Hvor går grensen fra å være sunn til å bli en forstyrrelse?

[AnonymBruker]

Samboeren min har alltid vært slank og spist sunt. Hun har likevel kunnet skeie litt ut i perioder, feks i ferier, men uten å legge på seg nevneverdig. Hun holdt seg også slank etter hun fikk barn.

Etter hun bikket 40 kunne hun derimot ikke lengre spise ‘hva hun ville’ og hun begynte fort å bli misfornøyd med vekta. De siste to årene har jeg jo sett hun har lagt på seg litt, men syns hun er like fin. Det sier jeg også ofte til henne. Hun har derimot fått seg en fancy personlig vekt som både måler fettprosent og bmi. Den viser i følge henne at hun er lett overvektig. Så nå har hun forsøkt å følge flere rare dietter siste året. Det siste er periodisk faste. Dette var hun fornøyd med i starten og tok av noen kg, før hun la de på seg igjen i følge henne. Gikk opp og ned uke for uke. Jeg merker derimot ikke noe av dette selv. Hører bare på hva hun sier.  Begynner derimot å bli litt lei av maset om kropp og vekt og at hun ikke forstår hvorfor hun ikke klarer å kvitte seg med ‘de overflødige kiloene.
Hun trener også svært mye. Jogger eller sykler minst 1 mil flere ganger i uka. Hun er også opptatt av å være mye i bevegelse daglig og følger slavisk ei klokke som gir henne poeng for skritt. Mangler hun skrott, må hun gå en ekstra tur eller går rundt i huset og rydder før hun legger seg.

Alt i alt har jeg begynt å tenke at dette har gått litt til hode på henne. Hun lever jo svært sunt, men syns kanskje dette blir litt ekstremt. Hvor går grensa mellom å leve sunt og bli kosthold og trenings fanatiker? Når går alt fokus rundt mat og vekt over til å bli en spiseforstyrrelse? Hun spiser jo nok hver dag og unner seg noe godt inni mellom. Kan det likevel gå over til å kalles en spiseforstyrrelse når så mye av daglig fokus handler om mat og trening (og kropp)?

Jeg fortsetter å gi henne komplimenter og sier jeg ikke syns hun trenger å gå ned i vekt. Jeg har også begynt å si rett ut at jeg ikke ønsker å høre på hennes komplekser for kropp og vekt daglig. Det er slitsomt. Ikke minst har jeg gitt tydelig beskjed om at hun ikke bør ta opp slike tema foran barna (jenter) og det er hun forsåvidt enig i.

Høres dette normalt ut for kvinner? Er det noe dete kjenner dere igjen i eller bør jeg være litt bekymret?

Anonymkode: 271cc...405

[AnonymBruker]

Nei dette høres ikke normalt eller sunt ut i mitt hode, og skjønner at du reagerer.

Jeg har inntrykk av at mange kvinner i 40/50 årene tar helt av mtp vekt og trening.

Jeg scrollet rundt på Snap i sted, og fikk opp på "utforsk" en dame i 40 årene som er kosthold/trenings influencer.

Hun er radmager og har ikke former eller fett på kroppen, men veldig senete og kun litt synlige muskler.

Hun promoterer lavkarbo/keto kosthold, og daglig trening.

Jeg så på videoene som var lagt ut og tenkte;

"Hvorfor i alle dager går denne damen på lav karbo/keto? Hun trenger jo å legge på seg, istedenfor å kun spise proteiner og fett som er en kjapp måte å slanke seg på".

Jeg prøvde lav karbo en periode selv om jeg er normalvektig, men jeg ble for tynn så jeg måtte begynne å spise vanlig sunn mat igjen. (jeg er 1,74 og 61 kg)

Anonymkode: f403a...b69

[AnonymBruker]

Selv har jeg vært undervektig lenge, med en sterk anoreksi diagnose. Når tankene om mat, kropp og vekt begynner å dominere og styre hverdagen, så begynner det å kan kalles en diagnose. Det er viktig å få snudd det før det går for lang.
Dette med mat og vekt varierer veldig fra person til person. Noen tåler det, andre ikke. For noen kan det være farlig å kun mist et lite kilo, da dette er det som bringer dem inn i en forstyrret hverdag. Jeg er ingen lege, men snakker ut av egen erfaring.

Anonymkode: 376fc...8be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei dette høres ikke normalt eller sunt ut i mitt hode, og skjønner at du reagerer.

Jeg har inntrykk av at mange kvinner i 40/50 årene tar helt av mtp vekt og trening.

Jeg scrollet rundt på Snap i sted, og fikk opp på "utforsk" en dame i 40 årene som er kosthold/trenings influencer.

Hun er radmager og har ikke former eller fett på kroppen, men veldig senete og kun litt synlige muskler.

Hun promoterer lavkarbo/keto kosthold, og daglig trening.

Jeg så på videoene som var lagt ut og tenkte;

"Hvorfor i alle dager går denne damen på lav karbo/keto? Hun trenger jo å legge på seg, istedenfor å kun spise proteiner og fett som er en kjapp måte å slanke seg på".

Jeg prøvde lav karbo en periode selv om jeg er normalvektig, men jeg ble for tynn så jeg måtte begynne å spise vanlig sunn mat igjen. (jeg er 1,74 og 61 kg)

Anonymkode: f403a...b69

Forskjellen her er vel at hun ikke er radmager og har fine former. I følge vekten hennes er hun lett overvektig. Selv om jeg ikke klarer å se det. Så dersom hun er overvektig høres det jo ikke så ille ut om hun vil inn forbi normalvekten?

Det virker bare så altoppslukende for henne og lurer på om det er slik det er for alle kvinner som vil ned i velt og leve veldig sunt. Såfall trist. Dette har gått så langt for meg at jeg har begynt å få tenke tanker om at vi har vokst fra hverandre. Var ikke denne kvinnen jeg ble sammen med for 15 år siden. Vi kunne slappe av sammen på sofaen, spise en god middag sammen og kose oss med sjokolade på kvelden noen dager i uka. Ingen pratet om vekt og dietter. Dette er visst fortid nå.

Anonymkode: 271cc...405

[AnonymBruker]

Be henne om å dempe snakket om dette i ditt nærvær. Hun trenger grenser for klare å vise hensyn. At du hele tiden gir henne bekreftelser er mer som bensin på bålet for selvopptattheten hennes og trigger dette. 
Hennes kropp hennes fokus, men du kan sette grenser for egen trivsel. 
Fortsett med å være tydelig og gi henne komplimenter for personligheten hennes eller andre ting i stedet for kroppen. Den lar du være et ikke-tema når hun trenger det mest. 

Anonymkode: ad057...dd0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Be henne om å dempe snakket om dette i ditt nærvær. Hun trenger grenser for klare å vise hensyn. At du hele tiden gir henne bekreftelser er mer som bensin på bålet for selvopptattheten hennes og trigger dette. 
Hennes kropp hennes fokus, men du kan sette grenser for egen trivsel. 
Fortsett med å være tydelig og gi henne komplimenter for personligheten hennes eller andre ting i stedet for kroppen. Den lar du være et ikke-tema når hun trenger det mest. 

Anonymkode: ad057...dd0

Takk for gode råd

Anonymkode: 271cc...405

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Forskjellen her er vel at hun ikke er radmager og har fine former. I følge vekten hennes er hun lett overvektig. Selv om jeg ikke klarer å se det. Så dersom hun er overvektig høres det jo ikke så ille ut om hun vil inn forbi normalvekten?

Det virker bare så altoppslukende for henne og lurer på om det er slik det er for alle kvinner som vil ned i velt og leve veldig sunt. Såfall trist. Dette har gått så langt for meg at jeg har begynt å få tenke tanker om at vi har vokst fra hverandre. Var ikke denne kvinnen jeg ble sammen med for 15 år siden. Vi kunne slappe av sammen på sofaen, spise en god middag sammen og kose oss med sjokolade på kvelden noen dager i uka. Ingen pratet om vekt og dietter. Dette er visst fortid nå.

Anonymkode: 271cc...405

Men hva er lett overvektig? Hvor høy og tung er hun?

Anonymkode: f403a...b69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Men hva er lett overvektig? Hvor høy og tung er hun?

Anonymkode: f403a...b69

168, 75 kg og vekten hennes sier hun er overvektig og har for høy fettprosent. Jeg mener det er feil. Hun ser helt normalvektig ut med nor ale fine former. Burde ikke være lovlig med sånne vekter.

Anonymkode: 271cc...405

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

168, 75 kg og vekten hennes sier hun er overvektig og har for høy fettprosent. Jeg mener det er feil. Hun ser helt normalvektig ut med nor ale fine former. Burde ikke være lovlig med sånne vekter.

Anonymkode: 271cc...405

Jeg er selv 167 cm og ville opplevd å være skikkelig stor på 75 kilo. Så jeg forstår henne godt. Jeg har ikke kunne «kose meg med sjokolade flere ganger i uka» noen gang i livet. Jeg syns ikke det høres ut som kona de har et usunt fokus, det er helt normalt, og anbefalt (!), å trene en time hver dag og unngå godteri. 

Anonymkode: 686eb...e9c

[Gnå]

Jeg har selv anoreksi, og kan gi noen tips basert på min erfaring.

1. Vekt sier ingen ting om hvorvidt hun har en spiseforstyrrelse eller ikke. For å få diagnosen anoreksi, må man riktig nok være undervektig, men selv om hun er normalvektig, kan hun ha det veldig vanskelig.

2. Hvis du er bekymret, må du ikke be henne slutte å snakke med deg om det. Men hva med å utfordre tankene hennes? Hvorfor er det så viktig med akkurat så mange skritt? Hva tror hun vil skje hvis/når hun mister de kiloene? Hvordan opplever hun situasjonen selv? Koser hun seg med treningen, eller er det bare noe hun "må"? Hva skjer hvis hun ikke får trent en stund, eller må spise noe annet enn hun pleier? 

3. Ikke fokuser så mye på hvordan hun ser ut - men alt det andre du liker ved henne.

4. Ta henne med på ting som ikke handler om trening/mat. 

5. Vær et forbilde og ikke "bli med" på opplegget hennes. Hvis hun f. eks. ikke vil spise en is fordi man blir tjukk av det, så si at "nei, det er ikke farlig å spise en is", og spis den isen. 

6. Hvis det sklir helt ut, og hun f.eks. vil trene med skade, eller jogge midt på natten osv., kan du si at det faktisk ikke er normalt.

Skjønner at det er vanskelig å vite, men generelt tror jeg ikke du skal være så redd for å bry deg, så lenge du gjør det på en omsorgsfull og ikke-dømmende måte. Selv syntes jeg det på en rar måte var godt da noen endelig tok litt tak i meg og utfordret den stemmen i meg som sa at det jeg holdt med, ikke var så ille.

[AnonymBruker]

Det du må forstå, ts, er at vår generasjon med kvinner er vokst opp med et ekstremt fokus på å være tynn, og at det vi ble presentert for som normalen, faktisk var veldig undervektig. Det finnes utrolig mange grelle eksempler på dette, tenk for eksempel på hvordan Bridget Jones ble presentert som tykk. Vi har fått beskjed om å være minst mulig, og vi skal kle oss så vi ser slanke ut. All sladderpresse hadde fokus på hvordan kjendisene så ut, hvem hadde lagt på seg og hvem hadde appelsinhud. Det var like nådeløst i generasjonene før oss, så hun har kanskje fått noe fokus på dette med seg hjemmefra i oppveksten også. 

 Det høres for øvrig ut som om hun bør teste ut styrketrening, dette hjalp meg å endre fokuset fra å ville være tynn til å ville være sterk. Den endeløse kondistreningen vil ikke hjelpe henne i lengden.  
 

Anonymkode: 4ab92...ba5

[Gjest Anonyme-meg]

Når alt hun gjør igjennom dagen handler om vekt, mat og trening. Da har det bikket over til noe usunt. 

Pass på så det ikke går for langt. 

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Så nå har hun forsøkt å følge flere rare dietter siste året. Det siste er periodisk faste. Dette var hun fornøyd med i starten og tok av noen kg, før hun la de på seg igjen i følge henne. Gikk opp og ned uke for uke. Jeg merker derimot ikke noe av dette selv. Hører bare på hva hun sier.  Begynner derimot å bli litt lei av maset om kropp og vekt og at hun ikke forstår hvorfor hun ikke klarer å kvitte seg med ‘de overflødige kiloene.

Jeg kjenner hverken deg eller partneren din, men kan fra mitt eget ståsted si at jeg hadde blitt KJEMPE frustrert hvis alle mine forsøk på å gå ned i vekt hadde mislyktes. Kan se for meg at jeg hadde blitt veldig opptatt av å faktisk få det til, og kanskje bikket over til unødvendig fokus for jeg hadde følte meg «maktesløs» mot kiloene.

Si hva du vil om samfunnets press om å være tynn osv, men veldig mange ting kjennes også bedre ut i en litt slankere kropp. Klær sitter ofte bedre, løping og trening føles bedre ut, mindre vondter i kroppen på grunn av.

Så jeg tenker faktisk at kanskje hun kan trenge hjelp fra noen som kan strukturere treningen hennes og hjelpe med slanking basert på kunnskap (og ikke forskjellige trend-dietter)? Så hun kan få de resultatene hun ønsker og komme seg videre i livet. Treningsprofiler som Martin Norum har jeg inntrykk av står på støtt vitenskapelig grunn når det gjelder coaching.

Håper dere finner ut av det og situasjonen forbedrer seg 🙂

Anonymkode: 060cd...c9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Samboeren min har alltid vært slank og spist sunt. Hun har likevel kunnet skeie litt ut i perioder, feks i ferier, men uten å legge på seg nevneverdig. Hun holdt seg også slank etter hun fikk barn.

Etter hun bikket 40 kunne hun derimot ikke lengre spise ‘hva hun ville’ og hun begynte fort å bli misfornøyd med vekta. De siste to årene har jeg jo sett hun har lagt på seg litt, men syns hun er like fin. Det sier jeg også ofte til henne. Hun har derimot fått seg en fancy personlig vekt som både måler fettprosent og bmi. Den viser i følge henne at hun er lett overvektig. Så nå har hun forsøkt å følge flere rare dietter siste året. Det siste er periodisk faste. Dette var hun fornøyd med i starten og tok av noen kg, før hun la de på seg igjen i følge henne. Gikk opp og ned uke for uke. Jeg merker derimot ikke noe av dette selv. Hører bare på hva hun sier.  Begynner derimot å bli litt lei av maset om kropp og vekt og at hun ikke forstår hvorfor hun ikke klarer å kvitte seg med ‘de overflødige kiloene.
Hun trener også svært mye. Jogger eller sykler minst 1 mil flere ganger i uka. Hun er også opptatt av å være mye i bevegelse daglig og følger slavisk ei klokke som gir henne poeng for skritt. Mangler hun skrott, må hun gå en ekstra tur eller går rundt i huset og rydder før hun legger seg.

Alt i alt har jeg begynt å tenke at dette har gått litt til hode på henne. Hun lever jo svært sunt, men syns kanskje dette blir litt ekstremt. Hvor går grensa mellom å leve sunt og bli kosthold og trenings fanatiker? Når går alt fokus rundt mat og vekt over til å bli en spiseforstyrrelse? Hun spiser jo nok hver dag og unner seg noe godt inni mellom. Kan det likevel gå over til å kalles en spiseforstyrrelse når så mye av daglig fokus handler om mat og trening (og kropp)?

Jeg fortsetter å gi henne komplimenter og sier jeg ikke syns hun trenger å gå ned i vekt. Jeg har også begynt å si rett ut at jeg ikke ønsker å høre på hennes komplekser for kropp og vekt daglig. Det er slitsomt. Ikke minst har jeg gitt tydelig beskjed om at hun ikke bør ta opp slike tema foran barna (jenter) og det er hun forsåvidt enig i.

Høres dette normalt ut for kvinner? Er det noe dete kjenner dere igjen i eller bør jeg være litt bekymret?

Anonymkode: 271cc...405

 

Kunne googlet først, men jeg tror dette ligner ortoreksi? 

Med en god dæsj midtlivskrise.. 🌸

Anonymkode: bc2ed...884

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

 

Kunne googlet først, men jeg tror dette ligner ortoreksi? 

Med en god dæsj midtlivskrise.. 🌸

Anonymkode: bc2ed...884

Ja det minner om ortoreksi det hun utvikler. Samtidig klarer hun å spise normalt i sosiale sammenkomster og lar det heller gå utover det sosiale. Hun spiser feks kakestykke om det blir servert eller kan unne seg litt smågodt i ferien. Men det er samtidig sjeldent hun gjør det uten å kommentere noe negativt om det i ettertid.

Nå holder hun på med periodisk faste. Neste uke skal hun prøve en type lav-karbo diett.

 

Anonymkode: 271cc...405

[AnonymBruker]

Anonyme-meg skrev (3 timer siden):

Når alt hun gjør igjennom dagen handler om vekt, mat og trening. Da har det bikket over til noe usunt. 

Pass på så det ikke går for langt. 

Hun har jo en 8-16 jobb. Regner med hun klarer å holde fokuset på den. Hun snakker jo også om andre tema enn mat, trening og vekt. Bare at tema dukker opp minst 2-3 ganger i løpet av hverdagen vår sammen. 

Anonymkode: 271cc...405

[AnonymBruker]

Gnå skrev (5 timer siden):

Hvorfor er det så viktig med akkurat så mange skritt? Hva tror hun vil skje hvis/når hun mister de kiloene? Hvordan opplever hun situasjonen selv? Koser hun seg med treningen, eller er det bare noe hun "må"? Hva skjer hvis hun ikke får trent en stund, eller må spise noe annet enn hun pleier? 

Hun innrømmer hun litt tvangsmessig må klare et visst antall skritt for å klare et belønningsmetke på pulsklokka• Hun sier hun koser seg med treningen og at fokuset på trening og være sunn har blitt en hobby. Hun kan Skeie ut innimellom, men sjeldent uten at det blir et tema feks på kvelden samme dag.

Anonymkode: 271cc...405

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun har jo en 8-16 jobb. Regner med hun klarer å holde fokuset på den. Hun snakker jo også om andre tema enn mat, trening og vekt. Bare at tema dukker opp minst 2-3 ganger i løpet av hverdagen vår sammen. 

Anonymkode: 271cc...405

Jeg sliter med spiseforstyrrelse selv. Men overspising. 

Har slanket meg i 15 år, testet ut alt av dietter og lest masse. Men hode er et helt annet sted og det er mat i fokus heletiden. 

Men får hjelp så er på bedringensvei. 

Men det som er likt med anoreksia er det intense fokuset, man blir helt besatt. 

Du kan lese om aneroksia på ROS sine hjemmesider. Så vet du litt mer om hva du skal se etter, hvis det blir verre. 

Anonymkode: 1a8c5...f0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Samboeren min har alltid vært slank og spist sunt. Hun har likevel kunnet skeie litt ut i perioder, feks i ferier, men uten å legge på seg nevneverdig. Hun holdt seg også slank etter hun fikk barn.

Etter hun bikket 40 kunne hun derimot ikke lengre spise ‘hva hun ville’ og hun begynte fort å bli misfornøyd med vekta. De siste to årene har jeg jo sett hun har lagt på seg litt, men syns hun er like fin. Det sier jeg også ofte til henne. Hun har derimot fått seg en fancy personlig vekt som både måler fettprosent og bmi. Den viser i følge henne at hun er lett overvektig. Så nå har hun forsøkt å følge flere rare dietter siste året. Det siste er periodisk faste. Dette var hun fornøyd med i starten og tok av noen kg, før hun la de på seg igjen i følge henne. Gikk opp og ned uke for uke. Jeg merker derimot ikke noe av dette selv. Hører bare på hva hun sier.  Begynner derimot å bli litt lei av maset om kropp og vekt og at hun ikke forstår hvorfor hun ikke klarer å kvitte seg med ‘de overflødige kiloene.
Hun trener også svært mye. Jogger eller sykler minst 1 mil flere ganger i uka. Hun er også opptatt av å være mye i bevegelse daglig og følger slavisk ei klokke som gir henne poeng for skritt. Mangler hun skrott, må hun gå en ekstra tur eller går rundt i huset og rydder før hun legger seg.

Alt i alt har jeg begynt å tenke at dette har gått litt til hode på henne. Hun lever jo svært sunt, men syns kanskje dette blir litt ekstremt. Hvor går grensa mellom å leve sunt og bli kosthold og trenings fanatiker? Når går alt fokus rundt mat og vekt over til å bli en spiseforstyrrelse? Hun spiser jo nok hver dag og unner seg noe godt inni mellom. Kan det likevel gå over til å kalles en spiseforstyrrelse når så mye av daglig fokus handler om mat og trening (og kropp)?

Jeg fortsetter å gi henne komplimenter og sier jeg ikke syns hun trenger å gå ned i vekt. Jeg har også begynt å si rett ut at jeg ikke ønsker å høre på hennes komplekser for kropp og vekt daglig. Det er slitsomt. Ikke minst har jeg gitt tydelig beskjed om at hun ikke bør ta opp slike tema foran barna (jenter) og det er hun forsåvidt enig i.

Høres dette normalt ut for kvinner? Er det noe dete kjenner dere igjen i eller bør jeg være litt bekymret?

Anonymkode: 271cc...405

Synes hun virker helt normal jeg. Selv har jeg gått flere tusen skritt de siste årene i stua, bare for å nå de daglige målene jeg har satt meg. Går ikke flere km i stua en kveld altså, men mangler jeg feks 567 skritt for å nå 20 000, går jeg de skrittene i stua

Og etter fylte førti, skjer det mye med kroppen. Hun trener, prøver forskjellige dietter og tydeligvis feiler litt, siden hun går opp igjen. Sånn er mange. 

Men å høre på trenings og kostholdsmas daglig, det forstår jeg er slitsomt. 

For meg høres hun ut som mange jeg har lest om på KG og flere bekjente gjør som henne. Men er imponert over at hun trener bra regelmessig. 

Anonymkode: 920f5...758

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

168, 75 kg og vekten hennes sier hun er overvektig og har for høy fettprosent. Jeg mener det er feil. Hun ser helt normalvektig ut med nor ale fine former. Burde ikke være lovlig med sånne vekter.

Anonymkode: 271cc...405

Jeg er like høy og veier 60 kg. 

Føler meg akkurat passe. Er godt trent også. 

Hadde jeg veid 75 kg, hadde jeg følt meg overvektig. Alt under 65 kg funker for meg, i mitt hode. 

Anonymkode: 920f5...758