Hva tenker du om voksne som spiller dataspill eller konsollspill?

[AnonymBruker]

Susan Sto Helit skrev (3 timer siden):

Det er forskjell på gamere (som gamer, men ikke er avhengige) og på spillavhengige. 

Det blir jo som å omtale alle som drikker alkohol i noen grad, som om de er alkoholikere med alkoholproblemer. 

Begge deler finnes. Begge deler er et kjempeproblem for de det gjelder og de rundt dem. 

Men likevel finnes det altså mange som drikker alkohol uten å ha alkoholproblemer, og mange som gamer uten å være spillavhengige og ha problemer som følge av gamingen sin. 

Susan Sto Heilt (i ro) har rett.

Anonymkode: 0889f...28e

[AnonymBruker]

23 hours ago, Fjellmann85 said:

Jeg var helt hekta på wow/gaming i 2005-2015 .  Ekstremt de første årene, så litt mer kontrollert de andre årene. Spiller ingenting i dag. (...)

Nesten akuratt som meg. Spilte fra 2005 til 2013. Var single. Bodde for meg selv. Jobbet slik at jeg kun kunne se venner i helgene. Da ble det til at jeg satt å spilte flere timer hver dag i hverdagen. Vil påstå jeg aldri tok noe skade av det. Det var faktisk veldig sosialt og utfordrende.

Grunnen til at jeg slutta i 2013 var at jeg møtte kona, som ble mer interessant for meg. Jeg spiller fortsatt, men ikke slik som i gamledager, naturligvis. Har ikke like mye fritid nå som når man er yngre.

Poenget er at jeg har spilt veldig mye, og aldri fått noe annet enn positivitet ut av det.

Anonymkode: c81c9...e03

[Susan Sto Helit]

Jeg tenker at voksne som spiller dataspill og konsollspill har funnet en hobby som de trives med. 
Og at det strengt tatt ikke har noen forskjell for folk rundt dem om hobbyen er: 

- å spille dataspill/konsollspill
- å spille mobilspill
- å strikke
- å se filmer og serier
- å lese bøker
- å trene 
- å følge idrettslag/idrettstjerner/artister
- å lage kunst
- å mekke bil
- å lage mat/kaker/bake/brygge øl
- å pusle puslespill
- å bygge lego
- å lage musikk

Alle disse tingene kan gjøres uten at det påvirker de rundt deg. Og mange har mer enn en av disse tingene som hobby, uten at samfunnet reagerer nevneverdig. 
Det er ingen motsetning mellom å spille mobilspill og lese bøker, lage kunst og trene. 
Mange klarer å gjøre mange av disse tingene, og finne glede i dem alle sammen. 

De fleste jeg kjenner til, som ville omtalt seg selv som "hardcore gamerer", og som nærmest ser gaming som en del av sin personlighet, er folk som OGSÅ leser mye, og ser mye film og serier, og er glade i musikk. 
I tillegg klarer de fint å ha et familieliv og en fulltidsjobb. (Ikke rent sjelden en fulltidsjobb som har grunnlag i en interesse for spill og IT, men som har utviklet seg til kompetanse som er viktig i næringslivet.)   

Dette er altså tilnærmet en livsstil for noen. 

Men det er jo mange andre som også anser hobbyen sin som noe som "definerer dem". En rockemusiker som faktisk ser på det at han eller hun er musiker, som det viktigste ved seg selv. 
Det betyr ikke at musikk er det eneste disse personene gjør. De kan fint ha jobb som noe helt annet. Og ha hobbyer som folk ikke forbinder med den typiske rockemusiker. (Mekking, eller trening, eller å lese bøker, eller å lage kunst.) 

De aller fleste mennesker er mer enn en ting. Og de aller fleste har mer enn en interesse, og mer enn en hobby. Og et liv utenom hobbyene sine. 

Mange vil f.eks. mene at hva noen jobber med, kan sees på lang avstand, og definerer hvem noen er. 
Vi har forestillinger om hvordan en banksjef ser ut, kler seg, og oppfører seg. Om hvordan en frisør ser ut, kler seg, og oppfører seg. (Og en rockemusiker, og en gamer.) Likevel kan det være at både frisøren og banksjefen også kan ha andre interesser. Interesser som ikke sammenfaller med den gjengse forestilling om hvordan en frisør eller banksjef er. 
For alt du vet, har frisøren en enorm lego-samling hjemme. Eller banksjefen samler på retro-spillkonsoller og spiller gamle retro-spill. Og begge to er med i en gruppe som har til felles at de er opptatt av å lage god og avansert mat. 

Greia er at alle hobbyer kan bli besettelser. Og det er ikke bra. 
Det finnes faktisk noe som heter "å trene for mye"/overtrene. Det er de som er så besatt av favorittlaget sitt i fotball at de ikke klarer å ha noen fast jobb eller familieliv fordi de skal følge laget verden rundt, og bruker alle pengene sine på det. 

Dagens barn/ungdommer vokser opp med at gaming er noe "alle" gjør. Ikke bare "de som faller utenfor" eller de som ikke er ute og leker. Så godt som alle barn og unge spiller "noe". (Begge kjønn, ja.) 
For det meste spill der de kan spille sammen over nett. 
Gutter spiller kanskje fortsatt mer PC og konsollspill enn jenter. Mens jenter kanskje i større grad spiller på Ipad/telefon. Men de har til felles at de spiller. 
"Fotballgutta" spiller også dataspill (med hverandre) når de ikke trener. 

Selv bestemødre spiller jo gjerne "dataspill" i dag. 
Det er bare at de ikke tenker på det som dataspill. Det er jo "hjernetrim på mobil". Som Wordfeud og slike ting. 
 

 

[AnonymBruker]

Jeg er mamma og mormor, godt over femti år. 

Og gamer. 

Når jeg er med i større konkurranser, har jeg fokus uka før på spill. Ellers klarer jeg fint å fungere som både mamma, mormor, kone og bonusmor  

Tok litt overhånd de første to månedene da jeg begynte å game, men møtte full forståelse i hjemmet. 

Anonymkode: 93c45...1bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 9.8.2024 den 9.41):

Jeg er mamma og mormor, godt over femti år. 

Og gamer. 

Når jeg er med i større konkurranser, har jeg fokus uka før på spill. Ellers klarer jeg fint å fungere som både mamma, mormor, kone og bonusmor  

Tok litt overhånd de første to månedene da jeg begynte å game, men møtte full forståelse i hjemmet. 

Anonymkode: 93c45...1bc

Hvilket spill er dette?

Anonymkode: 0889f...28e