Jeg stresser ved besøk

[AnonymBruker]

Jeg har nesten aldri besøk av venninner. Grunnen er at jeg stresser meg syk. Stresser med å rydde og vaske og tenker på om hva de tenker om hjemmet mitt. Leiligheten er slitt blandt annet. Jeg er helt kaputt etter ett lite besøk. Jeg prøver hele tiden å finne på unnskyldninger for å ikke ha besøk. Hva skal jeg gjøre? Vet at jeg  må forandre tankegangen, men klarer ikke 

Anonymkode: 46b85...654

[AnonymBruker]

Har du angst? Kanskje det kan hjelpe å gjøre noen enkle øvelser hjemme, mindfullness, aksept o.l. Det har hjulpet meg mye. 

Anonymkode: 9f9d7...179

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Har du angst? Kanskje det kan hjelpe å gjøre noen enkle øvelser hjemme, mindfullness, aksept o.l. Det har hjulpet meg mye. 

Anonymkode: 9f9d7...179

Tror ikke jeg har angst. Men er en overtenker. 

Anonymkode: 46b85...654

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Tror ikke jeg har angst. Men er en overtenker. 

Anonymkode: 46b85...654

Er ikke overtenking en form for generell angst da? Uansett hjelper mindfullness og aksept. Anbefaler ACT øvelser. Finnes enkle bøker om det. 

Anonymkode: 9f9d7...179

[AnonymBruker]

Så lenge det ikke er skittent, og du rydder litt så er det godt nok. Men hva med å møtes andre steder? gå tur, kafe eller annet? er det alltid hos deg?

Anonymkode: 4dd99...39e

[exictence]

De aller fleste synes det er veldig hyggelig å komme på besøk til et sted som ikke er overdådig "perfekt" og ryddig og alt står på stell. Da blir det ofte litt stivt og pyntelig, og man selv får problemer med å ville invitere tilbake, da alt må liksom være på stell.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg har nesten aldri besøk av venninner. Grunnen er at jeg stresser meg syk. Stresser med å rydde og vaske og tenker på om hva de tenker om hjemmet mitt. Leiligheten er slitt blandt annet. Jeg er helt kaputt etter ett lite besøk. Jeg prøver hele tiden å finne på unnskyldninger for å ikke ha besøk. Hva skal jeg gjøre? Vet at jeg  må forandre tankegangen, men klarer ikke 

Anonymkode: 46b85...654

Sånn er jeg og. Orker ikke ha noe besøk stort sett det er for mye styr for meg. Jeg og blir stressa og syns en går på eggeskall hele tiden. Så er veldig uvant med besøk og jeg er i 50 åra. Men jeg har bitte liten leil og leide møblert så ting  er langt fra fancy. Men jeg selv har aldri brydd meg om interiør. Men for andre innbiller jeg meg at det er stygt😊

Anonymkode: 053ad...3fe

[AnonymBruker]

Du må øve. Kjenner meg igjen. Så lenge det er normalt ryddig, badet er rent og det ikke er ekkelt generelt, så tenker ikke folk så mye. Tenk deg selv når du er på besøk, litt rot og at det ikke er strøkent bryr man seg ikke om. Det er en øvingssak, er lik selv og har måttet jobbe med meg selv, stresser fortsatt, men mye mindre. Har lagt merke til at andre har det mye mer rotete hos seg, og at når jeg er hos andre så er jeg raus og bryr meg lite om hvordan det ser ut hos de. Så nå kan jeg fint kose meg med å ha besøk. Prøver dog alltid å ha huset i en stand der folk kan komme innom når som helst uten at det er krise, syns det er enklere å forholde seg til enn panikkrydding.

Anonymkode: 54098...b1e

[AnonymBruker]

Aksepter deg selv og hjemmet ditt som det er! Så lenge det er rent og ryddig, er det hyggelig. Og om noen skulle tenke ett eller annet negativt, hva så? Det får du aldri vite, uansett. Du trenger ikke ha et perfekt hjem, eller være best på innredning, eller ha råd til kun designmøbler, for å være hyggelig å være sammen med. 

Anonymkode: 6d78e...10b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg har nesten aldri besøk av venninner. Grunnen er at jeg stresser meg syk. Stresser med å rydde og vaske og tenker på om hva de tenker om hjemmet mitt. Leiligheten er slitt blandt annet. Jeg er helt kaputt etter ett lite besøk. Jeg prøver hele tiden å finne på unnskyldninger for å ikke ha besøk. Hva skal jeg gjøre? Vet at jeg  må forandre tankegangen, men klarer ikke 

Anonymkode: 46b85...654

Er likedan. Ikke nødvendigvis for at det ikke er bra nok, rent nok etc, men jeg er redd for å ikke være en bra vertinne. Jeg har hatt vennegjengen hos meg 1 gang på 20 år, og det var jo veldig koselig. Jeg VET jo at det vil gå bra, men allikevel er det superstress og fryktelig i forkant. Har hatt spontanbesøk noen ganger, det er nesten bedre… da rekker jeg ikke å grue og engste meg i forkant, jeg er heller ikke særlig forberedt, men det er jo ok siden det var spontant. 
Jeg vet det er en tullete greie i mitt hode, men allikevel… det er fryktelig 😔🙈

Anonymkode: c8dfb...1f8

[AnonymBruker]

Jeg er helt lik. Derfor er det sjelden jeg inviterer. Hjemmet mitt er min trygge havn og liker å ha det sånn. Vil helst treffe venner på nøytral grunn.

Anonymkode: efe4a...cc8

[AnonymBruker]

Klarer du å fokusere på at venninnene dine helt sikkert koser seg hos deg? Og det helt uten at du har det 100% strøkent. 😊

Det er deilig for alle innimellom å være gjest, komme seg ut og bort hjemmefra litt, være den som vartes opp litt og jeg er sikker på at venninene da ikke sitter og  tenker negativt. Bare ikke slutt å invitere, for det er kjipt med "venner" som alltid bare er gjester og aldri inviterer.

Selv bryr jeg meg nada dersom det f eks er litt rotete hos venner. Jeg tenker bare "Gud så deilig, her har de lave skuldre, og Gud så deilig at andre heller ikke har det strøkent til enhvertid".

Anonymkode: 73614...756

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg har nesten aldri besøk av venninner. Grunnen er at jeg stresser meg syk. Stresser med å rydde og vaske og tenker på om hva de tenker om hjemmet mitt. Leiligheten er slitt blandt annet. Jeg er helt kaputt etter ett lite besøk. Jeg prøver hele tiden å finne på unnskyldninger for å ikke ha besøk. Hva skal jeg gjøre? Vet at jeg  må forandre tankegangen, men klarer ikke 

Anonymkode: 46b85...654

Jeg er mest spent på hvor lang tid det tar før du kommer til å opprette tråd der du klager over at du ikke har venninner og at ingen kommer på besøk til deg. 

Anonymkode: 64d8a...e50

[AnonymBruker]

Så lenge det ikke er skittent og alt flyter, så tror jeg de færreste tenker så nøye på hvordan du har det. De synes bare det er koselig å besøke venninnen sin.

Hvis noen skulle henge seg opp i hvilke møbler du har osv., på en negativ måte, så er det deres problem. Folk har det så forskjellig, og liker ulike ting, så jeg tror det alle helst tenker på, er om det er hyggelig (og at det er alminnelig rent).

Anonymkode: 90202...e63

[AnonymBruker]

Jeg er ganske sikker på at ingen bryr seg negativt om ditt hjem. 
Jeg elsker å se andres hjem, selv om det er en helt annen stil enn det jeg liker, eller gammelt eller hva det nå enn er. Synes bare det er kjekt å se hvordan andre har det. Får også inspirasjon. 
Jeg besøker personen som bor der, ikke veggene eller møblene. 
så lenge det er rent og ikke lukter surt, og normal ryddighet. Dvs at det ikke ligger skitne klær på gulvet eller hundebæsj i et hjørne 

 

Anonymkode: 076b1...1a4

[AnonymBruker]

Fortell det! Du kan ta brodden av det ved å fortelle det til den mest forståelsesfulle venninna. Bare si det ærlig og rett ut, at du gjerne skulle hatt besøk, men at du gruer deg og stresser så fryktelig. Hun vil sikkert avfeie det med å si at det ikke spiller noen rolle hvordan det ser ut osv, men du må forklare det ordentlig og få henne til å forstå. 

Kanskje hun da kan hjelpe deg med eksponeringsterapi? Bestem dere f eks for at hun skal komme på besøk og være hos deg i fem minutter og så gå igjen. Snakk om hva du føler i situasjonen. F eks «nå har jeg puls i 120» eller «nå er jeg så stresset at jeg klarer ikke følge med på hva du sier». Prøv dere fram. 

Kanskje hun kan komme på besøk og stå i gangen i fem minutter. Neste gang i stua i fem minutter osv. Kanskje dere avtaler at dere går tur, og så blir hun med inn for å få et glass vann og låne do før hun går hjem. Eller hun kommer inn på kort besøk og dere synger en sang! Eller lager en tiktok. Hva som helst, bare øve på at noen er i leiligheten din. 

Anonymkode: 2deca...cdb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg er helt lik. Derfor er det sjelden jeg inviterer. Hjemmet mitt er min trygge havn og liker å ha det sånn. Vil helst treffe venner på nøytral grunn.

Anonymkode: efe4a...cc8

Jeg møter alltid folk på kafé. Mye enklere for alle parter.

Anonymkode: 635a6...4a0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg møter alltid folk på kafé. Mye enklere for alle parter.

Anonymkode: 635a6...4a0

Men det funker mest hvis ingen av partene vil ha besøk. 

Anonymkode: 2deca...cdb

[AnonymBruker]

Jeg var som deg en gang jeg også, helt til jeg ble kjent med en som ikke var nøye på om det var litt rotete og kaotisk hjemme hos seg. Hun er alltid gjestfri, og har mye besøk, og det er alltid avslappet og hyggelig, og hun unnskylder seg aldri for rot. Jeg tenkte at det må være godt å være sånn, blid og fornøyd og heller bry seg om besøk enn rot her og der. Jeg ble påvirket, og jeg slipper inn folk uten å rundvaske hus og plukke opp enhver lille ting her og der, og jeg kan vel også nesten si med ett hundre prosent sikkerhet at det ikke er en brøkdel så ille hos deg som du tror. Jeg kan fint beundre folk som har det rent og ryddig til enhver tid, men jeg slapper jo ikke av mer hos dem. Det viktigste er at du virker trygg på deg selv og blåser i om ikke alt er perfekt. Da slapper folk av uansett hvordan det ser ut hos deg. Så lenge det er så rent at folk ikke vegrer seg for å spise hos deg, om du skulle servert noe vel og merke. Det skal litt til.

Anonymkode: fbfb2...0a0

[AnonymBruker]

At det ikke er så skittent at folk vegrer seg for å spise, skulle det stå over her selvfølgelig.

Anonymkode: fbfb2...0a0