Hvordan ville du reagert når venninne forteller om graviditet. Etter mislykkede forsøk

[AnonymBruker]

 Vi er et par som har slitt med å få barn i mange år. Fikk til slutt et perfekt barn og har prøvd å få nummer to i tre år. For noen måneder siden sa det stopp med min kropp som ikke orket flere forsøk og psyken til oss begge. Det var en stor sorg for oss å komme til dette punktet. 

Vi har et nært vennepar som i denne perioden ble lettere fraværende. Ja. De sendte et par meldinger om hvordan vi hadde det. Men utover dette kom de ikke på besøk og det var generelt lite kontakt. Noe som var uvanlig fordi vi ellers er sammen minst en gang i uka. Samtidig delte vi begge om hvor vanskelig det var akkurat da. De følte nok vi trengte tid for oss selv. Mens vi følte vi trengte at de var mer på. Uansett var dette noe vi kan leve med. 

Et par måneder senere hadde jeg bursdag og de var invitert. Vi visste de prøvde å bli gravid. Av en eller annen grunn tenkte jeg de ville annonsere dette på dagen min. Dette skjedde selvsagt. Tidspunktet kunne ikke vært verre. En rekke misforståelser førte til forsinkelser som gjorde at jeg var skuffet og sint da de kom. (de glemte at jeg hadde invitert på bursdagskake og informerte ikke barna om dette. Som gjorde at de valgte å leke ute fremfor å komme inn på kake når de faktisk kom) Jeg prøvde å snakke med dem om denne misforståelsen. Da nikket de lett før de brøt inn at de var gravid. 

Det er gått en stund etter dette. Men jeg lurer stadig på om jeg underreagerte. Det er så absurd for meg å gjøre det på denne måten. Ikke minst når vi stod i den situasjonen vi gjorde. Jeg sa ifra og fikk kun en unnskyldning på at de var så opptatt av hvordan de kunne dele det på beste måten. At de ikke helt leste situasjonen. Utover dette er de mennesker vi deler mye med og har gode stunder med. Samtidig kommer dette tilbake til meg igjen og igjen. Er det rart av meg å føle at jeg har mistet tilliten til disse menneskene basert på dette? 

Anonymkode: bd928...19d

[AnonymBruker]

Har vært i situasjon selv hvor min aller beste venninne ble gravid mens jeg gjennomgikk en ganske dramatisk MA med påfølgende lang recovery etterpå etter IVF. 

Vi hadde på det tidspunktet prøvd i 3 år, mens de var ikke offisielt begynt å prøve - var kun jeg som viste at de hadde snakket om å starte prøving. 

Hun svarte sporadisk på meldinger, kom ikke innom, droppet bursdag og var merkelig. Hun skjulte graviditeten i 5 mnd. De "fortalte" det kanskje på en bedre måte i form av at hun sendte en snap av et UL bilde - og bare det. 

Hun hadde skjult det for hun viste ikke hvordan jeg skulle komme til å reagere på det. Jeg var så klart skuffet over at hun hadde skjult det, og litt såret over at hun hadde så lave tanker om meg at hun trodde jeg ikke ville være glad på hennes vegne pga min egen situasjon. 

 

Det jeg har lært mye om i ettertid er at  det finnes ingen rett eller feil måte for oss som sliter med å få barn, går igjennom mist etc og reagere på -  men det finnes heller ikke et rett tidspunkt for de rundt oss for å dele slike nyheter. Alle vil ha ulike preferanser og reaksjoner. Det finnes ingen fasit. Og det er ytterst skjelden de rundt oss med slike nyheter mener å såre med sine nyheter. Mange av de rundt oss gruer seg oppriktig til å dele slike nyheter med oss. 

Kunne de delt det på et bedre tidspunkt? Ja.. Kunne de delt det på en annen måte? Ja.. Men det gir faktisk ikke noe garanti for at du ville følt det annerledes med tanke på din situasjon. Jeg forstår du er skuffet, men jeg syns du skal prøve å tenke litt på det at de er ikke tankelesere, de vet ikke hva som ville vært best og verst, de vet ikke hvordan du vil tolke og reagere på slike nyheter, de mente ikke å såre og skuffe. 

Jeg syns ikke du underreagerer, syns heller ikke du overreagerer. Din reaksjon og dine følelser er dine - ingen kan si det er feil.  Men jeg syns ikke du skal holde dette mot dem. Det kan ta tid å finne tilbake til vennskapet slik det var, kanskje blir det aldri som før - men det er noe som må jobbes med - dine følelser må bearbeides og jobbes med. 

Anonymkode: 43b1d...35a

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt denne misforståelsen, at de ikke hadde sagt noe om kake til barna og hva det hadde med at de var gravide å gjøre? De sa at de var gravide da du var sint på dem fordi de kom for sent? Eller hva var greia egentlig?

Kanskje de ikke ville la deg kjefte på en som var gravid. Jeg hadde blitt sint tilbake hvis noen var sint på meg for en ærlig misforståelse. Sint fordi de kom for sent? Kunne du ikke ringt de? 

Anonymkode: 344c0...56e

[AnonymBruker]

Vi strevde i åresvis med å få barn. Søsken og venner fikk barn mens vi prøvde, og ja, det var sårt å få nyheter om graviditeter. 

Men det handlet om at jeg var i sorg og fortvilelse, ikke om dem.. De var heldige, vi var uheldige. Tilfeldigheter..

 

Anonymkode: 7940d...141

[AnonymBruker]

Jeg opplevde også at nære venninner ble gravide lett mens vi strevde med IVF, og flere unngikk å fortelle det. Hadde ikke barn selv og visste ikke om jeg noen gang ville få oppleve det, så det utløste en skikkelig livskrise hos meg.

Det jeg savnet var at noen bare sa "Jeg skjønner det er skikkelig dritt for deg", og anerkjente hva jeg stod i. Folk var så redde for å spørre og holdt heller graviditeter skjult enn å snakke med meg. Men jeg forstår jo at andre ikke vet hva de skal gjøre, så jeg måtte til syvende og sist bare jobbe med egne følelser.

Anonymkode: 3b5b4...f46

[AnonymBruker]

Hvorfor kom de ikke inn? 
Hvorfor ble du så sint?

Når ville du at de heller skulle fortalt?

Anonymkode: 66921...de5

[AnonymBruker]

Hva ble du sint for? At de kom for sent på bursdagen? At barna ikke kom inn? At de fortalte om egen graviditet på bursdagen din? Hvis du forenkler det litt ville det vært enklere å svare. 

Anonymkode: 42453...a24

[AnonymBruker]

Dette var helt uforståelig, TS.

Anonymkode: 58fcc...c5c

[AnonymBruker]

For guds skyld la nå barn leke ute fremfor å sitte inne og spise kake.. Ble en misforståelse av at barna lekte ute fordi foreldrene ikke hadde fortalt at det var kake inne, altså hallo? Og hva har dette med annonsering av graviditeten og om du underreagerte å gjøre? Skulle det faktum at barna heller var ute å lekte ha gjort til at du burde reagert sterkere på graviditetsannonseringen som kom etterpå?

Anonymkode: ddfc5...443

[AnonymBruker]

Du har et barn så jobb med deg selv for å ikke være så hårsår, for da ender du med å brenne alle broer. Hadde du ikke hatt barn i det hele tatt er det litt annerledes, men du må heller snu hodet og se hvor heldig du er

Anonymkode: 2e27f...986

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du har et barn så jobb med deg selv for å ikke være så hårsår, for da ender du med å brenne alle broer. Hadde du ikke hatt barn i det hele tatt er det litt annerledes, men du må heller snu hodet og se hvor heldig du er

Anonymkode: 2e27f...986

Enig.

Å være mor skal man være takknemlig for på tross av at man ønsker flere barn. Du har faktisk fått barn, det veldig mange bare kan drømme om.

At besøket kommer for sent i en voksenbursdag etter en misforståelse og at man blir sint for det er et større problem. 

Anonymkode: 344c0...56e