Sorg over ting jeg ikke har

[Rainstorm2.0]

Det her høres innmari tungt ut. Det er ingen som planlegger å få barn med ulike funksjonsnedsettelser, og din frustrasjon forstår jeg godt. All min medfølelse til en krevende og utmattende hverdag.  

Når det gjelder familie som ikke hjelper dere, så er det nok ingen her som kan svare helt på hvorfor, og hvorfor dere ikke blir invitert. Mitt beste tips er å rett og slett spørre. Ta en samtale med de, ta opp at dere har lagt merke til det, og lurer på hva det handler om. Det er også mulig at sannheten er at de synes barnet deres er slitsomt, at de føler seg utilstrekkelig, at de selv er slitne i sin hverdag og ikke har noe å tilby. Det vil gjøre vondt, og samtidig så er det ingenting du får gjort med det. Ved å ta en slik samtale så kan du også få mulighet til å vise forståelse for at de tenker slik og dele hvordan det er for dere. Si at dere hadde satt veldig pris på noe hjelp og avlastning, og om det er noe dere kan gjøre for at de skal ønske det. 

Du nevner at de orker å dra på IKEA og lignende, for meg høres det litt ut som bitterhet? For hvorfor skal ikke de dra på IKEA eller fylla o.l.? Det er kanskje det de ønsker å gjøre for seg selv. Hvis du tar opp dette ville jeg vært forsiktig med å dra frem det, fordi det gir et inntrykk av at du mener du er berettiget til hjelp. 

Håper du finner ut av det, og dere finner en ordning som blir bedre for alle. 

[AnonymBruker]

Vil de ikke ha kun minstemann heller? Stakkars som blir utsatt for fysisk og psykisk vold hjemme, som virkelig kunne trengt litt tid uten å være konstant i fare. 

Anonymkode: 365fb...c13

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Problemene kan ha oppstått først da, eller ikke vært vanskelige å håndtere før? Kan hende de ikke planla nr 2, men ikke ønsket abort? 

Hva er poenget med å argumentere med en alternativ tidslinje som ikke fins? 

 

Anonymkode: 2ceb6...b8c

Fordi det virker som de aldri har forstått omfanget av problemene med førstemann. 

De skjønner det jo ikke nå heller, at ingen vil passe på en de ikke orker selv en gang.

Anonymkode: 683eb...f4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hvordan kunne dere få én til når det er problemer med å håndtere førstemann? 

Anonymkode: 683eb...f4a

Hvis det er snakk om autisme, så oppdages dette vanligvis først når barnet er to, tre år. Og da er en del par enten gravide eller har fått et barn til. Lykke til videre, håper eldstegutten deres får det bedre, ts ❤️ Dette er nok ikke lett for ham, heller ❤️ 

Hilsen mor til gutt med autisme, som faktisk er veldig rolig. De er så forskjellige som deg og meg ❤️

Anonymkode: 4b853...534

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor få flere barn, når førstemann er så utagerende. 

Dere må skille dem, søk avlastnings hjem. 

Anonymkode: 570c0...ec4

For et idiotisk spørsmål.. hva ønsker du til svar? Åja, det hadde vi ikke tenkt p, så dumme vi var? 
Eldste var nok liten da hun ble gravid med andremann, og var nok ikke så aktiv da. Barn har faser de er mer aktive enn andre som også går under «normalen» 

hvis det var du sol hadde barn på 3 og 5 år som opprettet en tråd i går så tenker jeg dere er fullstendig utslitt, og far sliter mye med sinne. 
Dere bør søke hjelp for å få håndtert dette. Hva sier barnehagen? Er barna ok der? 
Dårlig gjort av familien å ikke stille opp, og ønske tilbringe tid med barnebarna sine. 
 

Anonymkode: a658c...8f2

[AnonymBruker]

Jeg har et barn med spesielle behov selv, men som har mye mindre problemer med følelsesregulering sammenlignet med barnet ditt. Og sånn som du beskriver barnet ditt, forstår jeg godt at andre ikke orker passe barnet deres/avlaste dere. Det hadde neppe jeg orket heller. Dere trenger nok avlastning gjennom det offentlige heller enn å forsøke å bruke familie, som tydelig ikke orker/klarer. Og det er forståelig. Klem, dette er tøft å stå i.

Anonymkode: 2d86b...2a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Forstår godt hvordan du har det! Her har avlastning (gjennom kommunen) vært veldig bra løsning. I det minste en liten hjelp. 

Ser at du ikke ber om råd, men er og har vært der du er. Forstår godt at familien min ikke orker å hjelpe meg, fordi jeg merker jo hvor slitsomt det er selv. De tør ikke passe. De er redd for utagering, slag, biting. Og jeg forstår dem. På avlastning derimot, er det folk med utdannelse og overskudd. Du kan til og med lære metoder for å avverge vold. I tillegg er barnet roligere hjemme etter å ha vært der.

Håper dere finner en løsning, eller får hjelp med pass av noen

Anonymkode: cd58b...fc1

For noen bedritne familier. Jeg har ikke all verdens med overskudd selv og livet har aldri vært enkelt. Men hvis jeg hadde en nevø med spesielle behov ville jeg ønsket å lære mest mulig og være med helt fra start for å kunne bygge en god relasjon med ham og kunne være godt rustet til å være i livet hans når han blir en tenåring og voksen. Ingen liker å  bli slått og man føler seg selvfølgelig usikker når utagering gjøres av andres barn. Derfor ville jeg ønsket å få masse veiledning så tidlig som mulig for å kunne være en støtteperson for nevøen, nevøens foreldre og evt søsken av nevøen. 

Sender dere masse styrkeklemmer.

Anonymkode: 4071c...8f1

[AnonymBruker]

Vi har tre barn, vår eldste 8 år nå har vært utagerende i mange år, det har vært flere år med utredning hos bup, småsøsken 1 er bare to år yngre og har dessverre opplevd mye vondt😕 vår minste under 2 år har heldigvis ikke opplevd noe. Men jeg skjønner frustrasjonen, alt tar så lang tid før man får hjelp, potensielt utredning, vi skal begynne med medisin nå, håper det blir bedre hos hen da.

vi har ikke familie i nærheten selv, så den frustrasjonen å ikke ha hjelpende besteforeldre en dag av og til misunner jeg andre, og aller mest forholdet, jeg selv vokste opp uten besteforeldre rundt meg.

det blir bedre er fattig trøst, men er alt jeg har.

Anonymkode: a7aca...1c1

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen…

Vi har 3 barn hvor 1 har autisme, dette har satt oss helt tilbake i det sosiale liv, vi har alltid satt dette barnet først pga av vanskene med det, vi har takket nei til brylluper, runde dager osv å blir ikke invitert ut på  noe nå lengre da vi alltid må takke nei, ferie var vi på sist i en halv uke for 7 år siden, være kun oss to er ikke mulig, ting folk ser på som en selfølge, ser vi på som en uoppnåelig drøm, hver helg er lik, vi har litt avlastning nå, 2 døgn i uke dager men dette fikk vi nylig etter 2 avslag 

Anonymkode: 51681...1b9

[AnonymBruker]

Søk om å få avlastningsfamilie.

Anonymkode: 9dc40...500

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det er ikke ego å skjerme seg selv fra andres problemer. Mange har mer enn nok problemer og utfordringer selv.

Anonymkode: 6498f...29a

Så dette barnet har tanter og onkler. Og dette barnet reduseres i din tekst fra å være en nevø, en PERSON, et BARN, til "problem".

 

Anonymkode: 4071c...8f1

[AnonymBruker]

Ikke normal oppførsel på eldste. Kontakt familiekontoret for videre veiledning asap. 

Anonymkode: 12faa...a90

[AnonymBruker]

Tøft og sårt. Særlig at familie og venner ikke orker og tar avstand fra en når man får barn med funksjonshemning. Men sånn er livet. Merker fort hvem som stiller opp og ikke. 
 

Dere må fokusere på minstegutten. Holde han trygg og ikke ødelegg hans barndom ved å ikke innse alvorligheten av eldstemann sin situasjon. Ville undersøkt oppfølging, avlastning, hjem/institusjon. Har eldstemann diagnose? 

Anonymkode: 45624...3b0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tøft og sårt. Særlig at familie og venner ikke orker og tar avstand fra en når man får barn med funksjonshemning. Men sånn er livet. Merker fort hvem som stiller opp og ikke. 
 

Dere må fokusere på minstegutten. Holde han trygg og ikke ødelegg hans barndom ved å ikke innse alvorligheten av eldstemann sin situasjon. Ville undersøkt oppfølging, avlastning, hjem/institusjon. Har eldstemann diagnose? 

Anonymkode: 45624...3b0

Jeg er ikke ts, men vil anta at det er en eller flere diagnoser i bildet når hun skriver at barnet har spesielle behov.

Det er min tolkning, kan være jeg tar feil. 

Anonymkode: 4071c...8f1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hvordan kunne dere få én til når det er problemer med å håndtere førstemann? 

Anonymkode: 683eb...f4a

Fordi eldste ble sånn når minste kom til verden. Det ble en for stor omveltning, og å dele foreldre ble for vanskelig.
TS

Anonymkode: 2780e...c3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vil de ikke ha kun minstemann heller? Stakkars som blir utsatt for fysisk og psykisk vold hjemme, som virkelig kunne trengt litt tid uten å være konstant i fare. 

Anonymkode: 365fb...c13

Har ikke noe å si om vi spør om pass til eldste eller minste. De orker ikke uansett.
TS

Anonymkode: 2780e...c3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget utenom å lufte litt frustrasjon

Vi har 2 barn, hvorav en av de har spesielle behov. Konstante utrageringer, dårlig følelsesregulert, slår, biter, spytter og ødelegger alt han kommer over om han kan. Han er til tider ganske hardhendt med minstemann, og vi må hele tiden overvåke de 100%, ellers så risikerer vi at han dæljer minste ned med whatever han finner i sitt nærvær eller legger seg oppå, hopper oppå eller generelt bare er slem med minsten. 

Vi har begge "familie", men ingen av de er noe spesielt interessert i å være med ungene, føles det ut som. 
Hver gang vi spør om de vil ta med eldste på en lekeplass, eller bare være hos oss å være et par ekstra øyne så sier de at de er slitne, ikke orker, og kommer med mange unnskyldninger hele tiden. Samtidig som de orker å reise på fylla en fredagskveld, eller være på kjøpesenter i 4timer. Eller som de på min side, tok en spontan tur til IKEA 4timer unna oss. 

Jeg og mannen er konstant slitne. Huset står på huet, og det er vanskelig å ta oppvask, vaske klær og støvsuge i det huset her uten at det skjer noe som opptar oss begge to når det gjelder ungene. 
Det er vanskelig å være bare 1 på begge to, og vi skulle så gjerne ønske at noen i vår omgangskrets hadde et ønske om å hjelpe.

Og, ja, jeg vet at vi har valgt å få barn selv, og må ta vare på de selv osv. Den kommentaren får jeg fra familien min hele tiden. Samtidig som de sier at "Du trur vel ikke jeg fikk særlig hjelp når dere var små, hvorfor skal du ha det noe bedre?".

Familien min kan finne på å reise på stranda uten å spørre om vi vil være med, mens familien til samboer inviterer andre i familien på middag men ekskluderer oss. Det er flere ganger vi har blitt eksludert fra ting, og jeg vet ikke hva vi gjør gærnt utenom at vi har fått barn.

Anonymkode: 2780e...c3d

Vi har det akkurat likt! Samme utfordringer med utagering som går utover minstemann dersom vi ikke er mellom barna. Må også være to voksne på alt vi gjør. Får ingen pauser. Huset står på hodet, er nesten umulig å få gjort husarbeid, handlet osv. I tillegg har vi barn med lite søvnbehov, så ikke noe egentid på kveldstid uten at det går utover søvn, heller.

Familien koser seg på ferie og diverse turer, messer osv. men er for slitne til å gi en hjelpende hånd i noen få timer. Jeg spør ikke mer, jeg blir så såret og skuffet over at de ikke vil se barnebarna.

 

Hvilke(n) diagnose(r) har barnet ditt? Høres veldig likt ut som vår med kraftig adhd og autistiske  trekk. Vi skal søke om avlastning. Vi trenger pauser for å klare dette livet og yngstemann må få lov til å oppleve litt normalitet, kunne ha med en venn hjem fra bhg. f.eks. 

Nesten litt godt å se at vi ikke er alene om å ha det slik. Føler at ingen tror oss når vi beskriver hvordan det er på bup, til ppt osv. 

 

Ikke bry deg om de som skriver at dere ikke burde fått yngste. Det er jo ikke slik at man vet om barnets utfordringer i det det blir født. Her var yngste nesten to år før vi innså at eldste slet med mer enn bare å være veldig umoden.

Anonymkode: fe950...2a9

[Nutz]

Å passe på barn er en jobb enten det er dine egne eller andres. Jeg forstår godt at man ikke etter endt arbeidsdag ønsker å påta seg MER jobb i form av å passe barna dine. Om de drar på ikea eller fylla har du ingenting med, det står de helt fritt til.

Hva med å tilby dem lønn for barnepass, kanskje det kan øke motivasjonen?

[AnonymBruker]

Jeg vet at det jeg tenker og gjør ikke er helt ok, men dessverre så ønsker jeg å tilbringe minst mulig tid med barn som utagerer, slår og lager utrivelig stemning jevnt over. Det gidder jeg faktisk ikke og for mine barn er det ikke gøy å måtte "tvangssosialiserer" med disse barna.

Hva om dere kun tar med minstemann? Da får iallfall han være med og får en pause fra broren. Det trenger han nok. 

Anonymkode: bc472...394

[AnonymBruker]

Jeg forstår veldig godt at de heller drar på fylla (som sannsynligvis er din overdrevne måte å si at de liker å være sosiale og ta seg et par glass) eller til Ikea. Og det tror jeg du også forstår veldig godt. Sannsynligvis har du selv også mer lyst til det enn enda en anstrengende dag sammen med barna.

Forskjellen er at de har et valg. De er ikke foreldre til disse barna, og de har sikkert nok med egne yrker, husarbeid og andre forpliktelser. 

Du ønsker forståelig nok avlastning, men du må innse at du må få den fra andre steder. Ta kontakt med barnevernet, be om hjelp og avlastning. Betal for barnevakt. Ikke bruk energien din på å irritere deg over at andre ikke orker den belastningen som du selv skildrer at du selv omtrent ikke klarer. 

Anonymkode: 0e4fc...01f