AnonymBruker Skrevet 22. juli #21 Del Skrevet 22. juli Noen mennesker er veldig hyggelige. Dumt at det skal bli uglesett. Prøv heller å sette pris på det til evt.noe motsatt er bevist. Tenker vedkommende nok vil bli likt, har en slik personlighet og er profesjonell. Anonymkode: 065c8...f31 3 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 22. juli #22 Del Skrevet 22. juli Jeg fikk senest i natt spørsmålet er "er du alltid så blid" av en fremmed jeg møtte i en kø. Mormor brukte å kalle meg "smiley" på hennes språk. Fordi jeg alltid smilte og lo. Hun bidro til PTSD diagnosen min så det var lite grunn til at jeg faktisk var glad i hennes nærvær. Greia er at jeg har sterkt sosial angst og overkompenserer med å fremstå super sosial, blid og glad. Greia er at jeg egentlig er i nærmest panikk og det er en måte å dempe nervøsiteten. Fake it until you make it. Betyr ikke at jeg har noen vonde hensikter med slik oppførsel. Om noe har jeg fått høre at jeg har en fin utstråling som gjør at folk føler seg komfortabel med meg. Det gjør det vanskelig å forme dypere vennskap da jeg føler personligheten min er bare en traume respons rundt folk. Som Kahlil Gibran sa; "no one will know the violence it took to become this gentle" Anonymkode: e2533...db2 6 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 22. juli #23 Del Skrevet 22. juli Mayer skrev (17 timer siden): Veldig høflig, sier alltid de rette tingene, kommer med komplimenter. Fremstår som en engel, og har aldri gjort noe galt (som jeg vet om), men samtidig virker det noe kunstig. Det er noe som skurrer litt. Det virker noe smiskende. Dette er en relativt ny kollega. Får dårlig samvittighet av å tenke det verste - men hva tenker dere om overhyggelige mennesker? Noen erfaringer? Er det stor sjanse for at det egentlig er en toxic person? Her tenker eg at du bare har ein person som er litt nervøs for den nye arbeidskvardagen sin, og er opptatt av å få et godt forhold til arbeidskollegaene sine. Du får vente med karakteristikane nokre månadar til! Anonymkode: af8f6...ee7 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 22. juli #24 Del Skrevet 22. juli Mayer skrev (18 timer siden): Veldig høflig, sier alltid de rette tingene, kommer med komplimenter. Fremstår som en engel, og har aldri gjort noe galt (som jeg vet om), men samtidig virker det noe kunstig. Det er noe som skurrer litt. Det virker noe smiskende. Dette er en relativt ny kollega. Får dårlig samvittighet av å tenke det verste - men hva tenker dere om overhyggelige mennesker? Noen erfaringer? Er det stor sjanse for at det egentlig er en toxic person? Høres ut som min tidligere kollega. Skulle ønske jeg hadde antennene jte for slik væremåte, men dessverre var jeg bare dum og godtroende. Ble til slutt et helvete 😬 H*n hadde diagnose og brukte medikamenter. Anonymkode: 53a0e...be4 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 22. juli #25 Del Skrevet 22. juli Med en som var ny i jobben ville jeg bare tenkt at vedkommende er litt usikker og prøver hardt. Og at h*n sikkert verken er verre eller bedre enn andre når skuldrene senkes. Anonymkode: 37b5b...884 2 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 22. juli #26 Del Skrevet 22. juli Oj, jeg blir litt satt ut over tonen i enkelte av svarene du får, jeg. Det er jo flere muligheter her. Det kan være at den nyansatte er nervøs, overkompenserer, og at det blir litt i overkant. Det kan jeg nok sikkert finne på å gjøre selv også. Og vedkommende ønsker nok uansett ikke å fremstå som falsk, men du merker ett eller annet, så som andre i tråden har sagt: det kan være at vedkommende også merker at du har 'piggene ut', og at dette forsterker nervøsitet, og så er dere inne i en ond sirkel. Når det er sagt, har jeg faktisk brent meg på dette ett par ganger selv. Den ene personen var tydelig nervøs, jeg snakket litt med vedkommende, og inviterte til å spise lunsj med oss, jeg tenkte at sånn gjør man som god kollega, selv om vedkommende var, som du utrykker det, litt mye, litt smiskete. Vel, det viste seg etterhvert at denne personen også løy mye, som sikkert også hang sammen med nervøsitet, men vedkommende løy etterhvert også om kollegaer, og jeg fikk høre at vedkommende også løy om meg. Jeg trakk meg da unna, siden det var potensielt skadelige løgner. En annen situasjon eskalerte litt, men endte, heldigvis for oss andre, med at personen fant seg en ny jobb. Jeg har lært av dette. Jeg prøver fremdeles å være inkluderende mot nye, jeg husker på at man kan fremstå som litt rar når man er ny og nervøs, men jeg holder en liten, profesjonell avstand. Trenger du å være veldig nær din nye kollega? Har du muligheten til å være profesjonell, men hyggelig? Anonymkode: ee0bc...5e8 1 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 22. juli #27 Del Skrevet 22. juli Å være så overstrømmende positiv er noe kapitalistiske folk gjerne er. En koordinert falsk grunntanke der alle snakker hverandre opp er bra for handelen deres. Solidarisk stammespråk og at i ordet positivitet legger det masse penger og rikdom. På bekostning av sliterne på bunnen. Nettopp oppdaget ordet Hub og fordypet meg i det og kunstige folks adferd. Man vet jo nesten hva de vil si før de åpner munnen tonefall og alt. Åååå så negativ jeg er som sår riper i verdigrunnlaget deres. Men sant å si så stoler jeg ikke på slike markedsføringsfolk som lar seg lede med strømmen i et og alt. Alltid det mål for øye de ser penger og det å grafse til seg som sitt hovedmål. Koordinerte smiskere. Setter man slike til veggs kikker de fornærmet på en som om en skulle drept noen. Jeg passer alltid på å fortelle slike minst mulig av mine fremtidsplaner. De er jo alltid ute og smisker og kartlegger.Ikke engang til mine egne forteller jeg for da kan de bruke dem som flyvende aper. Legger heller ut et lite blindspor i ny og ne for å forvirre dem. Anonymkode: 452a7...272 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 25. juli #28 Del Skrevet 25. juli Jeg skjønner hva du mener, TS. Jeg kan også føle skepsis mot folk som er overhyggelige, det er jo ingen som er sånn hele tiden. Dermed kan det oppleves som litt falskt. Tror det er en naturlig reaksjon. Men jeg tror ikke de er toxic, nødvendigvis. Sannsynligvis bare litt usikker og veldig opptatt av å bli likt. Anonymkode: 23fe2...82d 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 25. juli #29 Del Skrevet 25. juli Hadde blitt mer bekymret om en ny kollega ikke prøvde å gjøre et godt inntrykk. Anonymkode: f701e...d25 2 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
exictence Skrevet 25. juli #30 Del Skrevet 25. juli AnonymBruker skrev (På 22.7.2024 den 2.33): Noen mennesker er veldig hyggelige. Dumt at det skal bli uglesett. Prøv heller å sette pris på det til evt.noe motsatt er bevist. Tenker vedkommende nok vil bli likt, har en slik personlighet og er profesjonell. Anonymkode: 065c8...f31 Absolutt. Mye bedre med overhyggelige mennesker enn overuhyggelige mennesker. 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 25. juli #31 Del Skrevet 25. juli Mayer skrev (På 21.7.2024 den 14.29): Veldig høflig, sier alltid de rette tingene, kommer med komplimenter. Fremstår som en engel, og har aldri gjort noe galt (som jeg vet om), men samtidig virker det noe kunstig. Det er noe som skurrer litt. Det virker noe smiskende. Dette er en relativt ny kollega. Får dårlig samvittighet av å tenke det verste - men hva tenker dere om overhyggelige mennesker? Noen erfaringer? Er det stor sjanse for at det egentlig er en toxic person? Jeg har en slik person i min nærhet, og hun er veldig hyggelig, ikke toxic, men hun er også ekstremt slitsom. Jeg tror at væremåten hennes har sjarmert veldig mange oppigjennom årene slik at hun har blitt vant til å få alt opp i hendene, men gir ingenting selv. Hun blir oppriktig overrasket, og veldig hjelpeløs, når det stilles krav til henne, eller når noe går henne i mot. Anonymkode: 0ad98...720 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Mayer Skrevet 25. juli Forfatter #32 Del Skrevet 25. juli AnonymBruker skrev (7 minutter siden): Jeg har en slik person i min nærhet, og hun er veldig hyggelig, ikke toxic, men hun er også ekstremt slitsom. Jeg tror at væremåten hennes har sjarmert veldig mange oppigjennom årene slik at hun har blitt vant til å få alt opp i hendene, men gir ingenting selv. Hun blir oppriktig overrasket, og veldig hjelpeløs, når det stilles krav til henne, eller når noe går henne i mot. Anonymkode: 0ad98...720 Interessant. Hun er kanskje en people pleaser og redd for å ikke strekke til. Sånne mennesker kan ofte være fantastiske, men ja, kan de bli litt "mye" også. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 25. juli #33 Del Skrevet 25. juli Mayer skrev (25 minutter siden): Interessant. Hun er kanskje en people pleaser og redd for å ikke strekke til. Sånne mennesker kan ofte være fantastiske, men ja, kan de bli litt "mye" også. Hun er ikke en people pleaser som er redd for ikke å strekke til, da hadde hun ytt noe. Jeg tror heller at det er ubevisst, en slik oppførsel har fungert for henne i alle år, og så skjønner hun ingenting de gangene det ikke fungerer. Da vet hun ikke lenger hva hun skal gjøre for å få det resultatet hun er vant til å få. Jeg kan komme med et eksempel med hun jeg kjenner. Hun er vant til å strø om seg med komplimenter og store ord. Jeg ble pinlig berørt av dette, og trakk meg unna. Da trodde hun at jeg ikke likte henne, at hun hadde sagt noe galt, og gikk helt i kjelleren i følge de nær henne. Jeg var den som måtte gå til henne, forklare at så store ord og komplimenter (som ikke stemte) gjorde meg utilpass, at det ikke var henne det var noe galt med, det var jeg som ikke klarte ta i mot de hyggelige ordene på en god måte. Da var hun på trygg grunn, og alt var bra igjen. Det er dette som blir så slitsomt for min del. Jeg må reagere på den måten hun forventer, hvis ikke jeg gjør det må jeg si at det er min feil. Anonymkode: 0ad98...720 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Mayer Skrevet 25. juli Forfatter #34 Del Skrevet 25. juli AnonymBruker skrev (30 minutter siden): Hun er ikke en people pleaser som er redd for ikke å strekke til, da hadde hun ytt noe. Jeg tror heller at det er ubevisst, en slik oppførsel har fungert for henne i alle år, og så skjønner hun ingenting de gangene det ikke fungerer. Da vet hun ikke lenger hva hun skal gjøre for å få det resultatet hun er vant til å få. Jeg kan komme med et eksempel med hun jeg kjenner. Hun er vant til å strø om seg med komplimenter og store ord. Jeg ble pinlig berørt av dette, og trakk meg unna. Da trodde hun at jeg ikke likte henne, at hun hadde sagt noe galt, og gikk helt i kjelleren i følge de nær henne. Jeg var den som måtte gå til henne, forklare at så store ord og komplimenter (som ikke stemte) gjorde meg utilpass, at det ikke var henne det var noe galt med, det var jeg som ikke klarte ta i mot de hyggelige ordene på en god måte. Da var hun på trygg grunn, og alt var bra igjen. Det er dette som blir så slitsomt for min del. Jeg må reagere på den måten hun forventer, hvis ikke jeg gjør det må jeg si at det er min feil. Anonymkode: 0ad98...720 Åja, sånn ja. Virker som usikkerhet er årsaken da. Hvis dette er en ung person kan det jo henne hun endrer denne atferden når hun får tilbakemeldinger. Det var fint du sa ifra, hun trenger nok litt veiledning. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 25. juli #35 Del Skrevet 25. juli Min erfaring er at folk som har hatt det litt vanskelig her i livet, ofte er mye blidere og hyggeligere i møte med andre. Folk som har kjent på depresjoner og håpløshet, og jobbet seg ut av det, har ofte bygget seg opp en solid grunn hvor de evner å sette pris på de små tingene i livet. De har vært nødt til å lære seg å se glasset som halvfullt, å fokusere på det som er bra, og ønsker å løfte stemningen rundt seg for at alle skal ha det bedre. De legger merke til detaljer, og derfor gir de også mer komplimenter. De har følt på tristhet, dårlig selvfølelse, og derfor vet de hvor fint det er å få komplimenter - og så gir de mer komplimenter til andre av denne grunn. De vet hvor mye et fint ord kan løfte dagen. Mange bruker ekstremt mye energi på å løfte stemningen rundt seg. Noen gjør det på grunn av at de har opplevd så mye vanskelig, at de har lært seg å sette pris på det som er bra. Og noen gjør det fordi de har vokst opp i så giftige familier at de har vært nødt til å være den som alltid løftet stemningen hjemme. Noen har brukt det som en overlevelsesstrategi, og noen bruker det som et skjold mot verden; de slipper ingen innenfor den muren. Det finnes også de som har vært så langt nede, at de aldri kan tillate seg å begynne å grave seg ned igjen. Min erfaring er også at de som har vanskelig for å gi komplimenter, er dømmende, sure og negative, er de samme menneskene som oftest har hatt et veldig lettvint liv. De som har fått alt servert på sølvfat, som ikke har opplevd de største utfordringene eller overkommet noen store hindringer her i livet, de er de samme som ofte er både nedlatende og negative i møte med andre. De leter gjerne etter feil hos andre, og er raske til å kalle andre "overdrevent positive", "falske" og til og med "mulig psykopat". De har ingen erfaring med hvordan det er å måtte løfte seg selv opp fra tunge depresjoner, eller å vokse opp i et hjem hvor man var nødt til å være den som alltid løftet stemningen, så de har ingen forutsetninger for å forstå hvorfor andre velger å fokusere på alt det positive i livet. De ønsker å dra andre ned igjen, og den manglende livserfaringen gjør at de ikke evner å forstå at den positive personen har jobbet vanvittig hardt for å klare å se verden på en fin måte, og at det å "dra dem ned igjen" vil være svært skadelig for veldig mange. Når det gjelder psykopater på arbeidsplassen, så er det sånn at man har hørt & lest at disse er ekstremt hyggelige. Men hadde du hatt erfaring med dette, så ville du forstått at de er hyggelige på en måte som gjør at du faktisk liker dem. De har en egen evne til å lese deg, allerede før de noen gang har vekslet et ord med deg, og de tilpasser seg akkurat deg slik at akkurat du vil oppleve dem som verdens mest fantastiske person. Du vil altså aldri føle at noe "skurrer" med en psykopat, og du vil aldri oppleve dem som "overdrevent hyggelige" på noe som helst vis. Fordi de har ekstremt gode sosiale evner, og tilpasser seg hele tiden miljøene og menneskene de omgåes. Så hvis du føler at noe "skurrer", så er det et tegn på at du ikke står ovenfor en psykopat. Hvis du derimot føler dyp beundring, og føler at du har møtt et utrolig flott menneske, så er sjansen mye større for at dette faktisk er en ekte psykopat. Det er slik de aller fleste aldri klarer å plukke ut slike mennesker. Ts, kanskje du skal ta litt lærdom av denne nye kollegaen din. Forsøk å vær litt hyggeligere selv. Forsøk å gi noen andre et kompliment i løpet av dagen. Forsøk å være den som tar litt ansvar for stemningen i rommet, og bidrar til at alle får en litt triveligere hverdag. Du kan jo begynne å fortelle deg selv 5 ting hver dag, som du setter pris på med livet ditt, og så kan du ta det et steg videre, og finne én ting som du setter pris på med den nye kollegaen din. Og si det du setter pris på, til kollegaen. Det kan være en fin start til å endre tankegangen til noe mer positivt. Anonymkode: 42189...237 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 26. juli #36 Del Skrevet 26. juli Må si jeg stusser over TS sin "problemstilling". Det er vel fullstendig normalt at en nyansatt gjerne vil vise seg fra sin beste side, og gjøre et godt inntrykk?! Selvsagt føler en som er helt ny seg fram, og kjenner seg usikker. Blir vedkommende møtt med det som kan virke som skepsis, forsterkes usikkerheten. Hvor mange av oss vil gå inn på en ny arbeidsplass med en sur og tverr mine, og regne med å bli likt?? Ingen av oss kan si om den nyansatte vil bli en hyggelig og omgjengelig kollega på lang sikt, men han/hun prøver i hvert fall så godt han kan helt fra start. Så vil det vise seg etter som tiden går hvordan vedkommende gjør jobben sin og er som kollega. Får håpe at TS bidrar til samhold og et godt arbeidsmiljø, fremfor å anta at nyansatte er psykopater. Anonymkode: adcd4...852 1 1 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 26. juli #37 Del Skrevet 26. juli Jeg har en bekjent i den kategorien der (tidligere nær venninne), men jeg vil også si hun er sukkersøt i tillegg. Hun blir nær folk veldig kjapt, og kan virke som verdens snilleste. Men, hun er egentlig et forferdelig baksnakkende menneske som utnytter de rundt seg, så jeg kan forstå hvor TS har sine bekymringer fra. Jeg brant meg på det og mange av de rundt meg også. Jobber du i klesbutikk ts? Min bekjent har ny jobb. Anonymkode: bf8f7...5c2 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
klarinetta Skrevet 26. juli #38 Del Skrevet 26. juli (endret) Mayer skrev (På 22.7.2024 den 2.29): Å hinte om at noen du snakker/skriver til her inne har en diagnose er ikke pent. Det er ufint. Jeg ble faktisk lei meg. Tenk over det til en annen gang. Du trenger ikke lade geværet på den måten. Men i svarte faan, menneske - det er jo DU som legger fram teorier om diagnoser på din nyansatte kollega!!! Og DET er hva jeg peker på når jeg sier det ikke er populært å fjerndiagnostisere mennesker via KG. Jeg har ikke verken hintet om eller plassert diagnoser på DEG i det hele tatt. Og du blir lei deg for det, samtidig som ditt innlegg har sitt hele og full utgangspunkt i mulige diagnoser på et menneske du nettopp har møtt. Dette blir for dumt. Voks opp, helt seriøst, voks opp, denne offerrollen du driver med i tråden er virkelig bare umodent. Det er du som skyter alle veier mens det er deg det er synd på, du er så hyggelig på jobb osv, men de skulle visst hva som brygger av skepsis under overflaten din. Endret 26. juli av klarinetta 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Mayer Skrevet 26. juli Forfatter #39 Del Skrevet 26. juli (endret) klarinetta skrev (7 timer siden): Men i svarte faan, menneske - det er jo DU som legger fram teorier om diagnoser på din nyansatte kollega!!! Og DET er hva jeg peker på når jeg sier det ikke er populært å fjerndiagnostisere mennesker via KG. Jeg har ikke verken hintet om eller plassert diagnoser på DEG i det hele tatt. Og du blir lei deg for det, samtidig som ditt innlegg har sitt hele og full utgangspunkt i mulige diagnoser på et menneske du nettopp har møtt. Dette blir for dumt. Voks opp, helt seriøst, voks opp, denne offerrollen du driver med i tråden er virkelig bare umodent. Det er du som skyter alle veier mens det er deg det er synd på, du er så hyggelig på jobb osv, men de skulle visst hva som brygger av skepsis under overflaten din. Jeg forstår ikke hvorfor du reagerer så kraftig. Denne tråden var i utgangspunktet et uskyldig spørsmål. Hvis du synes jeg gjør noe uetisk så bør du selv vise et godt eksempel med å ordlegge deg høflig og pent. Les hva du skrev en gang til, du hintet om at du mener jeg har en diagnose, men du ville ikke fjerndiagnostisere så derfor kalte du meg bare "vanskelkg". Men jeg gidder ikke lete frem innlegget for å sitere deg her. Det var interessant å diskutere med deg, men tenker vi setter streken her. Endret 26. juli av Mayer Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
klarinetta Skrevet 26. juli #40 Del Skrevet 26. juli (endret) Mayer skrev (42 minutter siden): Jeg forstår ikke hvorfor du reagerer så kraftig. Denne tråden var i utgangspunktet et uskyldig spørsmål. Hvis du synes jeg gjør noe uetisk så bør du selv vise et godt eksempel med å ordlegge deg høflig og pent. Les hva du skrev en gang til, du hintet om at du mener jeg har en diagnose, men du ville ikke fjerndiagnostisere så derfor kalte du meg bare "vanskelkg". Men jeg gidder ikke lete frem innlegget for å sitere deg her. Det var interessant å diskutere med deg, men tenker vi setter streken her. Når man ikke får støttende svar men derimot litt motstand, er det lett å gå i forsvar. Tidligere i tråden satte du likevel tilsynelatende pris på tilbakemeldingene mine. Helt til du nå fant ut at du var så såret - fordi du feiltolket meg - samtidig som du selv vil diagnostisere din kollega. Og på toppen av alt skal det være *jeg* som er den uetiske og uhøflige her. Du gaslighter også. Endret 26. juli av klarinetta 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå