Hvordan holde ut intense barn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nei, det er jo nettopp det hun IKKE er. Kutt ut for f. 

Anonymkode: 0ea31...39c

Om du så en mor som behandlet sitt barn på den måten, hadde du reagert? Eller tenker du; dette barnet er jammen heldig med sin omsorgsfulle mor? Ville hun ha behandlet sitt barn slik? Eller akseptert at andre behandlet sitt barn på en slik måte? Det går fint an å grensesette uten å brøle, da har du lite kontroll på deg selv.

Anonymkode: 2ec21...d7f

[AnonymBruker]

Livet er for kort til å hanskes med det der. Vil du virkelig ha det sånn i flere år? 

Anonymkode: 68710...86d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Om du så en mor som behandlet sitt barn på den måten, hadde du reagert? Eller tenker du; dette barnet er jammen heldig med sin omsorgsfulle mor? Ville hun ha behandlet sitt barn slik? Eller akseptert at andre behandlet sitt barn på en slik måte? Det går fint an å grensesette uten å brøle, da har du lite kontroll på deg selv.

Anonymkode: 2ec21...d7f

Jeg er mor selv og jeg har mista kontrollen noen ganger, ropt at NÅ ER DET NOK NÅ HØRER DERE ETTER!!  Jeg er et menneske jeg og. Etterpå har jeg forklart hvorfor, at det å bli frustrert og også sint ikke er farlig, heller ikke for voksne. Ingen vold, ingen skam, ingen devaluering av følelser. Ingen skyldfølelse på barna. Mange klemmer, lyttende ører, barna som første pri alltid alltid, men også en mor som har grenser. Svært godt fungerende tenåringer i dag, men sikkert vokst opp i et skrekkregime for deg fordi jeg noen ganger har satt ned foten og ropt nøyaktig hva jeg mener, med påfølgende forklaring av hva som skjedde. Regner med den kommer, så du får bare slippe deg løs. 
Det er ikke farlig for dette barnet å få høre klart og tydelig at stemor eller mor om du vil, ikke vil bli tatt på, dratt i uten stans. Det er en gedigen bjørnetjeneste å pakke denne ungen inn i vatt. Nå er det straks skole, da kan ikke den ungen stå og grine fordi han ikke får vann i flaska si, får ikke nevle under genseren på læreren eller ingen voksne setter igang leken hans. 

Anonymkode: 0ea31...39c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Wow…..du er virkelig stemor fra helvete…. Du burde seriøst ikke være i nærheten av barn…..

Anonymkode: 2ec21...d7f

Tenker mer at faren er faren fra helvete som har latt vær å oppdra barnet sitt. Stakkars unge når hen begynner på skolen om noen uker. Det kommer jo til å bli helt krise.

Anonymkode: ee25e...51a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Om du så en mor som behandlet sitt barn på den måten, hadde du reagert? Eller tenker du; dette barnet er jammen heldig med sin omsorgsfulle mor? Ville hun ha behandlet sitt barn slik? Eller akseptert at andre behandlet sitt barn på en slik måte? Det går fint an å grensesette uten å brøle, da har du lite kontroll på deg selv.

Anonymkode: 2ec21...d7f

Om jeg så en mor brøle 'slutt å ta på meg, nå har jeg sagt det mange ganger, nå er det nok' hadde jeg tenkt 'hun er skikkelig overstimulert, den ungen må være ekstrem til å klå'. 

Anonymkode: 618db...c88

[AnonymBruker]

Hvis utgangspunktet er hvordan du skal «holde ut» dette intense barnet, så har du allerede tapt. For du kommer ikke til å holde ut.

Barn med store utfordringer (ja, alle barn)  fortjener å være omgitt av voksne som elsker det og vil det beste for barnet, som ikke er opptatt av seg selv og bare vil ha barnet vekk. Voksne som skjønner at det er en fulltidsjobb å oppdra barn. Det er en jobb som krever dedikasjon, kjærlighet og utholdenhet. Og det har ikke du. Jeg klandrer deg ikke, men jo før du kommer deg vekk desto bedre for både barnet og deg.

Anonymkode: 95c51...7d7

[AnonymBruker]

Du har min fulle medfølelse! Har en intens 4-åring som er oppå og bortpå hele tiden, og som ikke klarer å underholde seg selv alene. Det er utrolig slitsomt dag ut og dag inn, og hvis han hadde klådd i tillegg som 6-åring hadde jeg nok reagert sånn som deg. Så store barn tåler å få tydelige følelsesmessige reaksjoner når de igjen og igjen går over streken, så lenge de har fått klar beskjed på forhånd. Han må lære at andres kropp er deres kropp, og at grenseløs oppførsel ikke er greit. Det kalles oppdragelse. Hvis han fortsetter sånn på skolen går det utover andre barn. 

Anonymkode: 973f9...adc

[Sandie]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Slik gjør du bare ikke! Fyf!!
 

En voksen som roper at barnet skal pelle seg vekk fordi den voksne makter ikke at barnet tar på vedkommende.

Gratulerer med traumene du har påført en femåring, ja det er virkelig deg det er synd på her. 

Anonymkode: da097...3cc

Barn har ikke vondt av å se at de voksne har grenser. Det er faktisk ganske viktig. På den måten kan barn selv lære at det er greit å sette grenser for hva man vil godta fra andre. 

Som skolestarter er det på tide at barnet lærer seg noen «social skills».

Endret 20. juli 2024 av Sandie

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Barnet er vant til å bli underholdt hele tiden. Skolestarter. Det er alt fra kontinuerlig «hva skal jeg gjøre nå», «gi meg vann», «kast bananen min», «hva skal vi etterpå» osv, osv. Det er ikke ett minutt uten at barnet fysisk og psykisk henger på. Han er overkompensert av begge foreldre og kan feks ikke kle på seg, spise selvstendig, fylle vann på flaska si, etc. Derfor trenger han også mye hjelp. Venner vil han ikke leke med uten foreldre som styrer leken. I stad fikk jeg sammenbrudd fordi jeg gjentatte ganger sa «nå må du slutte å ta på meg, jeg liker det ikke», «jeg bestemmer over min kropp, nå må du leke med lego mens jeg får en pause» og han fortsatte og klå og pelle helt til jeg ropte KOM DEG NÅ VEKK OG SLUTT Å TA PÅ MEG, men da ble det bare gråt og trøst og jeg fikk sure kommentarer av far for å være så sint. Jeg vet det ikke hjelper å være sint. Det er en grunn til at jeg fra dag 1 gikk inn for en helt annen foreldrestil med mitt barn, for jeg trenger pusterom, men det hjelper meg lite at hun suller med sitt i bakgrunnen når jeg blir kvalt av mannen sitt barn som hele tiden er limt fast i en voksen. Det er jo ikke barnets feil, men jeg må finne en måte å overleve på. Det er virkelig ikke ett minutt stillhet i løpet av dagen, skal jeg gjøre husarbeid eller lage middag så fysisk snubler jeg i barnet som henger på meg eller far.

Det holder på å rable for meg.  Jeg har tatt det opp med mannen, men han synes det er kjempekoselig at barnet vil være med han hele tiden og at han kan hjelpe til så mye. Og oppdragelsen er opp til foreldrene. Man får ikke endret andre. 

Er det innafor å dra på egen ferie med fellesbarnet? Kan jeg be dem reise bort et par dager? Har noen en mental strategi som kan funke? Hva kan JEG gjøre for å overleve psykisk? 

Anonymkode: 1be42...2f4

Helt supert at du lærer barnet om grenser, i alle fall. Fortsett med det.

Anonymkode: 524cc...4e2

[BobbySocks]

INGEN har lov å ta på kroppen til andre uten tillatelse. Det skal en femåring kunne. Om man innimellom roper til et barn så tåler de det fint, det er kun barn pakket inn i bomull som blir skadet for livet. 

[AnonymBruker]

Altså...dette barnet er 5 eller 6 år, står å klår under genseren på stemor i 40 minutter. Han får flere ganger beskjed om å slutte med dette, men velger å ikke høre. Så smeller det til slutt da, og det er HELT på sin plass. Helst burde det smelt mye tidligere. Noen må jo på et tidspunkt sette grenser for dette barnet. At far så velger å trøste barnet og bli sint på stemor er den største krisen her.

Anonymkode: d612e...558

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Altså...dette barnet er 5 eller 6 år, står å klår under genseren på stemor i 40 minutter. Han får flere ganger beskjed om å slutte med dette, men velger å ikke høre. Så smeller det til slutt da, og det er HELT på sin plass. Helst burde det smelt mye tidligere. Noen må jo på et tidspunkt sette grenser for dette barnet. At far så velger å trøste barnet og bli sint på stemor er den største krisen her.

Anonymkode: d612e...558

Men man gir ikke beskjed om sånt «flere ganger», for så plutselig å skrike.
 Man sier i fra en gang, og neste gang så tar man barnets hender i sine og fører dem bort samtidig som man flytter deg unna. 

Anonymkode: 95c51...7d7

[AnonymBruker]

Dere som synest at slik skriking til barn er helt greitt, at stakkars stemor har nådd sin grense osv. Synest dere at det er greit når ansatte i barnehage og skole skriker til barna? Tenker dere automatisk at jøss, her er det bra for mitt barn å være👍🏼

Anonymkode: 2ec21...d7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Barnet er vant til å bli underholdt hele tiden. Skolestarter. Det er alt fra kontinuerlig «hva skal jeg gjøre nå», «gi meg vann», «kast bananen min», «hva skal vi etterpå» osv, osv. Det er ikke ett minutt uten at barnet fysisk og psykisk henger på. Han er overkompensert av begge foreldre og kan feks ikke kle på seg, spise selvstendig, fylle vann på flaska si, etc. Derfor trenger han også mye hjelp. Venner vil han ikke leke med uten foreldre som styrer leken. I stad fikk jeg sammenbrudd fordi jeg gjentatte ganger sa «nå må du slutte å ta på meg, jeg liker det ikke», «jeg bestemmer over min kropp, nå må du leke med lego mens jeg får en pause» og han fortsatte og klå og pelle helt til jeg ropte KOM DEG NÅ VEKK OG SLUTT Å TA PÅ MEG, men da ble det bare gråt og trøst og jeg fikk sure kommentarer av far for å være så sint. Jeg vet det ikke hjelper å være sint. Det er en grunn til at jeg fra dag 1 gikk inn for en helt annen foreldrestil med mitt barn, for jeg trenger pusterom, men det hjelper meg lite at hun suller med sitt i bakgrunnen når jeg blir kvalt av mannen sitt barn som hele tiden er limt fast i en voksen. Det er jo ikke barnets feil, men jeg må finne en måte å overleve på. Det er virkelig ikke ett minutt stillhet i løpet av dagen, skal jeg gjøre husarbeid eller lage middag så fysisk snubler jeg i barnet som henger på meg eller far.

Det holder på å rable for meg.  Jeg har tatt det opp med mannen, men han synes det er kjempekoselig at barnet vil være med han hele tiden og at han kan hjelpe til så mye. Og oppdragelsen er opp til foreldrene. Man får ikke endret andre. 

Er det innafor å dra på egen ferie med fellesbarnet? Kan jeg be dem reise bort et par dager? Har noen en mental strategi som kan funke? Hva kan JEG gjøre for å overleve psykisk? 

Anonymkode: 1be42...2f4

Jeg regner med at det aller første du gjorde var å be barnet om unnskyldning for at du mistet besinnelsen? Jeg har forståelse for at det skjedde ut fra situasjonen du beskriver,  og barn tar ikke nødvendigvis veldig skade av det, om man oppriktig forsøker å forklare og reparere etterpå.

Til neste gang: her må jo far - som har bidratt til å oppdra klengeren - komme på banen og ta over barnet sitt? *Før* det smeller for deg.

Jeg tenker godt at du og fellesbarnet kan reise vekk, men først etter at du har reparert med stebarnet, også bør det selges inn som at stebarnet er den heldige som skal få ha far helt for seg selv en stund.

 

 

Anonymkode: 17dda...b7e

[AnonymBruker]

Sandie skrev (2 timer siden):

Barn har ikke vondt av å se at de voksne har grenser. Det er faktisk ganske viktig. På den måten kan barn selv lære at det er greit å sette grenser for hva man vil godta fra andre. 

Som skolestarter er det på tide at barnet lærer seg noen «social skills».

Ingen barb har godt av å se at foreldre klikker og brøler! Set er ikke viktig nei

Anonymkode: 49621...095

[Sandie]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Ingen barb har godt av å se at foreldre klikker og brøler! Set er ikke viktig nei

Anonymkode: 49621...095

Å klikke og brøle nei, men her oppfattet jeg ikke at det var det som var skjedd. 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Dere som synest at slik skriking til barn er helt greitt, at stakkars stemor har nådd sin grense osv. Synest dere at det er greit når ansatte i barnehage og skole skriker til barna? Tenker dere automatisk at jøss, her er det bra for mitt barn å være👍🏼

Anonymkode: 2ec21...d7f

Hvis en ansatt på skolen (evt førskolegruppa i bhg) så seg nødt til å skrike til barnet mitt fordi det ikke hører etter så hadde jeg skjemtes over at jeg har oppdratt barnet mitt såpass dårlig, beklaget meg og lovt å ta tak i problematikken hjemme (og gjort det). Men det er meg....

Anonymkode: d612e...558

[powerpuffen]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvis utgangspunktet er hvordan du skal «holde ut» dette intense barnet, så har du allerede tapt. For du kommer ikke til å holde ut.

Barn med store utfordringer (ja, alle barn)  fortjener å være omgitt av voksne som elsker det og vil det beste for barnet, som ikke er opptatt av seg selv og bare vil ha barnet vekk. Voksne som skjønner at det er en fulltidsjobb å oppdra barn. Det er en jobb som krever dedikasjon, kjærlighet og utholdenhet. Og det har ikke du. Jeg klandrer deg ikke, men jo før du kommer deg vekk desto bedre for både barnet og deg.

Anonymkode: 95c51...7d7

Dette. 
Og barn merker raskere enn man tror om bonusforeldre egentlig vil ha dem vekk.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hvis en ansatt på skolen (evt førskolegruppa i bhg) så seg nødt til å skrike til barnet mitt fordi det ikke hører etter så hadde jeg skjemtes over at jeg har oppdratt barnet mitt såpass dårlig, beklaget meg og lovt å ta tak i problematikken hjemme (og gjort det). Men det er meg....

Anonymkode: d612e...558

Jeg derimot sol jobber i bhg , hadde vært så flau og gjort en for dårlig jobb om jeg hadde skreket til barna. Det er virkelig ikke innafor 

Anonymkode: 49621...095

[AnonymBruker]

Sandie skrev (43 minutter siden):

Å klikke og brøle nei, men her oppfattet jeg ikke at det var det som var skjedd. 

Så å rope er ikke det altså?

Anonymkode: 49621...095