Treffe venninne med barn. Så jævla vanskelig...

[Cugu]

Jeg har heller ikke barn, så...

 

Men jeg mener at det jo ikke bare er du som må få til kompromiss! Hvis hun vil så gjerne treffes, så må hun få det til (barnevakt, oppdra mannen til å dra sin del av lasset (enten være med barna sine på dagtid en dag, eller ta kveldsstellet en kveld), møtes mens barna er våkne og til stede...)

 

Hvis ikke så ser jeg ingen annen løsning enn at du kommer 20 og drar 21. Du skal ikke være nødt til å gå rundt på jobb etter en natt med lite søvn. De som foreslår dette, virker ikke så veldig lure...

 

Og hvorfor kan ikke dere møtes og prate selv om ungene er der?

[Cugu]

AnonymBruker skrev (På 22.7.2024 den 18.08):

Sånn er det når man har barn. 
Forstår at det er utfordrende for deg, men barn kommer faktisk før venninner. 
 

Anonymkode: bec06...4e0

Når ble verden sånn at to foreldre må være 100% med barna all tiden de ikke er på jobb, helt til barna sover?

 

Er vant til at det holder med en forelder om gangen og at mammaer kan være sammen med venninner og prate selv om barna er sammen med dem.

 

Pappaer kan være alene med barna.

 

Av og til ordner man seg med barnevakt.

[AnonymBruker]

Cugu skrev (5 minutter siden):

Jeg har heller ikke barn, så...

 

Men jeg mener at det jo ikke bare er du som må få til kompromiss! Hvis hun vil så gjerne treffes, så må hun få det til (barnevakt, oppdra mannen til å dra sin del av lasset (enten være med barna sine på dagtid en dag, eller ta kveldsstellet en kveld), møtes mens barna er våkne og til stede...)

 

Hvis ikke så ser jeg ingen annen løsning enn at du kommer 20 og drar 21. Du skal ikke være nødt til å gå rundt på jobb etter en natt med lite søvn. De som foreslår dette, virker ikke så veldig lure...

 

Og hvorfor kan ikke dere møtes og prate selv om ungene er der?

For min del kan vi treffes når ungene er der. Det er snakk om unger på 8 og 5 år. Så det er ikke det at de er så små heller.. Greia er at jeg ikke tror HUN vil ha dem der fordi hun irriterer seg over at de maser.

Anonymkode: 03aba...972

[Cugu]

AnonymBruker skrev (På 22.7.2024 den 18.14):

Probmemet er jo at det er hun som SKAL bable så lenge. Jeg kunne nøyd meg med 1-2 timer jeg. Men hun syns ikke det er vits å treffes om det blir så "kort".

Anonymkode: 03aba...972

Da må hun selv legge til rette for dette

[Bil123]

Heilt ærleg. For meg høres det egentleg litt ut som at ho ikkje gidder.

Eg har unga sjølv og klare fint tilpasse om det er noke eg virkeleg har lyst til.

Det ho gjer virka veldig halvhjerta heilt ærleg, raraste unnskyldning at mannen ikkje kan klare å passe på egne unga.🤣🤣 Veldig spesielt. 

Ville ikkje brydd meg med det. Ho får kome til deg om ho ønsker det syns eg. 

[AnonymBruker]

Bil123 skrev (26 minutter siden):

Heilt ærleg. For meg høres det egentleg litt ut som at ho ikkje gidder.

Eg har unga sjølv og klare fint tilpasse om det er noke eg virkeleg har lyst til.

Det ho gjer virka veldig halvhjerta heilt ærleg, raraste unnskyldning at mannen ikkje kan klare å passe på egne unga.🤣🤣 Veldig spesielt. 

Ville ikkje brydd meg med det. Ho får kome til deg om ho ønsker det syns eg. 

Dette kan være saken. Selv opplever jeg et søsken som ringer 5 min før hun er nærme meg, med spørsmål om å treffes. Som regel har hun avtaler og tett timeplan. Hun gjør dette slik at hun kan fortelle foreldrene våre at hun prøver å ha kontakt med sitt eneste søsken. Som hun egentlig ikke vil ha kontakt med😅Ikke noe tap for meg, men irriterende..::

Anonymkode: 93d59...79b

[Cugu]

AnonymBruker skrev (På 22.7.2024 den 19.36):

Barna mine er det aller viktigste for meg. Selvfølgelig. Og barna kommer foran venner om jeg må velge. Men det må jeg ikke, for det å dra bort noen timer en gang i ny og ne, mens far er sammen med barna, går helt fint. 

I de fleste familier kan nemlig far  "opprettholde daglige rutiner", og barna lider på ingen måte noen nød selv om mor finner på noe annet enn dag. Jeg vil til og med strekke meg så langt som å si at barna har godt av å se at foreldrene også kan prioritere egen venner eller interesser for seg selv innimellom. Jeg skjønner altså ikke at det skal være selvsagt å bare treffe venner når barna sover. 

Det kan jo være at samboeren til venninnen til TS er uegnet, slik at barna ikke blir trygt ivaretatt uten at hun er hjemme. Da skjønner jeg at hun ikke vil dra fra dem. Og at TS må komme til henne slik at hun er tilgjengelig dersom barna skulle våkne på kvelden. Og TS, akkurat dette kan være sårt og vanskelig å fortelle. Vet ikke hvor nære dere er. Men ha i bakhodet at det kan være grunner du ikke kjenner til som gjør at hun ikke vil dra fra barna. 

Anonymkode: cbc02...fda

TS har jo ikke bedt venninna forlate barna sine. Tvert imot, så har hun jo foreslått at hun kommer på besøk på dag-/ettermiddag mens barna er våkne. Hva så om barna trenger litt oppmerksomhet fra mora? De er sammen, og det er bedre enn ingenting (?)

[Cugu]

AnonymBruker skrev (På 22.7.2024 den 19.39):

Ja, men det er jo sol og fint vær ute. Barna kan jo leke og det går jo fint an at vi får "catcha up" på mange timer selv om barna er der + at samboeren hennes er hjemme. Hvor vanskelig kan det være? Hun har jo besøk av andre venninner med barn på dagtid. Og har til og med sett bilder av henne på fjelltur midt på dagen. Så hun klarer jo tydeligvis å få det til ellers.

Anonymkode: 03aba...972

Da må du bare innse at du ikke er så viktig, og be henne være ærlig med seg selv om dette...

[AnonymBruker]

Haha! Så egoistiske folk blir når de er enslige og bare har seg selv å ta hensyn til. 
Selvsagt syns du at du og dine behov kommer før alt annet. At noen har småbarn å ta hensyn til det er selvsagt langt mindre viktig. 

Anonymkode: ac947...d9b

[AnonymBruker]

Cugu skrev (1 time siden):

TS har jo ikke bedt venninna forlate barna sine. Tvert imot, så har hun jo foreslått at hun kommer på besøk på dag-/ettermiddag mens barna er våkne. Hva så om barna trenger litt oppmerksomhet fra mora? De er sammen, og det er bedre enn ingenting (?)

Altså, for min del må folk gjerne komme på besøk under legging, men da må de forvente å sitte opp mot 45 min alene mens jeg legger barn. Det kan gå fortere, men aldri noen garanti. Så det er klart det er mulig, men det er jo høfligere å invitere når barna først sover. 

Anonymkode: 04643...5a5

[AnonymBruker]

Det er vel egentlig du som er sær. Kan du ikke prøve å finne en måte å passe det inn i hennes liv med barn? Alt må tilpasses når man har barn for barn er første prioritet.. uansett hva.

Anonymkode: 6a423...ae9

[AnonymBruker]

Kanskje har de planer om familietid på dagtid hele ferien. Kanskje mannen har planer, så hun er alene med barna på dagtid. Kanskje sover han på dagtid hvis han er på jobb på kvelden/natten. Kanskje tid med barna i ferien trumfer alt annet, og det er også greit.

Jeg vet ikke hvorfor hun kun kan møtes etter leggetid, men det er kun da hun vil/kan. Hvis du ikke kan/vil så møtes dere bare ikke. Det er helt greit.

Du skriver at du har senvakt kvelden før fridagen din, så kvelden før det har du mulighet til å treffe henne selv om det blir litt sent, for da skal du ikke opp tidlig dagen etter. Det virker ikke som du vil det, og det er jo greit, men da kan du heller ikke klage på at hun ikke tilpasser seg.

Hvis ingen av dere tilpasser dere så blir det umulig å treffes, og sånn er det jo bare i blant.

Anonymkode: 234ca...e25

[Dansemamma]

AnonymBruker skrev (På 22.7.2024 den 17.48):

Jeg har en venninne fra barndommen som har lyst å treffes. Hun har barn og ferie. Jeg har ingen barn og jobber hele sommeren. Hun skrev til meg at hun har tid på kveldene og at da er samboeren på jobb. Som svar til dette skrev jeg at jeg starter på jobb kl 06 om morgenen og at da kan jeg ikke bli så veldig sen. Hun skrev da igjen "Jeg har som sagt tid på kvelden og det kommer litt an på legging av ungene."

Jeg syns liksom det er så frekt at jeg liksom bare skal rette meg etter at hun bare har tid på kvelden for da er ungene i seng. Jeg skal jo på jobb og gidder liksom ikke 4 timer søvn bare fordi hun skal treffes etter kl 20 (Hun er den typen som gjerne vil ha besøk i 5-6 timer. Derfor jeg skrev til henne at jeg ikke kan bli sen). Deretter prøvde jeg å foreslå at vi kunne treffes på dagtid den ene dagen jeg har fri, men neida. Det kunne hun ikke for da var ungene våkne og samboeren hennes kan tydeligvis ikke passe felles barn... Er alle småbarnsforeldre så jævla sære?

Er jo så jævla vanskelig også fordi hun kan tydeligvis ikke bare ha et kort besøk.. Det skal vare og vare...

Anonymkode: 03aba...972

Det er jo bare å komme kl 20 og dra igjen etter et par timer. Og ev ta et par besøk, istedenfor bare ett, hvis det er for kort.
 

Ang dagtid så kan det hende hun tenker at det ikke blir noe hyggelig besøk når ungene forstyrrer hele tiden. Men med mindre yngste barnet er en liten baby og ammes, så bør pappaen kunne ha de alene. Du kan jo foreslå å møtes ute et sted, spise lunsj eller dra på stranda eller noe?

 

Du forventer at hun skal tilpasse seg det og din jobbturnus. Da må du også kunne tilpasse deg hennes hverdag. Dere må begge gi og ta litt. Kom etter 20 etter hennes ønske men bare bli et par timer etter dine ønsker.

[AnonymBruker]

Her synes jeg du er kjempe fleksibel TS, og jeg hadde selv ikke strukket meg lenger enn du har gjort. Selv har jeg barn i samme alder som din venninne, men jeg får utmerket til å møte venninner i noen timer på dagtid mens barna er sammen med mannen min. Riktignok må det planlegges på forhånd - men har man lys får man det alltids til!

Jeg tenker at hvis venninnen din er såpass rigid på sine rutiner er det best at hun holder seg hjemme, og at du heller sosialiserer deg med venner som evner å være mer fleksible. Ha en god sommer!

Anonymkode: 1c090...798

[AnonymBruker]

Jeg har mann og 3 barn, og jeg har nylig brutt med en venninne som var akkurat som deg ts.

For saken er som følger:

Dere har begge to noe på timeplanen deres som gjør at dere har begrensede muligheter til å treffes nå i sommer. Men du mener at du vet bedre enn henne hva som er mulig eller passer for henne i hennes liv. Du legger deg opp i hennes timeplan, og motprøver hennes begrunnelser. Du hverken respekterer svarene hun gir deg eller mener at hun har gode nok grunner. Du mener du vet nok om livet hennes til å vite hva som burde passe for henne, og godtar derfor ikke hennes svar om hva som passer og ikke passer. Deretter klager du til andre om det.

Samtidig mener du at alle dine grunner til dine begrensninger for møtetidspunkt er gode nok.

Og her kommer det viktige poenget mitt: Jeg sier ikke at dine grunner ikke er gode nok. Jeg sier at du må lære deg å ha respekt, forståelse of ydmykhet ovenfor andre. Hvis hun sier at dagtid den dagen ikke passer, så passer det ikke. Hun trenger ikke engang å gi en forklaring. Det kan ligge så mye mer bak det enn du vet, og ett «det passer ikke» skal faktisk være godt nok.

At du sitter og lager det til en konkuranse om «hvem som har god nok grunn», sier mye om deg. For hvorfor kan det ikke være tilfellet at dere begge har god nok grunn? Hvorfor må det være hun som gjør noe galt, kan det ikke bare være at det ikke gikk akkurat nå fordi kalenderene deres dessverre ikke gikk opp?

Hadde du reagert likt hvis hun sa nei fordi hun skulle på jobb? Sannsynligvis ikke. Fordi det mener du at er en god nok grunn. Som beviser at dette handler om at du ikke synes hennes grunn er god nok, istedenfor å respektere at hun har sine grunner.

Og litt sånn på siden: jeg er både yrkessjåfør og mor. Jeg har full respekt og forståelse for at du ikke ønsker å møte på jobb uten tilstrekkelig med søvn. Jeg har derimot null respekt for at du ikke respekterer henne nok til å godta «det passer ikke» uten en forklaring som du synes er god nok.

Jeg synes også du sier litt imot deg selv her. Du skriver at du ikke kan komme en kveld, fordi du må stå opp kl 04.30 og skal kjøre bil kl 06.00. Helt greit. Men så nevner du at du har kveldsskift kvelden før din fridag. Som vil si at du ikke skal på jobb kl 06.00 dagen før fridagen din. Det vil altså si at to dager før fridagen din har du en kveld tilgjengelig hvor du ikke skal opp kl 04.30 neste dag. Merk at jeg ikke sier at det betyr at den kvelden passer for deg, jeg bare påpeker ett hull i begrunnelsene dine om hvorfor du absolutt ikke kan på kveldstid. På samme måte som du sitter og henger deg opp i hennes begrunnelser. For hva vet jeg om resten av livet ditt? Svært lite. Så du har kanskje en grunn for at den kvelden ikke passer. Og det aksepterer jeg uten å be deg forklare deg og komme med gode nok grunner. Så enkelt kan det gjøres. Og det burde du også lære deg. Hun skyller deg ingen forklaring eller begrunnelse. Hun har ikke dårligere grunner enn deg og bør «gi seg». Dere var uheldige, timeplanene gjorde det vanskelig denne gang. Prøv igjen senere.

PS: jeg har ikke sett bestevenninna mi siden januar, fordi det året her har vært crazy for begge to, og vi har ikke klart å få timeplanene til å klaffe (bor med litt avstand fra hverandre). Istedenfor å krangle om hvem sin feil det er, prøver vi heller å få til noe så snart som mulig i fremtiden og SAMMARBEIDER om å finne ett tidspunkt som passer for begge.

Venninna di tok inativ til å prøve å treffes, spørs om hun gidder det flere ganger.

Anonymkode: 025d4...ce5