør være bra....ihvertfall sett i lys av det som står på kommunens internettsider.
Gjest vimse Skrevet 17. februar 2006 #8 Skrevet 17. februar 2006 Jeg er dessverre et arbeidsjern som de siste 17 årene ikke har dyrket hobbyer og fritidssyssler. Mine fritidsaktiviteter har vært å gå på møter og kjøre gjennom vedtak. Du får ikke så mange venner, og jeg er nok en smule kjedelig som person. Jobbkolleger skyr meg som pesten etter at det ble kjent hvor jeg var innlagt. Hadde jeg vært innlagt på ortopedisk eller medisinsk så hadde jeg sikkert fått en blomst, men på psykiatrisk får du ikke mye blomster nei. ← Men det kan jo være du finner noe etterhvert, som muligens kan interessere deg mer enn halvveis Ille med kolleger, voksne mennesker som ærlig talt burde ha mer vett mellom øra enn som så.. Lykke til!!!!
Gjest Gjest Skrevet 17. februar 2006 #9 Skrevet 17. februar 2006 Jeg kjenner til situasjonen din. Det er ikke så lett å stå der alene på en måte. Men du viser jo virkelig at du vil ha en endring, og det er flott. At du prøver å gjøre en innsats. Synd kollegene dine har skygget unna, da. Det er utrolig provoserende å lese! At folk i år 2006 ikke har nok vett eller info til å skjønne at det å slite med en psykisk lidelse ikke er det samme som å gå i tvangstrøye, tisse på gulvet og skrike 24 timer i strekk. Veldig synd! Håper i hvert fall at du kan opprettholde kontakten med venninnen din, og besøke henne av og til selv om hun er travel. Og ringe kommunen for å høre der, er en god ide! Det er ikke noe du har hatt lyst til å lære deg, da? Som male, tegne, matlaging osv. Da kan du melde deg på kurs for å ha noe fast å gå til. Ønsker deg lykke til i hvert fall!
iss Skrevet 17. februar 2006 #11 Skrevet 17. februar 2006 Mange kommuner har jo dagsenter ja!! Så det burde være verdt å sjekke ut!! Sikkert mange som er i samme situasjon som deg!
Gjest Gjesta Skrevet 17. februar 2006 #12 Skrevet 17. februar 2006 (endret) Hva med å ta ungene til venninnen din med på lekeplass, på kino eller lignende, alt etter hvor gamle de er? Det er lett å komme i kontakt med folk når man har barn med! Dessuten gjør du nytte for deg, for venninnen din trenger sikkert litt avlastning? Kom på at dette kan misoppfattes. Mener ikke at du bør gjøre nytte for deg for enhver pris, men tenkte det kanskje ville hjelpe det selv. Endret 17. februar 2006 av Violetta
strilen Skrevet 18. februar 2006 Forfatter #13 Skrevet 18. februar 2006 Hva med å ta ungene til venninnen din med på lekeplass, på kino eller lignende, alt etter hvor gamle de er? Det er lett å komme i kontakt med folk når man har barn med! Dessuten gjør du nytte for deg, for venninnen din trenger sikkert litt avlastning? Kom på at dette kan misoppfattes. Mener ikke at du bør gjøre nytte for deg for enhver pris, men tenkte det kanskje ville hjelpe det selv. ← Hadde sikkert vært en ide å gjøre noe med ungene. Er ikke helt sikker på hvor godt hun stoler på meg akkurat nå, da jeg har vært ganske suicudal en stund. Kanskje ikke så lett å overlate barna til noen som for bare 3 uker siden gikk rundt med 14 spisse kniver i vesken. Men helt klart en ide.
Gjest Sukkerert Skrevet 18. februar 2006 #14 Skrevet 18. februar 2006 Jeg har veldig få venner, har en veldig god venninne , men hun jobber, og har 2 små barn, så det er begrenset hvor mye av hennes tid jeg kan legge beslag på. Jeg vurderer å begynne å trene. Fordi medisinene som jeg bruker opphever metthetsfølelsen, slik at jeg aldri blir mett, og spiser derfor veldig lett for mye mat, og legger på meg, noe jeg altså ikke skal. Så trening er altså tingen, men de gangene jeg har vært på det lokale treningsstudioet på formiddagen, så var det bare oldiser der, og det frister ikke, dessverre. Men jeg får vell bare bite det i meg og stable vraket på beina noen dager i uken. ← Hva med å begynne på et dansekurs? Pardans eller alene-dans. Du får trening, det er moro og du lærer noe nytt.
strilen Skrevet 18. februar 2006 Forfatter #15 Skrevet 18. februar 2006 Men det kan jo være du finner noe etterhvert, som muligens kan interessere deg mer enn halvveis Ille med kolleger, voksne mennesker som ærlig talt burde ha mer vett mellom øra enn som så.. Lykke til!!!! ← Det jeg sliter litt med er å interessere meg for håndarbeid, maling og slike aktiviteter. Er så totalt blottet for evner og anlegg for slike ting og føler derfor at det ikke gir meg noe, det blir bare rot liksom uansett hva jeg prøver meg på. Prøvde litt på ergoterapi på psykiatrisk, men det ble bare rot. Gjemte det vekk i en krok, orket ikke ta det med hjem engang. Det å finne på noe som interesserer og kan gi meg noe. Det er liksom det som mangler. Selv om vi har psykiske problem så har vi hodet på plass. Tanker, sanseinntrykk og følelser er bare ikke der de burde være, de er på en måte feilkoblet en periode. Det er kortslutning i hodet. Uff da, dette ble skrekkelig formulert. men det er slik jeg har det akkurat nå. Er veldig alene. Ble utskrevt på torsdag, satt alene hele fredag, mesteparten i dag. Og storparten i morgen. Mandag blir jeg alene. Tirsdag skal jeg til fastlegen , og onsdag skal jeg til psykologen. Men utover det er jeg stort sett alene. Det føles feil å bli utskrevet til så mye alenehet, det burde være et apparat som hjalp en , ellers tror jeg det er veldig lett å bli innlagt igjen. For jeg vet jo hva som skal til for å bli det igjen.
Tigerlily Skrevet 18. februar 2006 #16 Skrevet 18. februar 2006 Hva med å gå turer på ski (hvis det er snø der du bor) eller gåturer i skog og mark? Ta med deg noe varmt på thermosen, ha med kvikklunsj og appelsin - og gjenoppdag området du bor i? Ta med deg en bok på café om du orker, sitt der en times tid med kaffe/te og les og glo på menneskelivet. Tenk over hva du likte å holde på med før du ble arbeidsnarkoman, og ta opp igjen noen av de tingene? Lykke til!
Gjest vimse Skrevet 18. februar 2006 #17 Skrevet 18. februar 2006 Det jeg sliter litt med er å interessere meg for håndarbeid, maling og slike aktiviteter. Er så totalt blottet for evner og anlegg for slike ting og føler derfor at det ikke gir meg noe, det blir bare rot liksom uansett hva jeg prøver meg på. Prøvde litt på ergoterapi på psykiatrisk, men det ble bare rot. Gjemte det vekk i en krok, orket ikke ta det med hjem engang. Det å finne på noe som interesserer og kan gi meg noe. Det er liksom det som mangler. Selv om vi har psykiske problem så har vi hodet på plass. Tanker, sanseinntrykk og følelser er bare ikke der de burde være, de er på en måte feilkoblet en periode. Det er kortslutning i hodet. Uff da, dette ble skrekkelig formulert. men det er slik jeg har det akkurat nå. Er veldig alene. Ble utskrevt på torsdag, satt alene hele fredag, mesteparten i dag. Og storparten i morgen. Mandag blir jeg alene. Tirsdag skal jeg til fastlegen , og onsdag skal jeg til psykologen. Men utover det er jeg stort sett alene. Det føles feil å bli utskrevet til så mye alenehet, det burde være et apparat som hjalp en , ellers tror jeg det er veldig lett å bli innlagt igjen. For jeg vet jo hva som skal til for å bli det igjen. ← Det er sikkert vanskelig å skulle oppleve alenehet(et flott ord!) akkurat nå, men jeg synes allikevel du skal ha kreditt for at du har satt deg ned og ønsker å gjøre noe med denne aleneheten! Når du selv sier at du er blottet for evner og anlegg, så javel, men jeg tror, at har man interessen for noe, så bør man prøve. Det ligger veldig mange gode tips i denne tråden allerede synes jeg, men jeg savner det om støttekontakt. Dette er noe jeg synes du skal snakke med behandlerne dine om, hvis du tror det kan være noe for deg. Og på forhånd ha skrevet ned en liste over hva du ønsker av denne støttekontakten, både kjønn, alder, interesser, hva du har lyst til å gjøre sammen med denne støttekontakten osv.
Hu i Svingen Skrevet 18. februar 2006 #18 Skrevet 18. februar 2006 Hvor bor du? Her i Asker er det et tilbud som sikkert kunne passet godt for deg: http://www.friskvern.no/ Mulig det finnes noe liknende i nærheten av deg hvis du ikke bor her i området?
strilen Skrevet 19. februar 2006 Forfatter #19 Skrevet 19. februar 2006 Hvor bor du? Her i Asker er det et tilbud som sikkert kunne passet godt for deg: http://www.friskvern.no/ Mulig det finnes noe liknende i nærheten av deg hvis du ikke bor her i området? ← Bor dessverre ikke i området. Har sjekka opp psykiatrisk team på nettet i kommunen jeg bor i, og de har endel tilbud, hvorvidt dette passer for meg vet jeg ikke. Det står for eksempel ballgruppe for unge, hva er unge folk f.eks.? Hobbygruppe hva består det i ?, hvis det er det samme som ergoterapi på psykistrisk er det ikke noe. Jeg skal ta kontakt med dem på mandag og høre hva konkret tilbudet deres innebærer. Ellers har jeg fått veldig mange gode innspill her, og er veldig takknemlig for det. Takk alle sammen ! :kys_2:
Gjest Gjest Skrevet 19. februar 2006 #20 Skrevet 19. februar 2006 Hva med litt gartnervirksomhet? Jeg liker stueplanter, og har et par fine, plus at jeg har sådd appelsinsteiner som har spirt og blitt små fine knallgrønne planter (de tåler ganske mye, så de kommer til å leve noen år). Har du hage eller balkongkasse? I mars/april kan du så frø og lage egne uteplanter. Det er spennende å passe på, og kjempekos å følge med på. Jeg har også dyrket solsikker, slik vi gjorde på barneskolen. Solsikker gror fint.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå