Hvor går grensen fra å være sunn til å bli en forstyrrelse?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Samboeren min har alltid vært slank og spist sunt. Hun har likevel kunnet skeie litt ut i perioder, feks i ferier, men uten å legge på seg nevneverdig. Hun holdt seg også slank etter hun fikk barn.

Etter hun bikket 40 kunne hun derimot ikke lengre spise ‘hva hun ville’ og hun begynte fort å bli misfornøyd med vekta. De siste to årene har jeg jo sett hun har lagt på seg litt, men syns hun er like fin. Det sier jeg også ofte til henne. Hun har derimot fått seg en fancy personlig vekt som både måler fettprosent og bmi. Den viser i følge henne at hun er lett overvektig. Så nå har hun forsøkt å følge flere rare dietter siste året. Det siste er periodisk faste. Dette var hun fornøyd med i starten og tok av noen kg, før hun la de på seg igjen i følge henne. Gikk opp og ned uke for uke. Jeg merker derimot ikke noe av dette selv. Hører bare på hva hun sier.  Begynner derimot å bli litt lei av maset om kropp og vekt og at hun ikke forstår hvorfor hun ikke klarer å kvitte seg med ‘de overflødige kiloene.
Hun trener også svært mye. Jogger eller sykler minst 1 mil flere ganger i uka. Hun er også opptatt av å være mye i bevegelse daglig og følger slavisk ei klokke som gir henne poeng for skritt. Mangler hun skrott, må hun gå en ekstra tur eller går rundt i huset og rydder før hun legger seg.

Alt i alt har jeg begynt å tenke at dette har gått litt til hode på henne. Hun lever jo svært sunt, men syns kanskje dette blir litt ekstremt. Hvor går grensa mellom å leve sunt og bli kosthold og trenings fanatiker? Når går alt fokus rundt mat og vekt over til å bli en spiseforstyrrelse? Hun spiser jo nok hver dag og unner seg noe godt inni mellom. Kan det likevel gå over til å kalles en spiseforstyrrelse når så mye av daglig fokus handler om mat og trening (og kropp)?

Jeg fortsetter å gi henne komplimenter og sier jeg ikke syns hun trenger å gå ned i vekt. Jeg har også begynt å si rett ut at jeg ikke ønsker å høre på hennes komplekser for kropp og vekt daglig. Det er slitsomt. Ikke minst har jeg gitt tydelig beskjed om at hun ikke bør ta opp slike tema foran barna (jenter) og det er hun forsåvidt enig i.

Høres dette normalt ut for kvinner? Er det noe dete kjenner dere igjen i eller bør jeg være litt bekymret?

Anonymkode: 271cc...405

Nei dette er overhodet ikke normalt å høres ut som en besettelse og hvor grensa går fra å være opptatt av å holde seg i form og spise sunt til å utvikle en spiseforstyrrelse finnes ikke noe klar fasit på. Og man kan også ha et forstyrret forhold til mat, kropp ,trening etc. uten at det kvalifiserer for en spiseforstyrrelse, men grensen mellom de to kan være ganske tynn. Så ja jeg hadde vel nok vært bekymra, men jeg har selv levd alvorlige anoreksi i over 25 år og jeg vet at med mindre man selv innser at man har et problem så er det dessverre ingenting andre kan gjøre.

Anonymkode: f5387...0cb