Hvorfor klikker noen hunder når de møter mennesker eller andre hunder?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

I nabolaget mitt hver kveld ser jeg ei kjerring gå tur med 2 små veskehunder, hver gang de møter andre hunder eller mennesker klikker de fullstendig med bjeffingen 😂

De er ikke vandt med å omgås andre? 

Anonymkode: 17680...745

fordi hun er utrygg og redd noe skal skje.

Dette skjedde med min hund da jeg gikk tur med den også, men så fort min eks tok båndet og gikk med han, ingen lyn ingen bjeffing.

Hundene føler at eieren er utrygg.

 

Anonymkode: d4941...004

[Tabris]

Som regel handler det om frykt. 

Hunder som utagerer i bånd gjør det som regel av to grunner: Enten er de redde og forsøker å jage bort det som nærmer seg eller så er de frustrerete og reagerer i frustrasjon fordi de ikke får hilse.

Slike reaksjoner forsvinner ikke av seg selv. Det krever bevisst og kontinuerlig trening fra hundeeier, noe mange ikke vet om.

Hvis utrygghet ikke blir trent på, på en god måte, så blir det som regel verre. Det kan være irriterende for eierne og de som passerer, men det er mye verre for de stakkars hundene som må stå i dette hver dag.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Og jeg har én hund som ikke utagerer, og én som kan utagere på noen. Den som ikke utagerer fikk null sosialisering grunnet korona, og ble også angrepet av en løs hund da den var valp, men er likevel en veldig rolig, trygg hund med godt språk. Den som utagerer, fikk valpekurs, miljøtrening med andre hunder, noen faste lekekamerater osv. Jeg så tegn da den var valp, og det eksploderte da den ble kjønnsmoden. Har jobbet aktivt med det, og nå er det heldigvis bare noen hunder den reagerer på, men noen ganger kan man gjøre 'alt' rett, og likevel går det ikke som det skal. 

Det er ikke så enkelt som sosialisering/ikke sosialisering. Mye ligger i genene

Anonymkode: 9be31...bf3

Artig å se flere som har denne erfaringen. Har tidligere hatt en reaktiv stor hund. Har to små hunder nå hvorav den eldste ble reaktiv som valp mens den yngste er en drøm.

Jeg gjorde alt rett med de to reaktive. Brukte mye tid på sosialisering, kurs, trening og turer. Den første måtte avlives, ironisk nok ble den jeg har nå vesentlig mer balansert etter at jeg sluttet å jobbe med reaktiviteten. Når hunden skjønte at den ikke må hilse på alle fremmede folk, ble den trygg på å hilse på alle.

Etter at de to siste hundene jeg hadde ble reaktive gjorde jeg alt motsatt med den yngste. Og dette er en rase som er kjent for nervøsitet. Null valpekurs - og så godt som ingen lydighetstrening før ettårsalder, ingen aktiv sosialisering (bikkja var ikke i bebodde områder før ettårsalderen, kun truffet 3-4 andre hunder og de få som har kommet på besøk) og vi var omtrent ikke på tur. Vi brukte istedenfor tiden på leker som bygger selvstendighet. selvtillit og optimisme. F. eks finne godbiter i en haug med papp, velte flasker etc.

Det slutter aldri å forbause meg hvor trygg den hunden er. Den elsker både folk og hunder, store og små, fordi den aldri har hatt grunn til å være redd. Når vi begynte å ta den med i byen tok hunden det på strak arm, og bilturer var helt greit etter et par turer. Den fikk heller ikke separasjonsangst, noe som også er typisk for rasen. Selv om vi begynte seint med lydighetstrening er denne hunden så motivert at det går som en drøm. Det er kun når vi trener den bjeffer. 

Arv er en viktig faktor når det kommer til reaktivitet, men jeg er overbevist om at mange hunder sosialiseres til å bli reaktive. De lærer seg at de må forholde seg til og hilse på andre folk og hunder noe som gjør at hunden vil kjenne på et press. Jeg tror det et mye å lære hunden til å forholde seg nøytral, dvs at den ikke har noen grunn til å reagere på ting. 

En del folk med små bikkjer tenker at den iallfall ikke skal få noe småhundsyndrom, og den skal lære seg å komme overens med alle bikkjer og folk. Man tar med valpen på 3 kg til hundepark for å sosialisere med andre hunder, og gud forby at man løfter opp valpen når den er redd, den skal takle alt selv. Dette blir jo som å forvente at man kan sosialisere små barn ved granatsjokk, på rave-party eller med klåfingra sjonkler. 

Anonymkode: 6bc3a...d13

[AnonymBruker]

PITTY skrev (2 timer siden):

Situasjonen din er temmelig unik. Mangel på sosialisering, ro-trening og/eller generell stimulering av hunden er i de fleste tilfeller stikkordet. Funker ikke dette så må man ty til plan B. Passeringer og annen asosial trening. Svært mange har dette som plan A.

Alt kan selvsagt gå til helvete noen ganger, og det hjelper selvsagt godt på hvis den som holder i båndet er utagerende og nevrotisk.

Jeg tror faktisk ikke det er så unikt. Jeg tror, når man tar en valp som allerede er nervøs og setter den i situasjoner med andre hunder (valpekurs, passeringtrening i hundeklubben etc) når den ikke er klar for det, så vil man kun lære valpen at andre hunder = stress. Har valpen samtidig de genetiske egenskapene som gir et økt anlegg til å utagere (fremfor å krøke seg sammen), får man en utagerende hund.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Artig å se flere som har denne erfaringen. Har tidligere hatt en reaktiv stor hund. Har to små hunder nå hvorav den eldste ble reaktiv som valp mens den yngste er en drøm.

Jeg gjorde alt rett med de to reaktive. Brukte mye tid på sosialisering, kurs, trening og turer. Den første måtte avlives, ironisk nok ble den jeg har nå vesentlig mer balansert etter at jeg sluttet å jobbe med reaktiviteten. Når hunden skjønte at den ikke må hilse på alle fremmede folk, ble den trygg på å hilse på alle.

Etter at de to siste hundene jeg hadde ble reaktive gjorde jeg alt motsatt med den yngste. Og dette er en rase som er kjent for nervøsitet. Null valpekurs - og så godt som ingen lydighetstrening før ettårsalder, ingen aktiv sosialisering (bikkja var ikke i bebodde områder før ettårsalderen, kun truffet 3-4 andre hunder og de få som har kommet på besøk) og vi var omtrent ikke på tur. Vi brukte istedenfor tiden på leker som bygger selvstendighet. selvtillit og optimisme. F. eks finne godbiter i en haug med papp, velte flasker etc.

Det slutter aldri å forbause meg hvor trygg den hunden er. Den elsker både folk og hunder, store og små, fordi den aldri har hatt grunn til å være redd. Når vi begynte å ta den med i byen tok hunden det på strak arm, og bilturer var helt greit etter et par turer. Den fikk heller ikke separasjonsangst, noe som også er typisk for rasen. Selv om vi begynte seint med lydighetstrening er denne hunden så motivert at det går som en drøm. Det er kun når vi trener den bjeffer. 

Arv er en viktig faktor når det kommer til reaktivitet, men jeg er overbevist om at mange hunder sosialiseres til å bli reaktive. De lærer seg at de må forholde seg til og hilse på andre folk og hunder noe som gjør at hunden vil kjenne på et press. Jeg tror det et mye å lære hunden til å forholde seg nøytral, dvs at den ikke har noen grunn til å reagere på ting. 

En del folk med små bikkjer tenker at den iallfall ikke skal få noe småhundsyndrom, og den skal lære seg å komme overens med alle bikkjer og folk. Man tar med valpen på 3 kg til hundepark for å sosialisere med andre hunder, og gud forby at man løfter opp valpen når den er redd, den skal takle alt selv. Dette blir jo som å forvente at man kan sosialisere små barn ved granatsjokk, på rave-party eller med klåfingra sjonkler. 

Anonymkode: 6bc3a...d13

Helt enig. Jeg lot aldri den yngste hilse på andre hunder på tur, men jeg er overbevist om at valpekurset, passeringstreningen med hundeklubben og andre kurs vi tok, faktisk var for mye for den. Den følte på stress, og den assosierte andre hunder med det stresset, og vipps så var det gjort. Det ble bedring her også, når jeg avsluttet alt av passeringtrening, kontakttrening hvor jeg skulle være mer spennende enn passerende hunder osv osv.

Det er litt som å sette en person som er litt nervøs for edderkopper, på et rom fullt av edderkopper et par ganger i måneden. Frykten vil ikke avta, men øke. Om de derimot bare ser én edderkopp her og der, og aldri må ta stilling til de, så vil ikke edderkopper føles ut som en big deal.

Trygge, selvsikre valper vil sannsynligvis storkose seg på valpekurs og annet, men litt nervøse valper med de "rette" egenskapene, kan reagere negativt på hva de anser som en påkjenning.

 

Anonymkode: 9be31...bf3

[PITTY]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

fordi hun er utrygg og redd noe skal skje.

Dette skjedde med min hund da jeg gikk tur med den også, men så fort min eks tok båndet og gikk med han, ingen lyn ingen bjeffing.

Hundene føler at eieren er utrygg.

 

Anonymkode: d4941...004

Denne synes jeg sier en del. Dette har jeg sett flere eksempler på. To eller flere personer som har ansvaret for en hund. Hundens adferd fargelegges enormt av hvilke personer som eier/går tur med den. 

Hadde den personen som har dårligst påvirkning på hunden alltid hatt hunden alene så skal vi ikke se bort fra et utall av bortforklaringer. Dårlige gener, bitt av krokodille som valp, umulig å trene osv..

 

[AnonymBruker]

PITTY skrev (På 18.7.2024 den 21.59):

😂Nå er imidlertid den rasen kjent for å være en real hissigpropp..

Chihuahua er avlet opp for å varsle. Det har ingenting med hissigpropp å gjøre.

Min hund varsler på dem hun anser som potensielt farlige eller ustabile. Feks mennesker som kommer brått på, har et kraftig kroppsspråk rettet mot oss, samt barn og psykisk utviklingshemmede da de gjerne har et mer ustabilt inntrykk.

Dette betyr ikke at hun skal fortsette å bjeffe så lenge man ser de som kommer, og ofte er det nok å holde god nok avstand og anerkjenne ovenfor hunden at vi også har sett «trusselen» og tar over kontrollen. Men, kommer de bare rett mot oss så bjeffer hun for å få dem til å ikke komme bort, og sånn sett så fungerer jo taktikken hennes…

Anonymkode: 60a74...fe9

[AnonymBruker]

Det er mange hunderaser som er kjent for å bjeffe på andre hunder. Som oftest de som er avla for å varsle eller vakthund.

Anonymkode: 2e200...ee8

[AnonymBruker]

Som hundeeier kan jeg si at min hund bjeffer på noen, og ikke på andre. Hunder har språk seg i mellom, og de reagerer ulikt på hvem de møter. Samme med mennesker, de bjeffer fordi de er redde, engstelige, nysgjerrige, varsler! 
 

Ofte blir det verre om de er flere, flokkmentalitet. Er det en bjeffer i flokken, henger de andre seg på. Osv. 

Anonymkode: 8649c...da2

[AnonymBruker]

Tabris skrev (På 18.7.2024 den 22.25):

Som regel handler det om frykt. 

Hunder som utagerer i bånd gjør det som regel av to grunner: Enten er de redde og forsøker å jage bort det som nærmer seg eller så er de frustrerete og reagerer i frustrasjon fordi de ikke får hilse.

Slike reaksjoner forsvinner ikke av seg selv. Det krever bevisst og kontinuerlig trening fra hundeeier, noe mange ikke vet om.

Hvis utrygghet ikke blir trent på, på en god måte, så blir det som regel verre. Det kan være irriterende for eierne og de som passerer, men det er mye verre for de stakkars hundene som må stå i dette hver dag.

Ofte mange hunder i samme rase også. Samtlige hundeeiere av den hunderasen jeg har oppgir at hunden utagerer mot passerende hunder. Er medlem i rasegruppe på Facebook. Og det er ikke innavl fordi flere har importert hund fra utlandet også med samme problem. 

Anonymkode: 2e200...ee8

[AnonymBruker]

Min hund klikker på noen faste. Mens andre enser han ikke. Væremåte? Luktet? Jeg vet ikke. Prøvd med avledning, sladremetoden, sagt hei til personen. Men hjelper ikke.

 

Anonymkode: 5c510...598

[AnonymBruker]

Og av og til er det kun "energibjeff". 

Anonymkode: 5c510...598

[PITTY]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Chihuahua er avlet opp for å varsle. Det har ingenting med hissigpropp å gjøre.

Min hund varsler på dem hun anser som potensielt farlige eller ustabile. Feks mennesker som kommer brått på, har et kraftig kroppsspråk rettet mot oss, samt barn og psykisk utviklingshemmede da de gjerne har et mer ustabilt inntrykk.

Dette betyr ikke at hun skal fortsette å bjeffe så lenge man ser de som kommer, og ofte er det nok å holde god nok avstand og anerkjenne ovenfor hunden at vi også har sett «trusselen» og tar over kontrollen. Men, kommer de bare rett mot oss så bjeffer hun for å få dem til å ikke komme bort, og sånn sett så fungerer jo taktikken hennes…

Anonymkode: 60a74...fe9

OK..

" 

Breed #1: Chihuahua 

Although considered the smallest breed in the world, chihuahuas are frequently cited as one of the most aggressive. They are known to be extremely loyal but can be very jealous and possessive when strangers approach their owners. 

[PITTY]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Chihuahua er avlet opp for å varsle. Det har ingenting med hissigpropp å gjøre.

Ja de har visst en lav terskel for "passe på" adferd. Har likevel møtt på noen slike med ganske irrasjonell aggresjon.