Vi som ikke har lykkes så godt i livet

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Kassettspiller said:

Man ønsker å forstå andre og må derfor ta opp ulike situasjoner for å lære om folks følelser, oppførsel osv. Dette kommer mest sannsynlig fordi jeg mangler noe forståelse pga. autismediagnosen. Da hender det at man må ta opp vonde hendelser for å analysere. 
 

Men ikke kult å oppleve to voksne menn snakke ned om meg. Jeg forstår heller ikke baksnakking fremfor å ta opp med aktuelle personer.
 

Jeg trodde at jeg var dårlig på kommunikasjon, men tydeligvis så sliter folk uten autisme også mye med dette. God kommunikasjon er undervurdert. 

Meg du siterte og helt enig i at det er mange andre enn kun oss med autisme som er dårlig på kommunikasjon. 

Anonymkode: 214b0...ebf

[Kassettspiller]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Meg du siterte og helt enig i at det er mange andre enn kun oss med autisme som er dårlig på kommunikasjon. 

Anonymkode: 214b0...ebf

Absolutt. 
 

Folk med autisme får beskjed om å skjerpe seg, ikke tenk på det osv. Men så skjønner dem ikke helt hva autisme går ut på. Blir litt som å si at en ikke har bein skal kunne klare å gå. 
 

Nesten verre er når folk sier at man klarer det for at «du har ikke autisme». Hjelpes.😅

Endret 27. juli av Kassettspiller

[AnonymBruker]

Skoletiden har jeg lagt bak meg. Om man lar bitterheten fra den tiden ødelegge voksenlivet, er det faktisk ens egen feil. Det samme gjelder andre ting jeg har opplevd som barn, som feks sorgen og bitterheten over at ens egen far valgte meg bort til fordel for ny kone og hennes barn. Aldri har jeg følt meg mindre verdt enn da. Men man må bearbeide og jobbe seg igjennom det. Blir man i bitterheten og offerrollen fra tidligere hendelser, ødelegger man kun for seg selv. Ja, jeg utviklet noen uheldige og dårlige mønstre etter barndommen og ungdomstiden, men det er kun meg som kan gjøre noe med det. 
 

Men ja, når livet er fylt med utfordringer og tilbakeslag er det lett å føle at man mislykkes. Alvorlige sykdommer hos seg selv eller barn, som gjør at man lever i et vakuum i åresvis, mens livet farer forbi enn. At livet langt i fra ble slik man så for seg pga forhold man ikke kunne styre. Og så videre. Ting er vanskelig, dritt og kjipt når man står midt oppi vanskelige hendelser, men så har man et ansvar selv for å jobbe seg igjennom opplevelsene, lære seg å akseptere livet som det er og gjøre de endringene man kan gjøre. 
 

Og ja, jeg har så avsolutt hatt min del av utfordringer og tilbakeslag gjennom stort sett hele voksenlivet. Og jeg har vært ekstremt bitter og latt det ødelegge ende mer for meg. Men det er noe jeg har kommet meg igjennom, etter hard jobbing med meg selv. Jeg har heller tatt lærdommen av opplevelsene, og fokuserer på hvordan opplevelsene har bidratt til å utvikle meg til den personen jeg er i dag.

Anonymkode: fd44a...0c4

[isw]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Reagerer på "ikke bearbeid traumer og minner. Det er stikk motsatt av hva som er anbefalt. Man skal helst bearbeide for å kunne gå videre.

Dårlig råd.

Anonymkode: c24c3...ee3

Det var det man trodde inntil for noen år siden. Nyere forskning viser imidlertid at det var feil, og at man ikke trenger å bearbeide. Les litt om metakognitiv terapi for PTSD. Hvis du er interessert, kan du gjerne få noen linker til litteratur. 

[Rainstorm2.0]

isw skrev (3 timer siden):

Det var det man trodde inntil for noen år siden. Nyere forskning viser imidlertid at det var feil, og at man ikke trenger å bearbeide. Les litt om metakognitiv terapi for PTSD. Hvis du er interessert, kan du gjerne få noen linker til litteratur. 

Fordi noe fungerer for deg betyr ikke det at det fungerer for alle. 35-40% har ingen signifikant bedring med metakognitiv terapi for PTSD. Og det gjelder PTSD, tallene for kompleks type er uklart.

For ikke snakke om at mange aldri kommer dit at de får muligheten til å gjennomføre en slik intervensjon. 

Det er dumt å bagatellisere skadepotensialet til psykisk og fysisk vold mot barn basert på at du har greid å komme deg ut av det. Veldig bra å spre ordet om en mulig behandling, veldig bra at du har fått det bedre, det minimerer ikke alvorligheten av mobbing som potensielt traumatisk og livreddende for mange. 

[isw]

Rainstorm2.0 skrev (44 minutter siden):

Fordi noe fungerer for deg betyr ikke det at det fungerer for alle. 35-40% har ingen signifikant bedring med metakognitiv terapi for PTSD. Og det gjelder PTSD, tallene for kompleks type er uklart.

For ikke snakke om at mange aldri kommer dit at de får muligheten til å gjennomføre en slik intervensjon. 

Det er dumt å bagatellisere skadepotensialet til psykisk og fysisk vold mot barn basert på at du har greid å komme deg ut av det. Veldig bra å spre ordet om en mulig behandling, veldig bra at du har fått det bedre, det minimerer ikke alvorligheten av mobbing som potensielt traumatisk og livreddende for mange. 

Hei,

Takk for godt svar og diskusjon.

Først, til MKT. Jeg har oppfattet at ca 80% får god hjelp av MKT mot PTSD. Men det er selvfølgelig mange variabler her, blant annet behandlers kompetanse. Men hvis vi forholder oss til dine tall, at ca 65% blir bedre, så mener jeg likevel denne behandlingen bør være førstevalg fordi 1) Den kan gi effekt relativt raskt (psykodynamisk terapi kan ta år..) og 2) Den medfører vesentlig mindre ubehag (å bearbeide traumer kan være ekstremt smertefullt vs. å lære teknikker for å forholde seg til tankene på en mindre ubehagelig måte). Så kan jo andre metoder vurderes for de 20-40% som ikke blir bedre. Jeg tenker dette er mye ressurser spart i psykiatrien og mindre lidelse for pasientene.

Angående punkt 2, så mener jeg du misforstår meg litt. Jeg bagatelliserer overhode ikke skadepotensialet, men jeg prøver å utfordre litt rundt hva man gjør i slike tilfeller. For hvis tankegangen er av typen "Jeg mislykkes fordi jeg har hatt en dårlig barndom" så hjelper faktisk ikke det noen ting. Eller hvis en person har f.eks. blitt seksuelt misbrukt, jeg synes det er fullstendig for jævlig hvis noen blir det, og det er ikke for å ikke ha sympati eller bagatellisere jeg skriver dette, men fokuset bør være hvordan man kan legge det vonde bak seg, framfor å grave seg ned i det. Selv har jeg tenkt at hvis jeg (i overført betydning) legger meg ned og dør (går til grunne), så vinner de som ville meg vondt. For meg har det vært en egen motivasjon i å vise verden at det går bra med meg.

[Rainstorm2.0]

isw skrev (1 minutt siden):

Hei,

Takk for godt svar og diskusjon.

Først, til MKT. Jeg har oppfattet at ca 80% får god hjelp av MKT mot PTSD. Men det er selvfølgelig mange variabler her, blant annet behandlers kompetanse. Men hvis vi forholder oss til dine tall, at ca 65% blir bedre, så mener jeg likevel denne behandlingen bør være førstevalg fordi 1) Den kan gi effekt relativt raskt (psykodynamisk terapi kan ta år..) og 2) Den medfører vesentlig mindre ubehag (å bearbeide traumer kan være ekstremt smertefullt vs. å lære teknikker for å forholde seg til tankene på en mindre ubehagelig måte). Så kan jo andre metoder vurderes for de 20-40% som ikke blir bedre. Jeg tenker dette er mye ressurser spart i psykiatrien og mindre lidelse for pasientene.

Angående punkt 2, så mener jeg du misforstår meg litt. Jeg bagatelliserer overhode ikke skadepotensialet, men jeg prøver å utfordre litt rundt hva man gjør i slike tilfeller. For hvis tankegangen er av typen "Jeg mislykkes fordi jeg har hatt en dårlig barndom" så hjelper faktisk ikke det noen ting. Eller hvis en person har f.eks. blitt seksuelt misbrukt, jeg synes det er fullstendig for jævlig hvis noen blir det, og det er ikke for å ikke ha sympati eller bagatellisere jeg skriver dette, men fokuset bør være hvordan man kan legge det vonde bak seg, framfor å grave seg ned i det. Selv har jeg tenkt at hvis jeg (i overført betydning) legger meg ned og dør (går til grunne), så vinner de som ville meg vondt. For meg har det vært en egen motivasjon i å vise verden at det går bra med meg.

Jeg er enig i at psykodynamisk terapi ikke bør brukes mot traumer. Og likevel synes jeg det er misvisende og mangelfullt å oppfordre mennesker til å ikke bearbeide sine traumer. EMDR og kroppsmodaliteter er også bearbeiding, der en unngår å retraumatisere gjennom gjenfortellinger om traumet. 

Det er kjempebra å opplyse om muligheter, og det er noe med måten det gjøres på. Fordi du, og andre har greid å legge det bak dere betyr ikke det at de som enda ikke er der graver seg ned i fortiden og velger å lide. At de er infantile og absurde og burde skjerpe seg. Metakognitiv terapi er ikke tilgjengelig for alle. Generelt er traumebehandling, det være metakognitivt terapi eller EMDR eller faseorientert behandling, utilgjengelig for mange. Og jeg synes det er dumt at en på veien dit bagatelliserer mobbing som det alvorlige traumet det er, fordi det nettopp gjør at en ikke får traumebevisst omsorg, noe som øker sjansen for at hvilken enn modalitet en forsøker faktisk ikke treffer. 

Det skal også sies at forskningen som viser at 35-40 ikke har effekt av metakognitiv terapi gjelder PTSD, og det er stor grunn til å anta at virkningen er mindre for kompleks variant, fordi det nettopp setter seg i både tanker, følelser, kropp/nervesystem/hjerne. Og ikke bare handler om påførte traumer men også manglende utvikling og ressurser. Metakognitiv terapi kan ikke gi deg ressurser du aldri lærte. Mange som utsettes for grov psykisk og fysisk vold i skolen får kompleks PTSD eller PTSD med dissosiative symptomer, metakognitiv terapi fungerer dårlig hvis en primær mestringsstrategi er dissosiasjon. 

For all del, del ressurser og håp, og så håper jeg at det er mulig å gjøre det uten å undergrave alvorligheten av mobbing som traume og skade. Og at en kan ha en viss udmykhet på at selv om en selv har blitt leget så betyr ikke det at veien er like tilgjengelig for alle, det er mulig en har flere ressurser og beskyttelsesfaktorer som andre ikke har. 

[isw]

Rainstorm2.0 skrev (8 minutter siden):

Jeg er enig i at psykodynamisk terapi ikke bør brukes mot traumer. Og likevel synes jeg det er misvisende og mangelfullt å oppfordre mennesker til å ikke bearbeide sine traumer. EMDR og kroppsmodaliteter er også bearbeiding, der en unngår å retraumatisere gjennom gjenfortellinger om traumet. 

Det er kjempebra å opplyse om muligheter, og det er noe med måten det gjøres på. Fordi du, og andre har greid å legge det bak dere betyr ikke det at de som enda ikke er der graver seg ned i fortiden og velger å lide. At de er infantile og absurde og burde skjerpe seg. Metakognitiv terapi er ikke tilgjengelig for alle. Generelt er traumebehandling, det være metakognitivt terapi eller EMDR eller faseorientert behandling, utilgjengelig for mange. Og jeg synes det er dumt at en på veien dit bagatelliserer mobbing som det alvorlige traumet det er, fordi det nettopp gjør at en ikke får traumebevisst omsorg, noe som øker sjansen for at hvilken enn modalitet en forsøker faktisk ikke treffer. 

Det skal også sies at forskningen som viser at 35-40 ikke har effekt av metakognitiv terapi gjelder PTSD, og det er stor grunn til å anta at virkningen er mindre for kompleks variant, fordi det nettopp setter seg i både tanker, følelser, kropp/nervesystem/hjerne. Og ikke bare handler om påførte traumer men også manglende utvikling og ressurser. Metakognitiv terapi kan ikke gi deg ressurser du aldri lærte. Mange som utsettes for grov psykisk og fysisk vold i skolen får kompleks PTSD eller PTSD med dissosiative symptomer, metakognitiv terapi fungerer dårlig hvis en primær mestringsstrategi er dissosiasjon. 

For all del, del ressurser og håp, og så håper jeg at det er mulig å gjøre det uten å undergrave alvorligheten av mobbing som traume og skade. Og at en kan ha en viss udmykhet på at selv om en selv har blitt leget så betyr ikke det at veien er like tilgjengelig for alle, det er mulig en har flere ressurser og beskyttelsesfaktorer som andre ikke har. 

Takk for svar igjen.

Jeg er enig i en del av det du skriver, særlig dette med at metakognitiv terapi fortsatt er ganske nytt og ikke tilgjengelig for alle (mitt inntrykk er at det er mest tilgjengelig privat / med helseforsikring). Jeg har imidlertid tro på at dette vil forandre seg med tiden. Jeg snakker heller ikke om K-PTSD (som jeg synes er et misvisende ord for noe som er relativt annerledes fra angstlidelsen PTSD).

Det er klart jeg setter ting litt på spissen. Jeg er egentlig en ganske ydmyk person, og jeg bruker som tidligere beskrevet mye tid på å hjelpe andre (hjelpetelefoner, etc.) Men det som frustrerer meg litt, er hvor mange som faktisk kunne blitt bedre med kompetent hjelp til å tenke mer riktig, jeg sier ikke at dette er enkeltpersoners "skyld" men mer et helsevesen som etter min mening er flinke til å f.eks. løse problemer rundt suicidalitet, men ikke flinke til å gjøre pasientene psykisk friske og komme seg ut i samfunnet igjen. Altfor mange er etter mitt syn uføre og "faller utenfor" på grunn av en sykdom som (i alle fall en god del tilfeller) kunne vært behandlet.

[AnonymBruker]

isw skrev (5 timer siden):

Det var det man trodde inntil for noen år siden. Nyere forskning viser imidlertid at det var feil, og at man ikke trenger å bearbeide. Les litt om metakognitiv terapi for PTSD. Hvis du er interessert, kan du gjerne få noen linker til litteratur. 

Når man sier ikke bearbeide, små mamma forklarer, fordi det kan veldig lett mistolkes som å bare undertykke traumene og da vil man aldri bli ferdig med dem, bare retraumatisert på nytt og på nytt. Man må heller si at man finner en måte å behandle de på som passer hvert individ.

Anonymkode: c24c3...ee3

[Rainstorm2.0]

isw skrev (2 minutter siden):

Takk for svar igjen.

Jeg er enig i en del av det du skriver, særlig dette med at metakognitiv terapi fortsatt er ganske nytt og ikke tilgjengelig for alle (mitt inntrykk er at det er mest tilgjengelig privat / med helseforsikring). Jeg har imidlertid tro på at dette vil forandre seg med tiden. Jeg snakker heller ikke om K-PTSD (som jeg synes er et misvisende ord for noe som er relativt annerledes fra angstlidelsen PTSD).

Det er klart jeg setter ting litt på spissen. Jeg er egentlig en ganske ydmyk person, og jeg bruker som tidligere beskrevet mye tid på å hjelpe andre (hjelpetelefoner, etc.) Men det som frustrerer meg litt, er hvor mange som faktisk kunne blitt bedre med kompetent hjelp til å tenke mer riktig, jeg sier ikke at dette er enkeltpersoners "skyld" men mer et helsevesen som etter min mening er flinke til å f.eks. løse problemer rundt suicidalitet, men ikke flinke til å gjøre pasientene psykisk friske og komme seg ut i samfunnet igjen. Altfor mange er etter mitt syn uføre og "faller utenfor" på grunn av en sykdom som (i alle fall en god del tilfeller) kunne vært behandlet.

Kompleks PTSD er en variant av traumelidelsen PTSD, og regnes ikke som en angstlidelse lenger. Selv om snl ikke har oppdatert definisjonen. PTSD med dissosiative symptomer er enda en subtype. 

Jeg forstår ikke helt hva du mener er misvisende med å påpeke at langvarig traumatisering som følge av mobbing kan føre til PTSD kompleks type heller enn PTSD. Som jeg har forstått blir det i denne tråden snakket om ringvirkninger av mobbing, da påpeker jeg at noen får kompleks PTSD av dette og behandlinger som er effektive for de med PTSD ikke nødvendigvis har lik effekt for de med kompleks variant. Jeg synes det er viktig å kunne erkjenne at kanskje en ikke har vært like skadet og at det som har virket for en selv kanskje ikke virker for andre som kan ha et annerledes skadeomfang og symptombilde. 

Du sier det er klar du setter ting på spissen, jeg mener oppriktig at det er uheldig og skadelig. Det bidrar til en bagatellisering av andres alvorlige skader og medfølgende lidelse. Det bidrar til skam, stigma og bagatellisering og på sikt fører det til økt utenforskap og mindre sjanse for vellykket bedring. Mobbing bagatelliseres over en lav sko. Mobbing assosieres med rampestreker og godlynt erting mellom søsken og venner. Faktum er at det er grov psykisk og fysisk mishandling for mange. Det trengs ikke mer bagatellisering, skam eller oppfordringer til å ta seg sammen. Det trengs anerkjennelse av at dette er alvorlig. Og hvis du er opprørt over manglende hjelp skriv om det i stedet for å legge stein til byrden for folk som har blitt møtt som patetiske hele sitt liv. 

[AnonymBruker]

Jeg syntes Morgan fra Ullared sier det om det er.

 

Anonymkode: f6c27...08d

[Mizzie]

Jeg passer bare ikke inn.

Endret 19. august av Mizzie

[AnonymBruker]

Lykke er noe du skaper selv, det er ikke noe man kan få av andre eller arve av sine rike foreldre. Det er ikke noe som oppstår fordi du ikke har blitt mobbet eller voldtatt, ikke har hatt dysleksi, eller ikke har vokst opp i fattigdom eller en dysfunksjonell familie. Slutt å tenke at du er et offer for noe. 

Jeg omgir meg helst med glade, positive og optimistiske mennesker. Jeg tenker aldri at mennesker ikke har lykkes godt i livet, men det finnes mange mennesker som ikke ser lykken i de små ting. Jevnt over negative mennesker klarer jeg meg fint uten i livet mitt. Klart alle har tunge stunder, men det er viktig å se/lete etter det bra i enhver situasjon.

Alle har vi våre ting. Noen fikk aldri partner eller barn, noen er syke, noen har mistet nære og kjære, noen har mistet jobben, noen får ikke jobb som de er utdannet til. Noen får aldri kjøpt seg leilighet, noen har ikke råd til å kjøpe seg nytt kjøleskap umiddelbart hvis det de har ryker. Noen ser tilsynelatende «perfekte» ut, men har store problemer med relasjoner, sinnemestring, rusavhengighet, angst eller andre usynlige ting. 

Det finnes unnskyldninger for hvorfor du ikke har blitt rik, eller har fått en toppjobb. Det finnes kanskje også grunner til at du ikke har OL-gull eller har vunnet MGP. Men det finnes ingen grunn til å grave sin egen grav mens man er i levende live. Målet for suksess kan like gjerne være å klare å bevare et godt forhold til foreldre, barn eller venner gjennom hele livet. Det kan være at man klarer å smile og si fine ting til omgivelsene, eller at man er flinkere enn gjennomsnittet til å ta vare på naturen rundt seg. Når jeg tenker på egne barn, vet jeg i alle fall hva jeg synes er viktigst. Og det er ikke at de utad er «vellykket». 

Anonymkode: 4f8a0...c3b

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en vanskelig oppvekst med vold i nære relasjoner, mobbing på skolen som førte til sosial angst. Fikk samtidig en alvorlig fysisk diagnose i voksen alder som jeg lever ok med medisinert. Likevel har Jeg det mange kaller et drømmeliv. Giftet meg tidlig med en mann som gjør det godt økonomisk og kjøpte meg inn i eiendom i en alder av 22 år. Jeg har klart meg bra sosialt og ble mor i tidlig 20 årene. Er stolt og fornøyd med familien min og det livet vi har. Jeg eier mye eiendom i dag i en alder av 34 og driver flere selskaper. Utdanning klarte jeg aldri å ta og sliter fortsatt med angst og den alvorlige diagnosen, men har klart meg godt likevel og har det bra! 

Anonymkode: 3ea5b...265

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Det finnes unnskyldninger for hvorfor du ikke har blitt rik, eller har fått en toppjobb. Det finnes kanskje også grunner til at du ikke har OL-gull eller har vunnet MGP. Men det finnes ingen grunn til å grave sin egen grav mens man er i levende live. Målet for suksess kan like gjerne være å klare å bevare et godt forhold til foreldre, barn eller venner gjennom hele livet. Det kan være at man klarer å smile og si fine ting til omgivelsene, eller at man er flinkere enn gjennomsnittet til å ta vare på naturen rundt seg. Når jeg tenker på egne barn, vet jeg i alle fall hva jeg synes er viktigst. Og det er ikke at de utad er «vellykket». 

Anonymkode: 4f8a0...c3b

Det blir litt som å si at det ikke finnes noen grunn til å veie mer enn man ønsker. Det er jo bare å spise mindre. Man likevel så er det enormt mange som veier mer enn de ønsker og som veier mer enn hva som er godt for helsa. 

Anonymkode: e96a1...2d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ifølge denne tråden er det ikke så farlig om barn blir mobbet og mishandlet, for alle kan komme over det uansett. Det er jo betryggende lesning med tanke på hvor mye mobbing som finnes nå. 

Anonymkode: acfff...cd8

Det handler ikke om at det ikke er farlig å bli mobbet. 

Mobbing er en uting som man skulle ha fått slutt på. Men så lenge det lever mennesker på jorden kommer vi aldri til å få slutt på det. 

Men har man vært igjennom en vanskelig oppvekst, må man faktisk jobbe selv for å komme seg igjennom det. 

Men folk er forskjellig. Noen klarer å snu tankegangen sin, for andre er det vanskeligere. 

Anonymkode: 0d67e...d32