Sur mann

[AnonymBruker]

Høres ut som det eneste positive med ham er at han er «praktisk». Men du kan kjøpe praktisk for penger, og du fortjener en du blir glad av å være sammen med.

Anonymkode: 4aed2...539

[mebeforeyou]

Oslo-dame skrev (8 minutter siden):

Jeg føler at jeg har investert i dette og vi har felles venner. Vi bor heldigvis ikke sammen - og det skjer aldri. Vi har nok ulike personligheter og det er klart at man i et forhold ikke alltid er enig. Men jeg blir sliten og lei meg. Samtidig sier han at han ikke mener å såre meg, at han ikke er en god partner. Så det er ikke så lett. 

Hvis du investerer i noe som du har brukt masse tid eller penger på, og som vil følge deg videre med emosjonelt eller økonomisk tap. Ville du fortsette å bruke enda mer tid eller penger på det da? 

[Gjest Uføre Unni]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men han er hjelpsom og pålitelig og liker å ordne opp ting for meg uansett hva jeg spør om. Stiller opp 100 prosent. Han er opptatt av at jeg skal ha det bra på jobb og involverer seg i dette. Så det er også verdier jeg setter pris på. 

Hvis det er dette som gjør at du drasser rundt på han der fyren må du 1. Ta ansvar for å ordne egne greier sjøl. 2. Plei vennskapa dine og få støtte fra de. 

Så kan du finne deg en - kjæreste -. 

Og så kan du google sunk cost fallacy. Se om det går opp noen lys for deg. 

Endret 25. juli av Uføre Unni
Presisering

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva synes dere dere andre her?
 

Anonymkode: 188da...2ff

Hvorfor er du sammen med en som du syns er sur, gretten, kald, lite interessert og som gjør deg emosjonelt utbrent og gir deg en følelse av emosjonell kulde?

At han er opptatt av at du skal ha det bra på jobb er ikke verdt det der. Finn deg heller en som driter i hva du gjør på jobb men ellers er en ok mann.

Anonymkode: 77945...61a

[AnonymBruker]

Oslo-dame skrev (14 timer siden):

jeg føler liksom at jeg har investert i det.

 

Oslo-dame skrev (14 timer siden):

Det føles bare som å drikke ufortynnet eddik. 

En investering med resultat i et forhold som gir deg følelsen av å drikke konsentrert(ufortynnet) eddik på en ene siden, og praktisk hjelp på den andre siden, ut fra det du skriver ellers i tråden. Er hjelpen til de praktiske tingene(som forresten mange narsissister gjerne bidrar med hovedsakelig fordi det får dem til å se bra ut i andres øyne!) verdt smaken av ufortynnet eddik?

 

Å pakke negativt ladede ord inn i "humor" eller "spøk" er forresten en hyppig brukt hersketeknikk. Kalle det en spøk og vri det om til at problemet ligger hos deg. I beste fall er dette noe han har lært hjemmefra og han oppriktig ikke mener noe vondt med det, i verste fall er det bevisst bruk av ondsinnet/mørk "humor" for å psyke deg ned på sikt. Hva blir reaksjonen hans hvis du drar en lignende spøk på ham, tror du? Tar han spøken og ler/smiler med, eller blir han furten/fornærmet/går i forsvar?

Anonymkode: 27ad0...d10

[Janina1]

Var borti en sånn for et års tid siden. Gikk 3 uker så gadd jeg ikke mer. Alt og alle var bare dritt og elendighet. 

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Hei, jeg møtte via venner en mann jeg har innledet et forhold til. Etter hvert som månedene har gått, har jeg oppdaget at vi er svært forskjellige når det gjelder verdier og syn på livet. Det i seg selv, er ikke det verste, Men han er så sur og gretten. Og jeg opplever ham som kald og lite interessert i gjøre noe av det jeg liker. Jeg føler meg ofte emosjonelt utbrent etter å ha tilbrakt helgen med ham, for eksempel. 
Han kan for eksempel si at jeg er tjukk (noe som ikke er sant), at jeg er en gammel kjerring, at jeg maser. Jeg er voksen og er ganske trygg på meg selv, så jeg mister ikke selvtilliten. Men det blir ikke balansert med å si noe hyggelig. Når vi for eksempel går en tur, går han 40 meter foran fordi han er høy og går mye fortere enn meg uten å vente. Så hater han barn. Er det barn i nærheten, som for eksempel leker, så stønner han høylytt. Er været dårlig, er det helt krise. Jeg har spurt om vi skal gå på kino for å se en film jeg liker, men nei. Han vil gjerne at jeg ser på film i sofaen, noe jeg synes er rimelig gørr. Alle politikere er ifølge ham talentløse.

Hvis jeg spør om en klem, så nei. Hvis jeg skal sitte på fanget, så nei, jeg er for tung (jeg er 55 kilo). Det skal liksom være morsomt, men jeg synes egentlig ikke det. Det skal være mulig å komme med en spøk, eller si klønete ting, men det bør også være noen gode og varme ord også som "så pen du er i dag".  Jeg opplever en emosjonell kulde. Og han smiler aldri. Han har et sånn sinna Clint Eastwood-ansikt. I dag ba jeg ham smile litt, men han sa han ikke var vant til å smile. Synes også han tar for seg seksuelt uten å gi meg det store klimakset, og det gjør meg frustrert. Og etterpå er det litt sånn "skikkelig jævlig vær i dag". Jeg er ofte sjokkert over ufølsomheten og mangelen på varme.  

Men han er hjelpsom og pålitelig og liker å ordne opp ting for meg uansett hva jeg spør om. Stiller opp 100 prosent. Han er opptatt av at jeg skal ha det bra på jobb og involverer seg i dette. Så det er også verdier jeg setter pris på. 

Jeg har egentlig lyst til å gå fra ham, men føler meg forpliktet. Og jeg ser jo de gode sidene også. Så hva gjør jeg? Jeg har vært singel noen år og er ikke redd for å være alene, da jeg har mange venner og mye familie som jeg er glad i. Føler liksom at jeg blir sur og nedbrutt av det det mentale uværet som skyller inn over stua mi. 

Hva synes dere dere andre her?
 

Anonymkode: 188da...2ff

Du skylder han INGENTING. Du er ikke forpliktet. Ikke bruk din dyrebare tid på en grusom fyr. Det blir ikke dere. 

Anonymkode: 49d38...091

[Oslo-dame]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

 

En investering med resultat i et forhold som gir deg følelsen av å drikke konsentrert(ufortynnet) eddik på en ene siden, og praktisk hjelp på den andre siden, ut fra det du skriver ellers i tråden. Er hjelpen til de praktiske tingene(som forresten mange narsissister gjerne bidrar med hovedsakelig fordi det får dem til å se bra ut i andres øyne!) verdt smaken av ufortynnet eddik?

 

Å pakke negativt ladede ord inn i "humor" eller "spøk" er forresten en hyppig brukt hersketeknikk. Kalle det en spøk og vri det om til at problemet ligger hos deg. I beste fall er dette noe han har lært hjemmefra og han oppriktig ikke mener noe vondt med det, i verste fall er det bevisst bruk av ondsinnet/mørk "humor" for å psyke deg ned på sikt. Hva blir reaksjonen hans hvis du drar en lignende spøk på ham, tror du? Tar han spøken og ler/smiler med, eller blir han furten/fornærmet/går i forsvar?

Anonymkode: 27ad0...d10

Ja, du har rett! Jeg skal prøve den mørke "humoren" tilbake. 

[Pingvinen]

Hvorfor er du sammen med han? Ett forhold skal være positivt. Gi deg glede og energi

[AnonymBruker]

Har han vært gift før?

Han høres ut som han ikke er tilstrekkelig sosialisert og at han aldri har fått tilbakemeldinger fra noen som står han nær. Skal man legge godviljen til kan man anta at han ikke er slem, men totalt inkompetent mtp å være nær et annet menneske og ta hensyn til andre enn seg selv. Men det er jo ikke nødvendigvis noe bedre, da blir det din oppgave å «oppdra» ham, og jeg synes ikke det er en god ting å bruke livet på.

Anonymkode: 6d76a...0a8

[AnonymBruker]

Hvorfor tillater du deg selv å bli behandlet sånn? 💔🥺 

 

 

Anonymkode: d1285...ebe

[PM75]

Jeg hadde stått over en fyr som blir betegnet som ufortynnet eddik 😂

[Cornix]

Hvorfor i all verden bruker du tid på han der? Du skriver du har god selvtillit, høres ikke sånn ut når du velger å bruke tiden din med en som prøver å knekke deg mentalt. Noe masochistisk over det hele. 

Han mener du er tykk? Hvor lav er du? 145 cm? Du kan umulig være tykk med en kropp som veier 55 kg, om du ikke er kortvokst da, vel å merke. 

[AnonymBruker]

Enig med de andre, bare å avslutte. 
Virker ikke som du er veldig forelsket engang? 

Sånne umorsomme kommenterer er dritslitsomt. Det er mange måter å svare ut sånne kommenterer, men du kan jo bare finne en annen mann. Eller være single. Skikkelig kjedelig å oppdra folk.

Anonymkode: d8898...96d

[Mardina]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Hei, jeg møtte via venner en mann jeg har innledet et forhold til. Etter hvert som månedene har gått, har jeg oppdaget at vi er svært forskjellige når det gjelder verdier og syn på livet. Det i seg selv, er ikke det verste, Men han er så sur og gretten. Og jeg opplever ham som kald og lite interessert i gjøre noe av det jeg liker. Jeg føler meg ofte emosjonelt utbrent etter å ha tilbrakt helgen med ham, for eksempel. 
Han kan for eksempel si at jeg er tjukk (noe som ikke er sant), at jeg er en gammel kjerring, at jeg maser. Jeg er voksen og er ganske trygg på meg selv, så jeg mister ikke selvtilliten. Men det blir ikke balansert med å si noe hyggelig. Når vi for eksempel går en tur, går han 40 meter foran fordi han er høy og går mye fortere enn meg uten å vente. Så hater han barn. Er det barn i nærheten, som for eksempel leker, så stønner han høylytt. Er været dårlig, er det helt krise. Jeg har spurt om vi skal gå på kino for å se en film jeg liker, men nei. Han vil gjerne at jeg ser på film i sofaen, noe jeg synes er rimelig gørr. Alle politikere er ifølge ham talentløse.

Hvis jeg spør om en klem, så nei. Hvis jeg skal sitte på fanget, så nei, jeg er for tung (jeg er 55 kilo). Det skal liksom være morsomt, men jeg synes egentlig ikke det. Det skal være mulig å komme med en spøk, eller si klønete ting, men det bør også være noen gode og varme ord også som "så pen du er i dag".  Jeg opplever en emosjonell kulde. Og han smiler aldri. Han har et sånn sinna Clint Eastwood-ansikt. I dag ba jeg ham smile litt, men han sa han ikke var vant til å smile. Synes også han tar for seg seksuelt uten å gi meg det store klimakset, og det gjør meg frustrert. Og etterpå er det litt sånn "skikkelig jævlig vær i dag". Jeg er ofte sjokkert over ufølsomheten og mangelen på varme.  

Men han er hjelpsom og pålitelig og liker å ordne opp ting for meg uansett hva jeg spør om. Stiller opp 100 prosent. Han er opptatt av at jeg skal ha det bra på jobb og involverer seg i dette. Så det er også verdier jeg setter pris på. 

Jeg har egentlig lyst til å gå fra ham, men føler meg forpliktet. Og jeg ser jo de gode sidene også. Så hva gjør jeg? Jeg har vært singel noen år og er ikke redd for å være alene, da jeg har mange venner og mye familie som jeg er glad i. Føler liksom at jeg blir sur og nedbrutt av det det mentale uværet som skyller inn over stua mi. 

Hva synes dere dere andre her?
 

Anonymkode: 188da...2ff

Og du er sammen med denne mannen fordi? Hva er det han gjør som er så fantastisk og som gjør at du har blitt værende? 

Han er ingen god kjæreste. Elsker man noen, så oppfører man seg ikke sånn. Kom deg bort og finn noen som faktisk vil ha kun DEG 😊

[klarinetta]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Hei, jeg møtte via venner en mann jeg har innledet et forhold til. Etter hvert som månedene har gått, har jeg oppdaget at vi er svært forskjellige når det gjelder verdier og syn på livet. Det i seg selv, er ikke det verste, Men han er så sur og gretten. Og jeg opplever ham som kald og lite interessert i gjøre noe av det jeg liker. Jeg føler meg ofte emosjonelt utbrent etter å ha tilbrakt helgen med ham, for eksempel. 
Han kan for eksempel si at jeg er tjukk (noe som ikke er sant), at jeg er en gammel kjerring, at jeg maser. Jeg er voksen og er ganske trygg på meg selv, så jeg mister ikke selvtilliten. Men det blir ikke balansert med å si noe hyggelig. Når vi for eksempel går en tur, går han 40 meter foran fordi han er høy og går mye fortere enn meg uten å vente. Så hater han barn. Er det barn i nærheten, som for eksempel leker, så stønner han høylytt. Er været dårlig, er det helt krise. Jeg har spurt om vi skal gå på kino for å se en film jeg liker, men nei. Han vil gjerne at jeg ser på film i sofaen, noe jeg synes er rimelig gørr. Alle politikere er ifølge ham talentløse.

Hvis jeg spør om en klem, så nei. Hvis jeg skal sitte på fanget, så nei, jeg er for tung (jeg er 55 kilo). Det skal liksom være morsomt, men jeg synes egentlig ikke det. Det skal være mulig å komme med en spøk, eller si klønete ting, men det bør også være noen gode og varme ord også som "så pen du er i dag".  Jeg opplever en emosjonell kulde. Og han smiler aldri. Han har et sånn sinna Clint Eastwood-ansikt. I dag ba jeg ham smile litt, men han sa han ikke var vant til å smile. Synes også han tar for seg seksuelt uten å gi meg det store klimakset, og det gjør meg frustrert. Og etterpå er det litt sånn "skikkelig jævlig vær i dag". Jeg er ofte sjokkert over ufølsomheten og mangelen på varme.  

Men han er hjelpsom og pålitelig og liker å ordne opp ting for meg uansett hva jeg spør om. Stiller opp 100 prosent. Han er opptatt av at jeg skal ha det bra på jobb og involverer seg i dette. Så det er også verdier jeg setter pris på. 

Jeg har egentlig lyst til å gå fra ham, men føler meg forpliktet. Og jeg ser jo de gode sidene også. Så hva gjør jeg? Jeg har vært singel noen år og er ikke redd for å være alene, da jeg har mange venner og mye familie som jeg er glad i. Føler liksom at jeg blir sur og nedbrutt av det det mentale uværet som skyller inn over stua mi. 

Hva synes dere dere andre her?
 

Anonymkode: 188da...2ff

 

..forpliktet til hva?

[Gammelsmurfen]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Hei, jeg møtte via venner en mann jeg har innledet et forhold til. Etter hvert som månedene har gått, har jeg oppdaget at vi er svært forskjellige når det gjelder verdier og syn på livet. Det i seg selv, er ikke det verste, Men han er så sur og gretten. Og jeg opplever ham som kald og lite interessert i gjøre noe av det jeg liker. Jeg føler meg ofte emosjonelt utbrent etter å ha tilbrakt helgen med ham, for eksempel. 
Han kan for eksempel si at jeg er tjukk (noe som ikke er sant), at jeg er en gammel kjerring, at jeg maser. Jeg er voksen og er ganske trygg på meg selv, så jeg mister ikke selvtilliten. Men det blir ikke balansert med å si noe hyggelig. Når vi for eksempel går en tur, går han 40 meter foran fordi han er høy og går mye fortere enn meg uten å vente. Så hater han barn. Er det barn i nærheten, som for eksempel leker, så stønner han høylytt. Er været dårlig, er det helt krise. Jeg har spurt om vi skal gå på kino for å se en film jeg liker, men nei. Han vil gjerne at jeg ser på film i sofaen, noe jeg synes er rimelig gørr. Alle politikere er ifølge ham talentløse.

Hvis jeg spør om en klem, så nei. Hvis jeg skal sitte på fanget, så nei, jeg er for tung (jeg er 55 kilo). Det skal liksom være morsomt, men jeg synes egentlig ikke det. Det skal være mulig å komme med en spøk, eller si klønete ting, men det bør også være noen gode og varme ord også som "så pen du er i dag".  Jeg opplever en emosjonell kulde. Og han smiler aldri. Han har et sånn sinna Clint Eastwood-ansikt. I dag ba jeg ham smile litt, men han sa han ikke var vant til å smile. Synes også han tar for seg seksuelt uten å gi meg det store klimakset, og det gjør meg frustrert. Og etterpå er det litt sånn "skikkelig jævlig vær i dag". Jeg er ofte sjokkert over ufølsomheten og mangelen på varme.  

Men han er hjelpsom og pålitelig og liker å ordne opp ting for meg uansett hva jeg spør om. Stiller opp 100 prosent. Han er opptatt av at jeg skal ha det bra på jobb og involverer seg i dette. Så det er også verdier jeg setter pris på. 

Jeg har egentlig lyst til å gå fra ham, men føler meg forpliktet. Og jeg ser jo de gode sidene også. Så hva gjør jeg? Jeg har vært singel noen år og er ikke redd for å være alene, da jeg har mange venner og mye familie som jeg er glad i. Føler liksom at jeg blir sur og nedbrutt av det det mentale uværet som skyller inn over stua mi. 

Hva synes dere dere andre her?
 

Anonymkode: 188da...2ff

Kom igjen, jenta mi'. Svaret vet du selv. 

[Kålrota]

Cornix skrev (2 timer siden):

Hvorfor i all verden bruker du tid på han der? Du skriver du har god selvtillit, høres ikke sånn ut når du velger å bruke tiden din med en som prøver å knekke deg mentalt. Noe masochistisk over det hele. 

Han mener du er tykk? Hvor lav er du? 145 cm? Du kan umulig være tykk med en kropp som veier 55 kg, om du ikke er kortvokst da, vel å merke. 

Hun sier vel at hun ikke er tjukk. 

[AnonymBruker]

Du skriver at du ikke mister selvtilliten av dette, men er du sikker på at selvtilliten/ selvfølelsen din er ordentlig på plass fra før av? For i så fall ville du vel ikke latt deg behandle slik? 

Uansett så er dette helt garantert et tapsprosjekt. Sakte, men sikkert blir du dratt ned du også. Han er en enorm energityv som du burde frykte. 

Anonymkode: f8008...5ae

[Cornix]

Kålrota skrev (3 timer siden):

Hun sier vel at hun ikke er tjukk. 

Han sier hun er tykk!