Jeg stresser ved besøk

[tøydokka]

Det hjelper å øve på det er min erfaring. Jeg er sånn selv at jeg aldri føler det er bra nok til å ha besøk. Men jeg har jevnlig noen venner på besøk og nå stresser jeg ikke lengre med akkurat de vennene.

[Renatebrøl]

Det hjelper meg å si til meg selv "Eg klarer det ikke enda." Eg spør meg selv, "Hva bør eg og kan eg begynne å jobbe med for å gjøre dette enklere?" Det tar litt tid, men eg forholder meg bedre til å bygge grundige og solide byggesteiner som holder langtids. Men da går eg dypt i meg selv altså 😁 Bruker også å si til meg selv at det beste er å gi litt mer faen. Det er en øvingssak det også. Aldri gi deg med å nå målet ditt, fordi det er mulig 🥰

[AnonymBruker]

Jeg bryr meg om hvordan andre mennesker har det hjemme. Absolutt alle mennesker påvirkes av omgivelsene. Noen påvirkes litt mer, andre litt mindre, noen er bevisste på at de påvirkes, andre ikke. Kunnskapen om dette brukes aktivt via form, farge, antall, plassering, belysning osv, for å skape en innbydende eller utrivelig atmosfære, alt ettersom. Tenk hvite fliser og kaldt blått lys på kjøpesentertoaletter, belysning med lav fargegjengivelsesindeks på litt finere hotellbaderom og butikkprøverom som jevner ut hudtone og cellulitter, generelt mislikt gusjegrønn farge på røykpakker, mørkt tre og dype farger som skaper en koselig og avslappende atmostfære i den varme, dunkle belysningen på en pub...

Feng shui kan høres tullete ut, men konklusjonene sammenfaller i høy grad med miljø- og generell psykologi, hvor det ligger helt logiske konklusjoner til grunn for hvorfor man bør gjøre ting på en bestemt måte. Som for eksempel at man ikke skal plassere sofaen så man blir sittende med ryggen mot utgangsdøra, fordi man (underbesvisst eller bevisst) føler seg mer sårbar og utsatt i en slik posisjon. Skrivepult skal helst plasseres slik at man har vinduet på den ene siden, slik at man får godt arbeidslys uten å få det rett i fleisen, samt at utsikten ikke blir en konstant forstyrrelse. Man må ikke plassere det nøyaktig på den måten, men det er forskjellige grader av hvor bra/dårlig en bestemt plassering er. Har man ikke lyst til å prøve seg frem selv kan man godt lese litt om dette for å få en liten pekepinn (enten det er feng shui eller mer moderne bøker/nettsider).    

Når jeg sier at jeg bryr meg mener jeg ikke at jeg går hjemme hos andre og drar fingeren misbillingende langs lister for å påpeke støvet. Jeg synes heller ikke det gjør noe at det ser litt rotete ut en gang i blant. Jeg har aldri tenk "Herregud for ei sjuske hun er som ikke klarer å holde det ryddig hjemme engang", eller "Ærlig talt, den sofaen burde han byttet ut for minst 10 år siden". Jeg kan tenke negative tanker om atmosfæren i huset, men sjelden personen. Det måtte i så fall vært om noen hadde klistret opp pornoplakater til pynt i stua, eller aldri gjorde noe som helst i et forsøk på å få det litt trivelig rundt seg (uten at det lå sykdom til grunn for det).

Jeg kan reagere litt på at det ikke er koselig for meg der, men det er jo bare snakk om en kort periode jeg skal oppholde meg der, så overlever det helt fint. Det som plager meg aller mest er når folk alltid har det rotete, har nitriste farger de ikke har valgt selv, eller farger som kræsjer helt på vegger, møbler og pynt. Jeg synes så synd på dem når det er tydelig at dette ikke er et hjem som hverken gleder, stimulerer eller beroliger, og at det bare er oppholdsrom med møbler man "må" ha til daglig bruk. Topp det hele med kaldt eller utilstrekkelig lys og kaotiske hyller så kan jeg faktisk bli skikkelig lei meg av å tenke på at de har det sånn uten å vite hvor mye det påvirker dem i hverdagen (jeg har vært der selv en gang i tiden). Er det konstant rotete så klør jeg i fingrene etter å hjelpe til med å lage bedre systemer for oppbevaring/plassering, men det er ekstremt sjeldent jeg tilbyr noe slikt, siden jeg vet det kan virke veldig invaderende.

OBS: Her snakker vi ikke om minimalisme eller maksimalisme, om at noen liker beige stue og andre liker mørkegrønn, eller at noen har dyre designervaser og skulpturer mens andre har nips og vaser fra ikea. Det har ingenting å si om du har nytt og blankt eller gammelt og slitt, men alt å si om du har forsøkt å gjøre det beste ut av det du har. Et gammelt trebord med hakk og ringer etter kopper kan være riktig så fint. Det er faktisk så populært at mange rike mennesker leter etter slike autentiske bord i bruktbutikker for å gi en varm og koselig atmosfære til eget hjem. Det samme gjelder slitte krakker og småstoler med malingsflekker. Et lack-bord fra ikea ser ikke like koselig ut med riper i, så da kan man heller forsøke å dekke det verste med en vase, en bok, et brett med pynt på - hva som helst man selv synes er fint. En småslitt sofa kan se hjemmekoselig ut, mens et revnet eller tynnslitt setetrekk eller armlene sjelden gjør stua di noen tjenester. Da kan man sy nytt trekk, sy på lapper i passende geometriske former, sy flenga sammen med en intensjonelt valgt kontrastfarge for å gjøre den til et morsomt blikkfang, håndbrodere blomster over de slitte områdene, eller det kan enkelt og greit dekkes over med et pledd. Velg det som passer din personlighet best, ikke det som er mest trendy. Du kan til og med bruke duk på stuebordet hvis du synes det er koselig

Alle vet at man kan gjøre mye med styling, men så oppstår det liksom en sperre fordi det virker så bortkastet når "det ikke er noe fint her uansett", eller "jeg har ikke penger til fine ting". Heldigvis må det ikke være perfekt for å være hjemmekoselig, så den tankegangen kan vi legge fra oss. Vi bruker det vi har, og kjøper heller nytt om vi har råd og lyst. Flytt rundt på møbler og lamper du har. Sett sammen nips på en ny måte. Eksperimenter med kontraster. Planter bidrar til å senke stress, uavhengig av om de er ekte eller falske! Bruk gjerne falske planter i områder som er litt mer på avstand, f.eks på toppen av bokhyller eller vinduet lengst unna sofaen. Selv bilder av planter eller natur kan gi denne effekten, så pynt gjerne med det også. Har man få vinduer kan større naturbilder på veggen gi inntrykk av utsikt.

Var virkelig ikke meningen dette skulle bli så langt () , så jeg runder av med et siste tips. Bokhylla er et enkelt sted å begynne. Denne hvite, kjedelige bokhylla som hundretusenvis har kommer vi nok aldri til å se på forsiden av et interiørmagasin, men det trenger da heller ikke være et mål. Fortsatt full, men se så mye mer behagelig og avslappende den er å se på på etterbildet! En liten forandring, men alle monner drar. Man trenger ikke skjule at det bor barn i huset, men de mest bråkete bøkene kan med fordel plasseres på nederste hylle:

Kilde: https://www.primermagazine.com/2022/learn/bookshelf-styling

For hvitt og kjedelig? Hva med å heller sortere etter farger? Denne bokhylla er fortsatt stappfull av bøker, men det at det ser intensjonelt ut gjør hele forskjellen, uavhengig av hvilken stil man foretrekker (og selv om man ikke har like fancy hylle som på bildet):

Kilde: https://pinkscharming.com/house-to-home/how-to-create-colour-coded-bookshelf/

Hvis du lager deg et hjem med god atmosfære som du selv trives i (gjerne med ting du allerede har), tror jeg du vil bekymre deg mindre for hva andre tenker om det. Målet er ikke å imponere andre, men å ha et funksjonelt og koselig hjem for din egen del, så blir det en bonus at gjester liker seg der også. Selv jeg som helt bevisst bryr meg om hvordan det ser ut klarer å kose meg med folk jeg er glad i på tross av dårlig stil og litt rot.

Anonymkode: 0a41a...8d2

[AnonymBruker]

Jeg likte å ha besøk før familien begynte å bli vel dominerende og det er så deilig å slippe å forholde seg til slike mennesker.

Midt i et selskap der jeg hadde gjort meg veldig flid med alt,trodde jeg. får jeg se min mor med et dårlig skjult digert glis stikke hånden sin ned mellom putene i sofaen og dra opp en haug med hybelkaniner. Jeg har glemt å støvsuge der. Hun sier ikke noe men sørger for at jeg ser seansen og hennes onde smil er ikke til å ta feil av. Så sitter hun det og knuger det inni hånden sin og liksom litt fjern i samtalen med de andre. Hennes fokus er med all tydelighet på det hun har funnet.

At jeg er helt utslitt av å gjøre alt fint til selskapene ofrer hun aldri en tanke. Men altså å lete etter alt som er feil går som en rød tråd gjennom alt fra barndom og så også mitt voksenliv

Jeg har sluttet å invitere henne. Det er så befriende og deilig!

 

Anonymkode: dd1f3...6e2