Stemor skriker og kjefter

[AnonymBruker]

Jeg vil du skal være litt obs på at bv og barnehageansatte har relasjoner. Så iht bv sak bør du søke om å få annen bv instans fra dt annet sted uten koblinger. 

Anonymkode: c6d53...1f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Beklager. Forskjellen er vel at de har laget et ark fullt av regler som henger oppe, her har vi disse muntlig og barnet blir påminnet. Jeg klager over far og stemors væremåte mot barnet. Fordi jeg blir bekymret når barnet forteller at det får kjeft hvis det gråter, at hen får hold kjeft når hen sliter med å sovne ++. Jeg bryr meg kun om barnet og at det skal ha det bra, samtale med far nytter ikke. Ikke for å høre om ting stemmer heller, for da blir han sint. Derfor ville jeg høre hva folk tenker om at stemor skriker hold kjeft til stebarnet sitt. 
ts

Anonymkode: 369e0...5a7

Jeg ser ikke problemet med å ha reglene skriftlig, men det kommer jo an på hva reglene er. En så stor unge, skolealder, burde virkelig være i stand til å vaske hendene etter å ha vært på do, uten å måtte påminnes hver gang, min venninnes dårlig fungerende sønn med ADHD har lapper med «vask hendene», «lukk dolokket og trekk ned» etc rundt om på badet. En familie jeg kjenner har en liste med husregler på kjøleskapet, typ «sistemann i seng låser utgangsdøra og skrur av lysene», «ta ut søpla før den blir overfylt» etc. 
 

Er disse reglene normale ting som «puss tennene når du står opp og før du legger deg»,  «heng opp jakka når du kommer inn» og «max 30 minutter spilling per dag» eller er det syke ugreie regler som «du må kysse føttene til stemor før du får middag» eller «det er ikke lov å snakke uten tillatelse, glemmer du deg får du ikke lov å gå på do»? 

 

Kjeft når barnet gråter, kjeft for å ikke få sove eller å skrike hold kjeft er selvsagt ikke greit, men at reglene står på en liste i stedet for å håndheves på din måte, eller at barnet kjeder seg er flisespikkeri som fjerner fokuset fra det som faktisk er problematisk. Nevner du de tingene så tar du brodden vekk fra resten av argumentene dine.

Anonymkode: ba3bc...440

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg vil ikke nevne alt på lista, føler jeg har utlevert både de og barnet for mye allerede. Det er mange ting jeg reagerer på med hvordan barnet sier hen har det hos far og stemor, men det som bekymrer meg er om han får kjeft hver gang han ikke hører og om stemor er pådriveren til å gi ut kjeft. Før ville barnet til far, nå vil hen ikke. Jeg har heller ikke sett hele lista, men far har nevnt de har hengt opp en liste med regler som skal følges og har nevnt de mest hverdagslige til meg. Og reglene er ikke et problem, men måten de gjør det på høres ut som er et problem. 
ts

Anonymkode: 369e0...5a7

Jeg er bare usikker på om det er kjeft eller tilsnakk. Men nå snur du jo på at reglene ikke er et problem. 

Kanskje de som bor i huset trenger lista som påminnelse. Det er jo slitsomt å minne på ting som er naturlig å gjøre hver dag. 

Hvis de tingene er naturlig for deg i ditt hjem, hvorfor trenger barnet alltid påminnelse da? 

Anonymkode: 34c83...c61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg oppfatter det ikke som om mor her stoler blindt på barnet, men at hun observerer at barnet endrer adferd i tillegg. Samtidig så har hun erfaring med at far ikke er lett å samarneide med, at han går til angrep på henne for at barnet ikke er "perfekt". Det er varsellamper for meg som gjør at jeg tror mor gjør det beste ut av en vanskelig situasjon for at barnet skal ha det bra. (Dessverre har jeg ingen god løsning her, men jeg synes hun har fått gode råd fra andre med mer kunnskap.)

Anonymkode: eae30...d27

Jeg har ikke lest innlegg om endret adferd. Jeg leser om en mor som reagerer på at far har regler at og hun ikke har det. 

Anonymkode: 34c83...c61

[Andro]

Barnet ditt er ditt ansvar også når det er hos far, og om det blir utsatt for verbal vold, ville jeg ha bedt om en ny time på fvk og forlangt at stemor er med til samtalen. Jobben din er å målbære det barnet sier, og hva som bekymrer deg. Kanskje endrer du ikke adferden deres, men kanskje får du dem til å lytte når det formidles av en tredjeperson.
Helsestasjonen er også en mulighet, men faktisk er det også mulig å diskutere det med barnevernet; at du er bekymret for ditt barns mentale helse pga. kjefting og urimelige forventninger.
Få dem til å hjelpe deg å vurdere om du skal be om mindre samvær eller i verste fall samvær med tilsyn.

[AnonymBruker]

Når barnet forteller, still flere spørsmål som " hvordan høres stemor ut da? Hvor er pappa da? Hva skjedde siden du fikk kjeft?"

Barnet mitt fortalte at hen fikk kjeft og husarrest hos pappaen sin. En annen gang forteller barnet at det aldri har skjedd. 

Barn forteller mye rart og barnet ditt kan vel føle at hun gjør som hun vil hos deg. Så hun presser grenser ekstra hos far i håp om å få det som hun vil eller slippe å være der. Hvis du hadde vist henne at sånn er det hos pappa, sånn er det hos mamma så vil det kanskje roe seg. 

10 ganger oppe etter leggetid så vil man være mer bestemt i stemmen og for et barn uten regler i et hjem så kan det høres ut som kjeft. 

Anonymkode: 34c83...c61

[AnonymBruker]

https://www.babyverden.no/baby/oppdragelse/foreldre-uten-grenser-kan-skade-barna/

Anonymkode: 34c83...c61

[AnonymBruker]

https://www.bufdir.no/foreldrehverdag/skolebarn/folelser-grenser-og-konflikter/sett-gode-grenser-for-barna/

Anonymkode: 34c83...c61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Mye problemer med samvær hos far. Barnet vil ikke dit, far skylder på meg for dette. 
Får far motgang fra barnet så vil han levere barnet til meg og truer med Bv og fvk. Han skulle sende bekymringsmelding fordi han og stemor ikke fikk barnet til å høre på seg. Legger skylden på meg for at deres regler ikke fungerer, barnet er ikke vant til regler hos far da det ikke fantes når han bodde alene. Nå har det kommet en rekke med regler som skal følges uten at de må minne barnet på det.
Barnet er 6 år, kan man virkelig kreve og forvente at et barn på 6 år husker/vil gjøre alt som kreves hele tiden? Jeg forventer ikke dette og minner heller barnet på å gjøre dette og hvorfor man gjør det. Og jeg maser til det er gjort, ingen store problemer som regel!

Barnet fortalte til meg at det var skummelt på rommet så hen ville ikke sove/fikk ikke sove. Barnet begynner da å gråte, får kjeft, gråter mer og så sitter stemor i stua med far og skriker HOLD KJEFT til barnet, noe som da gjør barnet redd og utrygg! Er det så rart barnet ikke vil dit? Eller at de har problemer med å få barnet til å høre på seg? Barnet sier at stemor er sint og streng hele tiden. Stemor har en pedagogstilling i barnehage (har i hvertfall hatt det) og jeg syns det er mye pedagogisk i oppdragelsen fra hennes side, men tilpasset mye yngre barn. Jeg begynner dog å lure litt på hvordan hun kan jobbe med barn om hun er som far og heller ikke tåler motgang fra et lite barn. 
 

Det har vært meg så og si alene i alle år som har tatt meg av barnet, jammen har barnet gitt meg mye motgang også og beholder ikke alltid roen selv, men barnet tåler å få tilsnakk av meg og roper aldri at det vil til far fordi hen ikke får det som hen vil her hjemme. 
Vi har ikke REGLER her hjemme, jeg lærer heller barnet at vi vasker hender fordi vi ikke vil spre bakterier rundt i huset, vi pusser tenner fordi vi ikke vil ha hull i tennene, stygge tenner osv.. Barnet vet hva som er lov og ikke lov, men tester grenser for det! Jeg tar de viktigste kampene, men lar ikke hver dag bli en kamp fra morgen til kveld som det tydeligvis er hos far fordi det er regler fra øyeblikket barnet våkner til det legger seg. 
 

Jeg lurer så fælt på hva jeg skal gjøre 😭 er så lei av skyllebøtter og trusler fra far. Fvk hjalp ikke i det hele tatt, vi ble meldt videre til Bv, som jeg føler at virkelig ikke fulgte opp far og de møtte ikke stemor noe jeg syns de absolutt burde krevd ettersom hun skal ha omsorg for barnet når det er der. 
Hvem andre kan man snakke med? Som kanskje forstår. 

Anonymkode: 369e0...5a7

Jeg tenkte å lese hovedinnlegget en gang til for å se om jeg faktisk tolker rett. Jeg leser og leser, men syns det er flere punkter her som virker veldig rart. 

Det var ikke regler hos far før, derfor er det vanskelig for barnet å forstå at det er regler der nå. Samtidig sier du at du ikke har noen regler. Far legger skylda på deg for at barnet ikke følger regler hos han. 

- Barnet ditt viser tydelige tegn til å ikke ville følge regler. Barnet tester grenser konstant fordi det er vant til å få styre selv. 

Far truer støtt med fvk og barnevern, men senere skriver du at barnevernet ikke kan gjøre noe for dere og at du har meldt før. Du skriver også at du har bedt om flere møter ved fvk, men at dette ikke hjelper. Så hva er farlig med fars trusler da? 

Hvis stemors oppdragelse er pedagogisk riktig for yngre barn så vil det si at hun driver med veiledning, forklaringer og påminnelser. Ellers forstår jeg ikke hva du mener med den. Yngre barn vil ko ikke kunne lese reglene og forstå tvert, som du senere beskriver om A4 arket på kjøleskapet.

Kan det tenkes at barnet tester far konstant, men ikke tester like mye hos deg? Det er veldig normalt at et barn oppfører seg på en måte et sted og på en annen måte et annet sted. Og tør barnet å teste så mange grenser så vitner det ikke om utrygghet. 

Som skrevet tidligere, om barnet tester det å få holde seg våken 10 ganger etter leggetid så kan det tenkes at stemor og far har en mer streng stemme. At barnet mener de kjefter kan jo være slik barnet føler det fordi barnet ikke er vant til vanlig grensesetting. 

Vi ble meldt til barnevernet skriver du, har du ny mann?

Anonymkode: 34c83...c61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det er jeg som blir straffet hvis jeg holder tilbake samvær, fikk passet mitt påskrevet da jeg sa at jeg syns far og stemor skulle møte barnet på dagtid noen ganger før overnatting da far flyttet inn hos stemor før barnet hadde møtt hun og blitt kjent med hun. At de satt barnet i utrygg situasjon og at barnet heller ville være hjemme hadde ikke noe å si fordi far har rett til å se barnet. Jeg nektet han aldri å se barnet, ønsket kun at de så barnets behov. Han troppet aldri opp på døra for å ha samvær eller tvinge med seg barnet på samvær og var uten samvær lenge fordi han selv var for vrang til å se barnets beste. Jeg ga meg og sendte barnet fordi jeg var lei av at vi uansett ikke kom noen vei og at jeg syns det også går utover barnet når det blir så lenge uten far. 
ts

Anonymkode: 369e0...5a7

Det virker som om far er manipulerende og skal ha sin vilje. Du må slutte å være så tafatt og konfliktsky og stå på ditt for å beskytte barnet ditt. Ellers forblir hen en usikker unge. Du må ikke godta kjeftingen til stemor. Be BV gå på uanmeldt besøk til far når ungen er der så de kan se det selv. 

Anonymkode: 97f53...390

[Dansemamma]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Mye problemer med samvær hos far. Barnet vil ikke dit, far skylder på meg for dette. 
Får far motgang fra barnet så vil han levere barnet til meg og truer med Bv og fvk. Han skulle sende bekymringsmelding fordi han og stemor ikke fikk barnet til å høre på seg. Legger skylden på meg for at deres regler ikke fungerer, barnet er ikke vant til regler hos far da det ikke fantes når han bodde alene. Nå har det kommet en rekke med regler som skal følges uten at de må minne barnet på det.
Barnet er 6 år, kan man virkelig kreve og forvente at et barn på 6 år husker/vil gjøre alt som kreves hele tiden? Jeg forventer ikke dette og minner heller barnet på å gjøre dette og hvorfor man gjør det. Og jeg maser til det er gjort, ingen store problemer som regel!

Barnet fortalte til meg at det var skummelt på rommet så hen ville ikke sove/fikk ikke sove. Barnet begynner da å gråte, får kjeft, gråter mer og så sitter stemor i stua med far og skriker HOLD KJEFT til barnet, noe som da gjør barnet redd og utrygg! Er det så rart barnet ikke vil dit? Eller at de har problemer med å få barnet til å høre på seg? Barnet sier at stemor er sint og streng hele tiden. Stemor har en pedagogstilling i barnehage (har i hvertfall hatt det) og jeg syns det er mye pedagogisk i oppdragelsen fra hennes side, men tilpasset mye yngre barn. Jeg begynner dog å lure litt på hvordan hun kan jobbe med barn om hun er som far og heller ikke tåler motgang fra et lite barn. 
 

Det har vært meg så og si alene i alle år som har tatt meg av barnet, jammen har barnet gitt meg mye motgang også og beholder ikke alltid roen selv, men barnet tåler å få tilsnakk av meg og roper aldri at det vil til far fordi hen ikke får det som hen vil her hjemme. 
Vi har ikke REGLER her hjemme, jeg lærer heller barnet at vi vasker hender fordi vi ikke vil spre bakterier rundt i huset, vi pusser tenner fordi vi ikke vil ha hull i tennene, stygge tenner osv.. Barnet vet hva som er lov og ikke lov, men tester grenser for det! Jeg tar de viktigste kampene, men lar ikke hver dag bli en kamp fra morgen til kveld som det tydeligvis er hos far fordi det er regler fra øyeblikket barnet våkner til det legger seg. 
 

Jeg lurer så fælt på hva jeg skal gjøre 😭 er så lei av skyllebøtter og trusler fra far. Fvk hjalp ikke i det hele tatt, vi ble meldt videre til Bv, som jeg føler at virkelig ikke fulgte opp far og de møtte ikke stemor noe jeg syns de absolutt burde krevd ettersom hun skal ha omsorg for barnet når det er der. 
Hvem andre kan man snakke med? Som kanskje forstår. 

Anonymkode: 369e0...5a7

Jeg har jobbet som pedagog i snart 20 år. Å rope «hold kjeft» til et barn er overhodet ikke greit!!
 

Det er ok å sette grenser om at barnet skal sovne alene på eget rom og være stille etter leggetid (ikke rope og mase). Men da forklarer man hvorfor og forsikrer barnet om at det er trygt og at man sitter i stua og er på soverommet på natta. Om denne utryggheten er fordi han blir redd når de blir sinte, så er jo ikke det bra. Det er faktisk ikke lov å bli så sint at barn blir redde. Men denne utryggheten kan også være fordi barnet ikke er vant til grenser og å bli satt foten ned for når hn tøyer grenser. Der du kanskje er litt ettergivende (?) så roper de hold kjeft. Det er stor forskjell og barnet vil reagere på så store forskjeller. Det er mange barn som ikke takler å få grenser hvis de ikke er vant til det. Det er ikke nødvendigvis de som er for strenge, men kanskje du som er for mild - slik at barnet ikke «tåler» å bli oppdratt. Men hold kjeft er uansett over streken. Men å si «nå er det nok, nå er du stille!» er helt greit. 
 

Det kan nok være lurt å be om veiledning der dere alle tre er involvert. Dere kan bruke familievernkontoret, barnevernet, ppt eller barnehagen. Sistnevnte kjenner jo også barnet godt, og vil nok kunne gi mer tilpasset svar ut i fra hvordan de erfarer hva som fungerer godt ift grensesetting for akkurat deres barn. Men siden dere allerede er under bv ville jeg bedt om et veiledningsmøte der også med dere alle tre - det er veldig positivt i en bvsak å ønske veiledning og samarbeid.

Man kan ikke kreve at barnet skal huske alt hele tiden og en seksåring trenger en del påminnelser. Men det er helt vanlig at de mestrer mye. Feks i en barnehagehverdag er seksåringene ganske selvstendige. Det er forventet at de går på do og husker å vaske hendene godt. Hender det noen slurver, så tar de voksne gjerne en runde med påminnlelser for å «få inn rutinen», men med mål om at det er en liten periode og de igjen alltid husker det av seg selv. Det er forventet at de skal kunne ta imot og utføre flerleddede beskjeder. Feks «rydd opp, gå i garderoben, kle på gitte typer klesplagg (ut i fra været) og vent på trappa når du er ferdig». Ofte er jo dette rutiner der det samme skjer hver dag, så det gjør det lettere. Men slik er det jo med mange ting hjemme også. Alltid vaske hendene før middag, alltid sette skoene på plass når man kommer inn, alltid rydde vekk tallerken når man er ferdig osv. Det er forventet at de skal huske for det meste av tiden. Jeg regner med barnet begynner på skolen til høsten. Da kreves det mye av barnet å følge beskjeder og ikke teste grenser. «Putt matteboken i sekken, lever leksearbeid, og hent læringsbrettet. Og gjør dette uten å forstyrre andre eller begynne å tulle», Får de en beskjed - så skal den følges. Og det skal utføres med en gang, uten tulleavbrudd. En lærer på 18-25 elever +/- så dette blir krevet av de! Alle kan ikke stå å vente på en unge som tester grenser og haler ut tida eller ikke vil høre etter. Snakk med de i bhg hvordan han fungerer der. Det er mulig du kan hele tiden minne på barnet og ta det tid til å forklare alt. Men barnehage og skole har ikke det. Og som voksen så skylder man ikke barnet en forklaring, barnet skal ikke måtte kunne argumentere og diskutere på alt. Har du girt en beskjed så ble barnet kunne ta den beskjeden. Jeg er litt «allergisk» mot uttrykket «velger mine kamper». Dette er for meg en ettergivende foreldrestil. Det bør i utgangspunktet ikke være noe kamp. Det er mest motstand hos barnet hvis de vet at de kan pushe grensene. Jeg kjenner jo ikke deg, men ta noen ærlige runder med deg selv om du faktisk lar barnet få styre og bestemme mye. Mange sier nemlig at «det er aldri noe problem hos meg» men da fordi de ikke føler de har behov for å sette noen grenser eller forventninger til barnet, og bare tilpasser seg det barnet ønsker. «Jaja, hvis du vil leke litt til så kan jeg vente litt» istedenfor å overholde at man nettopp ba barnet komme. 
 

Det er godt mulig du ikke er en ettergivelse forelder, men at du er mer forutsigbar og får barnet til å samarbeide. I motsetning til far og stemor som ikke forbereder barnet på hva de ønsker og kjefter etterpå. Her er det viktig at dere snakker sammen og lager en felles måte å gjøre ting på. Barnet bør vite til en hver tid hva som er forventet av de på forhånd, hvis det skal få en korreks for atferd etterpå. Og da mener jeg ikke kjeft, men påminnelse om hva barnet hadde fått beskjed om å gjøre og beskjed om at det ikke er greit å ikke følge beskjeden.

Endret 15. juli av Dansemamma

[AnonymBruker]

Dansemamma skrev (1 minutt siden):

Jeg har jobbet som pedagog i snart 20 år. Å rope «hold kjeft» til et barn er overhodet ikke greit!!
 

Det er ok å sette grenser om at barnet skal sovne alene på eget rom og være stille etter leggetid (ikke rope og mase). Men da forklarer man hvorfor og forsikrer barnet om at det er trygt og at man sitter i stua og er på soverommet på natta. Om denne utryggheten er fordi han blir redd når de blir sinte, så er jo ikke det bra. Det er faktisk ikke lov å bli så sint at barn blir redde. Men denne utryggheten kan også være fordi barnet ikke er vant til grenser og å bli satt foten ned for når hn tøyer grenser. Der du kanskje er litt ettergivelse (?) så roper de hold kjeft. Det er stor forskjell og barnet vil reagere på så store forskjeller. 
 

Det kan nok være lurt å be om veiledning der dere alle tre er involvert. Dere kan bruke familievernkontoret, barnevernet, ppt eller barnehagen. Sistnevnte kjenner jo også barnet godt, og vil nok kunne gi mer tilpasset svar ut i fra hvordan de erfarer hva som fungerer godt ift grensesetting for akkurat deres barn. Men siden dere allerede er under bv ville jeg bedt om et veiledningsmøte der også med dere alle tre - det er veldig positivt i en bvsak å ønske veiledning og samarbeid.

Man kan ikke kreve at barnet skal huske alt hele tiden og en seksåring trenger en del påminnelser. Men det er helt vanlig at de mestrer mye. Feks i en barnehagehverdag er seksåringene ganske selvstendige. Det er forventet at de går på do og husker å vaske hendene godt. Hender det noen slurver, så tar de voksne gjerne en runde med påminnlelser for å «få inn rutinen», men med mål om at det er en liten periode og de igjen alltid husker det av seg selv. Det er forventet at de skal kunne ta imot og utføre flerleddede beskjeder. Feks «rydd opp, gå i garderoben, kle på gitte typer klesplagg (ut i fra været) og vent på trappa når du er ferdig». Ofte er jo dette rutiner der det samme skjer hver dag, så det gjør det lettere. Men slik er det jo med mange ting hjemme også. Alltid vaske hendene før middag, alltid sette skoene på plass når man kommer inn, alltid rydde vekk tallerken når man er ferdig osv. Det er forventet at de skal huske for det meste av tiden. Jeg regner med barnet begynner på skolen til høsten. Da kreves det mye av barnet å følge beskjeder og ikke teste grenser. «Putt matteboken i sekken, lever leksearbeid, og hent læringsbrettet. Og gjør dette uten å forstyrre andre eller begynne å tulle», Får de en beskjed - så skal den følges. Og det skal utføres med en gang, uten tulleavbrudd. En lærer på 18-25 elever +/- så dette blir krevet av de! Alle kan ikke stå å vente på en unge som tester grenser og haler ut tida eller ikke vil høre etter. Snakk med de i bhg hvordan han fungerer der. Det er mulig du kan hele tiden minne på barnet og ta det tid til å forklare alt. Men barnehage og skole har ikke det. Og som voksen så skylder man ikke barnet en forklaring, barnet skal ikke måtte kunne argumentere og diskutere på alt. Har du girt en beskjed så ble barnet kunne ta den beskjeden. Jeg er litt «allergisk» mot uttrykket «velger mine kamper». Dette er for meg en ettergivende foreldrestil. Det bør i utgangspunktet ikke være noe kamp. Det er mest motstand hos barnet hvis de vet at de kan pushe grensene. Jeg kjenner jo ikke deg, men ta noen ærlige runder med deg selv om du faktisk lar barnet få styre og bestemme mye. Mange sier nemlig at «det er aldri noe problem hos meg» men da fordi de ikke føler de har behov for å sette noen grenser eller forventninger til barnet, og bare tilpasser seg det barnet ønsker. «Jaja, hvis du vil leke litt til så kan jeg vente litt» istedenfor å overholde at man nettopp ba barnet komme. 
 

Det er godt mulig du ikke er en ettergivelse forelder, men at du er mer forutsigbar og får barnet til å samarbeide. I motsetning til far og stemor som ikke forbereder barnet på hva de ønsker og kjefter etterpå. Her er det viktig at dere snakker sammen og lager en felles måte å gjøre ting på. Barnet bør vite til en hver tid hva som er forventet av de på forhånd, hvis det skal få en korreks for atferd etterpå. Og da mener jeg ikke kjeft, men påminnelse om hva barnet hadde fått beskjed om å gjøre og beskjed om at det ikke er greit å ikke følge beskjeden.

Amen !! ❤️

Anonymkode: eb731...81f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Det er selvfølgelig noe slikt som frister, men jeg prøver å lage minst mulig konflikt for far klarer å lage nok for oss begge. Eneste tingen jeg har sagt i fra om er sikkerhet i bil, da de ikke tar dette alvorlig. Stemor sitter med setet sitt helt opp i ansiktet og inni bena til barnet når stemor sitter på. Det er farlig hvis de kolliderer. Så når far henter barnet og jeg ser at setet er helt opp i ansiktet til barnet så sier jeg i fra, men må gjenta det hver gang. Stemor er aldri med å henter barnet. Og jeg sier det på en ordentlig måte og forklarer at barnet kan bli skadet hvis de kolliderer. Men det er det eneste jeg har nevnt, fordi barnet hans er også barnet mitt og sikkerhet og livet til barnet er det viktigste i livet mitt. Han har hele veien satt kjæresten foran barnet, han må høre med kjæresten om barnet kan komme på en ekstra overnatting. Han kan ikke ha barnet fordi han og kjæresten har andre planer (gjentatte ganger) 

Skulle ønske jeg kunne gitt de begge en skikkelig skyllebøtte, men vet det bare lager mer problemer for jeg kan ikke åpne munnen uten at det jeg sier er helt fryktelig i dems ører.

ts

Anonymkode: 369e0...5a7

Du burde stå opp for deg selv. Heller det enn å være konfliktsky. Hun kommer til å overtrampe deg hver eneste bidige gang om du lar det skje 

Anonymkode: 203e0...47c

[AnonymBruker]

Noen ganger er det lov med avlytting av rom. Kanskje på tide å gi gutten en mobil som spiller inn all lyd uten at han vet det. 

Anonymkode: 1deb9...e39

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Noen ganger er det lov med avlytting av rom. Kanskje på tide å gi gutten en mobil som spiller inn all lyd uten at han vet det. 

Anonymkode: 1deb9...e39

Avlytting er kun lov om du selv prater eller så må du opplyse om opptak av lyd. 

Anonymkode: 34c83...c61

[AnonymBruker]

Dansemamma skrev (2 timer siden):

Jeg har jobbet som pedagog i snart 20 år. Å rope «hold kjeft» til et barn er overhodet ikke greit!!
 

Det er ok å sette grenser om at barnet skal sovne alene på eget rom og være stille etter leggetid (ikke rope og mase). Men da forklarer man hvorfor og forsikrer barnet om at det er trygt og at man sitter i stua og er på soverommet på natta. Om denne utryggheten er fordi han blir redd når de blir sinte, så er jo ikke det bra. Det er faktisk ikke lov å bli så sint at barn blir redde. Men denne utryggheten kan også være fordi barnet ikke er vant til grenser og å bli satt foten ned for når hn tøyer grenser. Der du kanskje er litt ettergivende (?) så roper de hold kjeft. Det er stor forskjell og barnet vil reagere på så store forskjeller. Det er mange barn som ikke takler å få grenser hvis de ikke er vant til det. Det er ikke nødvendigvis de som er for strenge, men kanskje du som er for mild - slik at barnet ikke «tåler» å bli oppdratt. Men hold kjeft er uansett over streken. Men å si «nå er det nok, nå er du stille!» er helt greit. 
 

Det kan nok være lurt å be om veiledning der dere alle tre er involvert. Dere kan bruke familievernkontoret, barnevernet, ppt eller barnehagen. Sistnevnte kjenner jo også barnet godt, og vil nok kunne gi mer tilpasset svar ut i fra hvordan de erfarer hva som fungerer godt ift grensesetting for akkurat deres barn. Men siden dere allerede er under bv ville jeg bedt om et veiledningsmøte der også med dere alle tre - det er veldig positivt i en bvsak å ønske veiledning og samarbeid.

Man kan ikke kreve at barnet skal huske alt hele tiden og en seksåring trenger en del påminnelser. Men det er helt vanlig at de mestrer mye. Feks i en barnehagehverdag er seksåringene ganske selvstendige. Det er forventet at de går på do og husker å vaske hendene godt. Hender det noen slurver, så tar de voksne gjerne en runde med påminnlelser for å «få inn rutinen», men med mål om at det er en liten periode og de igjen alltid husker det av seg selv. Det er forventet at de skal kunne ta imot og utføre flerleddede beskjeder. Feks «rydd opp, gå i garderoben, kle på gitte typer klesplagg (ut i fra været) og vent på trappa når du er ferdig». Ofte er jo dette rutiner der det samme skjer hver dag, så det gjør det lettere. Men slik er det jo med mange ting hjemme også. Alltid vaske hendene før middag, alltid sette skoene på plass når man kommer inn, alltid rydde vekk tallerken når man er ferdig osv. Det er forventet at de skal huske for det meste av tiden. Jeg regner med barnet begynner på skolen til høsten. Da kreves det mye av barnet å følge beskjeder og ikke teste grenser. «Putt matteboken i sekken, lever leksearbeid, og hent læringsbrettet. Og gjør dette uten å forstyrre andre eller begynne å tulle», Får de en beskjed - så skal den følges. Og det skal utføres med en gang, uten tulleavbrudd. En lærer på 18-25 elever +/- så dette blir krevet av de! Alle kan ikke stå å vente på en unge som tester grenser og haler ut tida eller ikke vil høre etter. Snakk med de i bhg hvordan han fungerer der. Det er mulig du kan hele tiden minne på barnet og ta det tid til å forklare alt. Men barnehage og skole har ikke det. Og som voksen så skylder man ikke barnet en forklaring, barnet skal ikke måtte kunne argumentere og diskutere på alt. Har du girt en beskjed så ble barnet kunne ta den beskjeden. Jeg er litt «allergisk» mot uttrykket «velger mine kamper». Dette er for meg en ettergivende foreldrestil. Det bør i utgangspunktet ikke være noe kamp. Det er mest motstand hos barnet hvis de vet at de kan pushe grensene. Jeg kjenner jo ikke deg, men ta noen ærlige runder med deg selv om du faktisk lar barnet få styre og bestemme mye. Mange sier nemlig at «det er aldri noe problem hos meg» men da fordi de ikke føler de har behov for å sette noen grenser eller forventninger til barnet, og bare tilpasser seg det barnet ønsker. «Jaja, hvis du vil leke litt til så kan jeg vente litt» istedenfor å overholde at man nettopp ba barnet komme. 
 

Det er godt mulig du ikke er en ettergivelse forelder, men at du er mer forutsigbar og får barnet til å samarbeide. I motsetning til far og stemor som ikke forbereder barnet på hva de ønsker og kjefter etterpå. Her er det viktig at dere snakker sammen og lager en felles måte å gjøre ting på. Barnet bør vite til en hver tid hva som er forventet av de på forhånd, hvis det skal få en korreks for atferd etterpå. Og da mener jeg ikke kjeft, men påminnelse om hva barnet hadde fått beskjed om å gjøre og beskjed om at det ikke er greit å ikke følge beskjeden.

Jeg er ikke en ettergivende forelder, men ja forutsigbar og barnet er og har alltid vært mer samarbeidsvillig her. Jeg spurte om hvilken tone stemor sa hold kjeft i og demonstrerte både med rolig og mer voldsom og streng stemme, da sa barnet at det var det siste. Jeg skulle ønske de hadde mer tålmodighet med barnet. Jeg kan ikke forstå hvordan barnet kan være så vanskelig med de, men ikke med meg. Jeg har også sagt til barnet gjentatte ganger at det må høre på far og stemor slik at hen kanskje slipper kjeft. Barnet er husredd der, spesielt når det skal sove sier barnet selv. Det er visst stemor som snakker og følger opp at barnet følger reglene hennes, ikke far. Barnet sier at det er stemor som er sint og skriker, far er ikke såå sint, bare noen ganger. 
ts

Anonymkode: 369e0...5a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.7.2024 den 20.33):

Mye problemer med samvær hos far. Barnet vil ikke dit, far skylder på meg for dette. 
Får far motgang fra barnet så vil han levere barnet til meg og truer med Bv og fvk. Han skulle sende bekymringsmelding fordi han og stemor ikke fikk barnet til å høre på seg. Legger skylden på meg for at deres regler ikke fungerer, barnet er ikke vant til regler hos far da det ikke fantes når han bodde alene. Nå har det kommet en rekke med regler som skal følges uten at de må minne barnet på det.
Barnet er 6 år, kan man virkelig kreve og forvente at et barn på 6 år husker/vil gjøre alt som kreves hele tiden? Jeg forventer ikke dette og minner heller barnet på å gjøre dette og hvorfor man gjør det. Og jeg maser til det er gjort, ingen store problemer som regel!

Barnet fortalte til meg at det var skummelt på rommet så hen ville ikke sove/fikk ikke sove. Barnet begynner da å gråte, får kjeft, gråter mer og så sitter stemor i stua med far og skriker HOLD KJEFT til barnet, noe som da gjør barnet redd og utrygg! Er det så rart barnet ikke vil dit? Eller at de har problemer med å få barnet til å høre på seg? Barnet sier at stemor er sint og streng hele tiden. Stemor har en pedagogstilling i barnehage (har i hvertfall hatt det) og jeg syns det er mye pedagogisk i oppdragelsen fra hennes side, men tilpasset mye yngre barn. Jeg begynner dog å lure litt på hvordan hun kan jobbe med barn om hun er som far og heller ikke tåler motgang fra et lite barn. 
 

Det har vært meg så og si alene i alle år som har tatt meg av barnet, jammen har barnet gitt meg mye motgang også og beholder ikke alltid roen selv, men barnet tåler å få tilsnakk av meg og roper aldri at det vil til far fordi hen ikke får det som hen vil her hjemme. 
Vi har ikke REGLER her hjemme, jeg lærer heller barnet at vi vasker hender fordi vi ikke vil spre bakterier rundt i huset, vi pusser tenner fordi vi ikke vil ha hull i tennene, stygge tenner osv.. Barnet vet hva som er lov og ikke lov, men tester grenser for det! Jeg tar de viktigste kampene, men lar ikke hver dag bli en kamp fra morgen til kveld som det tydeligvis er hos far fordi det er regler fra øyeblikket barnet våkner til det legger seg. 
 

Jeg lurer så fælt på hva jeg skal gjøre 😭 er så lei av skyllebøtter og trusler fra far. Fvk hjalp ikke i det hele tatt, vi ble meldt videre til Bv, som jeg føler at virkelig ikke fulgte opp far og de møtte ikke stemor noe jeg syns de absolutt burde krevd ettersom hun skal ha omsorg for barnet når det er der. 
Hvem andre kan man snakke med? Som kanskje forstår. 

Anonymkode: 369e0...5a7

pakk inn  barnet i bobleplast, høres ikke så hyggeig ut barnet heller

Anonymkode: 70cee...64f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

pakk inn  barnet i bobleplast, høres ikke så hyggeig ut barnet heller

Anonymkode: 70cee...64f

Det er veldig rart at far og stemor er de eneste som har problemer med barnet. Besteforeldre og tanter har ingen problemer med å få barnet til å høre og barnet er ikke uhyggelig mot noen. 
ts

Anonymkode: 369e0...5a7

[AnonymBruker]

Jada jada, alltid stemor sin skyld

jeg snakker knapt med mitt stebarn, best å ikke krenke «det»

Anonymkode: 85292...61b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jada jada, alltid stemor sin skyld

jeg snakker knapt med mitt stebarn, best å ikke krenke «det»

Anonymkode: 85292...61b

Hvem har sagt det alltid er stemor sin skyld? Jeg har aldri hatt noe i mot stemødre, men er nok ikke alle stemødre som er så interessert i barnet de får inn i livet sitt. Det handler om hvordan man snakker til et barn. Jeg har selv snakket til stefar om han har vært urettferdig og hard mot barnet. Man kan vel oppføre seg som folk? Jeg ønsker at barnet mitt skal ha et godt forhold til stemor.. ts

Anonymkode: 369e0...5a7