Hvorfor er du tykk/overvektig??? Her er min historie.

[AnonymBruker]

Traumer, mobbing fra eldre søsken, mye angst helt fra jeg var liten, overgrep, lavt stoffskifte, vold fra samboer. Overspiser i lange perioder, og er anorektisk i perioder. Utad er alt perfekt såklart, er opplært til at mine følelser ikke betyr noe. Prisen for å vokse opp i en dysfunksjonell fasadefamilie🫣

Anonymkode: 8b6b5...bb3

[AnonymBruker]

Jeg liker at jeg slipper seksuell oppmerksomhet

Anonymkode: 7efcb...bf7

[AnonymBruker]

Grunner til at jeg spiste for mye og rørte meg for lite (i og med at det tydeligvis er eneste grunnen til å bli tykk):

Hver gang jeg har måttet bytte antidepressiva har jeg gått opp 10 kilo de første månedene, og har etterpå brukt flere måneder på å gå de ned igjen. Kroppen har ikke likt denne svingningen i vekt, og det har blitt vanskeligere og vanskeligere å gå ned kiloene. Antidepressivene har vært livsviktige for meg, så bivirkningene med vektoppgang har jeg bare måttet akseptere. Depresjoner er ikke bestandig forenelig med et godt kosthold og mye aktivitet. 

Svangerskapsdiabetes kombinert med bekkenløsning gjorde at jeg la på meg alt for mye under svangerskapet. Bekkenløsninga ga seg ikke på to år, noe som gjorde meg immobil, nedfor og trøstespiser. 

Har nå lavt stoffskifte, overgangsalder og revmatisk sykdom, så hver dag er en kamp om å få spist lite nok og rørt meg nok til å kunne vedlikeholde vekta og eventuelt gå ned litt til. 

 

Anonymkode: d996b...002

[AnonymBruker]

Medisiner og inaktivitet. As simple as that. Men jeg er på god vei ned igjen. 

Anonymkode: a7867...d9e

[AnonymBruker]

Vokste opp i to hjem: et hvor overvekt, fråtsing og god mat ble sett på som FY-FY. Og ett hvor det var motsatt. God mat, overvektige voksne og ubegrenset tilgang på usunn mat. Dette gjorde at jeg fikk et skrudd syn på mat og godteri.Legg til traumer og psykisk vold, samt anlegg for å legge på seg.

Anonymkode: af63d...bca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.8.2024 den 14.36):

Jeg liker at jeg slipper seksuell oppmerksomhet

Anonymkode: 7efcb...bf7

Rart du ikke får det. Men smak og behag. Bestandig likt store folk,både kvinner  og menn. Føler meg trygg.

-godt å kaste armene rundt og få en lang varm og god koseklem. 

Mulig bare jeg som er rar....

Anonymkode: 96970...bcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Rart du ikke får det. Men smak og behag. Bestandig likt store folk,både kvinner  og menn. Føler meg trygg.

-godt å kaste armene rundt og få en lang varm og god koseklem. 

Mulig bare jeg som er rar....

Anonymkode: 96970...bcf

Rar er du jo ikke. Da jeg var på mitt tykkeste, fikk jeg masse henvendelser. Bl.a av en god kompis. Da jeg begynte å gå ned, ble han lei seg fordi han syntes jeg var så søt som tjukk. Folk liker jo forskjellige ting, så igjen, du er ikke rar.

Anonymkode: dbc67...ff8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.7.2024 den 0.02):

Hei, kan sykling på en treningsykkel være noe for deg? Jeg har en hjemme, som jeg bruker i vinterhalvåret når jeg er mindre ute på gåtur. 

Det er mindre slitasje på knær og hofter, og hjelper for min del i hvert fall mot vond rygg. 

Anonymkode: 945bd...5ca

Fått meg en liten walking pad, så nå testes det.

Sykkel er for tungt i terrenget for meg.

Men takk😊

Anonymkode: 27189...681

[AnonymBruker]

For mye sjokolade og for lite trening

Anonymkode: 9717d...03e

[AnonymBruker]

Begynte å legge på meg da jeg begynte på P-sprøyta samtidig som jobb som nattevakt.

Spiser ikke mye om gangen,men litt hele tiden.

Har hatt det "vondt" om det kan kalles for det de siste årene. 

Om noen ser ei kjærring som har to fotballer og en pilatesball under genseren,så er det meg. 

Ja,skjønner at jeg er idiot som trykker i meg ei kake på 3000Kal på toppen av de 3-4K jeg har spist for mye fra før .

Anonymkode: 96970...bcf

[AnonymBruker]

Overspising som trøst/mestringsstrategi etter en vanskelig barndom, slet mye med angst, depresjon og traumer. Samt ekstremt dårlige vaner. Har to søsken der den ene har bulimi og den andre anoreksi. Så hos oss er det hele spekteret. Hjalp ikke for meg å bli feildiagnostisert på DPS for så å bli proppa full av medisiner som gav ulvehunger. Nå har jeg fått god hjelp, er frisk, diagnoser fjernet og har gått ned mye i vekt. Nøkkelen til å få det til var traumebehandling gjennom emosjonfokusert terapi. Samt kunnskap om ernæring. 

Anonymkode: 0266c...282

[AnonymBruker]

Glad i mat. Kan sitte ved vaffeljernet hele dagen. Terapi. 

Anonymkode: 96970...bcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.7.2024 den 18.59):

Det står mer respekt når overvektige bare ikke bortforklarer og skaper seg 100 ynnskyldninger og bortforklaringer både ovenfor seg selv og til andre. Jeg blåser i om noen er overvektige eller ikke, det er ikke mitt liv. Men når de skal prøve å leite med lupe etter alle andre grunner til at de ble overvektige enn at de har spist flere kalorier enn hva de har brukt og skal få andre til å tro på dette, da blir det litt "ro ro din båt".  Du ble alkoholiker fordi du drakk alkohol, du ble overvektig fordi du spiste for mye enn hva du forbrente. Ja da det kan være pga traumer og PTSD at Jeppe drikker hele tiden, men fakta er at det er Jeppe som velger å drikke, ingen andre og han kunne gjort mye annet enn å drikke. Ynnskyldninger og ansvarsfraskrivelse er irriterende ikke bare når det gjelder fedme epidemien men i jobb, arbeidstakere som alltid har en ynnskyldning for at de ikke gjør jobben sin, frekk oppførsel, rusbruk etc. Det er et veldig veikt karaktertrekk. Javel du er tykk. Du trenger ikke å overbevise noen andre at du veier mye pga tung beinbygning, at muskler veier mer enn fett, at alle tykke lider av mystiske sykdommer eller andre oppdiktede ynnskyldninger jeg har hørt. Du er tykk, javel, det er helt greit det. Men du er tykk fordi du spiste for mye og beveget deg for lite. 

Anonymkode: a41a9...c3e

Så utrolig nedlatende og ignorant. Du forstår jo virkelig ingenting. Du er full av fordommer og viser null forståelse for hvilke mekanismer som er i sving når det kommer til overvekt. 

Anonymkode: 256f3...292

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.8.2024 den 1.10):

Du spiser for lite og kroppen tviholder på det den får. Spis sunn og næringsrik mat minst 4 ganger pr dag. Gå en tur på 30 min eller løft vekter. Da legger du ikke på deg.

Anonymkode: 93d1f...b41

 

AnonymBruker skrev (På 28.7.2024 den 16.36):

Med mindre man har en stoffskiftesykdom, så er den eneste løsningen å innta færre kalorier enn man bruker for å gå ned i vekt. Ergo er det meningsløst å bruke andre unnskyldninger enn dette faktumet.

Anonymkode: 0fcf4...7e7

Det er så flott med de som bare vet alt. Selv om det er motstridende (ja, jeg ser det er to forskjellig brukere).

 

Anonymkode: 92949...a84

[AnonymBruker]

Var tykk som barn, foreldrene mine brydde seg ikke. Ble mobbet og mat var trøsten. Ble normalvektig i begynnelsen av 20 årene men i midten av 30 årene fikk jeg MS diagnosen, begynte på zoloft og sluttet å trene. 

Et par år senere har jeg begynt å trene igjen og få kontroll på kostholdet. Men mat har alltid vært min erke nemesis uansett om jeg har det bra eller ikke. Styggen på ryggen. 

Anonymkode: 1e743...bcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 1.8.2024 den 12.46):

Jeg har alltid vært tynn og til og med altfor tynn men etter to graviditeter og lange perioder med stillesittende arbeid pluss at jeg har blitt 43 år gammel nå, at jeg har nå fått en mage. Liker ikke kroppen min som det er nå og trenger litt overskudd for å kunne starte trening. Så min historie kort forklart er vel veldig veldig vanlig, alder + graviditeter + lite aktiv livsstil barna 

Anonymkode: 474e9...f38

Du er bare 43år, så årsaken er vel heller at barna begynner å bli store og at livsstilen da blir mer rolig..

Anonymkode: 51dc2...f34

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.7.2024 den 0.10):

Jeg begynte på antidepressiva og antipsykotika som gjorde meg veldig sulten hele tiden og da raste vekta fort oppover.

Anonymkode: c5fd2...baf

Samme her

Anonymkode: d9f87...493

[AnonymBruker]

Jeg var var tynn til jeg var 27 år. Da begynte jeg på antidepressiva, og vekta føyk opp. Nå har jeg sykelig fedme, har prøvd å gå ned i 15 år, men vekta kommer på igjen + litt ekstra hver gang. 

Det er min historie. 

Anonymkode: d9f87...493

[AnonymBruker]

Jeg er overvektig fordi jeg elsker mat og hater trening. Jeg elsker å lage mat,spise mat,handle mat,planlegge måltider og selskaper. Jeg spiser for å feire og jeg spiser hvis jeg er deppa. Jeg liker det meste,og spiser meg veldig ofte mer enn mett. Jeg er glad i sofaen,og liker ikke å trene eller gå tur. I det siste har jeg fått en del vondter,noe som gjør det enda vanskeligere å være aktiv, samtidig som jeg vet at vondtene vil bli bedre om jeg går ned i vekt.... 

Anonymkode: 3458d...292

[AnonymBruker]

For meg var det rett og slett uvaner som ble vaner på en så sømløs måte at jeg ikke klarte å se hvor mye jeg faktisk overspiste regelmessig, Var vant til å spise litt mer enn kroppen trengte hver dag.  Det ble normen min. Vet ikke om det kvalifiserer til en overspsingslidelse, men noen av vanene mine var i grenseland. F.eks ved stressa dager på jobb, eller familieutfordringer så trøstet jeg meg selv med mat. Og kunne få dopaminrush av å tenke på den sjokoladen jeg skulle "kose meg med" som ville dempe kaoset i hodet. 

Jeg trodde faktisk at de fleste har det sånn, men etter å ha vært åpen om det da jeg begynte å gå ned i vekt, så har jeg forstått at de fleste faktisk ikke bruker mat på den måten som jeg gjorde. Venninnene mine som er slanke har ikke den samme emosjonelle triggeren som meg, selv om de er glad i god mat. 

Så nå når jeg går ned i vekt så må jeg også omprogrammere hjernen. Prøver å kjenne på hva som er ekte sult og hva som er psykologisk sult. Har jeg spist nok så er alt annet bare mentalt støy. 

Anonymkode: 3a572...0e6