Tiåringen sier hun ikke er et barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hver gang det er noe hun ikke får lov. Da svarer hun jeg er ikke et barn, jeg er faktisk ti år. Hun blir sint når jeg svarer at jo du er fortsatt et barn, du er ikke voksen på mange år enda. Men hun mener at alle andre på hennes alder får gjøre hva de vil og bruke sminke osv. Hva er lurt å svare så hun forstår?

Anonymkode: 9cda0...03d

Nuvel. I det minste er hun ti år. Min femåring insisterer på å sminke seg når vi skal ut på noe. Da snakker vi glitter på øyebrynene og rosa lipgloss med jordbærsmak.

Hun har ikke tatt diskusjonen rundt om hun er et barn eller ei, men hun oppfører seg som en pubertal tenåring det meste av tiden. 
Så er litt usikker selv. 

 

Anonymkode: 65711...934

[AnonymBruker]

Å være voksen er ikke å gjøre som man vil - det er å handle sunn mat, lage middag, vaske do, skifte på sengen, tjene penger, betale regninger, osv. Hvis hun er så voksen kan hun påta seg sånne oppgaver og tjene egne penger til sminke, da? 

Anonymkode: 86a14...57f

[AnonymBruker]

Da behandler du henne som voksen en dag. Gjorde det samme her.

Vi vasket hele huset, brettet og vasket klær, spylte huset utenfor siden huset skulle males, var på butikken, pantet 6 søppelsekker med flasker, handlet inn for hele uka, dro hjem igjen og fortsatte med middag og husarbeid. Latet som jeg betalte en regning med hennes penger på sparebøssa. 

Sørget for å gjøre ekstra mye den lørdagen. Forklarte at sånn er dagene for de voksne inkludert jobb. 

Kan love deg at min 6 åring fort var et barn igjen. Ikke har hun brukt den setningen igjen heller 😅

Anonymkode: 13465...c81

[AnonymBruker]

Det er jo gjerne noe imellom stadiene barn og voksen da. Og hun har forsåvidt rett, hun er ikke lenger et lite barn som ikke har noen relevante meninger eller innspill. Jeg synes det er naturlig å bli nysgjerrig på sminke som noe mer enn til lek, og tror det er nyttig å få prøve seg litt fram heller enn å bli nektet og avfeid. 

Hun observerer og registrerer, reflekterer og lander egne meninger. Det betyr ikke at du skal gi henne full styring, men å komme til enighet med henne. Ikke bare at du som mor avgjør noe over hodet på henne, men at dere kommuniserer, lytter til hverandre og sammen kommer fram til noe dere begge aksepterer.

Juridisk er hun jo et barn, samtidig i en annen kategori enn en 4åring. 

Da jeg selv var 10 år hadde jeg fått mensen og kroppen min endret utseende, jeg følte meg definitivt ikke som noe barn selvom jeg ikke hadde blitt tenåring.

Anonymkode: c801c...308

[AnonymBruker]

10 år; femte klasse? Er helt normalt å teste ut å bruke sminke. Hun er et barn selvsagt men preeteen.  Sosiale medier? Nei overhode ikke greit her! 

Anonymkode: ac90e...a69

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvordor så mange her tenker at det å gå i krig med 10 åringen er den beste løsningen her. Det er jeg iallefall ikke enig i.

Dialog og ta 10åringen på alvor.  Og innse at 10åringen er på vei til å forlate en barnslig verden, tenker jeg er en løsning som er bedre. Enn å ende opp med en tenårings periode det det er full krig og hun hater foreldrene sine som ikke forstår henne. 

Å kjøre hardt på og la henne være voksen en dag. Er veldig å tråkke på 10åringen. Og viser alt annet enn forståelse. 

Da er det vel bedre å bli enige om  at 10 åringen ikke er barn, ikke er voksen og ikke er tenåring.  Men midt imellom barn og tenåring.  

Frem til denne alderen vokser innsiden og utsiden i takt. Men fra nå og utover, vil hun vokse mer på innsiden enn på utsiden. Og små hendelser i hverdagen kan firandre mye iht å bli voksen på innsiden. Og er du ikke med på den indre reisen  blir det avstand. 

Har hatt 3 tenåringer selv. Og kan si at det ungen var for liten til forrige fredag, er ungen stor nok til neste fredag. Og det ser du ikke fordi barnet har vokst i høyden. Men fordi barnet har vokst på innsiden. Eneste måten å finne ut det er via dialog og observasjoner. 

Tenåringer sen i vekst og ser mer ut som barn er ikke mindre voksen enn de som  ser ut som 20 år og er 16.  Og omvendt. 

Jeg blir flau av å høre hvordan voksne prater til min nevø på 16 som ser ut som han er 12. Det dulles og dukkepeates. Og han er åpenbart pinlig berørt og irritert. Og det skjønner jeg godt.

Spesielt jenter blir ofte litt mer voksen på innsiden raskere enn gutta. Og da må man ta det deretter.

10 åringen din vil fra nå og fremover trenge deg mer enn noen gang. Men på helt andre måter. Så jeg tenker det er på tide at du begynner å finne ut av hvilken ny mamma du skal være.  Fordi det som har funket til nå.  Vil ikke fungere lengre. 

Og da er det bestat du og din 10 åring finner ut dette i likt tempo og gjerne sammen

Anonymkode: 281aa...1a1