Fraværende bestefar.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Bestefar har så absolutt sviktet her ja. 
Han bryr seg om sin partners barnebarn , men ikke sine egne . 
Det er et stort svik. 
Hvis han var rettferdig så hadde han gitt blaffen i alles barnebarn eller brydd seg om alle. 
Hvis du ikke ser det så er det noe som ikke stemmer. 
Du påstår at jeg er hårsår ? 😃 Jeg ser bare urettferdigheten og hva pinglete mannfolk kan få seg til å gjøre . 
Trenger ikke være sår i håret for observere det 

Anonymkode: e151a...b19

Der er vi uenige. 

Ut av det lille som ts skriver så står verken du, andre eller jeg i posisjon til å dømme denne mannen. 

Dersom ts på grunnlag av hva hun skriver kutter mannen ut av livet sitt og barnets- er det HUN som fratar barnet bestefaren. 

Hennes følelser er hennes, de skal ikke gå utover barnet og dets potensielle relasjoner. Hun er voksen og må håndtere sine følelser uten at det skal få negative konsekvenser for barnet. At hun er skuffet og såret er HENNE følelser - ikke barnets. Barnet vil kun lide under dette dersom mor tillater det. 

Anonymkode: 680b4...883

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Der er vi uenige. 

Ut av det lille som ts skriver så står verken du, andre eller jeg i posisjon til å dømme denne mannen. 

Dersom ts på grunnlag av hva hun skriver kutter mannen ut av livet sitt og barnets- er det HUN som fratar barnet bestefaren. 

Hennes følelser er hennes, de skal ikke gå utover barnet og dets potensielle relasjoner. Hun er voksen og må håndtere sine følelser uten at det skal få negative konsekvenser for barnet. At hun er skuffet og såret er HENNE følelser - ikke barnets. Barnet vil kun lide under dette dersom mor tillater det. 

Anonymkode: 680b4...883

Var det noe i hennes historie som ga deg inntrykk av at faren ville være bestefar for sitt barnebarn ? 
Ingen som tar fra han det vervet.
Det har han frivillig gitt fra seg sånn som han behandler sin egen familie 

Anonymkode: e151a...b19

[AnonymBruker]

Pappaen min er lik😔 Og jeg synes det er trist! Men gitt det opp. Hans tap

Anonymkode: 09ae4...0e7

[AnonymBruker]

Min erfaring er at alle bestefedre i min familie, biologisk og bonus, har mindre interesse i barnebarna enn bestemødrene. Jeg tar meg ikke nær av det men tenker at det er deres tap. Men kanskje er det ikke noe tap for dem? De må velge selv hva de skal bruke tiden sin på

Anonymkode: a9b6f...d94

[AnonymBruker]

Du skriver at stemor ødela din relasjon med far da du var rundt 16. dette er nok ei dame som styrer mye, og det er hennes familie det skal handle om, ikke hans. Han har muligens blitt en tøffel der hun styrer og bestemmer. 
Ta deg en tur på besøk til de og ta med faren din på kafé eller noe, du vil fort oppdage om hun blir rød i ansiktet og viser motstand/ sjalusi. 
Si til far på tomannshånd at du føler det er sårt at han ikke engasjerer seg i barnet ditt og deres liv, at du skulle ønske han mer i liver deres. 
Spør gjerne stemor også om hun ønsker å bli kjent med barnet ditt, at det er viktig for deg at far får være bestefar. 
hun er nok ei dame som er meg og mitt. 
 

Anonymkode: ab50c...55b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Dessverre vet jeg at det ikke vil endre seg da han har eldre barnebarn han ikke har hatt kontakt med...

De har ikke ringt eller sendt melding én eneste gang på disse 8 månedene heller

Anonymkode: 57392...a59

Men da vet du jo fasiten.. ingen vits å gnage på det. La det vær! Vil han ha kontakt så gjør han det. Å vil han ikke, så er det ingenting å gjøre med.

Anonymkode: da814...a1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg skjønner deg veldig godt. Jeg er den eneste av 7! søsken som er ekskludert fra familien. Faren min møtte yngstegutten min for første og eneste gang for fem år siden, da var han 17.

Men jeg tenker som så at det er faren min som taper på dette. Det er hans valg og det må han stå i selv. ( men det tok meg mange år med sårede følelser som omtrent spiste meg opp før jeg fant ut av akkurat det. Og de årene skulle jeg ønske jeg kunne fått igjen for de var ikke verdt det, han er ikke verdt det)
 

Jeg er ikke den som har brutt kontakten, jeg har bare sluttet å ta initiativ til den.

Jeg ville bare fortsatt å lagt ut bilder på snap og ikke gjort noe mer ut av det. Det er hans tap.

Anonymkode: a08f3...988

Men jeg tror kansje ikke din far ser det på noe tap. Han har faktisk ikke interesse. Enkelte velger bort ting i livet som ikke betyr noe for de. Får ikke gjort noe med det .

Anonymkode: da814...a1d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Legger til her at de har kjempe masse kontakt stemoren min sine barn og deres barn igjen, derfor er denne situasjonen som den er for meg. De har aldri kommet hit på besøk uten at vi har måtte nærmest tvunget de til det, og da vi har vært der på besøk har det alltid vært andre der og da inkluderer de oss ikke i samtaler og vi blir snakket over. 

Anonymkode: 57392...a59

Da kan det virke som faren din ikke tar initiativ, det er hans ansvar å ta initiativ til besøk, sms og kontakt ellers. Dessverre ser jeg at mange mener sånn, de mangler liksom litt oppfinnsomhet i å gjøre ting. De dilter likevel etter kona og blir med på besøk til hennes familie… 

Anonymkode: 5f774...317

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Var det noe i hennes historie som ga deg inntrykk av at faren ville være bestefar for sitt barnebarn ? 
Ingen som tar fra han det vervet.
Det har han frivillig gitt fra seg sånn som han behandler sin egen familie 

Anonymkode: e151a...b19

At du mener det, er opp til deg og din rett. Jeg er fremdeles uenig og kommer ikke til å bli enig med deg.

Han har møtt barnet 4 ganger på 8 mnd.  Han har ikke gitt fra seg noe som helst.  Så jo - om hun kutter han ut så er det hun som fratar barnet bestefaren, ikke omvendt. 

De har et mindre bra forhold som voksne, som ikke bare ut av det blå endrer seg fordi det er et barn i bildet. 

Kontakt og kommunikasjon i en relasjon går begge veier. Alt ligger ikke på den ene parten. Men det finnes et punkt hvor man slutter å prøve. Det er ikke TS sin jobb eller ansvar å tilrettelegge for en relasjon mellom sin far og barnet sitt. Barnet lider ingen nød. Barnet har andre besteforeldre som stiller opp og er der. Barnet vil ikke merke at han ikke er der med mindre det blir laget noe sak utav det ovenfor barnet. 

Det er ikke noe stor sak og gnage over. Ts kan slutte å tilrettelegge for kontakt. Og enten så hører hun fra han, eller ikke. Da er det opp til han om han ønsker noe kontakt. 

 

Anonymkode: 680b4...883

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

At du mener det, er opp til deg og din rett. Jeg er fremdeles uenig og kommer ikke til å bli enig med deg.

Han har møtt barnet 4 ganger på 8 mnd.  Han har ikke gitt fra seg noe som helst.  Så jo - om hun kutter han ut så er det hun som fratar barnet bestefaren, ikke omvendt. 

De har et mindre bra forhold som voksne, som ikke bare ut av det blå endrer seg fordi det er et barn i bildet. 

Kontakt og kommunikasjon i en relasjon går begge veier. Alt ligger ikke på den ene parten. Men det finnes et punkt hvor man slutter å prøve. Det er ikke TS sin jobb eller ansvar å tilrettelegge for en relasjon mellom sin far og barnet sitt. Barnet lider ingen nød. Barnet har andre besteforeldre som stiller opp og er der. Barnet vil ikke merke at han ikke er der med mindre det blir laget noe sak utav det ovenfor barnet. 

Det er ikke noe stor sak og gnage over. Ts kan slutte å tilrettelegge for kontakt. Og enten så hører hun fra han, eller ikke. Da er det opp til han om han ønsker noe kontakt. 

 

Anonymkode: 680b4...883

Du bortforklarer det faktum at faren har sviktet sin datter og ditt barnebarn. 
Fatter ikke at du ikke kan forstå det. 
Har du stått på andre siden og fått en stebestefar kanskje ? 

Anonymkode: e151a...b19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du bortforklarer det faktum at faren har sviktet sin datter og ditt barnebarn. 
Fatter ikke at du ikke kan forstå det. 
Har du stått på andre siden og fått en stebestefar kanskje ? 

Anonymkode: e151a...b19

Sviktet sitt barnebarn på 8 mnd? Hører du deg selv eller?  Han har sett barnet 4 ganger på 8 mnd. Det er mer enn andre besteforeldre som er tilstede og engasjert i barnebarna sine.. Hvor ofte må han se barnebarnet sitt for at det skal være godt nok for deg? 

En sak har alltid flere sider - her vet vi minimalt om situasjonen, relasjonen og det rundt. Jeg forstår utmerket at du mener denne bestefaren er noe dritt som ikke er verdt noe - men der er ikke jeg enig - og kommer ikke til å bli enig med deg uansett hva taktikk du forsøker å bruke. For du har ingenting konstruktivt og realistisk å komme med. 

Mine barn har som sagt både biologiske og bonus besteforeldre i sine liv - jeg har hatt det samme. Noen mer involvert enn andre. Men når jeg prøvde å dra eksempler fra mitt liv - for å vise hvordan det kan være og som er normalt- hang DU deg opp i at tråden ikke handlet om meg.. Så det har ingenting med saken og gjøre. 

Anonymkode: 680b4...883

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Sviktet sitt barnebarn på 8 mnd? Hører du deg selv eller?  Han har sett barnet 4 ganger på 8 mnd. Det er mer enn andre besteforeldre som er tilstede og engasjert i barnebarna sine.. Hvor ofte må han se barnebarnet sitt for at det skal være godt nok for deg? 

En sak har alltid flere sider - her vet vi minimalt om situasjonen, relasjonen og det rundt. Jeg forstår utmerket at du mener denne bestefaren er noe dritt som ikke er verdt noe - men der er ikke jeg enig - og kommer ikke til å bli enig med deg uansett hva taktikk du forsøker å bruke. For du har ingenting konstruktivt og realistisk å komme med. 

Mine barn har som sagt både biologiske og bonus besteforeldre i sine liv - jeg har hatt det samme. Noen mer involvert enn andre. Men når jeg prøvde å dra eksempler fra mitt liv - for å vise hvordan det kan være og som er normalt- hang DU deg opp i at tråden ikke handlet om meg.. Så det har ingenting med saken og gjøre. 

Anonymkode: 680b4...883

Når en bestefar ikke ringer i løpet av 8 mndr så har han  lagt lista for videre interesse mener jeg. 
At du ikke oppfatter hvor sårende det kan være når en bestefar åpenlyst viser at han  foretrekker sin nye partners familie synes jeg er rart. 
Grunnen til jeg spurte om du hadde en stebestefar var på det grunnlaget at det virker som du føler for å forsvare de som bruker tid på andres barnebarn 

Anonymkode: e151a...b19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hei. 

Jeg sitter i en liten situasjon hvor jeg føler meg ganske rådvill, ønsker å gjøre noe og blir ferdig med hele situasjonen men ønsker noe form for råd fra noen som muligens har vært i samme situasjon.

Så.. når jeg vokste opp hadde jeg og pappaen min et veldig godt forhold, og det tror jeg vi hadde helt til jeg ble voksen selvom stemoren min splittet oss en del fra jeg var 16 år. Nå har jeg fått mitt eget barn som har et veldig godt forhold til bestemor (min mor) og bestefar (svigerfar)! Mitt barn er nå 8 måneder gammel og har utviklet seg kjempe masse på denne tiden, dessverre har vi ikke hatt veldig mye kontakt med min far og han virker heller ikke interessert.. får ofte bilder på snapchat av kattene deres som de er så begeistret for, ellers hører vi mye om barna til min stemor hvis vi prater med de. De sender aldri melding og spør hvordan det går, min far har vært på 4 korte besøk siden barnet mitt ble født.

Jeg ønsker ikke gnage mer på dette, ønsker å uttrykke for pappa at jeg er veldig lei meg og skuffet over at det har blitt sånn. Noen ganger tenker jeg det hadde vært best å bare kutte all kontakt, barnet mitt har jo 2 flotte besteforeldre og en bonusbestefar som er veldig involvert og viser engasjement! 

Men jeg aner ikke hvordan jeg skal gå frem, eller hva jeg skal gjøre... dette er en veldig sår situasjon for meg. Tips? Erfaringer? 

Anonymkode: 57392...a59

Du kan si ifra om at du synes det er skikkelig skuffende og at du skulle  ønske de var mer interessert i barnet. Jeg ville ikke kuttet kontakten. Kan jo hende det kommer seg etterhvert som barnet blir eldre?  Vær glad for de gode besteforeldrene og bonusbesteforelderen, å la han styre på, det er han som taper på det ikke dere. 

Nå kan jeg bare snakke for meg selv. 

Men jeg hadde en morfar som vi hadde lite kontakt med. Min mor snakket sikkert på telefon med han litt oftere, men jeg tror ikke vi møtte han mer enn max 2 ganger i året. Han kom ikke i dåp til oss barna, aldri i bursdager, aldri på besøk. Han var en svært liten del av livet mitt. Likevel er jeg glad jeg hadde den lille kontakten jeg hadde. Det er han som har gått glipp av noe, det er ikke jeg. 

Anonymkode: 1743a...583

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Hei. 

Jeg sitter i en liten situasjon hvor jeg føler meg ganske rådvill, ønsker å gjøre noe og blir ferdig med hele situasjonen men ønsker noe form for råd fra noen som muligens har vært i samme situasjon.

Så.. når jeg vokste opp hadde jeg og pappaen min et veldig godt forhold, og det tror jeg vi hadde helt til jeg ble voksen selvom stemoren min splittet oss en del fra jeg var 16 år. Nå har jeg fått mitt eget barn som har et veldig godt forhold til bestemor (min mor) og bestefar (svigerfar)! Mitt barn er nå 8 måneder gammel og har utviklet seg kjempe masse på denne tiden, dessverre har vi ikke hatt veldig mye kontakt med min far og han virker heller ikke interessert.. får ofte bilder på snapchat av kattene deres som de er så begeistret for, ellers hører vi mye om barna til min stemor hvis vi prater med de. De sender aldri melding og spør hvordan det går, min far har vært på 4 korte besøk siden barnet mitt ble født.

Jeg ønsker ikke gnage mer på dette, ønsker å uttrykke for pappa at jeg er veldig lei meg og skuffet over at det har blitt sånn. Noen ganger tenker jeg det hadde vært best å bare kutte all kontakt, barnet mitt har jo 2 flotte besteforeldre og en bonusbestefar som er veldig involvert og viser engasjement! 

Men jeg aner ikke hvordan jeg skal gå frem, eller hva jeg skal gjøre... dette er en veldig sår situasjon for meg. Tips? Erfaringer? 

Anonymkode: 57392...a59

Kvalitets tid behøver ikke være av kvantitet. Har selv ikke hatt mulighet til så mye fysiske møter med mine barnebarn. Pga en time en vei og har hatt hjemmeboende barn frem til nå som har måtte følge opp. Jeg har sett mine mindre enn annenhver mnd. Men vi har super kontontakt når vi er sammen  og ingen tvil om at vi er glade i hverandre. Så tenker at kvaliteten på kontakten betyr mer enn hvor ofte egentlig. 

Å kutte han ut oga dette syntes jeg ikke er noe fint gjort. Og alt for dårlig grunnlag å kutte kontakt på. Hadde ham vært slem med dere når dere møtes,  er det noe annet. 

Gjensidig interesse for hverandres liv er også noe du kan bidra med. Lettere  å knytte han mer til deg om du også viser interesse for hans liv. For da blir også kontakten mer naturlig. Og i ditt innlegg viser du jo til at det er ikke tema for deg.   Og da blir det jo tyngre å prioritere å komme på besøk.

Anonymkode: 586d7...e4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Når en bestefar ikke ringer i løpet av 8 mndr så har han  lagt lista for videre interesse mener jeg. 
At du ikke oppfatter hvor sårende det kan være når en bestefar åpenlyst viser at han  foretrekker sin nye partners familie synes jeg er rart. 
Grunnen til jeg spurte om du hadde en stebestefar var på det grunnlaget at det virker som du føler for å forsvare de som bruker tid på andres barnebarn 

Anonymkode: e151a...b19

Føler ikke for å forsvare noen som helst - men ting er ikke svart hvitt, vi vet 2% av situasjonen og står ikke i noe som helst posisjon til å dømme dette mennesket på noe måte - slik du velger å gjøre. 

Ikke alle har den store interessen for små barn, ikke alle vet hvordan de skal strekke ut en hånd i en ellers vanskelig relasjon ( årsaken spiller ingen rolle ), ikke alle har interesse av barnebarn (hard sannhet, men likevel sant). Det ligger ikke naturlig for alle å ringe til personer man ikke er så nær med etc.. Sånn er det bare. Man kan ikke tvinge frem noe. Man kan kun justere sine egne forventninger og reaksjoner. 

Ts opplyser om at de har et vanskelig forhold, at han har møtt barnebarnet 4 ganger på 8 mnd - fordi hun har presset det igjennom ja, men han har gjort det, møtt opp, vært der. Da er han ikke fraværende. 

Min mor ser ikke barnebarna hver mnd, kan lett gå 3-4 mnd mellom - hun er ikke en dårlig bestemor av den grunn. Jeg har selv ikke sett min egen bestemor på 6mnd. Ikke snakket med henne på tlf heller faktisk. 

Hvordan du eller andre oppfatter at en relasjon burde være, hvor ofte de burde ses, snakkes etc etc har lite å si. For deres forventinger, ønsker og meninger om det - passer gjerne ikke andre rundt dere som da f.eks TS sin far. Det er noe vi alle må håndtere. 

Som sagt har samme erfaring med en biologisk bestefar til mine barn - men jeg kutter ikke kontakten med personen av den grunn - men jeg legger forventningene så lavt som mulig og legger det opp til personen hvordan han vil opprettholde sin relasjon - eller ikke. 

Poenget er det samme - barnet på 8 mnd savner ikke dette mennesket i livet sitt, det er ikke et tap for barnet om dette mennesket uteblir fra dets liv, med mindre andre mennesker i barnets liv påpeker hans fravær og væremåte. Barnet har andre mennesker - biologisk og ikke biologisk som er tilstede og stiller opp. Så hvordan barnet opplever relasjonen med denne bestefaren i fremtiden ligger faktisk mest opp til de andre voksne rundt barnet og hva de forteller, sier og opplyser barnet om. 

 

 

Anonymkode: 680b4...883