I forhold med en psykopat/narcissist

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Denne personen bragte selv temaet opp da h*n mener at en av sine foreldre er psykopat. Etter noen år begynte jeg å merke trekk som h*n selv hadde beskrevet om sin egen forelder. Eplet faller ikke langt fra stammen.

Anonymkode: e86c0...290

det er ingen automatikk i at det er arvelig. 

men synes det høres ut som en fryktelig dårlig idé å dykke ned i diverse 'mind-games', fremfor å stikke. det er slemt overfor deg selv og overfor ham. og kan jo potensielt eskalere noe, og i værste fall gjøre hverandre farlige for hverandre.

derfor jeg advarer mot å se verden på denne måten, og forsøke å tillære seg triks og begynne å opptre med masker. det er ikke lurt, og ender sannsynligvis med to ødelagte liv.

ps: husk på at absolutt alle friske mennesker har psykopatiske og narsissistiske trekk, men det er når det begynner å dominere noe fullstendig at det begynner å bli destruktivt (og potensielt farlig). 

Anonymkode: d06cd...744

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det økonomiske er dessverre kun én del av det hele. Det er andre faktorer som gjør dette vanskeligere, blant annet en svigerfamilie jeg er blitt veldig glad i og som vil bli servert løgner dersom jeg gjør slutt. Jeg selv har familie som h*n har kontroll over og vil klare å servere troverdige løgner.

Anonymkode: e86c0...290

å kontrollere narrativer er et psykopatisk trekk, samtidig er det vel hva du også insinuerer at du vil forsøke på?

de fleste mennesker finner ut av sannheten etterhvert. jeg har selv levd i / med en relasjon, der en person brukte alle skitne, tenkelige og utenkelige triks på å forsøke å svarte meg. det var vondt, mistet venner, men jeg visste at tiden var til min hjelp. noen år etterpå ble bildet tydelig for alle de jeg brydde meg om, og fikk relasjonene tilbake igjen.

Anonymkode: d06cd...744

[Trolltunge]

Lever man med en slik person er det bedt å jatte med til man er klar for å stikke av. Å "ta" vedkommende er det dummeste man gjør. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

å kontrollere narrativer er et psykopatisk trekk, samtidig er det vel hva du også insinuerer at du vil forsøke på?

de fleste mennesker finner ut av sannheten etterhvert. jeg har selv levd i / med en relasjon, der en person brukte alle skitne, tenkelige og utenkelige triks på å forsøke å svarte meg. det var vondt, mistet venner, men jeg visste at tiden var til min hjelp. noen år etterpå ble bildet tydelig for alle de jeg brydde meg om, og fikk relasjonene tilbake igjen.

Anonymkode: d06cd...744

Forsøker overhodet ikke på å kontrollere narrativer, jeg er svært forsiktig med hva jeg serverer felles bekjente med informasjon.

Jeg er ikke komfortabel med å måtte leve i flere år på en løgn etter forholdets slutt på grunn av en psykopat og dens handlinger. Jeg går så langt som å si at jeg har mitt på det rene frem til nå når jeg er villig til å ty til skitne triks for å bryte mønsteret jeg er offer for. Jeg ser det som rent selvforsvar.

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

det er ingen automatikk i at det er arvelig. 

men synes det høres ut som en fryktelig dårlig idé å dykke ned i diverse 'mind-games', fremfor å stikke. det er slemt overfor deg selv og overfor ham. og kan jo potensielt eskalere noe, og i værste fall gjøre hverandre farlige for hverandre.

derfor jeg advarer mot å se verden på denne måten, og forsøke å tillære seg triks og begynne å opptre med masker. det er ikke lurt, og ender sannsynligvis med to ødelagte liv.

ps: husk på at absolutt alle friske mennesker har psykopatiske og narsissistiske trekk, men det er når det begynner å dominere noe fullstendig at det begynner å bli destruktivt (og potensielt farlig). 

Anonymkode: d06cd...744

Kloke ord på slutten av innlegget ditt.

Anonymkode: e86c0...290

[AnonymBruker]

Ts, det er litt vanskelig å forstå deg og hva du er ute etter.

Jeg har selv levd i et voldelig forhold, der det var mest psykisk vold, men også fysisk, materiell og økonomisk vold. Jeg endte opp helt isolert, jeg hadde ingen igjen utenom mine foreldre. Alt jeg ville var å komme meg bort, men den makten han hadde over meg var så ille at jeg ikke helt klarer å sette ord på det.

Når jeg endelig kom meg bort, etter mange forsøk, hadde jeg ingenting, jeg eide bokstavelig talt ikke nåla i veggen. Jeg tok med barnet mitt og flyttet inn til mine foreldre, og der bodde vi noen år. Dels for at jeg skulle komme meg, da jeg var fullstendig nede i grøften psykisk, og dels fordi jeg tok opp igjen studiene.

Han brukte de to neste årene på å prøve å få meg tilbake, der han vekslet mellom trusler, godord, gaver, stalket meg osv. 

Etter en stund etter at jeg bokstavelig rømte begynte jeg å slappe litt av, og det gikk opp for meg at jeg endelig kunne puste! Og selv om jeg ikke eide noen ting, så var jeg utelukkende glad for at jeg hadde kommet meg bort fra han. Ingenting i verden er verdt nok til å bo sammen med en som ødelegger en og livet til en. 

Jeg gikk ca 4 år i traumebehandling etter dette, og kommer nok til å være preget av dette resten av livet. Jeg kunne skrevet masse, men poenget jeg prøver å komme frem til er at det ikke er verdt å la seg bli ødelagt bare fordi man vil få det noe mer stram økonomi. Og ang nettverket du er redd for å miste, så vil dem som er ekte bli, men dem som er "fake" vil forsvinne, og det er en god ting.

Mtp min egen erfaring, samt mange andres, så høres det rart ut, egentlig utrolig, at du velger å bli i et slikt forhold

Anonymkode: 447d5...ec2

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (4 timer siden):

Lever man med en slik person er det bedt å jatte med til man er klar for å stikke av. Å "ta" vedkommende er det dummeste man gjør. 

Ja dette. 

Høres ut som ts er oppmerksom på manipuleringstaknikkene til mannen og er opptatt av å trigge hans sårbare ego, ikke fordi hun er slem men fordi hun er sint etter årevis med hakking. 

Ts det som er farlig er at du venner deg til denne måten å være på. Du blir kjølig og kald, også i måten du er i andre relasjoner. 

Ditt forhold er ikke bra. Du har ikke et godt forhold med mannen din. Det er dårlig og det former deg og måten du fungeree med andre på. 

Har du mange venner? 

Når jeg var i et sånt forhold, ble jeg hard og kald på måten jeg var med andre. Folk tok avstand fra meg. Nå har jeg brutt ut og jeg er mer meg selv igjen, men jeg har ikke mange venner... Desverre. 

Anonymkode: 384d9...620

[AnonymBruker]

Jeg tror du burde gjøre avveiningen trygghet og trivsel i livet, og å komme videre, versus økonomi og svigerfamilie etc, på nytt. Å starte fra scratch kan være befriende for deg, ikke nødvendigvis en stor katastrofe. Katastrofen er å bli i et forhold du beskriver på denne måten. Ingen av dere har det bra med hverandre, virker det som. Og det er helt feil å bruke et annet menneske som middel (økonomisk), uansett, selv om vedkommende skulle fortjent det aldri så mye. Forholdet er jo over. Livet er for kort til å bli i dette her.

Anonymkode: caac3...a98

[Chantielle]

Ryddet for brukerdebatt og avsporinger,samt svar til dette.

Chantielle mod.

[AnonymBruker]

Skaffe deg en elsker, jeg tuller ikke. Det vil gjøre deg likegyldig på ordentlig, og du slipper å dø innvendig som du sier. Jeg er i ganske lik situasjon som deg, men har et barn, som er grunnen til at jeg ikke klarer å gå. Min partner hater meg virker det som, og jeg skal gå, men må være klar økonomisk og mentalt for å gjøre det enklest mulig for barnet. En elsker hjelper veldig på (moralsk forkastelig men hvem bryr seg). 

Anonymkode: d9d4a...050

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Skaffe deg en elsker, jeg tuller ikke. Det vil gjøre deg likegyldig på ordentlig, og du slipper å dø innvendig som du sier. Jeg er i ganske lik situasjon som deg, men har et barn, som er grunnen til at jeg ikke klarer å gå. Min partner hater meg virker det som, og jeg skal gå, men må være klar økonomisk og mentalt for å gjøre det enklest mulig for barnet. En elsker hjelper veldig på (moralsk forkastelig men hvem bryr seg). 

Anonymkode: d9d4a...050

Gå, å være utro gjør nok sammarbeid om barn og alt mye verre! Finn deg noe bedre!

 

Anonymkode: ce2d9...5fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Skaffe deg en elsker, jeg tuller ikke. Det vil gjøre deg likegyldig på ordentlig, og du slipper å dø innvendig som du sier. Jeg er i ganske lik situasjon som deg, men har et barn, som er grunnen til at jeg ikke klarer å gå. Min partner hater meg virker det som, og jeg skal gå, men må være klar økonomisk og mentalt for å gjøre det enklest mulig for barnet. En elsker hjelper veldig på (moralsk forkastelig men hvem bryr seg). 

Anonymkode: d9d4a...050

Jeg har allerede en elsker. Fikk til og med anbefalingen fra en god venn jeg har betrodd meg til om forholdet. Og du har rett, det har hjulpet masse. Men innerst inne er jeg veldig myk og har varme følelser for min partner, så hverdagen er vanskelig å takle likevel. Jeg er glad det ikke er barn i bildet her hvert fall. Lykke til til deg ❤️

Anonymkode: e86c0...290

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Ja dette. 

Høres ut som ts er oppmerksom på manipuleringstaknikkene til mannen og er opptatt av å trigge hans sårbare ego, ikke fordi hun er slem men fordi hun er sint etter årevis med hakking. 

Ts det som er farlig er at du venner deg til denne måten å være på. Du blir kjølig og kald, også i måten du er i andre relasjoner. 

Ditt forhold er ikke bra. Du har ikke et godt forhold med mannen din. Det er dårlig og det former deg og måten du fungeree med andre på. 

Har du mange venner? 

Når jeg var i et sånt forhold, ble jeg hard og kald på måten jeg var med andre. Folk tok avstand fra meg. Nå har jeg brutt ut og jeg er mer meg selv igjen, men jeg har ikke mange venner... Desverre. 

Anonymkode: 384d9...620

Jeg vet ikke jeg. Jeg føler jeg har blitt både mer moden og avbalansert av å ha levd gjennom dette forholdet fordi jeg har vært opptatt av å være den "fornuftige" som ikke lar seg vippe av pinnen. Tidligere har jeg vært en som raskt blir emosjonell og reagerer spontant, føler egentlig jeg har utviklet meg til det positive personlighetsmessig. Hva gjelder romantikk er jeg nok et brent barn og vil ikke etter dette involvere meg monogamt eller emosjonelt med noen igjen.

Har ikke mange venner og det har jeg aldri hatt (eget valg da jeg generelt er asosial) men jeg har et fåtall gode relasjoner som støtter meg i dette.

Anonymkode: e86c0...290

[AnonymBruker]

Hvis du er så bevisst på at han er narsisit, bør du gå nå. Mens du har overskudd til det. Og hvis du har barn med mannen lærer du dem at det er greit å behandle / bli behandlet slik. Du fortjener bedre. Lei en leilighet en periode om så er. Faren er at du kommer med flere og flere unnskyldninger for å bli desto mer han trykker deg ned. Bli sint på han! Ikke la han behandle deg som dritt. Få frem alle kreftene du har. Tenk på deg selv som barn, og at han prater til deg på den måten... fortjener ikke denne jenta bedre?

Anonymkode: d5b91...da7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg har allerede en elsker. Fikk til og med anbefalingen fra en god venn jeg har betrodd meg til om forholdet. Og du har rett, det har hjulpet masse. Men innerst inne er jeg veldig myk og har varme følelser for min partner, så hverdagen er vanskelig å takle likevel. Jeg er glad det ikke er barn i bildet her hvert fall. Lykke til til deg ❤️

Anonymkode: e86c0...290

Hvor lenge har dere vært sammen? 

 

Anonymkode: ce2d9...5fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke jeg. Jeg føler jeg har blitt både mer moden og avbalansert av å ha levd gjennom dette forholdet fordi jeg har vært opptatt av å være den "fornuftige" som ikke lar seg vippe av pinnen. Tidligere har jeg vært en som raskt blir emosjonell og reagerer spontant, føler egentlig jeg har utviklet meg til det positive personlighetsmessig. Hva gjelder romantikk er jeg nok et brent barn og vil ikke etter dette involvere meg monogamt eller emosjonelt med noen igjen.

Har ikke mange venner og det har jeg aldri hatt (eget valg da jeg generelt er asosial) men jeg har et fåtall gode relasjoner som støtter meg i dette.

Anonymkode: e86c0...290

Beklager, men det virker helt bakvendt at du har utviklet deg positivt personlighetsmessig, blitt mer avbalansert osv, om du lever i et psykisk voldelig forhold. Jeg har aldri hørt om noen som er i et slikt forhold og som vokser positivt. Det er ikke meningen å gjøre dine opplevelser mindre enn dem kanskje er, men din beskrivelse av deg selv tror jeg er ganske unik.

Ingen velger frivillig å bli i et voldelig forhold, og igjen, jeg beklager om jeg tråkker feil nå, men jeg er usikker på det du forteller. 

Anonymkode: 447d5...ec2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Jeg har i mange år levd med en person som blir en skumlere person for hver dag som går. Jeg frykter overhodet ikke for livet mitt, dette dreier seg kun om psykisk mishandling. Selv om det er alvorlig nok i seg selv.

Partneren min har både narcissistiske og psykopatiske trekk etter mine egne vurderinger. H*n er altså ikke diagnostisert med noe. Jeg tenkte ikke jeg skulle gå inn på detaljer for det jeg lurer på er triks for å overleve hverdagen med en slik personlighet. Det er dessverre ikke aktuelt på nåværende tidspunkt å skilles fra min partner, mye pga. økonomi og jeg klarer enn så lenge å stå i det, og det er grunnen til at jeg ønsker råd.

Jeg spiller alle triks i boka føler jeg ved å leve et selvstendig liv, uttrykke lykke og glede over mine oppnåelser i livet, være sosial, overse hersketeknikker. Det verste min partner vet er å ta feil om noe, så jeg prøver alltid å ta h*n på det dersom jeg vet h*n har feil men dette skjer altfor sjelden. H*n er kontrollfreak og har dermed kontroll på de fakta h*n legger fram. Jeg føler ikke jeg kommer gjennom med noen av mine triks. Jeg er nok faktisk noe bitter over at jeg ikke klarer å bringe frem noe svakhet i denne personen fordi h*n styrer min hverdag og mitt humør så til de grader selv om jeg forsøker å portrettere noe annet ovenfor h*n. Jeg later som jeg er likegyldig når jeg ser herskemetodene selv om jeg i realiteten dør innvendig.

Jeg trenger mer tid før jeg gjør slutt på dette, og trenger sårt tips til hva annet jeg kan gjøre for å enten lage brister hos en narcissist eller klare meg selv gjennom dette for en tid.

Anonymkode: e86c0...290

Har du forsøkt å snakke med familie? Kanskje du kan bosette deg hos noen der for en periode.

Ikke bli i forholdet for økonomi. Du blir ødelagt mer en du kanskje allerede er, og i verste fall helt fanget.

Prøv å kutte ut alle disse unnskyldningene for å bli.

Anonymkode: 1bf4e...c76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Beklager, men det virker helt bakvendt at du har utviklet deg positivt personlighetsmessig, blitt mer avbalansert osv, om du lever i et psykisk voldelig forhold. Jeg har aldri hørt om noen som er i et slikt forhold og som vokser positivt. Det er ikke meningen å gjøre dine opplevelser mindre enn dem kanskje er, men din beskrivelse av deg selv tror jeg er ganske unik.

Anonymkode: 447d5...ec2

Jeg tror kanskje det TS mener er at dette forholdet gir henne erfaringer som styrker henne. Det kan så rett være, men kan ikke brukes til noe før hun er ute av forholdet.

Snakker av erfaring.

Anonymkode: 1bf4e...c76

[Mayer]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Så du ønsker heller å utnytte han økonomisk i stedet for å bli en selvstendig kvinne? 

Anonymkode: 1687c...af1

Vet du hva- en fortvilet person ber sårt om hjelp her inne, og du svarer på denne måten??

Utnytter økonomisk? Det handler vel heller om at hun ikke har økonomi akkurat nå til å gå fra personen?? 

 

[AnonymBruker]

Mayer skrev (1 time siden):

Vet du hva- en fortvilet person ber sårt om hjelp her inne, og du svarer på denne måten??

Utnytter økonomisk? Det handler vel heller om at hun ikke har økonomi akkurat nå til å gå fra personen?? 

 

Vet du, jeg er enig med vedkommende, ts sier jo at hn velger å bli pga økonomi. Samt at hn kommer til å savne svigerforeldrene og er redd for at partner skal fortelle løgner. For meg høres det.... rart ut, for å si det veldig forsiktig. 

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jeg har i mange år levd med en person som blir en skumlere person for hver dag som går. Jeg frykter overhodet ikke for livet mitt, dette dreier seg kun om psykisk mishandling. Selv om det er alvorlig nok i seg selv.

Partneren min har både narcissistiske og psykopatiske trekk etter mine egne vurderinger. H*n er altså ikke diagnostisert med noe. Jeg tenkte ikke jeg skulle gå inn på detaljer for det jeg lurer på er triks for å overleve hverdagen med en slik personlighet. Det er dessverre ikke aktuelt på nåværende tidspunkt å skilles fra min partner, mye pga. økonomi og jeg klarer enn så lenge å stå i det, og det er grunnen til at jeg ønsker råd.

Jeg spiller alle triks i boka føler jeg ved å leve et selvstendig liv, uttrykke lykke og glede over mine oppnåelser i livet, være sosial, overse hersketeknikker. Det verste min partner vet er å ta feil om noe, så jeg prøver alltid å ta h*n på det dersom jeg vet h*n har feil men dette skjer altfor sjelden. H*n er kontrollfreak og har dermed kontroll på de fakta h*n legger fram. Jeg føler ikke jeg kommer gjennom med noen av mine triks. Jeg er nok faktisk noe bitter over at jeg ikke klarer å bringe frem noe svakhet i denne personen fordi h*n styrer min hverdag og mitt humør så til de grader selv om jeg forsøker å portrettere noe annet ovenfor h*n. Jeg later som jeg er likegyldig når jeg ser herskemetodene selv om jeg i realiteten dør innvendig.

Jeg trenger mer tid før jeg gjør slutt på dette, og trenger sårt tips til hva annet jeg kan gjøre for å enten lage brister hos en narcissist eller klare meg selv gjennom dette for en tid.

Anonymkode: e86c0...290

Ts er altså ute etter tips til å "ta" partner. De færreste av dem som lever i voldelige forhold går inn for å tirre den voldelige, de er tvertimot livredd for å irritere hn det minste. Man går på eggeskall hver dag, man senser i luften hva slags humør vedkommende er i fra det sekundet hn kommer inn døren. Man frykter for livet sitt, og man går alltid med en klump i magen fordi man går og venter på at det smeller igjen, for man vet det kommer. 

For all del, partner det er snakk om her i tråden kan være fæl på mange måter og er kanskje ikke en snill person, men jeg sliter virkelig med å forstå at det er snakk om alvorlig psykisk vold når ts velger å bli bare pga økonomi. Mitt inntrykk er mer at de er en dårlig match, som kommuniserer dårlig og er slemme med hverandre. Selvsagt kan jeg ta feil, men jeg har aldri hørt om ofre som lever i et voldelig forhold uttale seg slik som ts gjør. 

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Ok, for å gjøre det HELT tydelig, så er jeg mer økonomisk bevilget enn min partner, men i dagens marked klarer jeg meg ikke som enslig her jeg er bosatt per nå.

Anonymkode: e86c0...290

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Hmm. Jeg innrømmer at jeg er bitter over hva partneren min har gjort meg over mange år så akkurat nå kan jeg ikke si jeg bryr meg mer om min partner enn meg selv. Jeg har valgt etter 7 år i et voldelig forhold å bry meg mer om meg selv.

Jeg har ingen arv, kun opparbeidet meg egne midler. Men i en dyr by er det rett på leiemarkedet som singel og en kommer aldri inn på boligmarkedet som enslig her. Min partner har vært dårlig stilt økonomisk fra start, men er man to kommer man alltids inn på boligmarkedet. Motivasjonen fra start var et kjærlig forhold, men det viste seg dessverre raskt at det kun var fantasi.

Jeg er nok ingen sunn og frisk person etter så lang tid i dette forholdet nei, men jeg prøver alt jeg kan å holde hodet over vann.

Jeg vet hva det riktige er å gjøre, jeg bare har det ikke i meg å gjøre det riktige nå. Takk ❤️

Anonymkode: e86c0...290

Ifølge ts er det hn som sitter best i det økonomisk sett, mens partner har vært dårligst stilt fra begynnelsen av. Og grunnen til at hn velger å bli er for å komme inn på boligmarkedet, uten partner må hn leie om hn velger å bo på samme plass. De aller fleste som er, eller har vært, utsatt for gjentagende vold i forhold, ville heller leid bolig enn å eie sammen med en voldelig partner. Det er ingenting som er verdt det å bo med en voldelig partner, og om man må leie istedenfor å eie, så er det en liten pris å betale for å slippe unna en voldelig partner. 

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Det økonomiske er dessverre kun én del av det hele. Det er andre faktorer som gjør dette vanskeligere, blant annet en svigerfamilie jeg er blitt veldig glad i og som vil bli servert løgner dersom jeg gjør slutt. Jeg selv har familie som h*n har kontroll over og vil klare å servere troverdige løgner.

Anonymkode: e86c0...290

En annen faktor for ts er at hun er glad i svigerforeldrene sine og er redd for at partner skal fortelle dem løgner om henne. Dette er heller ikke en god grunn til å bli i et voldelig forhold. Og det at partner har kontroll over ts's familie? 

Man blir ikke frivillig i et voldelig forhold fordi man er redd for at den eventuelle eksen skal fortelle løgner om en. Som jeg skrev tidligere, så vil man da se hvem som er der for en, på ekte, og hvem som er falske og at det dermed er like greit å få dem ut av livet sitt.

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Forsøker overhodet ikke på å kontrollere narrativer, jeg er svært forsiktig med hva jeg serverer felles bekjente med informasjon.

Jeg er ikke komfortabel med å måtte leve i flere år på en løgn etter forholdets slutt på grunn av en psykopat og dens handlinger. Jeg går så langt som å si at jeg har mitt på det rene frem til nå når jeg er villig til å ty til skitne triks for å bryte mønsteret jeg er offer for. Jeg ser det som rent selvforsvar.

Kloke ord på slutten av innlegget ditt.

Anonymkode: e86c0...290

Ts, noe av det smarteste man kan gjøre når man er i et voldelig forhold og planlegger å dra, er å begynne å fortelle de nærmeste om hvordan man har det i forholdet. Dette må da være noen man stoler på. 

Det er ikke rent selvforsvar å gå inn for å provosere en voldelig partner, det er idiotisk å utsette seg selv for den faren.

Det er ikke helt innafor å sette diagnoser selv, som du gjør nå, for du vet ikke om hn har en slik diagnose ifølge deg selv. 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har allerede en elsker. Fikk til og med anbefalingen fra en god venn jeg har betrodd meg til om forholdet. Og du har rett, det har hjulpet masse. Men innerst inne er jeg veldig myk og har varme følelser for min partner, så hverdagen er vanskelig å takle likevel. Jeg er glad det ikke er barn i bildet her hvert fall. Lykke til til deg ❤️

Anonymkode: e86c0...290

Jeg derimot syns det er en dårlig idé å skaffe seg en elsker i denne suppen her, som om det ikke er nok rot og bråk fra før?

En plass skriver du at du er forsiktig med hva du forteller andre, men her har du vært så åpen, og stoler tydeligvis nok på en person, at du er åpen om at du er utro? Samtidig er du bitter og sint på partner for alt hn har utsatt deg for, men samtidig er du myk innvendig og har varme følelser for hn? Ja, dette siste er ikke uvanlig, men du bør fokusere på hva du skal gjøre for å komme deg bort. Om du skal bort da? Når ser du for deg å dra? Hva må være på plass for at du skal avslutte forholdet?

Til sist vil jeg bare si at jeg ikke har ment å tråkke ts på tærne, og jeg endte opp med å skrive mye mer enn tenkt, og nå har jeg begrenset meg mye, for det er mye mer å si her, men jeg vil anbefale ts å lese seg opp om psykisk vold, hvordan det arter seg, om hvordan, og hvorfor komme seg bort, og ikke minst om hvordan man forholder seg til den som er voldelig. 

Anonymkode: 447d5...ec2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.7.2024 den 1.44):

Vet du, jeg er enig med vedkommende, ts sier jo at hn velger å bli pga økonomi. Samt at hn kommer til å savne svigerforeldrene og er redd for at partner skal fortelle løgner. For meg høres det.... rart ut, for å si det veldig forsiktig. 

Ts er altså ute etter tips til å "ta" partner. De færreste av dem som lever i voldelige forhold går inn for å tirre den voldelige, de er tvertimot livredd for å irritere hn det minste. Man går på eggeskall hver dag, man senser i luften hva slags humør vedkommende er i fra det sekundet hn kommer inn døren. Man frykter for livet sitt, og man går alltid med en klump i magen fordi man går og venter på at det smeller igjen, for man vet det kommer. 

For all del, partner det er snakk om her i tråden kan være fæl på mange måter og er kanskje ikke en snill person, men jeg sliter virkelig med å forstå at det er snakk om alvorlig psykisk vold når ts velger å bli bare pga økonomi. Mitt inntrykk er mer at de er en dårlig match, som kommuniserer dårlig og er slemme med hverandre. Selvsagt kan jeg ta feil, men jeg har aldri hørt om ofre som lever i et voldelig forhold uttale seg slik som ts gjør. 

Ifølge ts er det hn som sitter best i det økonomisk sett, mens partner har vært dårligst stilt fra begynnelsen av. Og grunnen til at hn velger å bli er for å komme inn på boligmarkedet, uten partner må hn leie om hn velger å bo på samme plass. De aller fleste som er, eller har vært, utsatt for gjentagende vold i forhold, ville heller leid bolig enn å eie sammen med en voldelig partner. Det er ingenting som er verdt det å bo med en voldelig partner, og om man må leie istedenfor å eie, så er det en liten pris å betale for å slippe unna en voldelig partner. 

En annen faktor for ts er at hun er glad i svigerforeldrene sine og er redd for at partner skal fortelle dem løgner om henne. Dette er heller ikke en god grunn til å bli i et voldelig forhold. Og det at partner har kontroll over ts's familie? 

Man blir ikke frivillig i et voldelig forhold fordi man er redd for at den eventuelle eksen skal fortelle løgner om en. Som jeg skrev tidligere, så vil man da se hvem som er der for en, på ekte, og hvem som er falske og at det dermed er like greit å få dem ut av livet sitt.

Ts, noe av det smarteste man kan gjøre når man er i et voldelig forhold og planlegger å dra, er å begynne å fortelle de nærmeste om hvordan man har det i forholdet. Dette må da være noen man stoler på. 

Det er ikke rent selvforsvar å gå inn for å provosere en voldelig partner, det er idiotisk å utsette seg selv for den faren.

Det er ikke helt innafor å sette diagnoser selv, som du gjør nå, for du vet ikke om hn har en slik diagnose ifølge deg selv. 

Jeg derimot syns det er en dårlig idé å skaffe seg en elsker i denne suppen her, som om det ikke er nok rot og bråk fra før?

En plass skriver du at du er forsiktig med hva du forteller andre, men her har du vært så åpen, og stoler tydeligvis nok på en person, at du er åpen om at du er utro? Samtidig er du bitter og sint på partner for alt hn har utsatt deg for, men samtidig er du myk innvendig og har varme følelser for hn? Ja, dette siste er ikke uvanlig, men du bør fokusere på hva du skal gjøre for å komme deg bort. Om du skal bort da? Når ser du for deg å dra? Hva må være på plass for at du skal avslutte forholdet?

Til sist vil jeg bare si at jeg ikke har ment å tråkke ts på tærne, og jeg endte opp med å skrive mye mer enn tenkt, og nå har jeg begrenset meg mye, for det er mye mer å si her, men jeg vil anbefale ts å lese seg opp om psykisk vold, hvordan det arter seg, om hvordan, og hvorfor komme seg bort, og ikke minst om hvordan man forholder seg til den som er voldelig. 

Anonymkode: 447d5...ec2

Jeg kjenner på en frustrasjon over å lese det du skriver. Først og fremst reagerer jeg på at du helt tydelig ikke evner å se nyanser av psykisk vold. Jeg har fra dag 1 når jeg så tegn til maktdemonstrasjon nektet å vise meg svak ovenfor min partner. Det er min egen personlighet som takler situasjonen på denne måten. Jeg kunne altfor lett valgt å ikke kjempe mot en slik behandling, og heller bare latt meg blitt underkua, men det er ikke meg. Jeg har fra start valgt å ikke godta å bli behandlet slik, og dersom min partner er den som har det ille med meg så får h*n dra.

Jeg er stødig året rundt, om jeg blir behandlet dårlig eller en sjelden dag min partner er i godt humør og kan ha en normal samtale med meg uten å trykke meg ned. Mitt fokus har hele tiden vært å bevare min integritet og ikke miste meg selv når jeg så hvor dette bar.

En annen ting er at jeg ikke har satt noen diagnose. Innleggstittel tyder på det, men leser du innlegget mitt sier jeg klart at dette er egne vurderinger og ikke en satt diagnose.

Så du mener at jeg ikke kan ha én eneste fortrolig i livet mitt og samtidig kunne si at jeg ikke bretter ut om samlivet vårt til familie og felles venner? Høres ikke sunt ut å gå med alt selv.

Og ja, hadde min partner snudd helt om i morgen og blitt slik h*n var i starten ville jeg sagt at jeg elsker denne personen. Jeg kan si det nå og, men det føles bittersøtt da jeg vet det ikke er gjengjeldt og jeg er overveldet av følelser som omhandler å sette meg selv i fokus for å ikke bukke under for psykisk vold.

På en måte forstår jeg at mitt innlegg kan vekke lyst til å grave dypere i ting, men det er det ikke nok tekstrom for. På en annen måte forstår jeg ikke at det må være så vanskelig å ta et innlegg for det det er her inne, og bare svare på det det blir spurt om. Det ser jeg er gjenganger på flere andre innlegg. Hva med å bare ta utgangspunkt i at et hovedinnlegg stemmer og svar ut i fra det, er det så utfordrende?

OG en siste ting er at det er fascinerende å se hvor mange som tydelig ser at jeg forsøker å skjule kjønn i mine innlegg men likevel antar hvilke kjønn det dreier seg om i denne situasjonen.

Mvh TS

Anonymkode: e86c0...290