Mental helse hjelpetelefon

[AnonymBruker]

Har dere gode erfaringer med å ringe / skrive til denne tjenesten? 

Anonymkode: 6631f...9d3

[AnonymBruker]

Prøvde å ringe rask psykisk helsehjelp der jeg bor. Fikk automatisk svar om at de har stengt i juli…

Anonymkode: a8421...dbb

[AnonymBruker]

Jeg chattet med mental helse da jeg var i en stor krise, og fikk ikke akkurat mye støtte. Det var stort sett fokus på hva jeg kunne gjøre for å forandre meg og det skinte gjennom at den jeg chattet meg la skylden for problemene på meg. Endte opp med å føle meg verre etter å ha vært i kontakt med dem. Så jeg vil i hvert fall ikke anbefale chattetjenesten. Kanskje det er bedre å snakke med dem. 

Anonymkode: dc83c...788

[AnonymBruker]

Jeg har snakket med litt forskjellig av hjelpetjenester opp gjennom årene, og stort sett vil det ligge midt på treet. Jeg ser på det som en tjeneste folk kan kontakte for å tømme begeret, men all søpla fra begeret blir liggende på gulvet rett under - hvis du skjønner meg rett? 

Har ingen dårlig erfaring sånn sett, det er en tjeneste for noen som trenger en akutt-samtale og man kan ikke forvente full psykologtjeneste. 
 

Også tror jeg hvis det stemmer at ene kommentator har opplevd det hen opplevde, så er det noe som IKKE skal oppleves for det første, men også lite sannsynlig å oppleve - da snakker man uflaks av en helt annen verden. 
 

Vil heller anbefale å ta kontakt med kommunal psykiatrisk helsehjelp, det er lavterskel og trenger ikke henvisning dit. Om ikke DPS er mer aktuelt, men der er det ventetider og trengs en henvisning fra lege - og da kan kommunal psyk.hjelp være et alternativ i ventetiden.

Anonymkode: c2750...487

[AnonymBruker]

Foretrekker Kirkens SOS

Anonymkode: f7c67...d91

[frivis]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Prøvde å ringe rask psykisk helsehjelp der jeg bor. Fikk automatisk svar om at de har stengt i juli…

Anonymkode: a8421...dbb

😂 Ja folket i Norge får det dem stemmer på. Triste greier

[frivis]

Det er direkte skammelig at slikt livsviktig arbeid er frivillig og ikke blandt det mest lønnede arbeidet man kan ha. Selvsagt med kvalifikasjoner i bakgrunn.

Det er samme driten i omtrent alle andre samfunnskritiske yrker som helsevesen og skole. Det burde vært bedre status og lønn å jobbe i slike yrker som handler om liv og død. 

 

Men igjen, folket får det de stemmer på. På tide å gi noen av de mindre partiene som ønsker å snu dritten i samfunnet vårt en sjanse.

[AnonymBruker]

Har selv ringt de noen ganger og syns det er veldig forskjell på hvem du får på tråden. Et par har vært skikkelig flinke og et par av de vil jeg helst aldri snakke med, når jeg hører stemmen deres i den andre enden vil jeg helst legge på, men da har jeg gjerne ventet en stund i telefonkø og orker ikke stå i ny telefonkø. 

De som jeg ikke ønsker å snakke med virker veldig uinteressert sier lite og så sier at nå var tida ferdig. Alt i samme tone eller hørtes ut som de ikke overhode bryr seg. Bare sier gå til fastlege, psykolog, pust sakte inn ut... 

Skjønner jo at de ikke er profesjonelle, men når jeg har ringt kirkens SOS har jeg alltid blitt bedre mottatt og aldri har de dyttet meg vekk kjapt som kvantiets vare på produksjonslinje, slik mental helse hjelpetelefon gjør. Har fått bedre samtale hver gang på kirkens SOS. 

Sist jeg pratet med MH, var jeg rimelig deprimert snakket om tunge ting og damen i andre enden hørtes bare glad ut i stemmen og sa at nå måtte hun videre til neste samtale. Det ble liksom så teit. Jeg følte bare at jeg var dum som snakket så dypt med noen som tydeligvis ikke engang klarer å late som hun bryr seg.

Anonymkode: 6631f...9d3

[AnonymBruker]

Hvis jeg ikke hadde tatt kontakt med de som et siste rop om hjelp hadde jeg ikke vært her nå. Han jeg snakket med skjønte hvor nær jeg var med å gi opp og gikk lengre enn de egentlig skal for å hjelpe meg til å komme meg gjennom det neste ukene. Helsevesenet hadde gitt meg opp pga jeg var svingdørspasient  på psykriatisk akuttpost, min sønn var akkurat plassert i fosterhjem og jeg gikk rundt med veldig mørke taker om å skade en som hadde voldtatt meg og så meg selv. 

Men han jeg snakket med overtalte meg til å holde ut litt til og informerte de andre om situasjonen sånn at jeg skulle slippe å fortelle alt neste gang jeg ringte inn til de. Og at jeg gikk med på en avtale om at jeg skulle ringe igjen innen et vist klokkeslett, og oppgi mobilnummeret mitt sånn at hvis jeg ikke ringte tilbake skulle de kontakte AMK siden jeg bodde aleine. Etter 5 dager med flere samtaler daglig med de så ble jeg overtalt til å kontakte legevakten igjen. Og jeg kom inn i traumebehandling. Jeg snakket med de på telefon hver dag i hvertfall 4 uker, og så gikk det lengre og lengre tid mellom hver gang i månedene som fulgte.

Nå er jeg i 100% jobb, har giftet meg og min sønn har flyttet hjem igjen til meg. Så jeg er så glad for at jeg ringte de den natten for 6 år siden. 

Anonymkode: 9863c...47d

[AnonymBruker]

Grusom telefon.

Anonymkode: 28e35...d54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har dere gode erfaringer med å ringe / skrive til denne tjenesten? 

Anonymkode: 6631f...9d3

Jeg har telefonangst og valgte chat. Da jeg til slutt mannet meg opp og  la frem historien ble det selvfølgelig altfor langt og det ble helt stilt i andre enden. Fikk omside beskjed om at vedkommende desverre ikke kunne hjelpe meg og at jeg måtte ringe igjen dagtid..

Angret veldig på at jeg ikke kopierte det jeg dokumenterte da jeg skrev i krise i det minste. Føltes som bortkastet tid energi og skrive alt dette uten å ‘bli lyttet til’. Har aldri orket å ta kontakt igjen siden.

Anonymkode: 813da...f47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har snakket med litt forskjellig av hjelpetjenester opp gjennom årene, og stort sett vil det ligge midt på treet. Jeg ser på det som en tjeneste folk kan kontakte for å tømme begeret, men all søpla fra begeret blir liggende på gulvet rett under - hvis du skjønner meg rett? 

Har ingen dårlig erfaring sånn sett, det er en tjeneste for noen som trenger en akutt-samtale og man kan ikke forvente full psykologtjeneste. 
 

Også tror jeg hvis det stemmer at ene kommentator har opplevd det hen opplevde, så er det noe som IKKE skal oppleves for det første, men også lite sannsynlig å oppleve - da snakker man uflaks av en helt annen verden. 
 

Vil heller anbefale å ta kontakt med kommunal psykiatrisk helsehjelp, det er lavterskel og trenger ikke henvisning dit. Om ikke DPS er mer aktuelt, men der er det ventetider og trengs en henvisning fra lege - og da kan kommunal psyk.hjelp være et alternativ i ventetiden.

Anonymkode: c2750...487

De kommunale er ofte ikke særlig gode. Hilsen en med erfaring fra flere.

Anonymkode: c880b...712

[AnonymBruker]

Har ringt to ganger og chattet to ganger, og så har det selvsagt vært noen ganger hvor jeg bare ikke kommer gjennom pga kø eller hva det er. 

Hver gang har det vært skikkelig «samlebåndsfølelse». Det oppleves som at den ansatte verken er interessert, hører etter eller har tid og er mest opptatt av å få meg til å kontakte noen andre. 

Når man legger til påminnelse om at det ikke er lov å kontakte dem for ofte, så blir det bare leit. 

Jeg har aldri hørt noen som har positiv erfaring med denne tjenesten, første gang jeg leser noe bra de har gjort er i denne tråden. Nesten så jeg ikke tror på det, for det er så motsatt av alt jeg tidligere har hørt og opplevd. 

Anonymkode: c8cf1...a47

[AnonymBruker]

Hjelpetelefoner er ofte ikke noe hjelp, lurer også på hvorfor noen "jobber" der. Får de betalt for å sitte der bare?

Anonymkode: 33dc4...4a3

[AnonymBruker]

Ringte en gang til en slik hjelpetelefon fordi psykologen min hadde ferie. Jeg fikk lite ut av det. Ikke nødvednigvis fordi personen i telefonen var dårlig. Men fordi man har 30? minutter eller noe til  å fortelle om hva man tenker. Og det er ofte for liten tid til at personen i andre enden virkelig forsår deg. Jeg fikk kun noen floskler som svar. 

Det jeg likte med min faste behandler var at hun kjente meg og visste min historie. Da kunne hun gi svar basert på hvem jeg er og hva jeg tidligere hadde sagt i stedet for å kun komme med floskler som svar. Hun visste også hvordan selvmordstankene mine hadde variert så hun kunne skille mellom når ting gikk bedre og når ting gikk verre.  

Anonymkode: c5a0a...b1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

De som jobber der er ansatte, de er godt kurset i håndtering av vanskelige samtaler.

Hvis det stemmer det du har opplevd, meld fra til Hjelpetelefonen m/Mental Helse.

Men i motsetning til andre hjelpetelefoner er dette ansatte med utdannelse og kursing for å håndtere akutte vanskelige samtaler. 

De andre består av mer vilkårlige frivillige, og lite kvalitetssikring av de frivillige.

Anonymkode: 82168...3bd

Når j ringte dit fikk j høre at de som jobba der ikke var fagfolk, bare frivillige og at de ikke «hadde så mye peil».

Var bare «ja og ha» til alt jeg sa. Fikk ikke noe ut av det. Helt meningsløst. Og begrensa tid

MYE bedre erfaring med kirkens sos. Der får man lange gode samtaler 

Anonymkode: 47d81...5fe

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Hvis jeg ikke hadde tatt kontakt med de som et siste rop om hjelp hadde jeg ikke vært her nå. Han jeg snakket med skjønte hvor nær jeg var med å gi opp og gikk lengre enn de egentlig skal for å hjelpe meg til å komme meg gjennom det neste ukene. Helsevesenet hadde gitt meg opp pga jeg var svingdørspasient  på psykriatisk akuttpost, min sønn var akkurat plassert i fosterhjem og jeg gikk rundt med veldig mørke taker om å skade en som hadde voldtatt meg og så meg selv. 

Men han jeg snakket med overtalte meg til å holde ut litt til og informerte de andre om situasjonen sånn at jeg skulle slippe å fortelle alt neste gang jeg ringte inn til de. Og at jeg gikk med på en avtale om at jeg skulle ringe igjen innen et vist klokkeslett, og oppgi mobilnummeret mitt sånn at hvis jeg ikke ringte tilbake skulle de kontakte AMK siden jeg bodde aleine. Etter 5 dager med flere samtaler daglig med de så ble jeg overtalt til å kontakte legevakten igjen. Og jeg kom inn i traumebehandling. Jeg snakket med de på telefon hver dag i hvertfall 4 uker, og så gikk det lengre og lengre tid mellom hver gang i månedene som fulgte.

Nå er jeg i 100% jobb, har giftet meg og min sønn har flyttet hjem igjen til meg. Så jeg er så glad for at jeg ringte de den natten for 6 år siden. 

Anonymkode: 9863c...47d

Det er bra du har bra erfaring, men de sier jo også at hvis det er en sak om liv og helse, så skal man ring 113. Jeg tenker da at jeg ringer ikke fordi jeg har kommer så langt.

Tenker jo ofte på selvmord når jeg ringer også, men prøver å fokusere på rotårsaken, fordi jeg ikke har tid og mulighet til å bli innlagt på sykehus og jeg ønsker ikke bli tungt medisinert. 

Problemer er at jeg ikke sover - rot årsaken er for lite kjærlighet i mitt liv, ingenting bra og glede seg til og livet mitt føles som et eneste meningsløst strev for å holde seg i livet, så lei.  Selvmordstanker er jo tilstede, men det ville påvirket livet til mine voksne barn negativt, så sannsynligheten for at jeg faktisk gjør det er liten. Men mangel på kjærlighet holder faktisk på å ødelegge mitt liv og det er ingen som bryr seg. 

 

Anonymkode: 6631f...9d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det er bra du har bra erfaring, men de sier jo også at hvis det er en sak om liv og helse, så skal man ring 113. Jeg tenker da at jeg ringer ikke fordi jeg har kommer så langt.

Tenker jo ofte på selvmord når jeg ringer også, men prøver å fokusere på rotårsaken, fordi jeg ikke har tid og mulighet til å bli innlagt på sykehus og jeg ønsker ikke bli tungt medisinert. 

Problemer er at jeg ikke sover - rot årsaken er for lite kjærlighet i mitt liv, ingenting bra og glede seg til og livet mitt føles som et eneste meningsløst strev for å holde seg i livet, så lei.  Selvmordstanker er jo tilstede, men det ville påvirket livet til mine voksne barn negativt, så sannsynligheten for at jeg faktisk gjør det er liten. Men mangel på kjærlighet holder faktisk på å ødelegge mitt liv og det er ingen som bryr seg. 

 

Anonymkode: 6631f...9d3

Å ringe 113 betyr ikke nødvendigvis at man får den hjelpen man trenger. Jeg ble innlagt etter å ha blitt stoppet på utsiden av rekkverket på en bro, men skrevet ut igjen fra akuttmottak under et døgn seinere. Når man også har blitt avvist på legevakten nok ganger så er det ikke til hjelp å kontakte 113, man får bare nok en bekreftelse på det tankene om at ingen bryr seg om man tar skrittet videre fra tanker til handling. 

Det er ikke nok behandlingsplasser i psykiatrien og derfor er det så stort trykk på hjelpetelefonene. Og når man i tillegg er feildiagnosert (I mitt tilfelle) med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse så står ikke akkurat verken akuttmottak eller dps med åpne armer for å hjelpe deg. Jeg har fått beskjed fra flere behandlere og sykepleiere at de jeg egentlig var suicidal, men var bare ute etter oppmerksomhet. På et tidspunkt hadde jeg så forvridd syn på meg selv at jeg var overbevist om at min sønn ville fått et bedre liv og jeg var død. Så når jeg hadde et siste forsøk på å få hjelp er jeg glad jeg tok ringte og møtte på den personen i andre enden.

Men det er 6 år siden nå så det er godt mulig at mental helse hjelpetelefonen ikke møter folk på samme måte som jeg ble møtt på og som ble min start på å få et godt liv. 

Anonymkode: 9863c...47d

[AnonymBruker]

Tenk psykologer og helsearbeidere som har 4 pasienter om dagen som de jobber med og har en plan med. Så har de møter og kontortid resten. Og kunnskap om hva de holder på med. Metoder og progresjon. 
 

De som sitte på hjelpetlf får ofte folk i krise som ringer inn. Ikke kjenner de vedkommende og ikke kan de gi særlig med råd når de ikke kjenner til hele situasjonen. I tillegg er de ikke utdannet og mangler kunnskap. 
så snart de legger på, er det et nytt mennekse på øret i krise. 
Ikke rart de både blir sliten og lei. 
Kan tenke meg at de bare henviser til å kontakte fastlegen 

Anonymkode: 11e31...1e3

[Christina82]

Ryddet for avsporinger.

Christina82, mod