Hvilke ting ved deg selv irriterer du deg mest over?

[AnonymBruker]

Da mener jeg ikke kropp og utseende men typ iht egen oppførsel og uvaner.

Det er mye fokus på hva man ikke liker ved andres oppførsel.  Men så nevnes det skjeldent sin egen.

Anonymkode: 9fcf3...0e4

[luxifine]

At jeg har nada selvkontroll angående mat og godteri. Helt idiotisk av meg og det ergerlig meg, men jeg står i vegen for meg selv gang på gang.

 

[AnonymBruker]

At jeg føler indre stress og uro og dermed ikke kan være så kjekk som jeg ønsker. Jeg må ha alenetid. Jeg vil kunne nyte dager med venner og familie, men så blir jeg sliten og urolig..

Jeg lar det ikke gå utover andre men de merker jo det på meg. 

 

Anonymkode: 87400...446

[My o MY]

At jeg er superoptimist hver morgen og planlegger alt det fornuftige jeg skal gjøre. Sånn nesten høy, og lager frokost og kaffe, og så setter jeg meg ned med det. Og der blir jeg sittende med å lese og oppdatere meg på nett. Og så er plutselig klokka...15 😎 og halve dagen har gått. Alt det jeg skulle gjøre ? Tja, jeg tar det i morgen. Det er tross alt ferie. 

Jeg må få mer ut av dagene. Seriøst og shame on me.

[AnonymBruker]

Uvaner og vansker som jeg aldri har forstått hos meg selv. Fikk nettopp diagnose adhd som godt voksen, og ser meg selv i et helt annet lys..  både forståelse og empati for ting jeg "ikke har kunnet noe for" og ting jeg ikke har visst er tungt for mange å tåle, f.eks å dele erfaringer. Dette blir ofte sett på som å stjele oppmerksomheten, eller one up'ing - mens en med adhd gjerne bruker erfaringsutveksling for å knytte bånd, vise forståelse. Det har ingenting å gjøre med å fremheve seg selv. Det gjør meg skikkelig trist å forstå at dette nok ligger bak en del situasjoner hvor folk har trukket seg unna, eller en kjemi som først var god endret seg. 

Jeg trenger å være den jeg er, men må jo være oppmerksom tydeligvis, på folk som mistenker meg for å ville stjele oppmerksomheten fra dem. På den annen side, folk som tenker sånn er vel uansett ikke ment å være min indre sirkel. Derav empati og forståelse for meg selv. 🌱

Anonymkode: 5e7bb...6a5

[Eneri]

Jeg kan være veldig plikt-drevet når det gjelder oppgaver på jobb og feks husarbeid. Men ikke når det gjelder å opprettholde/få på plass gode vaner for å ta vare på meg selv (eks trening, styrkeøvelser, mindre skjermtid, meditasjon osv). 

Så er jeg sååååå forbaska fri for viljestyrke hvis vi har søtsaker i hus!!! Og hvis jeg er stressa eller noe vanskelig plager meg, virker sukkerinntak å være en "mestringsstrategi" uansett hva fornuften sier. 

Jeg syns også jeg takler litt gir dårlig div ting som ikke går som planlagt; dvs jeg klandrer ikke mannen min fordi årets ferie ikke ble som vi hadde planlagt (og heller ikke ifjor) fordi han har fått helsetrøbbel, men jeg kjenner at jeg burde være mer tilpasningsdyktig enn jeg er 🙄

Så bekymrer jeg meg altfor mye; tanker som surrer hele tida, og ting vedr stebarn som JEG tenker mer på enn barnas egne foreldre gjør. Lite hensiktsmessig og fryktelig slitsomt. 

[AnonymBruker]

At jeg trekker meg unna alt sosialt pga dårlig selvbilde, og at jeg har tillatt meg selv å bli så tjukk (over 100 kg). 

Anonymkode: 143ce...ffb

[AnonymBruker]

At jeg krisemaksimerer og ser det verst tenkelige utfall i enhver situasjon og ofte påfører andre stress og engstelse fordi jeg blurter ut med krisetankene mine nesten uten å merke at jeg gjør det. 

Jeg jobber veldig for å prøve å bli bedre, men det er så automatisk at det er vanskelig. 

Unnskyld til alle som kjenner meg  

Anonymkode: d2b1c...020

[AnonymBruker]

Jeg er lat!

Anonymkode: 95092...0ec

[AnonymBruker]

Jeg synes det er skikkelig vanskelig å snakke om og vise følelser som sinne og tristhet. Er en småbarnsmor i 30 årene. Lever ganske godt - men har lenge vært en "people pleaser". Rett og slett en sucker for smiger, ros og bekreftelse. Alltid vanskelig for å sette meg selv først, og ikke minst si ifra hvis jeg føler meg urettferdig behandlet. Kan erge meg og være lei meg veldig lenge for at jeg ikke turte å "ta kampen" hvis noen er frekk eller nedlatende. Har alltid ledd det bort isteden for å konfrontere. Er nok redd for å bli mislikt eller at folk skal reagere negativt på min atferd. 

Anonymkode: 7f31f...1eb

[AnonymBruker]

At jeg aldri føler meg bra nok, selvom jeg rent fornuftig vet at jeg har livet på stell. 
At jeg føler meg ensom, også sammen end andre. At jeg aldri føler meg som en god nok forelder eller leder på jobb. At jeg stapper innpå sjokolade, samtidig som jeg er misfornøyd med valkene på kroppen. 
Jeg har også en ting som jeg tenker andre ikke liker ved meg.  Og det er at jeg ikke liker når folk klager over alt mulig, samtidig som de er superlate og forventer at andre ordner alt for de. 

Anonymkode: 514b2...220

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

At jeg føler indre stress og uro og dermed ikke kan være så kjekk som jeg ønsker. Jeg må ha alenetid. Jeg vil kunne nyte dager med venner og familie, men så blir jeg sliten og urolig..

Jeg lar det ikke gå utover andre men de merker jo det på meg. 

 

Anonymkode: 87400...446

Hvorfor irritere seg over egen personlighet? DET får man jo ikke gjort noe med, det må man bare tilpasse seg etter. Er det uvaner så er det noe annet, det kan man bestemme seg for å slutte med. 

Anonymkode: 36b11...62a

[AnonymBruker]

Kan ikke komme på noe som irriterer. Har en del jeg skammer meg over.

Anonymkode: 8e75e...086

[AnonymBruker]

Dette irriterer både meg selv og andre - at jeg er kronisk sen! Og det er ikke greit, og jeg prøver så godt jeg kan å komme i tide. 

Dette er ting jeg aldri har fått klager på, men som irriterer meg ved meg selv:

At jeg babler i vet, tar for stor plass og ikke lytter mer enn jeg prater. Merker det spesielt godt om jeg er på fest og har drukket alkohol, for da blir jeg både preget av feststemningen og alkoholen og merker at jeg blir irritert på meg sjøl over hvordan jeg oppfører meg mens jeg oppfører meg på en måte som irriterer meg. Helt håpløst 🤣

Anonymkode: 871bc...024

[AnonymBruker]

At jeg er for sjenert og selvbevisst. Jeg er introvert, men glad i folk, og begge deler syns jeg er helt ok. Men sjenertheten og alle tankene rundt hva andre tenker og føler om meg, stikker stadig vekk kjepper i hjulene for meg.

Jeg er redd for å ta kontakt, for at det jeg sier skal være dumt, for at jeg skal være kjedelig, fremstå som dum eller overlegen osv. Og alltid redd for å bli avvist og mislikt. De gangene jeg blir avvist, tar jeg det så forbasket tungt. Hele min følelse av egenverd faller pladask rett i bakken. Og det er både plagsomt og usjarmerende. 

Anonymkode: 88d2e...821

[Disney Adult]

At jeg er så forbanna stille og rolig, det er mange ganger jeg gjerne skulle bidratt mer i samtalen. Sliter også med å lese sosiale situasjoner, fordi jeg har autisme.

[AnonymBruker]

Alle som lukker øyne for det massemordet Israel driver med. 

Anonymkode: d0280...563

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Alle som lukker øyne for det massemordet Israel driver med. 

Anonymkode: d0280...563

Ting ved deg selv, ikke andre.

Anonymkode: b63a1...5b7

[BlackSunshine]

At jeg stresser unødig mye over ting jeg ikke kan kontrollere. Til tross for at hodet mitt VET dette, blir jeg stresset. Ta været, for eksempel. Det er jo helt utenfor min kontroll. Allikevel kjenner jeg på stress dersom det regner mye. Eller trafikken: null kontroll, men hisser meg allikevel opp når det er kø. 

 

[AnonymBruker]

Jeg lesper. Gjør at jeg hater å høre meg selv snakke, høres så dum ut ...

Anonymkode: 669ec...e19