Blir jeg utstøtt av venninnene - eller overtenker jeg for mye..?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er du seriøs nå....? Så etter nesten 40 års vennskap, mener du altså at om en av vennene får en lengre periode med sykdom, så fortjener ikke hun å være med i venneflokken lenger fordi hun ikke bidrar noen måneder....?? 

TS

Anonymkode: b314f...ed5

I ett vennskap må begge parter bidra, slik du har fremstilt deg selv i denne tråden har du for det meste vært på mottakersiden i lang tid. hvor lang tid vet vi ikke noe om, men siden du tydeligvis ikke har jobb eller særlig annen familie å omgås kan vi tenke at det har vært lenge. Når man over lang tid blir den som skal dra nytte av vennskapene fremfor å være en bidragsyter så går faktisk folk lei. Man mister interessen, vennen blir mer en byrde enn en venn, og da dabber gjerne vennskapet litt av. Det er egentlig det du har beskrevet i innleggene dine. hvis det ikke er tilfellet sier det noe om hvor dårlig du er på å ordlegge deg skriftlig, og da er det ikke det minste rart det går i krøll med vennskapene.

Men skal vennene dine fortsette å være med deg så må jo de også få noe ut av det, og det er da jeg lurer på hvorfor er du en god person å være venn med? Slik du har beskrevet deg selv her er du ingen lytter, du får ikke med deg ting, du klarer ikke å respondere på ting, du er sjelden med på å treffes fysisk, hva bidrar DU med i vennskapene? Folk flest har veldig travle liv, og skal fordele energien sin på jobb, familie (både egen og foreldre/søsken), husarbeid, kanskje en hobby og noe som gir dem input og energi. Normalt er vennskap noe som gir energi, men hvis man over tid er kommet til at et vennskap er så krevende at det kun bruker energi og ikke tilfører noe, så prioriteres det ned. Det er faktisk helt naturlig. Akkurat som vi ikke orker å besøke tante Turid som klager mye, orker vi heller ikke venninne Thea som bare tar av energipoolen i det uendelige.

Du kan jo gjøre en liten refleksjonsøvelse på å tenke "hva tilfører jeg andre i vårt vennskap?" i steden for "jeg trenger at vennene mine sier/gjør". Du kan bli overrasket. Selv etter 40 år kan folk få nok, livet er ikke det samme når man er 40 som når man var 11. Du sier f.eks at to av dem har syke mødre, det er klart det tar deres oppmerksomhet mer enn at du snakker om sykdom atter en gang, mor er nærmere enn en venninne. Men hvor lenge ett vennskap har vart sier ingenting om hvor godt det er, ett vennskap som har vart i to år kan være sterkere og bedre enn ett som har vart i 40, så kanskje du burde begynne å se deg om etter noen nye venner som du klaffer bedre med som den du er i dag enn den du var for 40 år siden. De fleste bytter litt venner gjennom livet etterhvert som man endrer seg, det er  bare sunt. 

Anonymkode: 8140b...e0c

[Melus]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvorfor legger du ut sarkastiske meldinger om ditt «fantastiske liv»? Tror du at andre har glede av det?

Anonymkode: 12569...d91

Dette kan bli plagsomt i lengden. 

[lillevill]

Å bli sint er ikke samme som å rope å skrike, ts. Det er å kjenne på en urettferd, og sette grenser og si hva du føler. Man må ikke rope og skrike for å sette grenser. Det gikk jeg egentlig utifra at du forstod. 😅

Men jeg tror at det er en eller to som er lei av "klaging" og at du "trekker ned stemningen" når du klager. Så jeg tenker stopp å si noe negativt i den chatten. Du kan sikkert også ane hvem det er som er lei og sur av "klaging"? Skriver det i hermetegn fordi jeg tror ikke du har klaget så mye egentlig men at du har hatt en lei periode med mye sykdom. 

Kansje er det best å fokusere på deg selv nå og bli frisk, komme deg i form igjen. Gå tur. Velg deg ut noen som du vet støtter deg og gå tur med dem og ta litt avstand fra de som er frekk med deg. Du kan være sur på dem faktisk, det hadde jeg blitt. 

Kansje lage en ny chat med bare de som er grei med deg og avtal å gå turer og sånn. 

[lillevill]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvorfor legger du ut sarkastiske meldinger om ditt «fantastiske liv»? Tror du at andre har glede av det?

Anonymkode: 12569...d91

Ja jeg tror ike dette er noe god humor egentlig. Hvem ler vel av at man har en dårlig dag fordi man er syk? Ler du av dette da ts? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

I ett vennskap må begge parter bidra, slik du har fremstilt deg selv i denne tråden har du for det meste vært på mottakersiden i lang tid. hvor lang tid vet vi ikke noe om, men siden du tydeligvis ikke har jobb eller særlig annen familie å omgås kan vi tenke at det har vært lenge. Når man over lang tid blir den som skal dra nytte av vennskapene fremfor å være en bidragsyter så går faktisk folk lei. Man mister interessen, vennen blir mer en byrde enn en venn, og da dabber gjerne vennskapet litt av. Det er egentlig det du har beskrevet i innleggene dine. hvis det ikke er tilfellet sier det noe om hvor dårlig du er på å ordlegge deg skriftlig, og da er det ikke det minste rart det går i krøll med vennskapene.

Men skal vennene dine fortsette å være med deg så må jo de også få noe ut av det, og det er da jeg lurer på hvorfor er du en god person å være venn med? Slik du har beskrevet deg selv her er du ingen lytter, du får ikke med deg ting, du klarer ikke å respondere på ting, du er sjelden med på å treffes fysisk, hva bidrar DU med i vennskapene? Folk flest har veldig travle liv, og skal fordele energien sin på jobb, familie (både egen og foreldre/søsken), husarbeid, kanskje en hobby og noe som gir dem input og energi. Normalt er vennskap noe som gir energi, men hvis man over tid er kommet til at et vennskap er så krevende at det kun bruker energi og ikke tilfører noe, så prioriteres det ned. Det er faktisk helt naturlig. Akkurat som vi ikke orker å besøke tante Turid som klager mye, orker vi heller ikke venninne Thea som bare tar av energipoolen i det uendelige.

Du kan jo gjøre en liten refleksjonsøvelse på å tenke "hva tilfører jeg andre i vårt vennskap?" i steden for "jeg trenger at vennene mine sier/gjør". Du kan bli overrasket. Selv etter 40 år kan folk få nok, livet er ikke det samme når man er 40 som når man var 11. Du sier f.eks at to av dem har syke mødre, det er klart det tar deres oppmerksomhet mer enn at du snakker om sykdom atter en gang, mor er nærmere enn en venninne. Men hvor lenge ett vennskap har vart sier ingenting om hvor godt det er, ett vennskap som har vart i to år kan være sterkere og bedre enn ett som har vart i 40, så kanskje du burde begynne å se deg om etter noen nye venner som du klaffer bedre med som den du er i dag enn den du var for 40 år siden. De fleste bytter litt venner gjennom livet etterhvert som man endrer seg, det er  bare sunt. 

Anonymkode: 8140b...e0c

Her tror jeg du har fått med deg kun det du har lyst å få med deg...for du beskriver ikke meg i det hele tatt... 

Fikk du ikke med deg at jeg flere ganger har påpekt at jeg følger opp med de andre og kommenterer på alt jeg får med meg av det de legger ut, og stiller de spørsmål for å få vite mer....?? Men det er jo jeg som ikke får noen respons, og da vet jeg ikke hva mer du mener jeg skal gjøre.

Skjønner ikke hvorfor du velger å tolke meg som du gjør...

TS

Anonymkode: b314f...ed5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hun vet sikkert ikke hva annet hun skal legge ut 

Anonymkode: 36ef9...fae

Nei, heller la være å kommentere kanskje? 

Om TS svarer sarkastisk på innholdet venninner legger ut, så gir hun jo indirekte venninnene dårlig samvittighet for å leve det live de lever. Det er ikke noe hyggelig. Skal de moderere seg fordi TS ikke kan gjøre det samme? Skal de gå på tåhev? Det synest jeg blir feil, men det er jo det TS indirekte uttrykker ved å svare sarkastisk.

Når det er sagt, så synest jeg det høres ut som TS ikke får noe igjen for dette vennskapet, og synest hun bør kutte kontakt og heller annen relasjon som oppleves positivt.

Mulig denne vennegjengen ikke er gode venninner, eller det er mulig de er lei av det som kan fremstå som bitterhet. Når man strever i livet så er det forståelig at man blir litt bitter, men det er også forferdelig slitsomt å være de som oppleves bitterheten. 

Anonymkode: add20...8d3

[AnonymBruker]

lillevill skrev (4 minutter siden):

Ja jeg tror ike dette er noe god humor egentlig. Hvem ler vel av at man har en dårlig dag fordi man er syk? Ler du av dette da ts? 

Altså.... Vet ikke hva jeg skal svare på slike meldinger jeg... 

Har du aldri opplevd at noen som rett og slett er drittlei av motgang - om så det er sykdom eller noe annet - i ren frustrasjon bare skriver noe skikkelig sarkastisk....?? 

Når man skriver sånne meldinger så vet de fleste oppegående mennesker, at meldingen ikke er ment å være morsom og få folk til å le! Blir du støtt av galgenhumor også kanskje? 

TS

Anonymkode: b314f...ed5

[lillevill]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Fikk du ikke med deg at jeg flere ganger har påpekt at jeg følger opp med de andre og kommenterer på alt jeg får med meg av det de legger ut, og stiller de spørsmål for å få vite mer....?? Men det er jo jeg som ikke får noen respons, og da vet jeg ikke hva mer du mener jeg skal gjøre.

Men om de ignorerer at du spør, hvorfor ikke la dem være? Om de ikke har lyst å ha kontakt, la de få være. Er alle venninnene dine sånn? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Altså.... Vet ikke hva jeg skal svare på slike meldinger jeg... 

Har du aldri opplevd at noen som rett og slett er drittlei av motgang - om så det er sykdom eller noe annet - i ren frustrasjon bare skriver noe skikkelig sarkastisk....?? 

Når man skriver sånne meldinger så vet de fleste oppegående mennesker, at meldingen ikke er ment å være morsom og få folk til å le! Blir du støtt av galgenhumor også kanskje? 

TS

Anonymkode: b314f...ed5

Vel.. Nei jeg skriver ikke sånn til min omverden. Ikke på facebook, eller i chatter. Jeg skrev sarkastisk til en veninne en gang og da ble hun skikkelig sur på meg. Og jeg sa i etterkant unnskyld. Men da var jeg frekk og lei meg. Er jeg dårlig så skriver jeg da ikke "ja nå er livet så jævla bra dere. Skikkelig dritbra!!! Nå er jeg syk igjen og sola skinner ha ha!" jeg kommuniserer ikke sånn i det hele tatt. 🤯

Jeg skriver istedet tnoe som "hei x. Jeg er litt langt nede i kveld og skikkelig lei meg. Har du litt tid til å lytte?" 

Men ikke til en stor chat. Da skriver jeg til en god veninne. 

 

Anonymkode: d9982...3b8

[lillevill]

Åhh jeg hater den anonymknappen 🙈

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

I ett vennskap må begge parter bidra, slik du har fremstilt deg selv i denne tråden har du for det meste vært på mottakersiden i lang tid. hvor lang tid vet vi ikke noe om, men siden du tydeligvis ikke har jobb eller særlig annen familie å omgås kan vi tenke at det har vært lenge. Når man over lang tid blir den som skal dra nytte av vennskapene fremfor å være en bidragsyter så går faktisk folk lei. Man mister interessen, vennen blir mer en byrde enn en venn, og da dabber gjerne vennskapet litt av. Det er egentlig det du har beskrevet i innleggene dine. hvis det ikke er tilfellet sier det noe om hvor dårlig du er på å ordlegge deg skriftlig, og da er det ikke det minste rart det går i krøll med vennskapene.

Men skal vennene dine fortsette å være med deg så må jo de også få noe ut av det, og det er da jeg lurer på hvorfor er du en god person å være venn med? Slik du har beskrevet deg selv her er du ingen lytter, du får ikke med deg ting, du klarer ikke å respondere på ting, du er sjelden med på å treffes fysisk, hva bidrar DU med i vennskapene? Folk flest har veldig travle liv, og skal fordele energien sin på jobb, familie (både egen og foreldre/søsken), husarbeid, kanskje en hobby og noe som gir dem input og energi. Normalt er vennskap noe som gir energi, men hvis man over tid er kommet til at et vennskap er så krevende at det kun bruker energi og ikke tilfører noe, så prioriteres det ned. Det er faktisk helt naturlig. Akkurat som vi ikke orker å besøke tante Turid som klager mye, orker vi heller ikke venninne Thea som bare tar av energipoolen i det uendelige.

Du kan jo gjøre en liten refleksjonsøvelse på å tenke "hva tilfører jeg andre i vårt vennskap?" i steden for "jeg trenger at vennene mine sier/gjør". Du kan bli overrasket. Selv etter 40 år kan folk få nok, livet er ikke det samme når man er 40 som når man var 11. Du sier f.eks at to av dem har syke mødre, det er klart det tar deres oppmerksomhet mer enn at du snakker om sykdom atter en gang, mor er nærmere enn en venninne. Men hvor lenge ett vennskap har vart sier ingenting om hvor godt det er, ett vennskap som har vart i to år kan være sterkere og bedre enn ett som har vart i 40, så kanskje du burde begynne å se deg om etter noen nye venner som du klaffer bedre med som den du er i dag enn den du var for 40 år siden. De fleste bytter litt venner gjennom livet etterhvert som man endrer seg, det er  bare sunt. 

Anonymkode: 8140b...e0c

Er du helt bra? 
For å sette det på spissen, ville du sagt det samme om noen var syk med kreft i årevis? 
Hva slags venner nekter å vente på den som er syk, og godta å ikke få noe tilført til vennskapet en periode? 
Kreft er satt på spissen så klart, men er man ordentlig syk så kan man faktisk ikke gjøre noe med det.

Et annet alternativ er jo selvfølgelig at man tenker at personen ikke egentlig er syk, men bare kan ta seg sammen. 
 

Håper nesten det, for alternativet, å si at syke mennesker ikke fortjener vennskap, det er jo ren ondskap. 

Anonymkode: 6b2f4...1a4

[AnonymBruker]

Du høres ut som en skikkelig energivampyr. Sarkastiske morsomheter om ditt «fantastiske liv» (klaging), syting over helse (klaging), bare negativt fokus? Jeg hadde ikke orket å forholde meg til deg. 

Jeg er også kronisk syk og er ufør, men jeg snakker da om andre ting. En bra bok man har lest, at man får til noe nytt på trening (selv om det ikke er like imponerende som de superspreke), en god matrett man har lagets/smakt, noe om håndarbeid om det er en felles interesse - siden dere er venner går jeg jo ut i fra at dere har noen felles interesser?

Ingen orker sutrete negative mennesker som vare har fokus på alt som er galt i livet. Jeg har kuttet ut en kronisk syk venninne fordi hun dyrket sin egen lidelse og sykdom og ikke kunne snakke om NOE annet, og samme hva andre snakket om ble det negativ navlebeskuende  fokus. Kari har perset på å svømme 200 meter! Åh… skulle ønske jeg hadde helse til å svømme… Cathrine har vært på en fantastisk konsert! Åh… Skulle ønske jeg orket sånt… Maria har booket seg en ferie til Island! Åh…. skulle ønske jeg hadde råd til det…  

Aaaaalt skal dras ned, og surves over. At faren din er død er veldig trist, men må det snakkes om når dere er samlet?  

Anonymkode: 4eb28...8d8

[exictence]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

....og kommer med masse "råd:.... som om jeg ikke har hjernekapasitet nok å ha tenkt på, OG prøvd  alt dette før.... Og så blir de stille og avvisende mot meg igjen, etter at jeg ga uttrykk for at jeg allerede kjente til de rådene de ga meg... 

Kan godt forstå at du synes det er irriterende med masse "gode" råd som du vet om, og tenker at de andre kan ikke sette seg inn i din situasjon.

Men allikevel er rådene sikkert velment. Når du da gir uttrykk for at du er oppgitt, er det faktisk ganske naturlig å bli stille og virke avvisende. For du blir jo sur på det de sier, og da er det naturlig å trekke seg vekk. Hvem vil vel være årsaken til at noen blir sur og lei.

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

 

Så da føles det som enda et "fuck you" fra henne, for i dag har hun meldt seg frivillig og vært og hjulpet med servering i bryllupet til en annen venninnes datter- som vi nylig har begynt å ha kontakt med. 

Jeg kan forstå at det føles vondt.

Men er det ikke egentlig ganske naturlig av din venninne her å ville hjelpe med serveringen i dette bryllupet når det vises av de setter stor pris på det hun gjør. De viser sikkert stor takknemlighet

Det er mye tyngre å være der for en venninne hvis man egentlig ikke vet hvordan, og man egentlig føler at man ikke strekker til. Tror mange ikke helt tør å ta på eg sånn omsorgsrolle. 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

..... men når jeg titter innom sørger jeg alltid for å kommentere andres innlegg, bilder ++. Dette får derimot ikke jeg tilbake lenger, og det har også gjort at jeg føler vennskapet fra meg ikke er verdt en dritt dor noen av de...Uansett hva jeg legger ut eller om jeg stiller spm for å bli forklart noe som diskuteres etter en fest jeg ikke var med på, hopper de alle elegant over meg, og fortsetter skravle med hverandre som om jeg ikke er der engang.. 

Forstår at dette føles vondt. Kanskje du kan gjenta spørsmål, og si at du synes det høres  så kjekt ut, og vil bli glad for svar osv. 

 

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

 

Anonymkode: b314f...ed5

 

[Hoia]

Er det noen alvorlig psykiatriske folk her? Dette er jo ikke vanlig!

[Anonymbruker***]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Nå har jeg ikke lest videre i svarene, så vet ikke hva andre mener enda- men du har nok rett ang. fokus på det overfladiske 🤷‍♀️ Er jo ikke alle som er sånn, men blir gjerne de med sterkest personlighet som "styrer" stemningen i gruppen. Nå er jo mye godt i disse venninnene også, ellers hadde vi nok ikke holdt sammen i 38 år (🤯)... Så d er derfor jeg syns d er så vanskelig å plutselig se gruppen i et nytt lys. Føler ikke jeg vil komme noen vei om jeg tar opp hva jeg har følt siste tiden - da jeg tror det bare vil bli bagatellisert. Men det er heller ikke sikkert at det jeg føler stemmer - for jeg er nok i en litt følsom periode i livet akkurat nå... Og det er dette som gjør at jeg blir usikker og forvirret, og bestemte meg for å skrive litt om det og se hvilken respons jeg får 🙃

Ja, jeg har heldigvis et par vennegrupper til, og én veldig nær venninne, som jeg vet jeg kan kontakte for å treffes. Der har jeg aldri fått følelsen av at noen blir dømt eller sett ned på, uansett hvor man befinner seg i livet - og samtalene kan gjerne handle om dypere ting uten at den som tar opp temaet føler at nå er de bare en byrde som ødelegger stemningen 😏

TS

Anonymkode: b314f...ed5

Da dropper du da bare denne vennegjengen som ikke ønsker deg velkommen eller? Du har jo rikelig å velge i! Jeg distanserer meg glatt fra folk jeg føler behandler meg dårlig gjentatte ganger og jeg har langt mindre enn tre vennegjenger å vrake og velge i 😛

[AnonymBruker]

Hoia skrev (27 minutter siden):

Er det noen alvorlig psykiatriske folk her? Dette er jo ikke vanlig!

Det må det nesten være. 

Anonymkode: 6b2f4...1a4

[AnonymBruker]

Snap er veldig «i nuet» bilder. Dvs at om du ikke ser bildene før en god stund etterpå trenger du faktisk ikke svare da sannsynligheten for at de andre har glemt hva de i hele tatt sendte er ganske stor. Når du har energi til det følg heller opp med random bilder av middag, været ut vinduet, blomster, noe du er ute på etc. 

Anonymkode: 1e5f7...d41

[AnonymBruker]

Jeg hadde kuttet ut snap og sosiale medier, og heller brukt tiden på å jobbe med kvaliteten i vennskapene. Ringe en og en venninne. Ta en kaffe eller gåtur med en og en venninne. 

Anonymkode: f6297...408

[lillevill]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Så da føles det som enda et "fuck you" fra henne, for i dag har hun meldt seg frivillig og vært og hjulpet med servering i bryllupet til en annen venninnes datter- som vi nylig har begynt å ha kontakt med. Venninnen min eier egen bedrift, og kan ordne seg fri til akkurat d hun ønsker å delta på.... Så ja, for meg føles dette veldig vondt... 

Her synes jeg du tar det veldig sårt og personlig at hun hjelper en veninne. At hun er grei og snill og gleder en person er ikke vondt ment mot deg. Det handler ikke om deg en gang, hun hjelper en person i knipe. Jeg tror du skal skifte oppmerksomheten fra den chatten og over på deg og hvordan du kan få det bedre. Du har vært syk og du er på bedringens vei. Hvem vet hva høsten bringer. Slutt å være sår, trist og lei over det som er i fortiden og nyt sommeren nå som du er bedre. Sol deg, spis sunt og gå tur. Besøk familie Kansje? Gjør det som gleder seg og ikke tenk så mye på det som er i fortiden. 

Hva slags råd hadde din far gitt deg nå, tror du? Tror du han hadde ønsket at du skulle være trist nedbrutt og lei deg? Eller at du skal begynne å glede deg mer over hverdagen din nå som du begynner å få det bedre? 

 

[AnonymBruker]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Det har du sikkert rett i... For jeg tenkte at jeg ikke ville skrive særlig spesifikt om hva som feiler meg, for da ville vel det gjort at jeg fremstod her inne som en som kun snakker om sykdom 🙈

Kan for øvrig nevne at de andre også deler innlegg om både egen og barns sykdom. Bare få dager siden var det 2 av de som samtidig hadde mødre som var syk eller skadet- og det var skrevet masse frem og tilbake om dette. Jeg spurte den ene hva som hadde skjedd med moren hennes - men fikk ingen respons 🤷‍♀️ Så d er dette jeg sliter med å forstå... 

TS

Anonymkode: b314f...ed5

Det kan sammenliknes med folk som kommer for sent til møter. Det er litt slitsomt å skulle gi referat av informasjon som alle andre allerede har hørt en gang. Og hvem skal være referent i en sosial gruppe? 

Svigermoren min kan kommentere bilder dagesvis etter at jeg sendte på snap. Jeg vet ikke hvilket bilde hun kommenterer på det, det er borte. (løsningen her ble messenger fremfor snap) 

Anonymkode: a1df6...581