Gjør riktige valg: Forstå nøkkelen til vektnedgang - kaloribalanse, eller kalorier inn/ut

[jabx]

Det virker som dette med vektnedgang overkompliseres, og dermed blir folk forvirret og tror at de må følge en eller annen spesifikk metode for å gå ned i vekt.

Men fundamentet er faktisk ganske enkelt: Man går ned i vekt når man forbrenner flere kalorier enn man inntar. Man går opp i vekt når man inntar flere kalorier enn man forbrenner.

Nøkkelen til vektnedgang er kaloriunderskudd. Balansen mellom kalorier inn/ut.

Først når man forstår dette og har det som utgangspunkt, så kan man ta gode valg for å oppnå målet, som er kaloriunderskudd og dermed vektnedgang.

Så hvordan oppnår man kaloriunderskudd? Det er flere måter å gjøre det på, og her er noen:

• Telle kalorier: Du vil nå kunne ha kontroll på ca. hvor mye kalorier du får i deg, og kan justere det etter ditt beregnede daglige kaloriforbruk. Dette er nok noe som er vanskelig å gjøre på permanent basis, men å telle kalorier en periode kan gi deg litt bedre innsikt i hvor mange kalorier som er i ulike typer mat. Dette kan gjøre det enklere for deg å gjøre gode valg for deg selv.
• Velge mindre kaloritett mat: Gjør deg mett med færre kalorier.
• Unngå/kutte ned på hurtigmat eller ultraprosessert mat: Relatert til å velge mindre kaloritett mat. Hurtigmat er ofte ultraprosessert, og er gjerne noe det er lett å overspise på. Mat du lager selv fra bunnen vil sannsynligvis være noe du ikke overspiser.
• Bevisst øke inntaket av proteiner og fiber: Gir økt metthetsfølelse. Er også som regel mindre kaloritett (men ikke nødvendigvis). Proteiner har også positiv effekt på opprettholdelse av muskler, og muskler bidrar til forbrenning.
• Hoppe over måltider ("fasting"): Ett eller flere måltid mindre gjør det mer sannsynlig at du inntar færre kalorier. Det forutsetter at du ikke kompenserer for dette ved å gjøre gjenværende måltider tilsvarende større.

Det du absolutt ikke må gjøre er å falle for alle "magiske" triks, som for eksempel fasting som påstås å være noe som i seg selv gir vektnedgang. Det gjør ikke det. Dersom du fortsatt inntar flere kalorier enn du forbrenner vil du fortsatt gå opp i vekt selv om du faster.

Fasting gir heller ingen helsegevinst i seg selv. Forskning viser at alle helsegevinster man ser ved fasting kommer fra selve vektnedgangen, ikke fra det at man hopper over måltider.

Ulike dietter, som lavkarbo og annet, gir også vektnedgang hvis man oppnår kaloriunderskudd. Men jeg kommer ikke til å anbefale slike dietter fordi de gjerne er basert på ren gjetning og uten vitenskapelig grunnlag.

Så igjen: Glem magi og fantastiske påstander rundt ulike dietter. Det er kaloribalansen som er nøkkelen, og det er måten du kommer dit på er nøkkelen her. Velg noe du kan leve med over lang tid.

Endret 27. juli av jabx

[AnonymBruker]

Alle vet vel dette.

Faste er i vinden, og det kan hjelpe noen, men samtidig så ser jeg jo rundt meg på familie, venner og kollegaer som er slanke - alle har ulike kosthold. Eneste fellesnevneren er at de ikke spiser mer enn de forbrenner. F.eks min bestevenninne som har veid nøyaktig det samme i 20 år. Hun spiser frokost - lunsj - middag - kvelds. Pluss snacksing. Men mye mindre porsjoner enn jeg blir mett av. For meg så er det lettere å gå ned i vekt/holde vekten ved å spise meg skikkelig mett 2 ( noen ganger 3)  ganger til dagen). Men så har jeg jo slitt med overvekt, og det har aldri hun, så jeg må være mer bevisst enn henne. 

Cluet er vel å finne et kosthold man skal leve med resten av livet. Og tenke livsstil og ikke midlertidig diett. 

Anonymkode: 256c3...d5c

[jabx]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Alle vet vel dette.

Faste er i vinden, og det kan hjelpe noen, men samtidig så ser jeg jo rundt meg på familie, venner og kollegaer som er slanke - alle har ulike kosthold. Eneste fellesnevneren er at de ikke spiser mer enn de forbrenner. F.eks min bestevenninne som har veid nøyaktig det samme i 20 år. Hun spiser frokost - lunsj - middag - kvelds. Pluss snacksing. Men mye mindre porsjoner enn jeg blir mett av. For meg så er det lettere å gå ned i vekt/holde vekten ved å spise meg skikkelig mett 2 ( noen ganger 3)  ganger til dagen). Men så har jeg jo slitt med overvekt, og det har aldri hun, så jeg må være mer bevisst enn henne. 

Cluet er vel å finne et kosthold man skal leve med resten av livet. Og tenke livsstil og ikke midlertidig diett. 

Anonymkode: 256c3...d5c

Nei, i dette forumet er det en utbredt misforståelse at man kan gå ned i vekt på kalorioverskudd, eller opp i vekt på kaloriunderskudd. Mange tror at fasting i seg selv gir helseeffekter og vektnedgang, når det i realiteten er det at fasting gjør det mer sannsynlig at man oppnår kaloriunderskudd.

Ja, man har forskjellig appettitt. Noen blir mye raskere mett enn andre. Disse har lettere for å gå ned i vekt/holde vekta nede fordi det er lite sannsynlig at de overspiser.

[AnonymBruker]

On 7/27/2024 at 8:45 PM, jabx said:

 Dersom du fortsatt inntar flere kalorier enn du forbrenner vil du fortsatt gå opp i vekt

Det er her du har rett, men samtidig feil. For konklusjonen du øyensynlig trekker fra dette, er at effekten av mat først og fremst måles i kalorier, og at "en kalori er en kalori". Det er selvsagt sant at hvis du går opp eller ned i vekt må energibalansen ("kaloriregnskape") nødvendigvis ha vært positivt eller negativt.

Men det betyr ikke at du kan slå fast hvilken effekt en matvare vil ha på kroppen basert på hvor mange kalorier den påstås å gi (en verdi som forøvrig regnes ut ved å brenne maten i et kammer og måle temperaturen).

Se for deg at du trenger 2000 kcal daglig. Så spiser du enten

2000 kcal smør
2000 kcal egg
2000 kcal sukker
2000 kcal sukrose
2000 kcal olivenolje

Jeg tror du er enig i at disse alternativene vil ha vidt forskjellig effekt på både kroppsvekt og -sammensetning, selv om de er identiske kalorisk sett. Det vil si, de er identiske i den forenklede, foreldede og feilaktige kalorimodellen, som antar ikke bare at kroppen i bunn og grunn er en forbrenningsovn, men at en faktisk forbrenningsovn forteller oss noe om hva kroppen gjør med maten, den antar også at dette er likt fra person til person uavhengig av alder, kjønn, kroppssammensetning, bakterieflora, hastiget på fordøyelsen, forskjellige hormonnivåer, lengde på tarmene, produksjon av galle - for å nevne noe.

Anonymkode: b7c68...9ee

[Lafamiglia]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Det er her du har rett, men samtidig feil. For konklusjonen du øyensynlig trekker fra dette, er at effekten av mat først og fremst måles i kalorier, og at "en kalori er en kalori". Det er selvsagt sant at hvis du går opp eller ned i vekt må energibalansen ("kaloriregnskape") nødvendigvis ha vært positivt eller negativt.

Men det betyr ikke at du kan slå fast hvilken effekt en matvare vil ha på kroppen basert på hvor mange kalorier den påstås å gi (en verdi som forøvrig regnes ut ved å brenne maten i et kammer og måle temperaturen).

Se for deg at du trenger 2000 kcal daglig. Så spiser du enten

2000 kcal smør
2000 kcal egg
2000 kcal sukker
2000 kcal sukrose
2000 kcal olivenolje

Jeg tror du er enig i at disse alternativene vil ha vidt forskjellig effekt på både kroppsvekt og -sammensetning, selv om de er identiske kalorisk sett. Det vil si, de er identiske i den forenklede, foreldede og feilaktige kalorimodellen, som antar ikke bare at kroppen i bunn og grunn er en forbrenningsovn, men at en faktisk forbrenningsovn forteller oss noe om hva kroppen gjør med maten, den antar også at dette er likt fra person til person uavhengig av alder, kjønn, kroppssammensetning, bakterieflora, hastiget på fordøyelsen, forskjellige hormonnivåer, lengde på tarmene, produksjon av galle - for å nevne noe.

Anonymkode: b7c68...9ee

Nemlig. Det er en utbredt feiloppfatning at man kan tracke hvor mange kalorier man får i seg. For nøtter, for eksempel, er det en god andel av kaloriene som ikke tas opp, men som kommer ut med avføringen. Og med proteiner er det slik at kroppen bruker en del kalorier på å metabolisere dem, sånn at f.eks. 100 kalorier fra protein, bare gir 70 kalorier til kroppen. Og så videre.

Men selvfølgelig, hvis man begynner å spise mange færre kalorier enn man gjorde før, så vil man jo gå ned i vekt. Bare ikke tror at det er mulig å ha kontroll på hvor mye man får i seg. 100 kalorier fra smågodt vil for eksempel bidra til mer vektoppgang enn 100 kalorier fra brokkoli - av så mange ulike grunner.

[jabx]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Det er her du har rett, men samtidig feil. For konklusjonen du øyensynlig trekker fra dette, er at effekten av mat først og fremst måles i kalorier, og at "en kalori er en kalori". Det er selvsagt sant at hvis du går opp eller ned i vekt må energibalansen ("kaloriregnskape") nødvendigvis ha vært positivt eller negativt.

Men det betyr ikke at du kan slå fast hvilken effekt en matvare vil ha på kroppen basert på hvor mange kalorier den påstås å gi (en verdi som forøvrig regnes ut ved å brenne maten i et kammer og måle temperaturen).

Se for deg at du trenger 2000 kcal daglig. Så spiser du enten

2000 kcal smør
2000 kcal egg
2000 kcal sukker
2000 kcal sukrose
2000 kcal olivenolje

Jeg tror du er enig i at disse alternativene vil ha vidt forskjellig effekt på både kroppsvekt og -sammensetning, selv om de er identiske kalorisk sett. Det vil si, de er identiske i den forenklede, foreldede og feilaktige kalorimodellen, som antar ikke bare at kroppen i bunn og grunn er en forbrenningsovn, men at en faktisk forbrenningsovn forteller oss noe om hva kroppen gjør med maten, den antar også at dette er likt fra person til person uavhengig av alder, kjønn, kroppssammensetning, bakterieflora, hastiget på fordøyelsen, forskjellige hormonnivåer, lengde på tarmene, produksjon av galle - for å nevne noe.

Anonymkode: b7c68...9ee

Kalorimodellen er slett ikke feilaktig. Du må ligge i kaloriunderskudd for å gå ned i vekt. Dette er utgangspunktet. Man må ha riktig utgangspunkt for at resten skal komme på plass.

Selvsagt er det mye mer som kan sies om dette, men denne tråden tar for seg selve grunnlaget for all vektregulering. Og dette grunnlaget kan ikke bestrides.

[jabx]

Lafamiglia skrev (1 time siden):

Nemlig. Det er en utbredt feiloppfatning at man kan tracke hvor mange kalorier man får i seg. For nøtter, for eksempel, er det en god andel av kaloriene som ikke tas opp, men som kommer ut med avføringen. Og med proteiner er det slik at kroppen bruker en del kalorier på å metabolisere dem, sånn at f.eks. 100 kalorier fra protein, bare gir 70 kalorier til kroppen. Og så videre.

Men selvfølgelig, hvis man begynner å spise mange færre kalorier enn man gjorde før, så vil man jo gå ned i vekt. Bare ikke tror at det er mulig å ha kontroll på hvor mye man får i seg. 100 kalorier fra smågodt vil for eksempel bidra til mer vektoppgang enn 100 kalorier fra brokkoli - av så mange ulike grunner.

Jo, man kan "tracke" kalorier. Selvsagt blir det aldri 100% nøyaktig, men det trenger ikke å være det.

Som jeg nevnte i forrige svar så er det mer man kan snakk om her, som for eksempel den termiske effekt, eller hvor mye energi som kreves for å fordøye ulike matvarer. Men før man engang begynner å diskutere dette, så må man ha det grunnleggende på plass: Kaloribalansen bestemmer om du går opp eller ned i vekt.

Det dere gjør er å ignorere tema for tråden, som er utgangspunktet for all vektregulering. Dere begynner å grave dere ned i detaljer når poenget er at folk må forstå grunnlaget før de begynner å se på detaljene.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, jabx said:

Kalorimodellen er slett ikke feilaktig. Du må ligge i kaloriunderskudd for å gå ned i vekt. Dette er utgangspunktet. Man må ha riktig utgangspunkt for at resten skal komme på plass.

Selvsagt er det mye mer som kan sies om dette, men denne tråden tar for seg selve grunnlaget for all vektregulering. Og dette grunnlaget kan ikke bestrides.

 Selvsagt er det kalorioverskudd/-underskudd i effekt hvis man går opp eller ned i vekt. Poenget er at kaloritelling som sagt er foreldet, forenklet og feilaktig. Det er rett og slett en dårlig måte å vurdere maten på. Det eneste det er nyttig for er å måle rene karbohydrater, for det er det eneste næringsstoffet som KUN bidrar med energi. Og da er det like greit å måle det i vekt, heller en den hypotetiske brennverdien. Og heller ikke når det gjelder karbohydrater er kaloritelling treffsikkert eller nyttig. En person med diabetes 1 kan spise hundretusenvis av kalorier i sukker uten å legge på seg, fordi kroppen ikke er i stand til å lagre det ordentlig. Og motsatt, selvsagt, for folk som av en eller annen grunn har for mye insulin.

Hvis vektoppgang og -nedgang handlet om å passe på å spise akkurat passe, ville ingen mennesker vært normalvektige (ingen dyr heller). For det er selvsagt umulig å klare å vurdere hverken inntaket eller forbruket av kalorier så nøyaktig.

Hva du spiser (og hva du gjør forøvrig) avgjør hva som skjer med maten du spiser. Blir den fordøyd? Blir den til muskelmasse? Blir den til fett? Hvis du f.eks spiser et egg kan kroppen forbrenne proteinet og fettet i egget som energi. Eller den kan bruke det til å bygge muskelvev og cellemembraner. Spiser du sukker i stedet, har du kun energi, som enten kan brennes eller lagres som fett. Sukker og egg vil også ha vidt forskjellig effekt på insulin og bokstavelig talt tusenvis av andre faktorer i kroppen.

Kort sagt: å spise ordentlig mat gjør kaloritelling fullstendig overflødig. Det eneste det kan brukes til er å vurdere om du skal spise en halv eller en hel sjokoladeplate.

Anonymkode: b7c68...9ee

[AnonymBruker]

13 minutter siden, jabx said:

Det dere gjør er å ignorere tema for tråden, som er utgangspunktet for all vektregulering. Dere begynner å grave dere ned i detaljer når poenget er at folk må forstå grunnlaget før de begynner å se på detaljene.

Kalorier er altså en måleenhet. Vi kan også måle f.eks bensin og diesel i kalorier. Ut fra det kan du si at bilen din skal ha så og så mange kalorier for å kjøre så og så langt. Men det du først og fremst trenger å vite er om det er en bensin- eller dieselmotor i bilen.

Anonymkode: b7c68...9ee

[Lafamiglia]

jabx skrev (20 minutter siden):

Kalorimodellen er slett ikke feilaktig. Du må ligge i kaloriunderskudd for å gå ned i vekt.

Det er absolutt ingen som bestrider at man må ligge i kaloriunderskudd for å gå ned i vekt. Det som derimot bestrides, er at det er praktisk mulig å monitorere eget kaloriforbruk, bortsett fra i tilfeller hvor man gjør enorme endringer i inntak.

[Lafamiglia]

På 60-tallet var "ingen" overvektige. Det var dessuten heller "ingen" som prøvde å følge med på hvor mange kalorier de fikk i seg. Vi må komme oss tilbake dit, tenker jeg. Da var det kroppens egne metthets-signaler (og sult-signaler) som styrte, og det var heller ikke mengder av billig og dårlig mat på alle kanter, sånn at det var veldig mye enklere å bare spise det kroppen trenger.

[Lafamiglia]

.. og ikke minst å FAKTISK spise det kroppen trenger, med minimalt med junk og ferdigprodukter.

[jabx]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

 Selvsagt er det kalorioverskudd/-underskudd i effekt hvis man går opp eller ned i vekt. Poenget er at kaloritelling som sagt er foreldet, forenklet og feilaktig. Det er rett og slett en dårlig måte å vurdere maten på. Det eneste det er nyttig for er å måle rene karbohydrater, for det er det eneste næringsstoffet som KUN bidrar med energi. Og da er det like greit å måle det i vekt, heller en den hypotetiske brennverdien. Og heller ikke når det gjelder karbohydrater er kaloritelling treffsikkert eller nyttig. En person med diabetes 1 kan spise hundretusenvis av kalorier i sukker uten å legge på seg, fordi kroppen ikke er i stand til å lagre det ordentlig. Og motsatt, selvsagt, for folk som av en eller annen grunn har for mye insulin.

Alt dette har jeg allerede gjort rede for i startinnlegget. Kaloritelling fungerer, men er bare en av flere måter man kan oppnå kaloriunderskudd på.

Poenget med denne tråden er imidlertid ikke å diskutere f.eks. kaloritelling, men å påpeke det faktum at det er kaloribalansen som avgjør om man går opp eller ned i vekt.

Sitat

Hvis vektoppgang og -nedgang handlet om å passe på å spise akkurat passe, ville ingen mennesker vært normalvektige (ingen dyr heller). For det er selvsagt umulig å klare å vurdere hverken inntaket eller forbruket av kalorier så nøyaktig.

Man trenger ikke det, for kroppen regulerer dette i utgangspunktet selv. Men som vi ser, så har ulike mennesker ulik appetitt, og derfor vil noen være "naturlig slanke" (fordi de har lavere appetitt), mens andre vil være "naturlig overvektige" (fordi de har høyere appetitt). Da gjelder det å hjelpe de som f.eks. vil ned i vekt å regulere inntaket av kalorier, slik at de kan oppnå kaloriunderskudd.

Sitat

Hva du spiser (og hva du gjør forøvrig) avgjør hva som skjer med maten du spiser. Blir den fordøyd? Blir den til muskelmasse? Blir den til fett? Hvis du f.eks spiser et egg kan kroppen forbrenne proteinet og fettet i egget som energi. Eller den kan bruke det til å bygge muskelvev og cellemembraner. Spiser du sukker i stedet, har du kun energi, som enten kan brennes eller lagres som fett. Sukker og egg vil også ha vidt forskjellig effekt på insulin og bokstavelig talt tusenvis av andre faktorer i kroppen.

Dette er det forsket på. Man har for eksempel sett på folk som er helt nye på styrketrening. Der kan de spise hva som helst, og likevel klare å bygge muskler. Man må selvsagt spise variert og få i seg de riktige næringsstoffene, men det er ikke relevant for trådens tema, som er å ta selve grunnlaget for vektregulering.

Sitat

Kort sagt: å spise ordentlig mat gjør kaloritelling fullstendig overflødig. Det eneste det kan brukes til er å vurdere om du skal spise en halv eller en hel sjokoladeplate.

Igjen, så er kaloritelling bare et av flere eksempler. Hvis du faktisk bruker litt mer tid på å leste startinnlegget så vil du se at jeg også nevner typer mat.

[jabx]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Kalorier er altså en måleenhet. Vi kan også måle f.eks bensin og diesel i kalorier. Ut fra det kan du si at bilen din skal ha så og så mange kalorier for å kjøre så og så langt. Men det du først og fremst trenger å vite er om det er en bensin- eller dieselmotor i bilen.

Anonymkode: b7c68...9ee

Biler blir ikke overvektige, men mennesker blir overvektige dersom vi inntar flere kalorier enn vi forbrenner. Derfor er det viktig at vi skjønner at det er kaloribalanse som er selve grunnlaget.

Hvordan man oppnår kaloriunderskudd er ikke egentlig tema her, selv om jeg nevner noen ulike måter man kan gjøre det på.

Du bare avsporer ved å prøve å dra tema over til noe annet enn det som faktisk er utgangspunktet.

[jabx]

Lafamiglia skrev (11 minutter siden):

Det er absolutt ingen som bestrider at man må ligge i kaloriunderskudd for å gå ned i vekt. Det som derimot bestrides, er at det er praktisk mulig å monitorere eget kaloriforbruk, bortsett fra i tilfeller hvor man gjør enorme endringer i inntak.

Det er praktisk mulig, men det er uansett ikke en diskusjon som er relevant i denne tråden siden den handler om det grunnleggende faktum man må forstå, nemlig at kaloriunderskudd gir vektnedgang.

[jabx]

Lafamiglia skrev (5 minutter siden):

På 60-tallet var "ingen" overvektige. Det var dessuten heller "ingen" som prøvde å følge med på hvor mange kalorier de fikk i seg. Vi må komme oss tilbake dit, tenker jeg. Da var det kroppens egne metthets-signaler (og sult-signaler) som styrte, og det var heller ikke mengder av billig og dårlig mat på alle kanter, sånn at det var veldig mye enklere å bare spise det kroppen trenger.

Igjen, du kjemper mot vindmøller. Det er ingen som har sagt at alle må telle kalorier. Kaloritelling er bare nevnt som en av flere mulige metoder man kan bruke. Og det fungerer. Det er det forsket på, og jeg har prøvd det selv. Jeg har selv regulert min kroppsvekt over flere måneder. Jeg har selv styrt om jeg ønsker å gå opp eller ned i vekt, ved å telle kalorier.

Jeg har også prøvd fasting.

Så vennligst kutt ut avsporingene nå.

[Lafamiglia]

jabx skrev (4 minutter siden):

Det er praktisk mulig, men det er uansett ikke en diskusjon som er relevant i denne tråden siden den handler om det grunnleggende faktum man må forstå, nemlig at kaloriunderskudd gir vektnedgang.

Hvorfor er det ikke relevant?

Om man har en blind tro på kaloritelling, er 100 kalorier iskrem det samme som 100 kalorier kyllingfilet. Og det stemmer faktisk ikke.

[AnonymBruker]

Lafamiglia skrev (16 minutter siden):

På 60-tallet var "ingen" overvektige. Det var dessuten heller "ingen" som prøvde å følge med på hvor mange kalorier de fikk i seg. Vi må komme oss tilbake dit, tenker jeg. Da var det kroppens egne metthets-signaler (og sult-signaler) som styrte, og det var heller ikke mengder av billig og dårlig mat på alle kanter, sånn at det var veldig mye enklere å bare spise det kroppen trenger.

Det var færre overvektige på 60-tallet, men det er en myte at «ingen» slanket seg. Oldemoren min født i 1918 var opptatt av å «holde vekten» hele livet og snakket stadig om hvordan hun og venninnene var opptatt av og «flinke» til å slanke seg da de var unge. (Hun sammenliknet med dagens unge hvor mange var så fete😅)  

Mennesker har slitt med vekten siden tidenes morgen, men mer og lettere tilgjengelig usunn mat og mindre mosjon gjør at vi blir stadig tykkere. 

https://www.nrk.no/kultur/xl/slankingens-brutale-historie-i-5-punkter-1.16439722

Anonymkode: 1af68...31b

[Lafamiglia]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det var færre overvektige på 60-tallet, men det er en myte at «ingen» slanket seg. Oldemoren min født i 1918 var opptatt av å «holde vekten» hele livet og snakket stadig om hvordan hun og venninnene var opptatt av og «flinke» til å slanke seg da de var unge. (Hun sammenliknet med dagens unge hvor mange var så fete😅)  

Mennesker har slitt med vekten siden tidenes morgen, men mer og lettere tilgjengelig usunn mat og mindre mosjon gjør at vi blir stadig tykkere. 

https://www.nrk.no/kultur/xl/slankingens-brutale-historie-i-5-punkter-1.16439722

Anonymkode: 1af68...31b

Det motsier likevel ikke det jeg skriver. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, jabx said:

Biler blir ikke overvektige, men mennesker blir overvektige dersom vi inntar flere kalorier enn vi forbrenner. Derfor er det viktig at vi skjønner at det er kaloribalanse som er selve grunnlaget.

Hvordan man oppnår kaloriunderskudd er ikke egentlig tema her, selv om jeg nevner noen ulike måter man kan gjøre det på.

Du bare avsporer ved å prøve å dra tema over til noe annet enn det som faktisk er utgangspunktet.

Det hjelper ikke at det på et rent fysisk plan koker ned til energi inn minus energi ut.

Det er som å si at god økonomi kommer av å tjene mer og/eller bruke mindre. Det er jo helt sant, og du kan få bedre økonomi ved å kjøpe mindre og jobbe mer. Men det som virkelig teller er å investere pengene du har på en lur måte. For eksempel i fond eller ved å ta utdanning, skifte jobb, bytte bank osv osv. Hva er vitsen med å terpe på kalorier når det helt åpenbart ikke forteller oss noe som virkelig er nyttig? Ja, det virket for deg, og ut fra det du skriver kuttet du ned på ett eller annet - om det var kjøtt, grønnsaker eller seigmenn forteller du ikke - men så mener du øyensynlig at det ikke spiller noen rolle, fordi kroppen behandler absolutt alt du spiser hundre prosent likt: som energi.

Anonymkode: b7c68...9ee