Ulykkelig stemor

[AnonymBruker]

Jeg føler meg desperat etter å få ventilere, så jeg opprettet en profil her i håp om noe anonymitet.

Jeg møtte mannen min for fire år siden, fullt klar over at han hadde to barn og en utfordrende ekskone. Jeg så ikke på dette som et problem; siden jeg ikke ønsket egne barn, var det egentlig bare en bonus for meg. Men etter hvert som tiden gikk, og jeg ble mer forelsket, snudde jeg på alle mine tidligere tanker om aldri å gifte meg og få barn.

Mannen min har sine to døtre annenhver uke. Den yngste aksepterer meg ikke og ser meg knapt i øynene når hun er hos faren, noe jeg synes er svært sårende, selv om hun bare er et barn. Den eldste aksepterte meg fra dag én og har virkelig tatt meg inn i varmen, noe jeg setter stor pris på. Men etter hvert har ting eskalert voldsomt. Jeg føler at mannen min har vært under eksens kontroll fra starten av. Ber hun om noe, får hun det. Til slutt måtte jeg sette ned foten, og det hjalp noe, men hun tar fortsatt mye plass. Hun skylder på meg for det meste, sier til barna at hun hater faren deres, og sprer negative ting om meg.

Den eldste er ekstremt bortskjemt og kan nærmest gjøre hva hun vil uten konsekvenser. Jeg kommer fra et ganske strengt hjem hvor man måtte ha respekt for de eldre og jobbe for å få noe. Slik er det ikke her. Hun på 16 snakker til faren som om han var en tjener, knuser og ødelegger ting om hun ikke får viljen sin. Forleden dag fikk hun beskjed om å ikke bruke så mye mobildata fordi det ble dyrt, og hun fikk fullstendig utbrudd og dro meg inn i det hele (jeg var ikke til stede, de er i utlandet). Meldingen hun skrev til meg var så grov at jeg nesten besvimte, sikkert fordi jeg er gravid og hormonell. Da jeg svarte henne og sa at meldingen var upassende og ikke akseptabel, åpnet jeg visst en portal av sinne og helvete. Hun uttrykte hvor skuffet hun var over meg og påstod at jeg ikke var til å stole på fordi jeg sa én ting til faren og en annen til moren (dette er ikke sant; jeg har vært ærlig hele veien, men moren vrir på det jeg sier til barna).

Jeg går konstant rundt og er lei meg. Jeg gruer meg alltid til barna kommer til faren, da det 8 av 10 ganger blir bråk og støy. Jeg føler meg som en gjest i mitt eget hjem. Jeg angrer så mye på mange ting, men føler samtidig at det er for sent å snu siden jeg er gift, nå gravid, og selvsagt elsker jeg mannen min. Han er verdens snilleste, men dessverre har han ingen ryggrad når det kommer til barna eller eksen.
 

beklager den enorme meldingen min, jeg er bare så frustrert og vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 606ab...8f3

[AnonymBruker]

Hvor gammel er den yngste? Den eldste flytter forhåpentligvis ut om et par år. Jeg hadde vurdert å være særboere fram til da ... 

Anonymkode: 81649...beb

[AnonymBruker]

Prøv å overlate alt ansvaret for jentene til far, og skjerm deg for jentene sitt vrede . 
De er manipulert av moren din og vet ikke hva som er sant og ikke.  
Den ene er snart myndig , og kan flytte på hybel om oppførselen fremdeles er uakseptabel.  
Det er ikke lett å være en steforelder når barnas foreldre ikke samarbeider bra 

Anonymkode: 2f88f...ff5

[AnonymBruker]

Du må bo for deg selv.

Anonymkode: cd6ba...551

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Jeg føler meg desperat etter å få ventilere, så jeg opprettet en profil her i håp om noe anonymitet.

Jeg møtte mannen min for fire år siden, fullt klar over at han hadde to barn og en utfordrende ekskone. Jeg så ikke på dette som et problem; siden jeg ikke ønsket egne barn, var det egentlig bare en bonus for meg. Men etter hvert som tiden gikk, og jeg ble mer forelsket, snudde jeg på alle mine tidligere tanker om aldri å gifte meg og få barn.

Mannen min har sine to døtre annenhver uke. Den yngste aksepterer meg ikke og ser meg knapt i øynene når hun er hos faren, noe jeg synes er svært sårende, selv om hun bare er et barn. Den eldste aksepterte meg fra dag én og har virkelig tatt meg inn i varmen, noe jeg setter stor pris på. Men etter hvert har ting eskalert voldsomt. Jeg føler at mannen min har vært under eksens kontroll fra starten av. Ber hun om noe, får hun det. Til slutt måtte jeg sette ned foten, og det hjalp noe, men hun tar fortsatt mye plass. Hun skylder på meg for det meste, sier til barna at hun hater faren deres, og sprer negative ting om meg.

Den eldste er ekstremt bortskjemt og kan nærmest gjøre hva hun vil uten konsekvenser. Jeg kommer fra et ganske strengt hjem hvor man måtte ha respekt for de eldre og jobbe for å få noe. Slik er det ikke her. Hun på 16 snakker til faren som om han var en tjener, knuser og ødelegger ting om hun ikke får viljen sin. Forleden dag fikk hun beskjed om å ikke bruke så mye mobildata fordi det ble dyrt, og hun fikk fullstendig utbrudd og dro meg inn i det hele (jeg var ikke til stede, de er i utlandet). Meldingen hun skrev til meg var så grov at jeg nesten besvimte, sikkert fordi jeg er gravid og hormonell. Da jeg svarte henne og sa at meldingen var upassende og ikke akseptabel, åpnet jeg visst en portal av sinne og helvete. Hun uttrykte hvor skuffet hun var over meg og påstod at jeg ikke var til å stole på fordi jeg sa én ting til faren og en annen til moren (dette er ikke sant; jeg har vært ærlig hele veien, men moren vrir på det jeg sier til barna).

Jeg går konstant rundt og er lei meg. Jeg gruer meg alltid til barna kommer til faren, da det 8 av 10 ganger blir bråk og støy. Jeg føler meg som en gjest i mitt eget hjem. Jeg angrer så mye på mange ting, men føler samtidig at det er for sent å snu siden jeg er gift, nå gravid, og selvsagt elsker jeg mannen min. Han er verdens snilleste, men dessverre har han ingen ryggrad når det kommer til barna eller eksen.
 

beklager den enorme meldingen min, jeg er bare så frustrert og vet ikke hva jeg skal gjøre. 

Anonymkode: 606ab...8f3

Jeg tror at tenåringer ER slitsomme. Det kunne vært mye værre. Hun kunne drukket alkohol, stjelt penger, rappa bilen osv. Hun kunne vært helt rabiat. Men hun er en normal obsternasig tenåring. OG! de er BARN som er frustrert over at mor er sint og ikke regulerer følelsene. Og livene deres er "opp ned" fordi mor og far ikke håndterer konflikter mellom seg. 

Jeg tror mor i bildet sliter med noe og at dette drypper på ungene og dere. Hun er bitter og sint, og kansje emosjonellt i ubalanse. Det er trist at det er sånn..Men prøv i det minste og tenk at det er de voksne som er skylda i dette, og ikke barna. Barna er bare barn som forsøker å navigere livet og er frustrerte over tilstandene som de voksne har skapt. Det er mor og far som svikter her. 

Og det kan jo være det hadde vært lurt om du heller tar fine samtaler med barna, og ikke tar rollen som den som skal sette grenser.

Anonymkode: cb167...d7f

[fru Alving]

Du må bare prøve og holde ut. Hun på 16 har vel tre år igjen før hun flytter for seg selv. Skulle det være snakk om at hun blir boende hjemme så må du få avverget det. Du klarer tre år til TS.

Bare overlat alt av oppdragelse til foreldrene og ikke involver deg, uansett hva du gjør så vil det være feil.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tror at tenåringer ER slitsomme. Det kunne vært mye værre. Hun kunne drukket alkohol, stjelt penger, rappa bilen osv. Hun kunne vært helt rabiat. Men hun er en normal obsternasig tenåring. OG! de er BARN som er frustrert over at mor er sint og ikke regulerer følelsene. Og livene deres er "opp ned" fordi mor og far ikke håndterer konflikter mellom seg. 

Jeg tror mor i bildet sliter med noe og at dette drypper på ungene og dere. Hun er bitter og sint, og kansje emosjonellt i ubalanse. Det er trist at det er sånn..Men prøv i det minste og tenk at det er de voksne som er skylda i dette, og ikke barna. Barna er bare barn som forsøker å navigere livet og er frustrerte over tilstandene som de voksne har skapt. Det er mor og far som svikter her. 

Og det kan jo være det hadde vært lurt om du heller tar fine samtaler med barna, og ikke tar rollen som den som skal sette grenser.

Anonymkode: cb167...d7f

Tror jeg hadde foretrukket litt tenåringsfyll fremfor å bli skjelt ut og dratt inn i drama hele tiden. 

Anonymkode: 0f17a...869

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Tror jeg hadde foretrukket litt tenåringsfyll fremfor å bli skjelt ut og dratt inn i drama hele tiden. 

Anonymkode: 0f17a...869

Det tror jeg ikke du mener? Hun er 16.

Anonymkode: cb167...d7f

[AnonymBruker]

Hvor gamle er de?

 

Anonymkode: a9bad...02a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det tror jeg ikke du mener? Hun er 16.

Anonymkode: cb167...d7f

Ja jeg drakk masse fra jeg var 16 jeg, oppførte meg som folk hjemme og i dag er jeg i praksis avholds, så jo jeg hadde heller sett gjennom fingrene med litt alkohol.

Anonymkode: 0f17a...869

[AnonymBruker]

Dette blir ikke bedre. Og nei, det er ikke som folk her sier,  at de plutselig blir «borte» når de blir myndige. Bor dere i Oslo så fortsetter de nok å bo hjemme mens de studerer. Hvis ikke så kommer de hjem i helger og ferier. Så kommer barnebarn…

Nei, her ville jeg nok bare flyttet ut.

Anonymkode: fa4eb...6c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Dette blir ikke bedre. Og nei, det er ikke som folk her sier,  at de plutselig blir «borte» når de blir myndige. Bor dere i Oslo så fortsetter de nok å bo hjemme mens de studerer. Hvis ikke så kommer de hjem i helger og ferier. Så kommer barnebarn…

Nei, her ville jeg nok bare flyttet ut.

Anonymkode: fa4eb...6c4

Kanskje de kan lage et litt klarere regime når babyen kommer. Litt mer regler og familieråd for hvordan de skal ha det ilag. Alle må ta hensyn og når det er barn i alderen 0-16 år så er det klart at de store "barna" kan ikke dominere fullstendig.

Anonymkode: 0f17a...869

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kanskje de kan lage et litt klarere regime når babyen kommer. Litt mer regler og familieråd for hvordan de skal ha det ilag. Alle må ta hensyn og når det er barn i alderen 0-16 år så er det klart at de store "barna" kan ikke dominere fullstendig.

Anonymkode: 0f17a...869

Ha ha, ja det kan vi jo mene, men TS er tydeligvis gift med en tafatt dust.

Anonymkode: fa4eb...6c4

[AnonymBruker]

Først, slutt å dra mor inn i dette.

Barna er selvfølgelig sånn pga du kommer inn å endre hvordan ting var før, i tillegg skal du og far ha en ny baby.

Tenåringer er små monstre, det er du og far som må være de voksne her å ikke la dere bli terget, at far fortsatt er glad i sine barn.

Anonymkode: fc5b4...db2

[Maha80]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvor gammel er den yngste? Den eldste flytter forhåpentligvis ut om et par år. Jeg hadde vurdert å være særboere fram til da ... 

Anonymkode: 81649...beb

Hun blir snart 13 og er rolig i forhold til søster. Det er et veldig godt poeng,m, tusen takk

[Lønnesirup01]

Det at datteren sender stygge meldinger til deg er fullstendig uakseptabelt. Hva sier mannen din til dette?

Det er ikke slik at tenåringer har fripass for dårlig oppførsel. Jeg hadde virkelig gitt tilbakemelding her.

[AnonymBruker]

Kan det være en løsning at hun bor mer fast hos mor? Denne trassen hennes roer seg nok ned før hun blir 18. når hun begynner på videregående vil nok mye roe seg? 
Er hun sjalu på noen måte? 
Høres vanskelig ut. Far må sette ned foten her, men da får vel du skylden for det også

Anonymkode: 22ec0...38d

[Maha80]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg tror at tenåringer ER slitsomme. Det kunne vært mye værre. Hun kunne drukket alkohol, stjelt penger, rappa bilen osv. Hun kunne vært helt rabiat. Men hun er en normal obsternasig tenåring. OG! de er BARN som er frustrert over at mor er sint og ikke regulerer følelsene. Og livene deres er "opp ned" fordi mor og far ikke håndterer konflikter mellom seg. 

Jeg tror mor i bildet sliter med noe og at dette drypper på ungene og dere. Hun er bitter og sint, og kansje emosjonellt i ubalanse. Det er trist at det er sånn..Men prøv i det minste og tenk at det er de voksne som er skylda i dette, og ikke barna. Barna er bare barn som forsøker å navigere livet og er frustrerte over tilstandene som de voksne har skapt. Det er mor og far som svikter her. 

Og det kan jo være det hadde vært lurt om du heller tar fine samtaler med barna, og ikke tar rollen som den som skal sette grenser.

Anonymkode: cb167...d7f

Du har absolutt rett i mye av det du skriver. Det er nok mye frustrasjon og sinne over mor og ikke minst foreldrenes ikke eksisterende samarbeid.

 

jeg er bare veldig redd for at ting (som du nevner) kommer til å bli verre når hun begynner å VGS. Det var en del jeg ikke tok med i teksten, men jeg vil tørre å påstå at hun blir rabiat når ting ikke går hennes vei. Hun er på skolen 1-2 ganer i uken, hun slår mor, søster og far, far har «tatt igjen» ved å ta henne i armen og dra henne opp på rommet, da ringte hun politet og sa at far slo. En annen gang ringte hun bv fordi hun ikke fikk dusje og føne håret kl 23 på natten, fordi det holder lille søster våken. Hun ringer også barnevernet om far serverer typ Findus ferdig middag, til middag. Hun får «angstanfall» om hun blir fratatt mobilen, fordi kl er 2 på natten og hun ikke legger seg, da har hun dratt meg inn det og sagt at jeg støtter farens vold og at jeg er like mye skyld i hennes angstanfall, selvom jeg prøvde å trøste henne, men forklare at hun måtte legge seg fordi det var sent.

Hun får utredning hos BUP så forhåpentligvis vil det hjelpe? Jeg må bare helt ærlig innrømme at jeg er redd for at hun sksl bli voldelig mot meg eller baby, hun kan lett finne på å si at en baby i hus som gråter holder henne våken og vi må flytte ut.. jeg er veldig konfliktsky så for meg mellom fight og flight, blir det sistnevnte 

[Maha80]

Lønnesirup01 skrev (3 minutter siden):

Det at datteren sender stygge meldinger til deg er fullstendig uakseptabelt. Hva sier mannen din til dette?

Det er ikke slik at tenåringer har fripass for dårlig oppførsel. Jeg hadde virkelig gitt tilbakemelding her.

Takk❤️ jeg har ikke sagt noe til han enda. Meldingen var av så grusom karakter at jeg vil vente med å si noe, til de er tilbake fra ferie. 

[Maha80]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Kan det være en løsning at hun bor mer fast hos mor? Denne trassen hennes roer seg nok ned før hun blir 18. når hun begynner på videregående vil nok mye roe seg? 
Er hun sjalu på noen måte? 
Høres vanskelig ut. Far må sette ned foten her, men da får vel du skylden for det også

Anonymkode: 22ec0...38d

Hun og mor kommer ikke godt overens i det hele tatt, det er alltid bråk når hun bor der og kommer mest sannsynlig til å ville bo permanent hos far nå etter sommeren.