AnonymBruker Skrevet 15. juli #1 Del Skrevet 15. juli Jeg har begynt å bli veldig bevisst på en greie som gjentar seg ofte i livet mitt, og det er hvor vanskelige relasjoner kan være når andre voksne forventer å bli regulert av meg. Det gjentar seg gang på gang i hver eneste relasjon som skjærer seg. Dette kan være i en kjæreste relasjon, eller en venn eller veninne. Jeg har en venn som er på utkikk etter en kjæreste. Han er deprimert og ser etter en kvinne som skal være en brikke som hjelper han gjennom alt det som er mørkt. Et slags lys eller en bauta, han kan holde seg fast i. Hun skal så klart være pen, men aller mest så skal hun regulere hans følelser. Han sier det helt åpent og ærlig, uten å vie en tanke på hvordan han selv har lyst om å påvirke andre. Jeg har også flere ekskjærester som ikke regulerer seg selv. Han ene ville ikke ha støtten min eller hjelp, så han var bare sur hele tiden. Det gikk jo ikke og det ble brudd. Den andre ville ha fine samtaler og støtte men er ikke intressert i å hjelpe andre. Han greier ikke å regulere seg selv og blir han sur, er hele dagen ødelagt. Og så har jeg en eks-veninne som Kansje var absolutt verst. Hun skaffet seg veninner for at vi skulle fylle opp tiden hun har med barnet sitt, og avlaste henne og lytte til de samme problemene gang på gang. Hun kom seg aldri videre fra sine problemer og brukte oss som søppelbøtter for de samme tankene. Hun var aldri alene, men alltid ensom. Aldri kjente hun på at livet var bra nok. Jeg er ikke perfekt, men jeg har blitt veldig bevisst på hvordan jeg selv tenker. Jeg vil jo ikke være en person som skaffer meg veninner for å bruke dem. Jeg vil jo være en ressurs og jeg vil jo hjelpe. Du som har en stor vennekrets, hvordan regulerer du dine følelser? Hvor mye snakker du om problemer med kjærester og veninner? Anonymkode: 7e5b4...fba Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 15. juli #2 Del Skrevet 15. juli Ja, her er du inne på noe vesentlig som det jobbes med i terapi hos psykolog. Man er ikke helt voksen før man tar ansvar for egne følelser, og er trygg nok på seg selv til å regulerer dem på en fleksibel måte. Å regulere følelser har sammenheng med selvfølelsen også, trygge, voksne mennesker med god selvfølelse regulerer egne følelser på en adekvat måte i ulike situasjoner. Det du beskriver er et svært utbredt problem i samfunnet. Vanskelige sjefer, familiemedlemmer, naboer, etc.. Mange ganger er det uregulerte følelser og overføring på andre som skaper unødvendige vanskeligheter relasjonelt. Og, man må kunne kjenne sine egne følelser først, være klar over at man er lei seg, sint, frustrert, skuffet osv, før man kan regulere dem. Anonymkode: 16c15...29e Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 15. juli #3 Del Skrevet 15. juli AnonymBruker skrev (31 minutter siden): Ja, her er du inne på noe vesentlig som det jobbes med i terapi hos psykolog. Man er ikke helt voksen før man tar ansvar for egne følelser, og er trygg nok på seg selv til å regulerer dem på en fleksibel måte. Å regulere følelser har sammenheng med selvfølelsen også, trygge, voksne mennesker med god selvfølelse regulerer egne følelser på en adekvat måte i ulike situasjoner. Det du beskriver er et svært utbredt problem i samfunnet. Vanskelige sjefer, familiemedlemmer, naboer, etc.. Mange ganger er det uregulerte følelser og overføring på andre som skaper unødvendige vanskeligheter relasjonelt. Og, man må kunne kjenne sine egne følelser først, være klar over at man er lei seg, sint, frustrert, skuffet osv, før man kan regulere dem. Anonymkode: 16c15...29e Ja, jeg har merket at det aller mest vanskelige relasjonen på jobben min er relasjon med en kollega som ikke regulerer veldig eksplosive følelser. Men det virker som mange ikke tenker på det her. Det aller værste er jo når de ikke ønsker å regulere seg og intensjonen er å dominere andre med sine følelser. Da er jo empatien helt i bånn. Kan det være egoisme da som gjør at man ikke bryr seg om at andre må lide av at man er sur og sint. Anonymkode: 7e5b4...fba Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 15. juli #4 Del Skrevet 15. juli AnonymBruker skrev (53 minutter siden): Ja, jeg har merket at det aller mest vanskelige relasjonen på jobben min er relasjon med en kollega som ikke regulerer veldig eksplosive følelser. Men det virker som mange ikke tenker på det her. Det aller værste er jo når de ikke ønsker å regulere seg og intensjonen er å dominere andre med sine følelser. Da er jo empatien helt i bånn. Kan det være egoisme da som gjør at man ikke bryr seg om at andre må lide av at man er sur og sint. Anonymkode: 7e5b4...fba De som regulerer seg via andre vet ikke at det er det de gjør. De er inne i sin egen boble med følelser. De ser det ikke utenfra boblen, de synes nok som regel at reaksjonene er rett og rimelig ut fra situasjonen. Derfor kommer ofte ikke slike mennesker i terapi, men heller de som er rundt dem, som vil lære om grensesetting og å fjerne seg fra belastende mennesker og situasjoner. Det kan godt hende de har en del empati når de ikke er involvert selv, men de har ikke utviklet en helt ferdig voksen og fleksibel personlighet, vil jeg si. Slitsomme mennesker som bør gå i seg selv.. Men det gjør de dessverre sjelden. Anonymkode: 16c15...29e Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 15. juli #5 Del Skrevet 15. juli AnonymBruker skrev (1 time siden): De som regulerer seg via andre vet ikke at det er det de gjør. De er inne i sin egen boble med følelser. De ser det ikke utenfra boblen, de synes nok som regel at reaksjonene er rett og rimelig ut fra situasjonen. Derfor kommer ofte ikke slike mennesker i terapi, men heller de som er rundt dem, som vil lære om grensesetting og å fjerne seg fra belastende mennesker og situasjoner. Det kan godt hende de har en del empati når de ikke er involvert selv, men de har ikke utviklet en helt ferdig voksen og fleksibel personlighet, vil jeg si. Slitsomme mennesker som bør gå i seg selv.. Men det gjør de dessverre sjelden. Anonymkode: 16c15...29e Interessant. Jeg har måttet oppsøke terapi pga relasjonstrøbbel. Det har vært en ekstrem belastning med nære uten selvinnsikt eller respekt for mine grenser. Ingen av de har oppsøkt terapi. Det er jo selvsagt jeg som har feil virkelighetsoppfatning. Anonymkode: 9aef5...506 2 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå