Slektning vi ikke har hatt kontakt med på årevis har blitt syk og forlanger at vi hjelper ham. Hvordan takle at han er utakknemlig?

[Supersmurf]

Det høres krevende ut! Kan der være at han er på spekteret siden han er så rigid? Vil også tro at slaget har ført til at han har mistet noen hemninger i forhold til oppførsel. 

Ville prøvd å sette grenser og avtalt faste dager. Heng det opp på veggen hans, og så må dere i familien bytte på hvem som hjelper. Eventuelt høre med kommunen om det finnes noe mer hjelp han kan få. 

[AnonymBruker]

Supersmurf skrev (31 minutter siden):

Det høres krevende ut! Kan der være at han er på spekteret siden han er så rigid? Vil også tro at slaget har ført til at han har mistet noen hemninger i forhold til oppførsel. 

Ville prøvd å sette grenser og avtalt faste dager. Heng det opp på veggen hans, og så må dere i familien bytte på hvem som hjelper. Eventuelt høre med kommunen om det finnes noe mer hjelp han kan få. 

Tanken har slått meg, for han er som sagt ekstremt rigid. 

Vi har bedt ham kontakte kommunen for utredning av om han kan få mer hjelp derfra.

Brødrene mine og jeg har avtalt at vi skal møtes i morgen og se på hvordan vi kan løse det fremover. Nå er det jo skoleferie, men om noen uker starter hverdagen igjen og det blir mer krevende å få kabalen til å gå opp med jobb, skole og fritidsaktiviteter i full sving, så vi må sette det i system.

Jeg mener vi må være strenge fremover. At vi avtaler faste dager/tider og det må onkel forholde seg til. Om det ikke er godt nok får så være, da må han betale noen for å hjelpe seg. 

TS

Anonymkode: 752ba...ddb

[AnonymBruker]

En barnløs onkel med millionformue man ikke gidder å hjelpe. Ikke klag når pengene går til Røde Kors da, for du og din bror trenger vel ikke 7-8 mill. hver i arv...

Anonymkode: c3fd7...fd4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

En barnløs onkel med millionformue man ikke gidder å hjelpe. Ikke klag når pengene går til Røde Kors da, for du og din bror trenger vel ikke 7-8 mill. hver i arv...

Anonymkode: c3fd7...fd4

Det handler ikke om at vi ikke gidder. Vi prøver så godt vi kan, men er frustrerte over å bli møtt med utakknemlighet, null vilje til å samarbeide med oss og at alle forslag vi kommer med blir avvist. Hadde onkel vært litt mer ydmyk og hadde han vist litt mer takknemlighet for hjelpen han får ville vi blitt langt mer motivert til å stille opp. 

TS

Anonymkode: 752ba...ddb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Tanken har slått meg, for han er som sagt ekstremt rigid. 

Vi har bedt ham kontakte kommunen for utredning av om han kan få mer hjelp derfra.

Brødrene mine og jeg har avtalt at vi skal møtes i morgen og se på hvordan vi kan løse det fremover. Nå er det jo skoleferie, men om noen uker starter hverdagen igjen og det blir mer krevende å få kabalen til å gå opp med jobb, skole og fritidsaktiviteter i full sving, så vi må sette det i system.

Jeg mener vi må være strenge fremover. At vi avtaler faste dager/tider og det må onkel forholde seg til. Om det ikke er godt nok får så være, da må han betale noen for å hjelpe seg. 

TS

Anonymkode: 752ba...ddb

TS, det høres ut som at dere bør kontakte kommunen og kreve mer hjelp. Han har betalt enorme mengder skatt i hele sitt liv for dette. Han har rettigheter han også. 

Anonymkode: b8072...69e

[AnonymBruker]

9 hours ago, AnonymBruker said:

En barnløs onkel med millionformue man ikke gidder å hjelpe. Ikke klag når pengene går til Røde Kors da, for du og din bror trenger vel ikke 7-8 mill. hver i arv...

Anonymkode: c3fd7...fd4

Vet om noen som stilte opp og slet sei ut i mange år i tilsvarende situasjon.. Arven endte uansett hos Indremisjonen! 

Anonymkode: 976e4...618

[AnonymBruker]

Avtal faste dager ,tidspunkt. Når han kommer med henvendelser så henvis til gjeldende avtale. Han er ikke istand til å mentalisere tydeligvis og vise hensyn til andre,  så dere må bare gjøre det slik.

Anonymkode: 69612...1d0

[Grevling]

Mange som vil være indivdualister helt til de blir gamle og/eller syke. Vi mennesker er sosiale skapninger og trenger å pleie sosiale bånd. Det er altfor mange som turer på mens de enda er unge og har helsen på topp og gir blanke i andre. Per Fugelli var definitivt inne på noe når han oppfordret folk til å være en del av og ta vare på flokken.

Jeg føler heller ikke særlig for å stille opp for de som bare kommer når de trenger noe, men aldri har investert noe særlig i å pleie relasjon med meg. Mange er rett og slett bare "users", som karrer til seg og sitt gjennom hele livet og utnytter gode folks raushet. 

Av og til så er det "too late to apologize, too late".

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.7.2024 den 20.02):

Mammas bror har vært en einstøing så lenge jeg kan huske. Han har aldri takket ja til invitasjoner til verken julefeiring, bursdager etc. (eller større begivenheter som konfirmasjon, bryllup, runde tall etc.) og han har heller ikke invitert folk hjem til seg. Vi har rett og slett ikke hatt særlig kontakt med ham de siste 15-20 årene, det har han ikke vært interessert i.

For noen måneder siden ble han rammet av hjerneslag og han trenger en del praktisk hjelp i hverdagen. Han får en del hjelp hjemmetjenesten og hjemmesykepleien, men de gjør jo ikke alt. Etter at han ble utskrevet fra rehabilitering har han ringt meg og søsknene mine flere ganger i uka for å be om hjelp til ting.

Vi prøver jo å hjelpe ham, det er jo tross alt onkelen vår, men vi har jo fulle jobber, barn å følge opp og egne hjem å ta oss av. Det er ikke sånn at vi kan komme umiddelbart hver gang han ringer. Får han beskjed om at vi dessverre ikke kan komme samme dag, men kan stikke innom på vei hjem dagen etter blir han sur. Han ringer stadig mamma og klager over at ingen stiller opp for ham og at han sitter der alene osv. 

Kjenner at denne situasjonen irriterer meg mer og mer. Vi har nesten ikke hatt kontakt med onkel på årevis og nå forventer han at vi skal stille opp både sent og tidlig. Det hadde hjulpet veldig om han hadde vært litt takknemlig hjelpen han får, ikke bare klage over at vi ikke kommer fort nok, ikke gjør ting på hans måte osv. 

Noen som har opplevd noe lignende og har tips for hvordan håndtere det?

Anonymkode: 752ba...ddb

Jeg har eldre familie som har behandlet meg kjempe stygt de siste 14 årene. Jeg har blitt mistrodd og skjelt ut jevnlig. Jeg har stått å sett på hvordan andre i familien får gaver på 10 000 til 100 000. Jeg har blitt oversett i alle de årene og opplevd at alle andre blir satt foran meg.

Alle disse andre som har fått alt de har pekt på, pengegaver og blitt sett og hørt de mener at jeg må stille opp for de eldre. Den eldre selv tar ingen kontakt, mens familien min spiller på samvittigheten min. 

Jeg har for lengst godtatt at sånn er det, der er jeg ikke godkjent og der blir jeg ikke sett. Jeg har godtatt at vi ikke har kontakt eller følger opp kontakt. Jeg har godtatt at vi sees kun på den årlige førjulsfesten. De andre i familien har utnyttet at jeg er det sorte får, så det er ikke noe overraskelse for de. 

Jeg har dermed gitt beskjed om at jeg ikke kommer til å stille opp og jeg har ramset opp hvorfor. Og det føles faktisk ikke feil. 

Anonymkode: 79b76...349