Introverte mødre - overlevelsestips?

[AnonymBruker]

Jeg er nok sær. Lite interessert i de fleste. Konstant overveldet av morsrollen. Alle lyder, alt styr, tempoet til ene barnet som er så motsatt av meg, og aller verst; bli venner med mødre man ikke har noe til felles med. Meningsløst pjatt for å bli kjent slik at barna har noen å leke med osv...

Hvordan klarer dere dere?

Anonymkode: 35a2c...3d1

[AnonymBruker]

Alle har jo sine egne venner fra før, så man trenger ikke bli venner med foreldrene til barnas venner. 

Anonymkode: b7cf7...d3d

[AnonymBruker]

Ja, det verste i verden er hvis du skulle få en ny venn...

Anonymkode: b4d09...3f4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Alle har jo sine egne venner fra før, så man trenger ikke bli venner med foreldrene til barnas venner. 

Anonymkode: b7cf7...d3d

Selvfølgelig er det vanlig, og viktig, å ha en omgangskrets med barn i samme alder. Det vil gjøre barnet mye mer inkludert i mange sammenhenger, man kan samarbeide om ting, hjelpe med pass og praktiske ting, kjøring til aktiviteter, og mye slikt. 

Anonymkode: f0a0f...cfa

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, det verste i verden er hvis du skulle få en ny venn...

Anonymkode: b4d09...3f4

 Ikke mye du kan eller forstår om overstimulering, tydeligvis

Anonymkode: 35a2c...3d1

[AnonymBruker]

Høres ut som noe annet enn å være introvert. 

Anonymkode: d4698...b1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg er nok sær. Lite interessert i de fleste. Konstant overveldet av morsrollen. Alle lyder, alt styr, tempoet til ene barnet som er så motsatt av meg, og aller verst; bli venner med mødre man ikke har noe til felles med. Meningsløst pjatt for å bli kjent slik at barna har noen å leke med osv...

Hvordan klarer dere dere?

Anonymkode: 35a2c...3d1

Det høres ikke ut som du bare er introvert.

Anonymkode: 1b8ea...2d0

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Det høres ikke ut som du bare er introvert.

Anonymkode: 1b8ea...2d0

Hvordan da?

Anonymkode: 35a2c...3d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Alle har jo sine egne venner fra før, så man trenger ikke bli venner med foreldrene til barnas venner. 

Anonymkode: b7cf7...d3d

Hva betyr det? Alle har sine egne venner? Jeg har ingen venner. Barna mine er for små til å ha venner.

Anonymkode: 60dd6...a89

[AnonymBruker]

Å være sammen med en bråkete baby gjorde meg ingenting. Det å bli kjent med mødre i barnehagen, har vært verre. Vanskelig å bli kjent med andre mødre når man har null interesse av det. Så har ikke blitt kjent med noen, men barnet er likevel med andre hjem og vi har ofte besøk av venner. Så føler man ikke trenger å bli så godt kjent. 

Anonymkode: c003f...dd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hvordan da?

Anonymkode: 35a2c...3d1

Introvert betyr ikke at man ikke liker å være sosial, er sjenert, har sosial angst, ikke liker å prate med nye mennesker, ikke tåler høye lyder og støy eller blir lett overveldet av morsrollen.

Introvert betyr at man blir tappet for energi av å være sosial over tid. Introverte må lade opp energien i fred og ro. Introverte har behov for mer alenetid.

Introverte greier dog helt fint å følge opp ungene sine. De har ikke problemer med foreldremøter, dugnader og small talk med andre foreldre, selv om de foretrekker dype samtaler over small talk, og foretrekker noen få veldig gode venner over mange overflatiske venner.

Anonymkode: d4698...b1f

[AnonymBruker]

Jeg var MYE -ofte daglig - i skogen med barna. 
De fikk løpt fra seg og utforsket, og jeg fikk ro. 
Ellers har leggetider vært ekstremt viktig å overholde. Var aldri forskjell på hverdag og helg for jeg var veldig avhengig av timene alene om kvelden. 
Har vært 100% alene uten noen hjelp/avlastning. Venner ble bortprioritert i veldig mange år for å kunne overleve. 
Ellers har jeg ikke så mange tips. 
Jeg elsket å være mamma, men alt annet sosialt ble borte. Nå er barna store og jeg har begynt å være mer sosial igjen. 
For meg var dette helt riktig prioritering.  

Anonymkode: c2439...ecd

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg var MYE -ofte daglig - i skogen med barna. 
De fikk løpt fra seg og utforsket, og jeg fikk ro. 
Ellers har leggetider vært ekstremt viktig å overholde. Var aldri forskjell på hverdag og helg for jeg var veldig avhengig av timene alene om kvelden. 
Har vært 100% alene uten noen hjelp/avlastning. Venner ble bortprioritert i veldig mange år for å kunne overleve. 
Ellers har jeg ikke så mange tips. 
Jeg elsket å være mamma, men alt annet sosialt ble borte. Nå er barna store og jeg har begynt å være mer sosial igjen. 
For meg var dette helt riktig prioritering.  

Anonymkode: c2439...ecd

Takk for tips! Måtte du være mye sosial med barnas venners foreldre? Hvor mye/lite kan man slippe unna med?

Anonymkode: 35a2c...3d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for tips! Måtte du være mye sosial med barnas venners foreldre? Hvor mye/lite kan man slippe unna med?

Anonymkode: 35a2c...3d1

Nei nesten aldri! 
Jeg var veldig streng på at mine barn ikke fikk gå på fritidsaktiviteter før de var 5 år. Noe jeg den dag i dag tenker er bra! Små barn blir alt for overstimulert!

Ved besøk av eller hos barnas venner avviste jeg alle invitasjoner på kaffe etc.  Var de for små til å være der alene ble det ikke besøk. Kun familie. 
Etter skolestart ble det jo litt i forbindelse med arrangementer på skolen, men unngikk så mye jeg kunne rett og slett for å overleve.
Skyldte ofte på mangel av barnevakt. 
Som nevnt så ble skogen vår redning. 
Man kjeder seg aldri i skogen. 
Vi hadde alltid pledd/tursko klar i bilen, og ofte hadde de spist rett før jeg hentet i barnehagen. 
Ofte kunne vi bare ligge og lese bok på et pledd eller rusle rundt 5 meter inn i skogen. 
De elsket å koble av på denne måten, og for meg var det et frirom.  Når vi da kom hjem var de avbalanserte og lekte alene eller gjorde lekser på kjøkkenet mens jeg laget middag. 
Faktisk opplevde jeg småbarnstiden som veldig harmonisk. Kanskje fordi jeg hadde så klare rammer..

Anonymkode: c2439...ecd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selvfølgelig er det vanlig, og viktig, å ha en omgangskrets med barn i samme alder. Det vil gjøre barnet mye mer inkludert i mange sammenhenger, man kan samarbeide om ting, hjelpe med pass og praktiske ting, kjøring til aktiviteter, og mye slikt. 

Anonymkode: f0a0f...cfa

Jeg har aldri opplevd det som viktig. Selv om foreldrene er venner, er det ikke nødvendigvis slik at barna er venner for alltid. Vet det ble veldig mye dramatikk i en foreldrevennegjeng her pga barna som ikke lengre ble så gode venner de siste årene på barneskolen. Det er slett ikke slik at barna nødvendigvis liker barna til de foreldrene du liker. 
 

Selv har jeg kun vært på hils og hatt små samtaler av ren høflighet med foreldrene. Jeg har aldri hatt behov for at andre foreldre skal hjelpe meg med pass (!?) og praktiske ting, til tross for at jeg er 100% enslig mor. Og kjøring til og fra aktiviteter er noe vi alle er behjelpelig med om noen skulle hatt behov hjelp der, uavhengig av relasjon. 
 

Anonymkode: c1075...0c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Introvert betyr ikke at man ikke liker å være sosial, er sjenert, har sosial angst, ikke liker å prate med nye mennesker, ikke tåler høye lyder og støy eller blir lett overveldet av morsrollen.

Introvert betyr at man blir tappet for energi av å være sosial over tid. Introverte må lade opp energien i fred og ro. Introverte har behov for mer alenetid.

Introverte greier dog helt fint å følge opp ungene sine. De har ikke problemer med foreldremøter, dugnader og small talk med andre foreldre, selv om de foretrekker dype samtaler over small talk, og foretrekker noen få veldig gode venner over mange overflatiske venner.

Anonymkode: d4698...b1f

Dette er ikke helt presist. 
Som introvert er man mer opptatt av sitt egne, indre liv enn ytre stimuli. Dette gjør tilfeldige mennesker og small talk mindre interessant, og vanskelig for noen.

Så er det selvfølgelig ulike grader av hvor introvert man faktisk er. 

Anonymkode: c003f...dd5

[AnonymBruker]

Her er det far som ofte organiserer besøk og treff. 

 

Anonymkode: dbc69...77b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Nei nesten aldri! 
Jeg var veldig streng på at mine barn ikke fikk gå på fritidsaktiviteter før de var 5 år. Noe jeg den dag i dag tenker er bra! Små barn blir alt for overstimulert!

Ved besøk av eller hos barnas venner avviste jeg alle invitasjoner på kaffe etc.  Var de for små til å være der alene ble det ikke besøk. Kun familie. 
Etter skolestart ble det jo litt i forbindelse med arrangementer på skolen, men unngikk så mye jeg kunne rett og slett for å overleve.
Skyldte ofte på mangel av barnevakt. 
Som nevnt så ble skogen vår redning. 
Man kjeder seg aldri i skogen. 
Vi hadde alltid pledd/tursko klar i bilen, og ofte hadde de spist rett før jeg hentet i barnehagen. 
Ofte kunne vi bare ligge og lese bok på et pledd eller rusle rundt 5 meter inn i skogen. 
De elsket å koble av på denne måten, og for meg var det et frirom.  Når vi da kom hjem var de avbalanserte og lekte alene eller gjorde lekser på kjøkkenet mens jeg laget middag. 
Faktisk opplevde jeg småbarnstiden som veldig harmonisk. Kanskje fordi jeg hadde så klare rammer..

Anonymkode: c2439...ecd

Tenk å sette begrensinger til barna pga foreldrene... 

Anonymkode: 01a2a...d05

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg har aldri opplevd det som viktig. Selv om foreldrene er venner, er det ikke nødvendigvis slik at barna er venner for alltid. Vet det ble veldig mye dramatikk i en foreldrevennegjeng her pga barna som ikke lengre ble så gode venner de siste årene på barneskolen. Det er slett ikke slik at barna nødvendigvis liker barna til de foreldrene du liker. 
 

Selv har jeg kun vært på hils og hatt små samtaler av ren høflighet med foreldrene. Jeg har aldri hatt behov for at andre foreldre skal hjelpe meg med pass (!?) og praktiske ting, til tross for at jeg er 100% enslig mor. Og kjøring til og fra aktiviteter er noe vi alle er behjelpelig med om noen skulle hatt behov hjelp der, uavhengig av relasjon. 
 

Anonymkode: c1075...0c7

Trist..

Hadde mye glede av at mamma sosialiserte på den måten. 

Anonymkode: f0a0f...cfa

[AnonymBruker]

Jeg er introvert, og har vel også et snev av sosial angst. Jeg klarer fint smalltalk når jeg henter/leverer i barnehagen, og deltar gjerne på dugnader. Det vanskeligste for meg foreldremøter og andre typer sammenkomster der man skal presentere seg, «ta ordet» og markere seg. 

Når barna begynner å bli venner med andre og vil ha besøk, synes jeg det er helt på sin plass å invitere foreldrene til det barnet hjem første gangen barnet er her på besøk. Det er greit for begge parter å bli litt kjent. Dette har vært helt vanlig her vi bor, og jeg ville synes det var veldig merkelig om mine barn hadde foreldre som jeg besten ikke visste hvem var. Det er også utvilsomt mye enklere å ta opp vanskelige tena - om de oppstår, med foreldre du har blitt litt kjent med. 

Min fordel er at jeg er gift med en supersosial og utadvendt mann. Han elsker å stille på foreldremøter, være med i FAU, osv…Så her har løsningen vært at han tar seg av dette mens jeg fikser andre ting. Dette hjelper jo ikke de som er eneforsørgere, men da tenker jeg at mangel på barnevakt kan brukes som en forklaring. 

Anonymkode: f613b...975