Må være sammen med andre

[Grüner]

AnonymBruker skrev (På 12.7.2024 den 22.44):

Jeg lurer på om det er noen andre som har det sånn at de MÅ være sammen med andre hele tiden? 
Jeg klarer ikke å være alene, jeg kan ikke være alene en fredagskveld hvis alle andre har planer så må jeg få datteren min til å være sammen med meg eller jeg ringer til folk ganske langt uti den mer perifere vennesonen. Jeg har et veldig stort nettverk og mange venner, så det er jo stort sett ikke noe problem, men burde kanskje ikke være sånn. 

Å bare være sammen med mannen min hjelper ikke like mye, for han er ganske fraværende og vi er ikke «sammen» når vi er sammen sånn som med venninner. 
Jeg har til og med behov for å reise på ferie sammen med vennepar for å ikke reise sammen med «bare» familien min for da risikerer jeg å sitte alene hvis de finner på andre ting. 

Jeg kan liksom ikke være sammen med bare meg selv, jeg klarer det ikke. Det er akkurat som om at da blir jeg så tom at det ikke er til å holde ut. Jeg må liksom «hekte meg på» noen andre for å ha det ok inni meg. 
Jeg har bare begynt å tenke mer og mer over dette, for jeg skjønner jo at andre ikke har det slik. Spesielt nå når vi er eldre og mange ikke er like sosiale som før og prioriterer andre ting. 
Jeg ser liksom at andre har det bra og tåler, eller til og med foretrekker, å være alene eller ihvertfall ikke trenger andre hele tiden. 
Jeg blir nesten litt sånn desperat hvis ikke jeg har noen, og det spiller nesten ikke noen rolle hvem det er en gang, bare noen vil henge med meg. 

Finnes det noen andre som har det sånn? Evt noen som kan fortelle hvordan det er å ikke ha det sånn og hva som gjør at de har det bra alene? 
Tør ikke snakke med noen om dette. 

Anonymkode: 8eb2c...814

Du har en psykisk lidelse som heter autofobi. 

[AnonymBruker]

Jeg elsker og trenger tid uten andre til stede. Synes det er helt naturlig. 
Jeg lurer på om du aldri har bodd på hybel? Vært alene hjemme når du var

umgdom? Jeg tenker at du har «hoppet over» noen utviklingssteg i ungdommen.

Anonymkode: 4a346...fa0

[AnonymBruker]

SaraLynn skrev (2 timer siden):

Det høres deilig ut å ha det sånn som du beskriver helt på slutten der. 
Det handler kanskje om at du greier å skru av? 
Jeg greier ikke skru av, hodet er fullt og «aktivt» hele tiden, og jeg må derfor ha tid for meg selv til å bearbeide alt. 
 

«det er mye mer givende å lære hvordan andre tenker og føler enn at jeg skal tenke mine egner tanker om igjen og om igjen» skriver du, og da høres det ut som at du faktisk kan velge noe bort. Som du kan velge enten det ene eller det andre liksom. 
I så fall må jo de som har det sånn ha enorme frigjorte ressurser og mental energi som vi som ikke har det sånn, ikke har.

Mental energi som de kan bruke til å være sosial med andre mennesker f eks?
Kanskje er vi inne på en av de store forskjellene her? 

Interessant å høre om, og godt forklart😊 

Vet forresten ikke om jeg har så mange smarte tanker😅 det er litt for mye kaos og kanskje kvantitet i stedet for kvalitet på tankene😂

Ekstroverte har kanskje mer hensiktsmessig/effektiv tenkemåte, og det er kanskje det som er smart😄

Det du beskriver, å tenke tanker om igjen og om igjen, er vel ikke noe tegn på å være introvert, det handler vel heller om angst, grubling, bekymring, kverning, tankekjør? 

Jeg tenker mye, og bruker en del tid til å prosessere på egen hånd, vil likevel ikke si at jeg tenker tanker om igjen og om igjen. 

Anonymkode: 20ddf...a46

[SaraLynn]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Det du beskriver, å tenke tanker om igjen og om igjen, er vel ikke noe tegn på å være introvert, det handler vel heller om angst, grubling, bekymring, kverning, tankekjør? 

Jeg tenker mye, og bruker en del tid til å prosessere på egen hånd, vil likevel ikke si at jeg tenker tanker om igjen og om igjen. 

Anonymkode: 20ddf...a46

Det var ikke jeg som skrev det, men den jeg siterte.

Jeg tolket det «å tenke de samme tankene om igjen» bare som en måte å beskrive at man vil ha en ny input enn sine egne tanker, og at det ikke handlet om angst og grubling. At man heller vil høre om hva noen andre tenker. 

 

[AnonymBruker]

SaraLynn skrev (På 19.7.2024 den 19.16):

Det høres deilig ut å ha det sånn som du beskriver helt på slutten der. 
Det handler kanskje om at du greier å skru av? 
Jeg greier ikke skru av, hodet er fullt og «aktivt» hele tiden, og jeg må derfor ha tid for meg selv til å bearbeide alt. 
 

«det er mye mer givende å lære hvordan andre tenker og føler enn at jeg skal tenke mine egner tanker om igjen og om igjen» skriver du, og da høres det ut som at du faktisk kan velge noe bort. Som du kan velge enten det ene eller det andre liksom. 
I så fall må jo de som har det sånn ha enorme frigjorte ressurser og mental energi som vi som ikke har det sånn, ikke har.

Mental energi som de kan bruke til å være sosial med andre mennesker f eks?
Kanskje er vi inne på en av de store forskjellene her? 

Interessant å høre om, og godt forklart😊 

Vet forresten ikke om jeg har så mange smarte tanker😅 det er litt for mye kaos og kanskje kvantitet i stedet for kvalitet på tankene😂

Ekstroverte har kanskje mer hensiktsmessig/effektiv tenkemåte, og det er kanskje det som er smart😄

Ja, da må adhd igjen nevnes. Det er et hovedtrekk. Så om du sliter med en hjerne som går i ett, har du også problemer med å konsentrere deg om det du skal/skulle, som undervisning på skolen? En film som er litt kjedelig? Få unna husarbeid som er litt kjedelig? Utsetter du, starter på noe nytt uten å fullføre, glemmer ting, roter, surrer, kommer for sent, blir utmattet? Er så mange med adhd som blir feildiagnostisert med angst og depresjon. Jeg fikk ikke diagnose før jeg var 46 og mye kunne vært annerledes i dag om noen oppdaget det før. 🌸

Anonymkode: 82896...325

[AnonymBruker]

SaraLynn skrev (På 19.7.2024 den 19.16):

Det høres deilig ut å ha det sånn som du beskriver helt på slutten der. 
Det handler kanskje om at du greier å skru av? 
Jeg greier ikke skru av, hodet er fullt og «aktivt» hele tiden, og jeg må derfor ha tid for meg selv til å bearbeide alt. 
 

«det er mye mer givende å lære hvordan andre tenker og føler enn at jeg skal tenke mine egner tanker om igjen og om igjen» skriver du, og da høres det ut som at du faktisk kan velge noe bort. Som du kan velge enten det ene eller det andre liksom. 
I så fall må jo de som har det sånn ha enorme frigjorte ressurser og mental energi som vi som ikke har det sånn, ikke har.

Mental energi som de kan bruke til å være sosial med andre mennesker f eks?
Kanskje er vi inne på en av de store forskjellene her? 

Interessant å høre om, og godt forklart😊 

Vet forresten ikke om jeg har så mange smarte tanker😅 det er litt for mye kaos og kanskje kvantitet i stedet for kvalitet på tankene😂

Ekstroverte har kanskje mer hensiktsmessig/effektiv tenkemåte, og det er kanskje det som er smart😄

Dette var interessant. Jeg forstår ikke hva du mener her, så da antar jeg at du har rett? 😅

Anonymkode: 013d9...5bf

[TomBombadil]

Nope, jeg ELSKER å være alene. Drar på overnattingsturer i skogen helt alene. Kunne gjerne dratt på ferie til utlandet alene; dessverre lar det seg ikke gjør økonomisk og logistikkmessig med kone og barn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.7.2024 den 15.52):

Det er da masse man kan gjøre alene. Jeg leser bøker, ser dokumentarer, drar på telttur, utforsker utendørs med hunden, helårsbading, skriver dikt og prosa, maler eller tegner, mediterer, eksperimenterer med mat. Det aller meste jeg trives med å gjøre i livet er jeg ikke avhengig av andre mennesker for å gjøre, selv om det selvsagt kan være hyggelig med selskap.  Sånn sett kan jeg få mye mer ut av å lese en god bok i ensomhet, enn å småprate med noen om noe velt ubetydelig over en kopp kaffe.

Anonymkode: ad82a...e05

Bader du alene? Trodde folk flest unngikk det?

Anonymkode: fc4ac...813

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Bader du alene? Trodde folk flest unngikk det?

Anonymkode: fc4ac...813

Jeg bader også alene. Jo, jeg kan drukne. Og mest sannsynlig ikke. Du kan godt også bade langs vannkanten i tilfelle noe skjer. Jeg vil heller leve og dø, enn å være så redd for å dø at jeg ikke lever. 

Anonymkode: 20ddf...a46

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Bader du alene? Trodde folk flest unngikk det?

Anonymkode: fc4ac...813

Det gjør de sikkert. Jeg er ikke som folk flest, tydeligvis.

Anonymkode: ad82a...e05

[Hoia]

Jeg kan kjenne på ambivalens i noen relasjoner. Ikke kjærester og lignende. Det vet jeg nå, at kjenner jeg ambivalens der, så er det tegn på at relasjonen bør ta slutt. Da er det bedre å være alene i en periode. Faren ved ikke å tåle å være alene, er at en står i fare for å godta vanskelige relasjoner. Det er livet for kort til.

Men når det gjelder venner som jeg har kjent over lang tid, så er det noen jeg gjerne vil møte når det passer av og til. Det er vanskelig å gi slipp på en tilhørighet til barndomsvenner en har hatt over lang tid. Likevel endrer tidene seg, og sammenhenger endrer seg. 

Jeg har sett noen som klamrer seg til sammenhenger, og noen ganger tenker jeg at de gjør motsatt av det de burde gjøre, og at det å klamre seg til, blir en snodig reaksjon på noe som en verken vet om en vil beholde eller ikke beholde. 

Noen ganger er settingen rundt så merkelig at en heller burde ta seg en solo-periode, for å finne noe som treffer en bedre. Klart det er en liten sorg, men så tenker en på hvor en vil være om noen år. Jeg har alltid tenkt at menneskene rundt meg skal jeg velge selv, jeg vil ikke ha noen rundt meg som jeg ikke har valgt selv. Kanskje er noen bundet sammen gjennom øvrige bånd, som forretningsmessige bånd etc. Humankapital mot kapital? Jeg mener humankapital betyr mer enn kapital, og min verste skrekk i livet er å se tilbake på valg i livet, der det er en gråsone mellom hva jeg selv valgte og andre valgte, i en slags tomhet.

Dette ble et litt rart innlegg. Jeg tror du må rette ryggen litt, tenke over at du selv er viktig, at din mentale hygiene er viktigere for deg enn andre. Det er ikke det at andre mennesker ikke er viktige, det er de, men det er de du ønsker å velge rundt deg som er viktige for deg. Kanskje først da forstår du at du klamrer deg til noe som ikke er godt for din psykiske helse, og lærer å sette pris på å bli kjent med mennesker som er frie og imøtekommende. Det kan være en reaksjon på at noen ikke treffer deg, ved at du klamrer deg til andre.

Sånn er det vel med alt i livet? En vil velge hvem som en vil ha rundt seg, hvor en vil jobbe og så videre. Jo mer du føler at du velger, desto mer vil du ikke føle for å klamre deg til, fordi uroen over det du ikke kan sette fingeren på, blir mindre. 

Endret 28. juli av Hoia

[AnonymBruker]

Man tenker vel ganske annerledes inni seg, alene - enn når man snakker med folk? Ordet forråder tanken. Når man må forklare seg for andre blir tankerekkene brutt opp og alt går mye treigere - det er nesten umulig å formidle ting som er spissfindige hvis det ikke er snakk om en skikkelig interessert og helst litt lur samtalepartner. Det er stas å gå tur og tenke og dagdrømme.

Anonymkode: c26bb...6a5