Jeg har en håndfull dårlige venner. De er de eneste jeg har.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke klart å få noen gode venner. Disse folka er bra venner med andre. Jeg får rester og brutte avtaler; en kjapp kaffe før jobb eller avlysninger.

Min ene venninne kuttet jeg ut fordi det var så opplagt at jeg egentlig ikke var en venn hun ville invistere i. Så jeg trakk meg unna og det føltes godt! Jeg sto opp for meg selv.

 Problemet er at mine andre venner i grunn er som henne og at jeg burde kutte dem ut alle.

Men da blir jeg veldig ensom. Hva ville du gjort?  Heller dårlige venner enn ingen venner? ( det går på selvfølelsen løs å la meg tråkke på).  Men nye, gode venner er vanskelig å finne.

 

Årsakk er flytting, lite familie, ingen barndomsvenner i nærheten, samlivsbrudd.

 

Anonymkode: fced5...5ba

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hva familie eller få barndomsvenner har med venner i voksen alder å gjøre? Jeg kjenner ingen som har venner fra barndommen eller ungdomstiden, man utvikler seg da vel som men eske med årene.

Få deg en sosial hobby og få venner der?

Anonymkode: 6d7b8...6e2

[AnonymBruker]

Synes det er vanskelig jeg og. Har prøvd flere ulike hobbyer uten at jeg har fått venner gjennom det. Har noen vennepar, og så har jeg én god venninne her jeg bor nå. Har en barndomsvenninne jeg fortsatt har kontakt med og. Ellers har jeg hatt vennskap som jeg har sett har vært veldig enveis; at jeg har hjulpet dem masse med ulike ting når de har trengt det, men så fort de ikke har hatt behov for meg mer så er jeg ikke viktig. Jeg orker ikke sånt. 

Anonymkode: 8ca77...f13

[AnonymBruker]

Føler på det samme. Mine venner forsvant litt etter litt på den måten, helt til jeg inviterte dem i bryllupet mitt og ingen kom (inviterte over ett år i forveien, alle sendte melding om at de ikke følte vi var så nære at det var naturlig å komme..). Dette var folk jeg definerte (definerer...?) som mine nærmeste og som jeg var trygg på at jeg alltid ville ha i livet mitt. Joke on me. Det er to år siden, og jeg har enda ikke klart å skaffe meg noen gode venner, bare masse fine bekjentskap som ikke akkurat inviterer meg i deres bryllup om du skjønner.

Men jeg tilbyr å sitte barnevakt for ungen deres i bryllupet, inviterer til vinkveld som de møter opp til og har det hyggelig, møtes til trening og lekedater med ungene våre. Så på sikt håper jeg at vi kan bli gode venner. 

Men det er vont og sårt. Føler meg forlatt og har nok fått litt issues i form at å være så redd for å bli forlatt igjen at jeg setter opp mentale sperrer. 

Er ensomt å ikke ha noen å ringe for å dele gleden i å ha fått en ny jobb, ingen som vet sorgen med at min far er døende, ingen som vet hvordan det går med at jeg pusser opp hjemme, eller generelt vet hvordan jeg har det. 

Ensomt ja. Vont ja. Men samtidig godt å ha avklart hva vi betydde for hverandre, slik at jeg ikke legger mer energi i vennskap som for dem tydeligvis var hassle. 

Anonymkode: 5427e...4d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hva familie eller få barndomsvenner har med venner i voksen alder å gjøre? Jeg kjenner ingen som har venner fra barndommen eller ungdomstiden, man utvikler seg da vel som men eske med årene.

Få deg en sosial hobby og få venner der?

Anonymkode: 6d7b8...6e2

Familie og venner fra barndommen er beskyttende faktorer mot ensomhet i voksen alder. Men er sannsynligvis mer sårbar og føler fortere og sterkere på lite venner i voksen alder dersom man ikke har disse beskyttende faktorene. En god familie er dessuten en beskyttende faktor, en slags flokk om du vil, som gjør at man kanskje ikke trenger venner på samme måte som man gjør dersom man ikke har denne flokken. 

Anonymkode: 5427e...4d8

[lillevill]

Heller ingen venner enn dårlige venner. 

[AnonymBruker]

Det går an å få gode venner i voksen alder også! Jeg er over 50 år og fikk en ny venninne for 5 år siden i en lesesirkel. For 1 år siden fikk jeg en ny venninne via en vennegruppe på Facebook. De er nå blitt nære venner, vi treffes ofte og snakker om alt. Så ikke gi opp håpet, det er mulig! 

Anonymkode: 968b0...c89

[AnonymBruker]

Hva gjør du for å få nye venner?

Anonymkode: 861bc...532

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg skjønner ikke hva familie eller få barndomsvenner har med venner i voksen alder å gjøre? Jeg kjenner ingen som har venner fra barndommen eller ungdomstiden, man utvikler seg da vel som men eske med årene.

Få deg en sosial hobby og få venner der?

Anonymkode: 6d7b8...6e2

Det er ganske vanlig på mindre plasser blant folk som aldri flytter ut. Disse holder seg med vennene fra barne og ungdomsskolen livet ut og slipper ikke andre til.

Anonymkode: f60e0...fa1

[Morpheus]

Nesten samtlige venner jeg har, har jeg fått gjennom jobb eller bare å være ute blandt folk.

Vær med på alle sosiale sammenkomster på jobb. Er det ingen sammenkomster, så dra i gang noen selv med lønningspils osv. 

Det er ingen venner som kommer og finner deg i sofaen, du må jobbe for dem. Ofte er det nok å tørre å dra alene på ting. På puben, til fjells osv. osv. Eller dra i gang en grilling eller noe på Facebook der du inviterer alle på veggen din, og si at de kan ta med følge.

Bare gi det prosjektet å skaffe venner en lang horisont på minst et par år. Det er du som må svelge en del kameler på veien dit.

[AnonymBruker]

Jeg mener dårlige venner er bedre enn ingen venner. Og når du vet de er dårlige blir du vel ikke så skuffet? Senk dine forventninger. Men ja, få deg en hobby, ny jobb, bli frivillig, et eller annet for å finne nye venner.

Anonymkode: aa039...d44

[AnonymBruker]

Jeg tror at mange har høye forventninger til hvordan vennskap er og skal være. Så blir man skuffet, når man blir kjent med nye mennesker. For det ble ikke slik, man hadde sett for seg.

Selv går jeg aldri inn for å få nye venner, når jeg oppsøker sosiale arenaer eller starter på nye hobbyer. Men så blir jeg kjent med nye mennesker. Noen blir bare bekjentskap, men er ikke det nok for folk i dag? Eller ønsker man slike vennskap man ser i Gossip Girl?

Anonymkode: d6cd9...45a

[AnonymBruker]

Jeg er med i sosialgrupper,  turgrupper og venneapper og tinder for å bli kjent med folk. Har møtt flere gjennom grupper, men det er vanskelig. Har kontakt med noen enda, men det har en tendens til å ebbe ut. Ingen av de bekjentskapene har gitt gode vennskap så langt. 

Hvis jeg ikke følger opp, er svært raus og ser mellom fingrene dør det ut. Noen er svært spesielle, de lar jeg gå. Andre er flotte personer, men de trenger meg ikke egentlig, eller de velger andre venner før meg.

 

Ts

Anonymkode: fced5...5ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er med i sosialgrupper,  turgrupper og venneapper og tinder for å bli kjent med folk. Har møtt flere gjennom grupper, men det er vanskelig. Har kontakt med noen enda, men det har en tendens til å ebbe ut. Ingen av de bekjentskapene har gitt gode vennskap så langt. 

Hvis jeg ikke følger opp, er svært raus og ser mellom fingrene dør det ut. Noen er svært spesielle, de lar jeg gå. Andre er flotte personer, men de trenger meg ikke egentlig, eller de velger andre venner før meg.

 

Ts

Anonymkode: fced5...5ba

Hva med kollegaer? 

Anonymkode: 0adfa...19a