Hatet som ikke lenger kan temmes

[AnonymKvinne..]

Jeg har tidligere skrevet om et boblende, ukontrollert sinne over neglisjé av funksjonshemmede og andre funksjonshemmedes apati. I mer rasjonelle innlegg får jeg støtte, men i kritikk av institusjoner får jeg mye stygge tilbakemeldinger.

 

Jeg er fattig, arbeidsledig og funksjonshemmet. Jeg har opplevd overgrep, mobbing, medisinsk neglisjé, diskriminering og til og med et drapsforsøk. Jeg har vært gjennom spiseforstyrrelser og rusavhengighet som følger.

Vi er i juli, og snart en desemberdag som også kunne ha blitt brukt på å vise støtte til funksjonshemmede. Men, ingenting. I mellomtiden raser debatter og lovnader om å hjelpe alle andre.
 

Jeg har fortsatt å møte noen humane som sier jeg er verdt noe. Jeg er bare en parasitt. 
 

Parasitt med store bokstaver. Nå orker jeg ikke gjøre noe, hjelpe andre, bidra på noen måte. Jeg vil bare drukne i egen elendighet og dø, av og til gjøre stor skade for andre først. Jeg fantaserer oftere om å oppføre meg så truende at jeg blir skutt av politiet, eller konspirere til terror så PST kan ta hånd om meg. 
 

Så blir jeg fortvilet, lei meg og drikker meg fra sans og samling, fordi jeg vet dette sinnet kommer fra et sted.

 

Det virker banalt å skylde på aktivismen, men i en periode ble jeg hetset for funksjonsnedsettelser av en som donerte penger til organisasjoner som kjempet for alle andres rettigheter. Med tiden har denne avstanden blitt tydeligere. Hadde bare disse aktivistene sagt at det jeg har opplevd og opplever er galt hadde jeg kunne følt annet enn at de var i veien. Men akk, ingen fordømmer selv grov vold mot funksjonshemmede. Så da er vel det jeg opplever bare greit?!

 

Det eneste jeg ber om er at noen sier det er galt, at alt jeg har opplevd er galt. Jeg vil bare slutte å føle at folk heller ville sett meg dø.

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg veldig godt, inkludert alle tankene du har. Folk sier at Adolf tapte krigen i 1945, men jeg mener at Adolf vant økonomisk sett, for vi lever i et samfunn som driter i en totalt om man ikke er frisk, rik, pen / kjekk / sexy - ja, samfunnet tilber de som er eliten innenfor sine områder jeg nå nettopp har nevnt - nemlig rikdom, funksjonalitet i henhold til det å være frisk og utseende. 

Et kvalmt samfunn, uten tvil. 

Anonymkode: 76669...416