Ensomhet i voksen alder. Flyttet, årene går og jeg er ensom

[AnonymBruker]

For 8(!!) år siden flyttet jeg motvillig fra byen jeg trivdes så godt i, med et stort nettverk og rikt sosialt liv og til byen til min mann. Jeg husker jeg følelsen godt i kroppen enda, hvor lite lyst jeg hadde og tristheten for alt jeg forlot. 
samtisig tenkte jeg; det ordner seg! Jeg finner jo nye venner der. Jeg var den gang 27 år. Ferdig utdannet. 

Ikke lenge etterpå ble jeg gravid. Fikk en koselig barselgruppe, men det ble ingen dype vennskap…heller ikke vennskap på den måten at jeg kan spør om å gå en kveldstur eller ta et glass vin. 
Årene går, småbarnslivet krever sitt og flere barn kom til. De neste rundene ble det ikke av noe barselgruppe..jeg prøvde å dra i gang, men folk var opptatt med sitt. 
 

Nå har det gått 8 år. Jeg har hatt noen jobber, men ingen kollegaer som har blitt noe mer en kollegaer. Selv om familieliv og hektisk hverdag krever sitt savner jeg helt ekstremt å ha et nettverk. Jeg fikk en venninne, ca 2 år etter vi flyttet. Et sånt vennskap som bare var full klaff, kjemi og 100% naturlig fra dag 1. det varte 1 år og hun flytter dessverre tilbake til sin hjemby. Jeg har ingen, bortsett fra kjernefamilien. Jeg er så ensom og savner så utrolig å ha et nettverk…eller i allefall bare en venninne…en å snakke med, gå tur, et glas vin med, ellrr bare finne på noe. 
 

Føler nesten løpet er kjørt. Hvofor det det så vanskelig? Jeg er oppegående, hyggelig, morsom og høyt utdannet. Skulle tro det meste låg til rett for å få et vennskap. Sorgen over hvordan hverdagen og livet ble spiser meg mer og mer opp. 
 

Så snakket jeg med «gamle» venninner og de spør hvordan jeg har det og om jeg har et nettverk. Jeg tør kkke lenger si nei, så jeg svarer vagt «jada! Jeg trives sånn passe» men tør ikke si at jeg er helt uten nettverk og faktisk ganske ulykkelig. 
 

hvordan kan jeg løse dette? Hvordan er det mulig å få venninner i voksen alder? Jeg føler det går på helsa løs. Skam. Savn. 
 

Jeg får ikke mannen med på å flytte tilbake. Jobbmulighetene gor han er dårlige der vi flyttet fra og han har har mest i inntekt av oss to. Barna har begynt på skole og bhg og vi «gror fast». 
 

noen som har noen råd? 

Anonymkode: 947fd...6bd

[AnonymBruker]

Sjekk ut appen "Venn" eller gruppa "Hey girl" på Facebook. Jeg var i samme situasjon, men har fått et par gode venninner gjennom slike løsninger 😊

Anonymkode: 60b96...c3e

[AnonymBruker]

Har du sett om det finnes grupper du kan melde deg inn i? Det finnes og heygirl i mange byer nå. Eller heywoman. Grupper på facebook der du kan bli kjent med andre i nærområdet. 

Anonymkode: 8fc55...2f5

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal være ærlig med dine gamle venninner og så prioritere å reise hjem t dem noen ganger i året. 
 

Anonymkode: 02299...04c

[AnonymBruker]

Hva med å skaffe deg en pendlerjobb? Så kan du utnytte det beste begge steder? Blir bra for dere alle.

Anonymkode: c4d8e...627

[Sunnfjording]

Et tips er å engasjere seg som frivillig i aktiviteten barna vil være med i, om det er sport, korps, teater eller hva som helst. Det koster litt, men kommer barna til gode, og det er en måte å komme tett på andre barn og dermed foreldrene deres.

 

Men er helt enig med deg, det er utrolig vanskelig med venner i voksen alder

[Rotemor]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Jeg synes du skal være ærlig med dine gamle venninner og så prioritere å reise hjem t dem noen ganger i året. 
 

Anonymkode: 02299...04c

Dette.

Og ny hobby!

[lillevill]

Inviter barn med foreldre hjem til dere fra barnehagen ☺️ lag sommerfest, halloween fest osv. Inviter, ha plaskebasseng i hagen. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Sjekk ut appen "Venn" eller gruppa "Hey girl" på Facebook. Jeg var i samme situasjon, men har fått et par gode venninner gjennom slike løsninger 😊

Anonymkode: 60b96...c3e

Jeg er medlem i «hey girl», men det har ikke blitt noe mer😕

Anonymkode: 947fd...6bd

[AnonymBruker]

lillevill skrev (2 minutter siden):

Inviter barn med foreldre hjem til dere fra barnehagen ☺️ lag sommerfest, halloween fest osv. Inviter, ha plaskebasseng i hagen. 

Jaa, det har vi gjort en god del. Likevel blir det bare overflatisk kjennskap, på et vis 😣

Anonymkode: 947fd...6bd

[AnonymBruker]

Sunnfjording skrev (7 minutter siden):

Et tips er å engasjere seg som frivillig i aktiviteten barna vil være med i, om det er sport, korps, teater eller hva som helst. Det koster litt, men kommer barna til gode, og det er en måte å komme tett på andre barn og dermed foreldrene deres.

 

Men er helt enig med deg, det er utrolig vanskelig med venner i voksen alder

Ja, det gjør jeg! Er med på fotball, håndball og turn. Jeg snakkes med de fleste, men det blir liksom ikke noe mer 😕 skikkelig vanskelig. 

Anonymkode: 947fd...6bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg synes du skal være ærlig med dine gamle venninner og så prioritere å reise hjem t dem noen ganger i året. 
 

Anonymkode: 02299...04c

Jeg er ærlig med de to nærmeste, forloverne mine og de som er helt tettest. De vet🧡 og vi møtes noen ganger i året, heldigvis. Men alle de andre gode vennene på hjemplassen vet ikke, og det er veldig skambelagt å skulle fortelle at jeg er Viggo venneløs etter så lang tid.. 🥺

Anonymkode: 947fd...6bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg er oppegående, hyggelig, morsom og høyt utdannet.

Vennskap er ikke et jobbintervju.

Anonymkode: 6bf46...6ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hva med å skaffe deg en pendlerjobb? Så kan du utnytte det beste begge steder? Blir bra for dere alle.

Anonymkode: c4d8e...627

Det hadde vært fantastisk! Men aner ikke hvordan jobb det skulle vært. Skal sjekke ut nærmere!🫶🏼

Anonymkode: 947fd...6bd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vennskap er ikke et jobbintervju.

Anonymkode: 6bf46...6ef

Det er jeg da klar over. Men det er jo av betydning for vennskap at man er sånn passe oppegående, hyggelig og har humor. At jeg nevnte utdannelse handler om at jeg er i jobb  - men kunne kanskje bare skrevet det i stedenfor. 

Anonymkode: 947fd...6bd

[Rotemor]

Hva med å være litt ærligere med de du treffer? Åpne opp litt? 

[Millie-]

Føler veldig med deg ts, den følelsen kjenner jeg godt. Jeg flyttet selv til ektefelles hjemsted for ti år siden, og har strevd med å få egne venner. Ble som du beskriver mye overflatiske bekjentskaper som ikke ble noe mer. For meg løsnet det litt når jeg skjønte at jeg måtte ta intitiativ selv, åpne opp og invitere på kaffe/vin/tur. Altså ta det ut av «møtes på jobb/bokklubb/foreldre til venner» til å invitere til noe som tar det et skritt nærmere vennskap. For meg har det vært tøft, fordi du gjør deg sårbar for avvisning, men det var helt nødvendig. Noen høflige avslag (ja sikkert en gang) har det blitt, en del har nok og har egentlig ikke rom for flere venner. Nye vennskap krever at en investerer tid og åpner seg, og ikke alle er der i livet og det er greit.  
 

Men jeg har nå fått meg en liten gjeng. Selv om jeg har rom for flere er jeg ikke lenger trist over å ikke ha noen. 
 

Kanskje du kan finne noen her? Er nok veldig mange som føler det samme 😊
 

[AnonymBruker]

Jeg har heller ingen nære nettverk. Er bare mannen min og familie. Men vi flytter mye pga jobb, så jeg får ikke fått noen close kontakt med noen. Føler også folk har sine venner og de vil på en måte ikke invitere deg inn. Og så fort enkelte kanskje ikke har sansen for deg får de hele gruppa i mot deg, så da blir du til slutt aldri invitert på noe.

Jeg har gitt opp, familie er det viktigste.

Har selv spurt om råd her inne om hvordan jeg kan få venner, prøvd å gjort noe med det men folk er jammen meg sære. I tillegg gått på mestring for å sosialisere. 

Jeg antar noen av oss bare har en slags "aura" over seg hvor folk ikke er noe spesielt interessert i å bygge vennskap. Har hatt det sånn siden barndom, hvor folk bare synes jeg er kjedelig. Men jeg driver med mye og har et spennende liv, men er visst ikke til interesse for andre.

Så i give up. Helt håpløst. Folk som sier: Det er bare å prøve det og du gjør ikke nok effort. De kan bare ta seg en bolle. For så mye som jeg har prøvd skulle jeg hatt pokal og medalje. 

Jeg har ingen råd til deg annet enn å prøv å kos deg i ditt eget selskap og aksepter ensomheten. Gjør om ensomheten til egentid.

Anonymkode: 0cc76...e8c

[AnonymBruker]

Jeg har heller ingen nære venner etter 20 år i mannens hjembygd. Veldig mange kjente da, men de gode gamle vennene bor minst 5 timer unna.

Anonymkode: 21f7f...d7a

[Ebbeliten]

Begynn å synge i kor!! Jeg har følt på litt av det samme etter mange år som småbarnsmor. Livet mitt har handlet om å serve andre hele tiden. Det var veldig lite plass til meg i eget liv. Vi flyttet også til en liten bygd for 8 år siden. 

Så begynte jeg i kor. Og nå er jeg med i to kor. Og det er den beste investeringen jeg har gjort ift å oppleve glede, tilhørighet og vennskap. Mennesker som synger sammen knytter bånd raskere. ❤️