Gå til innhold

Sorg over ting jeg ikke har


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Ingen velger å få et barn med utfordringer, men for enkelte av oss er det desverre slik det er, vi må gjøre det beste ut av situasjonen selv, dersom jeg kunne fått en pille som tok bort autismen til mitt barn hadde jeg satt meg i evig gjeld, alt for å gjøre ting lettere for h#n

Anonymkode: 51681...1b9

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

For et idiotisk spørsmål.. hva ønsker du til svar? Åja, det hadde vi ikke tenkt p, så dumme vi var? 
Eldste var nok liten da hun ble gravid med andremann, og var nok ikke så aktiv da. Barn har faser de er mer aktive enn andre som også går under «normalen» 

hvis det var du sol hadde barn på 3 og 5 år som opprettet en tråd i går så tenker jeg dere er fullstendig utslitt, og far sliter mye med sinne. 
Dere bør søke hjelp for å få håndtert dette. Hva sier barnehagen? Er barna ok der? 
Dårlig gjort av familien å ikke stille opp, og ønske tilbringe tid med barnebarna sine. 
 

Anonymkode: a658c...8f2

Det virker jo ikke sånn 🤷

Anonymkode: 570c0...ec4

AnonymBruker
Skrevet

Jeg ville sett om kommunen kan hjelpe. Ellers ansatt ett menneske som kan komme f.eks to ganger i uka og passet, må selvfølgelig være en voksen med erfaring med utfordrende barn hvis eldste har utfordringer. 

Anonymkode: 4bddc...dce

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Jeg skjønner veldig godt at dere er i en vanskelig situasjon, og at du blir bitter på at ressurssterk familie ikke stiller opp for dere. Hvis dette er folk som i utgangspunktet er hyggelige og omsorgsfulle (som jo de fleste er), hvorfor tror du at de sier nei? 

Jeg ville gjette av at det kommer av egen tilkortkommenhet. De ser at dere ikke klarer å håndtere eldste, og da er det jo lite sannsynlig at andre klarer det. Og hvem har lyst på å ta på seg et oppdrag de er garantert til å feile i? Jeg ser du skriver at de heller ikke vil passe yngstemann,  men det kan jo like gjerne være for ikke å gjøre forskjell.

Og så er det faktisk sånn at det er dere to som har valgt å få barn. De rundt dere har enten valgt å ikke få barn, er ferdige med å ha barn eller har vært heldige å få funksjonsfriske barn. Uansett så har de jo på ingen måte forpliktet seg til å passe deres barn? Har de noen gang selv sagt at de ønsker å bruke mye tid sammen med barna deres, eller er det dere/du som forventer at familien skal stille opp, bare fordi de er familie?

Jeg tror dere må koble på barnevernet. Og jeg skjønner faktisk ikke at dere ikke selv utforsker mulighetene for profesjonell avlastning. Det er jo det eneste som vil gjøre at barnet har det trygt og godt, og dermed at dere kan slappe av ordentlig. 

Anonymkode: 46b25...82d

AnonymBruker
Skrevet
1 hour ago, AnonymBruker said:

Fordi eldste ble sånn når minste kom til verden. Det ble en for stor omveltning, og å dele foreldre ble for vanskelig.
TS

Anonymkode: 2780e...c3d

Har dere deltatt på COS kurs?

Anonymkode: 78861...659

AnonymBruker
Skrevet

Jobber i avlastningsbolig. Fantastisk tilbud via kommune. Flinke og omsorgsfulle folk ❤️ Annenhver helg og annenhver uke tilbud 

Anonymkode: d1da3...eb0

AnonymBruker
Skrevet

Jeg føler veldig med minstemann her. Jeg er vokst opp med en storebror som i deres familie. Dere må gjøre noe her for hans del, han har rett til å være trygg hjemme. 

Anonymkode: ae4a8...9c2

  • Liker 2
  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vi har 2 barn, hvorav en av de har spesielle behov. Konstante utrageringer, dårlig følelsesregulert, slår, biter, spytter og ødelegger alt han kommer over om han kan. Han er til tider ganske hardhendt med minstemann, og vi må hele tiden overvåke de 100%, ellers så risikerer vi at han dæljer minste ned med whatever han finner i sitt nærvær eller legger seg oppå, hopper oppå eller generelt bare er slem med minsten. 

Vi har begge "familie", men ingen av de er noe spesielt interessert i å være med ungene, føles det ut som. 

Jeg skjønner svært godt at resten av familien ikke er interessert i å være sammen med disse ungene. Det ville ikke jeg vært heller. 

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Kunne det hjulpet om han har en støttekontakt som kan ta han med på ting avogtil?

Anonymkode: f4368...871

AnonymBruker
Skrevet
Traktor skrev (7 minutter siden):

Jeg skjønner svært godt at resten av familien ikke er interessert i å være sammen med disse ungene. Det ville ikke jeg vært heller. 

Selv om det er nevøen din?

Anonymkode: 4071c...8f1

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Dere bør søke om avlastning så raskt som mulig, og helst i bolig. 

Kjenner andre med samme problemstilling som dere, og de har avlastning i barnebolig. Ene er der annenhver langhelg, og har blitt roligere med årene, så der har ikke familien hatt noe mer behov. Med andre så startet det med annenhver helg, men endte med å flytte i barnebolig fulltid. Men da var barnet så stor og sterk, så han hadde jo skadet både mor og lillebror flere ganger.

Anonymkode: dbecd...31b

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Selv om det er nevøen din?

Anonymkode: 4071c...8f1

Nå er ikke jeg hun du siterer. Men jeg var tanten som passet nevøen min, som hadde diagnoser og utagerte. Det endte med at yngste havnet skadet på sykehuset. Og det skjedde på et sekund hvor jeg ikke fulgte med. 

Så da ble det slutt på å passe han. Jeg var og selv 100% alene med 2 barn. Så jeg hadde heller ingen mulighet til å følge med de hele tiden.

Anonymkode: dbecd...31b

  • Hjerte 2
AnonymBruker
Skrevet

Avlastning, støttekontakt, BPA.

Ta kontakt med kommunen for å søke avlastning og en BPA-leverandør for å høre om det er noe sønnen kan ha rett på.

Anonymkode: 43758...02b

Skrevet
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hvordan kunne dere få én til når det er problemer med å håndtere førstemann? 

Anonymkode: 683eb...f4a

Du vet det kan hende dette ikke begynte før han var et par år, og at hun da kunne vært gravid med andremann...? Eller at det bare ble oppfattet som normal trassalder?

  • Liker 1
Skrevet (endret)
AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget utenom å lufte litt frustrasjon

Vi har 2 barn, hvorav en av de har spesielle behov. Konstante utrageringer, dårlig følelsesregulert, slår, biter, spytter og ødelegger alt han kommer over om han kan. Han er til tider ganske hardhendt med minstemann, og vi må hele tiden overvåke de 100%, ellers så risikerer vi at han dæljer minste ned med whatever han finner i sitt nærvær eller legger seg oppå, hopper oppå eller generelt bare er slem med minsten. 

Vi har begge "familie", men ingen av de er noe spesielt interessert i å være med ungene, føles det ut som. 
Hver gang vi spør om de vil ta med eldste på en lekeplass, eller bare være hos oss å være et par ekstra øyne så sier de at de er slitne, ikke orker, og kommer med mange unnskyldninger hele tiden. Samtidig som de orker å reise på fylla en fredagskveld, eller være på kjøpesenter i 4timer. Eller som de på min side, tok en spontan tur til IKEA 4timer unna oss. 

Jeg og mannen er konstant slitne. Huset står på huet, og det er vanskelig å ta oppvask, vaske klær og støvsuge i det huset her uten at det skjer noe som opptar oss begge to når det gjelder ungene. 
Det er vanskelig å være bare 1 på begge to, og vi skulle så gjerne ønske at noen i vår omgangskrets hadde et ønske om å hjelpe.

Og, ja, jeg vet at vi har valgt å få barn selv, og må ta vare på de selv osv. Den kommentaren får jeg fra familien min hele tiden. Samtidig som de sier at "Du trur vel ikke jeg fikk særlig hjelp når dere var små, hvorfor skal du ha det noe bedre?".

Familien min kan finne på å reise på stranda uten å spørre om vi vil være med, mens familien til samboer inviterer andre i familien på middag men ekskluderer oss. Det er flere ganger vi har blitt eksludert fra ting, og jeg vet ikke hva vi gjør gærnt utenom at vi har fått barn.

Anonymkode: 2780e...c3d

Jeg skjønner veldig godt at dette er vanskelig. Men jeg skjønner også - veldig godt -  de som ikke ønsker å invitere en som "slår, biter, spytter og ødelegger alt han kommer over om han kan. Han er til tider ganske hardhendt med minstemann, og vi må hele tiden overvåke de 100%, ellers så risikerer vi at han dæljer minste ned med whatever han finner i sitt nærvær eller legger seg oppå, hopper oppå eller generelt bare er slem med minsten. "

Slik du beskriver din eldste, er han en reell fare for andre barn, inkludert sitt lillesøsken. Du kan dessverre ikke forvente at andre skal invitere et barn som etter din egen beskrivelse er farlig for andre barn. Hva om han skader et annet barn der dere er på besøk? Etter din egen beskrivelse handler ikke risikoen for andre barn bare om små skader, men skader som kan være livstruende. Dette er mer enn farlig nok for minstebarnet hos dere selv, etter hva du beskriver, og ikke noe du kan utsette andre barn for. Du bør be om hjelp fra helsetjenestene, hovedsakelig for å beskytte ditt minste barn mot vold.

Igjen forstår jeg veldig godt at dette må være forferdelig for dere som foreldre, men når du reagerer på at andre ikke inviterer dere - med et såpass farlig og voldelig barn som du beskriver - så henger det så lite sammen med en normal virkelighetsoppfatning at jeg lurer på om du er et troll? Jeg beklager om jeg tar feil, men det henger ikke sammen å beskrive slik farlig adferd, og så ønske at andre skal invitere et så farlig barn, med de potensielt livsfarlige konsekvenser det kan medføre. Igjen: jeg mistenker at dette er trolling.

 

 

 

Endret av Supermerry
  • Liker 1
  • Hjerte 2
Skrevet

Tråden er ryddet for nedsettende innlegg.

Sciurus, mod

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...