Far som dropper feriesamværet

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det eksisterer ikke lenger, straffepålegget som det snakkes om.

Men altså, nå har du barnet hele denne sommeren. 
Gå gjennom alle sms’ene. Før samværslogg så langt tilbake som du klarer utfra dokumentasjonen du har. Ta med detaljer som når du har fått beskjed om at samværet utgår fra far, samt når det har og ikke vært samvær. Ta en opptelling og Finn ut hva som er det faktiske forholdet mellom avtalt og gjennomført samvær. Send inn ny beregning til nav så snart du har skaffet deg oversikten. Om far blir sint, javel. Ikke din feil at han er så emosjonell av seg. 

Kontakt fvk og be om ny mekling, og endre samværet til hvordan det har blitt gjennomført. En gang i måneden?  Om far sier nei, ber du han om å ta det til retten. Det vil ta tid. Om han vil ha samvær, får han komme til barnet. Da nekter du ikke samvær, men ber om tilrettelegging ut fra barnets behov. Om han ikke vil komme, da er det han som sier nei til samværet. 
 

Og barnet, om barnet sier nei, så følger du dette. Du bør kanskje legge opp ditt liv til lite eller ikke noe samvær for en stund framover. 

Anonymkode: c03d7...182

Tenkte meg det, har prøvd å lese meg opp på mye rart angående diverse og aldri lest noe om det. 
Ja, må nok sette meg ned å se på meldinger, dessverre er mye over telefon også så det har jeg ikke dokumentasjon på. 
Gjør meg ikke noe å ha barnet, heller ikke nå selv om jeg må jobbe. Bare litt mer tungvint og i tillegg kjedelig for barnet å måtte være med på jobb. Men har med diverse aktiviteter de gangene barnet har vært med på jobb tidligere. Ts

Anonymkode: 6b55f...4b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sånn er det å være hovedomsorgenspersonen. Den andre kan gjøre utrolig mye rart uten at man selv får reagerer på det. De kan komme og gå som de vil. Helt til den dagen barnet avviser de. 

Har selv en av de bf’ene. Men nå har barnet sagt nei. Det har ikke vært samvær på flere år nå. Og han sier akkurat som din, alt er min feil. Jeg er kontrollerende og manipulerende, jeg driver også med samværssabotasje og PAS. Det er ikke måte på hvor mye han liksom vet om hva som foregår her i huset og hva jeg sier og har sagt til barnet. 

Anonymkode: c03d7...182

Barnet avviser allerede far, men får ikke være med på å bestemme samvær av fvk. Fordi far er viktig og har rett på å ha barnet, de nevnte ikke at barnet har rett på samvær med far, var kun opptatt av hva far har rett på. Men skifter veileder hvis vi skal på fvk igjen, håpløst med noen som kun ser far og hverken barn, mor eller hva problemet egentlig er eller HVEM problemet er. 
«Godt» å høre at flere opplever slike fedre, skulle virkelig ønske det ikke var slik! Prøver å legge opp til minst mulig konflikter, men da finner far noe å lage konflikt ut av. Jeg svarer kort, konkret og lager som regel ingen problem ut av at far ikke kan ha barnet, men begynner å bli så lei av å ikke kunne stole på han. Ts

Anonymkode: 6b55f...4b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I utgangspunktet så kan man jo det ja. Men for mor som da også er hovedomsorgsperson så vil det på sikt få konsekvenser hvis og når noen melder ifra om at mor nekter å ha barnet sitt - mens for far får det svært skjelden konsekvenser. 

Ingen sa det var rettferdig eller likestilt og være forelder. For det er det 100% ikke i det hele. 

Anonymkode: ccc5c...ded

Ja, blir dumt å bare gjøre det for å være vrang eller ta igjen. Elsker barnet mitt og hvis barnet vil komme hjem en dag før så får barnet lov til det. Det er far sin kommunikasjon og tvang jeg begynner å bli lei av. Det å sende melding kvelden før eller samme dag som samvær starter liker jeg dårlig, far må kunne gi beskjed tidligere. Han tvinger barnet til samvær når barnet gir tydelig beskjed til far ved henting at barnet ikke vil til han, han tvinger meg til å løse hans problemer med å få hentet barnet/levert barnet ved at jeg da bare må ha barnet. Skulle ønske far enten stilte opp og holdt avtaler eller trakk seg helt unna. Far klager på barnet til meg og gir meg skylden, men burde heller tenke på om det kanskje er fordi barnet er der så lite. Ts 

Anonymkode: 6b55f...4b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Barnet avviser allerede far, men får ikke være med på å bestemme samvær av fvk. Fordi far er viktig og har rett på å ha barnet, de nevnte ikke at barnet har rett på samvær med far, var kun opptatt av hva far har rett på. Men skifter veileder hvis vi skal på fvk igjen, håpløst med noen som kun ser far og hverken barn, mor eller hva problemet egentlig er eller HVEM problemet er. 
«Godt» å høre at flere opplever slike fedre, skulle virkelig ønske det ikke var slik! Prøver å legge opp til minst mulig konflikter, men da finner far noe å lage konflikt ut av. Jeg svarer kort, konkret og lager som regel ingen problem ut av at far ikke kan ha barnet, men begynner å bli så lei av å ikke kunne stole på han. Ts

Anonymkode: 6b55f...4b6

 

FVK kan ikke bestemme noe som helst. De kan si nei til at barnet skal være på fvk, men om dere begge foreldre er enige kan de snakke med barnet uten dere til stedet. Det skal stå i skrivet man får fra de nå når man bestiller time.

Det gjorde vi. Da var barnet her krystallklar overfor de. De fortalte også kun videre til oss hva barnet og de ble enige om å si videre.

Far har ikke rett på å ha barnet. Det er barnet som har rett på å være med begge foreldrene sine.

Det står i barneloven https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-04-08-7/KAPITTEL_7#KAPITTEL_7

§ 42.Barnet sin rett til samvær.

Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld.

Barnet har krav på omsut og omtanke frå den som er saman med barnet. Den som er saman med barnet, kan ta avgjerder som gjeld omsuta for barnet under samværet.

Det står også lenger opp i loven

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Tenkte meg det, har prøvd å lese meg opp på mye rart angående diverse og aldri lest noe om det. 
Ja, må nok sette meg ned å se på meldinger, dessverre er mye over telefon også så det har jeg ikke dokumentasjon på. 
Gjør meg ikke noe å ha barnet, heller ikke nå selv om jeg må jobbe. Bare litt mer tungvint og i tillegg kjedelig for barnet å måtte være med på jobb. Men har med diverse aktiviteter de gangene barnet har vært med på jobb tidligere. Ts

Anonymkode: 6b55f...4b6

Du har da kanskje en telefonlogg å vise til da.  Prøv ditt beste med å skaffe deg oversikten. Du vet når samværene skal ha vært, da er det å tråle tilbake uke for uke.

Anonymkode: c03d7...182

[AnonymBruker]

 

§ 31.Rett for barnet til å vere med på avgjerd

Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.

Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Anonymkode: c03d7...182

[AnonymBruker]

Den posta litt fort. Det skulle være:

Far har ikke rett på å ha barnet. Det er barnet som har rett på å være med begge foreldrene sine.

Det står i barneloven https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-04-08-7/KAPITTEL_7#KAPITTEL_7

§ 42.Barnet sin rett til samvær.

Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld.

Barnet har krav på omsut og omtanke frå den som er saman med barnet. Den som er saman med barnet, kan ta avgjerder som gjeld omsuta for barnet under samværet.

Det står også lenger opp i loven

§ 31.Rett for barnet til å vere med på avgjerd

Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.

Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Anonymkode: c03d7...182

[Stor pike]

Stakkars barn 🫤

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Anbefaler at du allierer deg med en nabo ellet foreldrene til en klassekamerat av sønnen. Så har du en barnevakt denne uken. 

Anonymkode: 50c70...007

Kjenner ikke naboene mine godt nok til å be de være barnevakt, vi har ikke bodd her lenge nok til at vi sitter på verandaen til hverandre. Hilser når vi ser hverandre ute, hender vi slår av en prat, men føler det er feil å spørre om de kan være barnevakt for et barn de ikke kjenner. Syns det er frekt å spørre foreldrene til venner av barnet om de kan være barnevakt fra 7 om morgenen til 17 om ettermiddagen hver dag denne uken. Å legge ansvaret for barnet mitt på andre føles mer feil enn å ta barnet med på jobb. Det faller meg ikke naturlig å be om barnevakt fordi barnet bare må plasseres et sted så jeg får jobbet.  Ts

Anonymkode: 6b55f...4b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

 

FVK kan ikke bestemme noe som helst. De kan si nei til at barnet skal være på fvk, men om dere begge foreldre er enige kan de snakke med barnet uten dere til stedet. Det skal stå i skrivet man får fra de nå når man bestiller time.

Det gjorde vi. Da var barnet her krystallklar overfor de. De fortalte også kun videre til oss hva barnet og de ble enige om å si videre.

Far har ikke rett på å ha barnet. Det er barnet som har rett på å være med begge foreldrene sine.

Det står i barneloven https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1981-04-08-7/KAPITTEL_7#KAPITTEL_7

§ 42.Barnet sin rett til samvær.

Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg. Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld.

Barnet har krav på omsut og omtanke frå den som er saman med barnet. Den som er saman med barnet, kan ta avgjerder som gjeld omsuta for barnet under samværet.

Det står også lenger opp i loven

Du har da kanskje en telefonlogg å vise til da.  Prøv ditt beste med å skaffe deg oversikten. Du vet når samværene skal ha vært, da er det å tråle tilbake uke for uke.

Anonymkode: c03d7...182

Føler fvk gjør mer skade enn å fikse opp i ting. Barnet har vært i samtale og var der ganske klar på hvordan det var hos far og hvordan det var hos meg. Og hva barnet ville. 
jeg har telefonlogg tenker jeg, må sette meg ned å gå gjennom alt

ts

Anonymkode: 6b55f...4b6

[AnonymBruker]

Stor pike skrev (26 minutter siden):

Stakkars barn 🫤

Lider ingen nød hos meg og var bare glad for å slippe en hel uke hos far. Bare meg som syns det er dårlig av far og at far skal få lov til å holde på slik. Ts

Anonymkode: 6b55f...4b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Ja, blir dumt å bare gjøre det for å være vrang eller ta igjen. Elsker barnet mitt og hvis barnet vil komme hjem en dag før så får barnet lov til det. Det er far sin kommunikasjon og tvang jeg begynner å bli lei av. Det å sende melding kvelden før eller samme dag som samvær starter liker jeg dårlig, far må kunne gi beskjed tidligere. Han tvinger barnet til samvær når barnet gir tydelig beskjed til far ved henting at barnet ikke vil til han, han tvinger meg til å løse hans problemer med å få hentet barnet/levert barnet ved at jeg da bare må ha barnet. Skulle ønske far enten stilte opp og holdt avtaler eller trakk seg helt unna. Far klager på barnet til meg og gir meg skylden, men burde heller tenke på om det kanskje er fordi barnet er der så lite. Ts 

Anonymkode: 6b55f...4b6

I know the feeling.. Her kan far finne på å sende sms ETTER han skulle vært her med beskjed om at han ikke kommer både til dagssamvær og helgesamvær. Feriesamvær kan han finne på og avlyse/flytte/utsette dagen før etc.. 

Jeg har bare innfunnet meg med at jeg egentlig aldri vet om det blir samvær eller ikke og planlegger ut i fra det, eller hvor lenge feriesamvær blir etc.. Ja det er slitsomt, ja det er kjipt, men jeg får ikke gjort noe med det. Hans tap. Jeg kan bare gjøre mitt beste for at barna lider minst mulig under det. 

Det er IKKE mors jobb eller ansvar å sørge for at far og barn har et forhold. Det er vår jobb og ikke hindre det, og legge tilrette for det ( innenfor rimelighetens grenser), men ikke løse alle fars "problemer", pynte på det for barna etc. 

Jeg sørger for at mesteparten av kommunikasjon går skriftlig, og samtaler jeg VET blir diskusjon rundt samvær tar jeg opp - noe jeg opplyser om og sommer fullt lovlig da jeg deltar i samtalen selv. 

Familievernkontoret er lite nytte i slike saker. De kan ikke bestemme/avgjøre en dritt. De er kun en veiledende og rådførende "nøytral" part, men tar som regel en side i hver sak.. 

Anonymkode: ccc5c...ded