Må være sammen med andre

[AnonymBruker]

Dette var en interessant tråd der det kommer tydelig frem hvor forskjellige folk er. Jeg vil nok plassere meg selv i den introverte kategorien, og i tillegg er jeg temmelig uavhengig og en smule reservert. Trives veldig godt med venner og nære, men liker aller best å være alene der jeg kan pusle litt med mitt. Må innrømme at jeg synes det virker helt uutholdelig å være fullstendig avhengig av andres selskap til enhver tid. Er det ikke fryktelig slitsomt å alltid måtte være i kontakt med en annen person? Hva skjer hvis du må være alene i feks en hel dag? Kan det skape en sterk følelse av uro i deg? For meg så høres det ut som en slags avhengighet, men det er kanskje fordi jeg er såpass i den motsatte enden av skalaen

Anonymkode: f523f...e0e

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Okey, jeg både skjønner det ikke og vet ikke helt om jeg tror på det da (i mange tilfeller ihvertfall). 

Anonymkode: 8eb2c...814

Du tror du vet bedre enn folk selv. 

Du "synes selv at [du] er en bedre person enn mange andre er." 

Uff..

Anonymkode: e2541...4f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Du tror du vet bedre enn folk selv. 

Du "synes selv at [du] er en bedre person enn mange andre er." 

Uff..

Anonymkode: e2541...4f3

Jeg har da aldri sagt jeg mener jeg er bedre enn andre, hvor kommer det fra??

 

Det er vel stor forskjell på å mene at jeg HAR det bedre enn (noen!) andre, og at jeg har det mer meningsfullt enn mange (ikke alle for svarte).

 

Anonymkode: 8eb2c...814

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har da aldri sagt jeg mener jeg er bedre enn andre, hvor kommer det fra??

Anonymkode: 8eb2c...814

Direkte sitat av deg selv.

On 7/13/2024 at 7:59 PM, AnonymBruker said:

Jeg liker meg selv. Flere som har sagt dette nå, men jeg liker egentlig meg selv og synes selv at jeg er en bedre person enn mange andre er. 

Anonymkode: 8eb2c...814

 

Anonymkode: e2541...4f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Direkte sitat av deg selv.

 

Anonymkode: e2541...4f3

Jamen du burde da forstå hva jeg mener med at jeg er en bedre PERSON enn enkelte andre mennesker, noen mennesker er jo fæle folk. Noen mennesker gir aldri til veldedighet, eller gjør noe som helst for de som har det vanskelig f eks. Sånne ting. 
Jeg gjør mye sånne ting, og jeg ser mange som ikke gjør det. 

Du også må jo mene selv at der FINNES mennesker du er en bedre person enn?

Anonymkode: 8eb2c...814

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Dette var en interessant tråd der det kommer tydelig frem hvor forskjellige folk er. Jeg vil nok plassere meg selv i den introverte kategorien, og i tillegg er jeg temmelig uavhengig og en smule reservert. Trives veldig godt med venner og nære, men liker aller best å være alene der jeg kan pusle litt med mitt. Må innrømme at jeg synes det virker helt uutholdelig å være fullstendig avhengig av andres selskap til enhver tid. Er det ikke fryktelig slitsomt å alltid måtte være i kontakt med en annen person? Hva skjer hvis du må være alene i feks en hel dag? Kan det skape en sterk følelse av uro i deg? For meg så høres det ut som en slags avhengighet, men det er kanskje fordi jeg er såpass i den motsatte enden av skalaen

Anonymkode: f523f...e0e

Og tråden viser hvor lite tolerante mange er, og hvor truende det er for mange at noen skiller seg mer ut, siden det å være ekstrovert blir sykeliggjort og nærmest kritisert i tråden her. De fleste her er introverte, og hadde sikkert fått migrene og blitt utslitte av to døgn i andres kontinuerlige selskap. Det kan de fleste forstå, og at de er avhengige av alenetid i stor grad blir sett på som helt normalt. Det er de avhengige av, men når en ekstrovert er avhengig av andres selskap, så er det plutselig nærmest sykelig. Er det så vanskelig å forstå at mennesker som er annerledes er akkurat like friske og normale som dere?  

Anonymkode: d2118...6f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.7.2024 den 22.44):

Jeg lurer på om det er noen andre som har det sånn at de MÅ være sammen med andre hele tiden? 
Jeg klarer ikke å være alene, jeg kan ikke være alene en fredagskveld hvis alle andre har planer så må jeg få datteren min til å være sammen med meg eller jeg ringer til folk ganske langt uti den mer perifere vennesonen. Jeg har et veldig stort nettverk og mange venner, så det er jo stort sett ikke noe problem, men burde kanskje ikke være sånn. 

Å bare være sammen med mannen min hjelper ikke like mye, for han er ganske fraværende og vi er ikke «sammen» når vi er sammen sånn som med venninner. 
Jeg har til og med behov for å reise på ferie sammen med vennepar for å ikke reise sammen med «bare» familien min for da risikerer jeg å sitte alene hvis de finner på andre ting. 

Jeg kan liksom ikke være sammen med bare meg selv, jeg klarer det ikke. Det er akkurat som om at da blir jeg så tom at det ikke er til å holde ut. Jeg må liksom «hekte meg på» noen andre for å ha det ok inni meg. 
Jeg har bare begynt å tenke mer og mer over dette, for jeg skjønner jo at andre ikke har det slik. Spesielt nå når vi er eldre og mange ikke er like sosiale som før og prioriterer andre ting. 
Jeg ser liksom at andre har det bra og tåler, eller til og med foretrekker, å være alene eller ihvertfall ikke trenger andre hele tiden. 
Jeg blir nesten litt sånn desperat hvis ikke jeg har noen, og det spiller nesten ikke noen rolle hvem det er en gang, bare noen vil henge med meg. 

Finnes det noen andre som har det sånn? Evt noen som kan fortelle hvordan det er å ikke ha det sånn og hva som gjør at de har det bra alene? 
Tør ikke snakke med noen om dette. 

Anonymkode: 8eb2c...814

Jeg hadde oppsøkt en psykolog. At du får barnet ditt til å tilbringe fredagene med mammaen sin, fremfor venner sier at dette har blitt så stort at du trenger hjelp..

Det er nok et sammensatt bilde som du her vil få mange gode råd rundt, men forhold deg til profesjonelle som vet hvordan fange deg opp når du nødvendigvis nå må gjennom mange "episoder" for å lære deg å leve i eget selskap alene. 

Anonymkode: ca601...3ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Og tråden viser hvor lite tolerante mange er, og hvor truende det er for mange at noen skiller seg mer ut, siden det å være ekstrovert blir sykeliggjort og nærmest kritisert i tråden her. De fleste her er introverte, og hadde sikkert fått migrene og blitt utslitte av to døgn i andres kontinuerlige selskap. Det kan de fleste forstå, og at de er avhengige av alenetid i stor grad blir sett på som helt normalt. Det er de avhengige av, men når en ekstrovert er avhengig av andres selskap, så er det plutselig nærmest sykelig. Er det så vanskelig å forstå at mennesker som er annerledes er akkurat like friske og normale som dere?  

Anonymkode: d2118...6f6

Begge deler er sykelig. 

Friske og normale er jo relativt. Hva som er normalt for noen, er helt absurd for andre..

Hvor er bidraget ditt i debatten her?

Anonymkode: ca601...3ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Begge deler er sykelig. 

Friske og normale er jo relativt. Hva som er normalt for noen, er helt absurd for andre..

Hvor er bidraget ditt i debatten her?

Anonymkode: ca601...3ef

Mitt første bidrag i tråden er nederst på forrige side. Hvilket viser at ingenting trenger å være sykelig. Hvorfor må du ha sånn kontroll på andre at du putter dem i den båsen?  Det du ikke forstår er sykelig, for da slipper du å tenke litt rundt ting? 

Anonymkode: d2118...6f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.7.2024 den 18.01):

Er det så trist liksom? 
Jeg har trodd at jeg har det bra jeg. Jeg har trodd at jeg har det som andre, bare at jeg er ganske sosial av meg. 
Har bare ikke skjønt hvordan andre kan kaste bort tid på å være alene. Og tenkt at folk ikke vil være lykkelige nesten 

Anonymkode: 8eb2c...814

Ja, det er veldig trist.

Vi skjønner jo at din datter velger bort eget liv for å underholde deg (som ikke tvinger henne, men ikke evner å se at tvang kan oppleves der den ikke er ment).

Ville tatt dette med en terapeut, for det er ikke normalt å ikke føle ting på egenhånd. Det høres veldig usunt ut og det er nok noen diagnoser der som gjør at det er slik.

Anonymkode: ca601...3ef

[AnonymBruker]

Når du må ha datteren din på 10 år hjemme for å holde deg med selskap,så tenker jeg at det er utenfor normalen? Har du angst?

Anonymkode: c751b...701

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Mitt første bidrag i tråden er nederst på forrige side. Hvilket viser at ingenting trenger å være sykelig. Hvorfor må du ha sånn kontroll på andre at du putter dem i den båsen?  Det du ikke forstår er sykelig, for da slipper du å tenke litt rundt ting? 

Anonymkode: d2118...6f6

Eller så kanskje man jobber innen psykisk helse og ser dette oftere enn det 😂🤷

"Hvorfor må du ha så kontroll på folk at du putter dem i den båsen" Mangelen på kontroll fra ts resulterer i at barna må ofte eget liv for å holde mor med selskap. Hvem kontrollerer hvem her?

Hva betyr "det du ikke forstår, er sykelig"? Hvor har jeg skrevet at jeg ikke forstår noe om dette?

Du mener altså  menneske som får barnet sitt til å avstå fra sosiale settinger for å holde en selv med selskap, for å slippe noen timer "helt alene med bare mannen sin" bør fortsette slik? 

Hva hvis mannen går bort eller skiller seg? Er du villig til å blir ts sin nye samboer og sørge for at hen ikke får et øyeblikk alene fremover?👏👏👏👏

Hva forstår du som jeg har gått glipp av?

Anonymkode: ca601...3ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Eller så kanskje man jobber innen psykisk helse og ser dette oftere enn det 😂🤷

"Hvorfor må du ha så kontroll på folk at du putter dem i den båsen" Mangelen på kontroll fra ts resulterer i at barna må ofte eget liv for å holde mor med selskap. Hvem kontrollerer hvem her?

Hva betyr "det du ikke forstår, er sykelig"? Hvor har jeg skrevet at jeg ikke forstår noe om dette?

Du mener altså  menneske som får barnet sitt til å avstå fra sosiale settinger for å holde en selv med selskap, for å slippe noen timer "helt alene med bare mannen sin" bør fortsette slik? 

Hva hvis mannen går bort eller skiller seg? Er du villig til å blir ts sin nye samboer og sørge for at hen ikke får et øyeblikk alene fremover?👏👏👏👏

Hva forstår du som jeg har gått glipp av?

Anonymkode: ca601...3ef

Ja, kanskje noen til og med er utdannet innen psykiatri her? Skal man bruke det som argument for at man har rett, som i å tro at alle som jobber på feltet er enige?  Når man putter folk i bås og setter merkelapper på dem så er det nettopp for å ha kontroll på det man ikke forstår. 

Nei, det er ikke bra at datteren må bli hjemme, men fra det og å kalle ting psykelige og sette diagnoser er å dra det for langt. 

Anonymkode: d2118...6f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Når du må ha datteren din på 10 år hjemme for å holde deg med selskap,så tenker jeg at det er utenfor normalen? Har du angst?

Anonymkode: c751b...701

Jeg tror de fleste her misforstår og tror jeg har det fælt, er lei meg, har angst osv. 
Nei jeg har ikke angst. 
Er mer bare en voldsom kjedsomhet, og at jeg ikke forstår at andre ikke også har det sånn. 
Ikke tomhet som i tristhet, men tomhet som kjedsomhet eller fravær av å ha det gøy/gode følelser.

Anonymkode: 8eb2c...814

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg delvis igjen i TS.

Jeg er også ekstrovert. Koser meg når jeg er sammen med mennesker. Hva vi gjør sammen er ikke så viktig, det er det å snakke sammen som er viktig for meg. Får energi, føler meg uthvilt og føler meg avslappet av å være med andre mennesker. Får mange spennende ideer av å være med andre mennesker.

Som barn syntes jeg det var så kjipt når skolen sluttet for dagen for jeg ville være der lenger. Har ofte følt det likt med jobb. Det er gøy å være sammen med andre, å lære nye ting, å diskutere, å få energi av hverandre.

Alenetid er ventetid. Som om jeg venter på bussen, venter jeg på at andre blir ferdig med sin alenetid og blir klare for å finne på noe. Jeg blir tom for energi om jeg er alene mer enn en dag.

Jeg synes det er kjedelig å være alene og ikke ha noen å snakke med og dele opplevelsen med. Jeg kan kose meg med hobby, lese en bok eller lage mat alene, men jeg savner å ha noen å diskutere det med. Savnet etter noen å dele opplevelsene med er mye sterkere når opplevelsen ikke er like dagligdags, så å gå i naturen, gå i operaen eller reise til et spennende sted da kjenner jeg veldig på et savn etter noen å dele det med. Jeg synes ikke det er like givende å oppleve slikt alene. For meg er det å dele det med andre mennesker en stor del av det som gjør en opplevelse fin.

Jeg har ikke noe imot å være alene men det er kjedelig, særlig over flere dager. Jeg har bodd alene i mange år og det var helt ok, men da trengte jeg å legge inn mer innsats i hobbyer, invitere folk på besøk osv for å få nok sosial tid.
Nå bor jeg med mann og stebarn, så nå får jeg mye «gratis» sosial tid. De er heldigvis også ekstroverte så huset er nesten alltid fylt med gjester og overnattingsbesøk. Det er så hyggelig å være mange rundt frokostbordet eller at noen stikker innom for å spise kveldsmat.

Da jeg var ung hadde jeg en samboer som var introvert. Det var fullstendig krasj. Jeg har aldri følt meg så ensom og alene. Mistenker at TS og mannen også har veldig ulike behov for alenetid og sosial tid, og at det fører til at behovet for sosialisering utenfor familien blir ekstra stort for TS. 

Anonymkode: 013d9...5bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg kjenner meg delvis igjen i TS.

Jeg er også ekstrovert. Koser meg når jeg er sammen med mennesker. Hva vi gjør sammen er ikke så viktig, det er det å snakke sammen som er viktig for meg. Får energi, føler meg uthvilt og føler meg avslappet av å være med andre mennesker. Får mange spennende ideer av å være med andre mennesker.

Som barn syntes jeg det var så kjipt når skolen sluttet for dagen for jeg ville være der lenger. Har ofte følt det likt med jobb. Det er gøy å være sammen med andre, å lære nye ting, å diskutere, å få energi av hverandre.

Alenetid er ventetid. Som om jeg venter på bussen, venter jeg på at andre blir ferdig med sin alenetid og blir klare for å finne på noe. Jeg blir tom for energi om jeg er alene mer enn en dag.

Jeg synes det er kjedelig å være alene og ikke ha noen å snakke med og dele opplevelsen med. Jeg kan kose meg med hobby, lese en bok eller lage mat alene, men jeg savner å ha noen å diskutere det med. Savnet etter noen å dele opplevelsene med er mye sterkere når opplevelsen ikke er like dagligdags, så å gå i naturen, gå i operaen eller reise til et spennende sted da kjenner jeg veldig på et savn etter noen å dele det med. Jeg synes ikke det er like givende å oppleve slikt alene. For meg er det å dele det med andre mennesker en stor del av det som gjør en opplevelse fin.

Jeg har ikke noe imot å være alene men det er kjedelig, særlig over flere dager. Jeg har bodd alene i mange år og det var helt ok, men da trengte jeg å legge inn mer innsats i hobbyer, invitere folk på besøk osv for å få nok sosial tid.
Nå bor jeg med mann og stebarn, så nå får jeg mye «gratis» sosial tid. De er heldigvis også ekstroverte så huset er nesten alltid fylt med gjester og overnattingsbesøk. Det er så hyggelig å være mange rundt frokostbordet eller at noen stikker innom for å spise kveldsmat.

Da jeg var ung hadde jeg en samboer som var introvert. Det var fullstendig krasj. Jeg har aldri følt meg så ensom og alene. Mistenker at TS og mannen også har veldig ulike behov for alenetid og sosial tid, og at det fører til at behovet for sosialisering utenfor familien blir ekstra stort for TS. 

Anonymkode: 013d9...5bf

Kult å lese hvordan det er for "motparten". Jeg skrev mer om hvordan det er å trives med alenetiden. Jeg lurer på en ting. Er det aldri sånn at du har behov for alenetid, der det har gått i ett med samtaler med andre mennesker og aktiviteter med andre mennesker der du trenger å lande i deg selv igjen, eller få noen minutter for deg selv? 

Og angående det å gå i skogen f.eks, du sier da savner du noen og opplevelsen blir finere med andre, er det ingenting der som er annerledes om du gjør det aleine som kan gi en annen type rikdom i livet ditt? For meg så er det mer at det er veldig fint å gå i skogen, la oss si en hengekøyetur med andre, god samtale, energisk flyt, deler en flott stund, og så hvis jeg gjør det alene så gir det andre kvaliteter, ro, oppmerksomt nærvær i naturen, trygghet. Og der jeg opplever begge som like fin, på ulike måter. Hvordan er det for deg? 

Anonymkode: 20ddf...a46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kult å lese hvordan det er for "motparten". Jeg skrev mer om hvordan det er å trives med alenetiden. Jeg lurer på en ting. Er det aldri sånn at du har behov for alenetid, der det har gått i ett med samtaler med andre mennesker og aktiviteter med andre mennesker der du trenger å lande i deg selv igjen, eller få noen minutter for deg selv? 

Og angående det å gå i skogen f.eks, du sier da savner du noen og opplevelsen blir finere med andre, er det ingenting der som er annerledes om du gjør det aleine som kan gi en annen type rikdom i livet ditt? For meg så er det mer at det er veldig fint å gå i skogen, la oss si en hengekøyetur med andre, god samtale, energisk flyt, deler en flott stund, og så hvis jeg gjør det alene så gir det andre kvaliteter, ro, oppmerksomt nærvær i naturen, trygghet. Og der jeg opplever begge som like fin, på ulike måter. Hvordan er det for deg? 

Anonymkode: 20ddf...a46

Jo, men jeg trenger bare noen få minutter. Er det en uvanlig krevende dag på jobb så går jeg på do og er borte i noen minutter. Da lukker jeg øynene og puster godt, og da føler jeg meg klar igjen etter 5 eller 10 minutter. Det handler kanskje mer om stress enn andre mennesker.
I det daglige tømmer jeg hodet ved å skrive notater eller dagbok. Har jeg hatt et krevende møte skriver jeg ned alt i en privat notatbok, og da føler jeg meg klar til å ta fatt på nye oppgaver.
Men i motsetning til dere som er introverte blir ikke jeg sliten av andre mennesker. Det tror jeg mange misforstår (begge veier).

Til ditt andre avsnitt: jeg kan sette pris på roen i skogen men det holder med noen minutter, max en time. Ro og stillhet er kjedelig for meg etter kort tid. Det er mer givende for meg å høre hva turkameraten føler og tenker om skogens ro. Ikke at det må være skravling non-stop, men et blikk og et smil og en felles forståelse om at vi har det fint sammen, det øker opplevelsen mange hakk.
Jeg likte innlegget ditt, for eksempel, og synes det er mye mer givende å lære hvordan andre tenker og føler enn at jeg skal tenke mine egner tanker om igjen og om igjen. Tror kanskje dere introverte har flere smarte tanker enn det hvert fall jeg har, for oppi mitt hode er det egentlig ganske tomt. 

Anonymkode: 013d9...5bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jo, men jeg trenger bare noen få minutter. Er det en uvanlig krevende dag på jobb så går jeg på do og er borte i noen minutter. Da lukker jeg øynene og puster godt, og da føler jeg meg klar igjen etter 5 eller 10 minutter. Det handler kanskje mer om stress enn andre mennesker.
I det daglige tømmer jeg hodet ved å skrive notater eller dagbok. Har jeg hatt et krevende møte skriver jeg ned alt i en privat notatbok, og da føler jeg meg klar til å ta fatt på nye oppgaver.
Men i motsetning til dere som er introverte blir ikke jeg sliten av andre mennesker. Det tror jeg mange misforstår (begge veier).

Til ditt andre avsnitt: jeg kan sette pris på roen i skogen men det holder med noen minutter, max en time. Ro og stillhet er kjedelig for meg etter kort tid. Det er mer givende for meg å høre hva turkameraten føler og tenker om skogens ro. Ikke at det må være skravling non-stop, men et blikk og et smil og en felles forståelse om at vi har det fint sammen, det øker opplevelsen mange hakk.
Jeg likte innlegget ditt, for eksempel, og synes det er mye mer givende å lære hvordan andre tenker og føler enn at jeg skal tenke mine egner tanker om igjen og om igjen. Tror kanskje dere introverte har flere smarte tanker enn det hvert fall jeg har, for oppi mitt hode er det egentlig ganske tomt. 

Anonymkode: 013d9...5bf

Interessant, takk! Er enig, jeg synes det er veldig interessant å høre hvordan andre erfarer det. 

Anonymkode: 20ddf...a46

[SaraLynn]

AnonymBruker skrev (På 18.7.2024 den 13.24):

Jo, men jeg trenger bare noen få minutter. Er det en uvanlig krevende dag på jobb så går jeg på do og er borte i noen minutter. Da lukker jeg øynene og puster godt, og da føler jeg meg klar igjen etter 5 eller 10 minutter. Det handler kanskje mer om stress enn andre mennesker.
I det daglige tømmer jeg hodet ved å skrive notater eller dagbok. Har jeg hatt et krevende møte skriver jeg ned alt i en privat notatbok, og da føler jeg meg klar til å ta fatt på nye oppgaver.
Men i motsetning til dere som er introverte blir ikke jeg sliten av andre mennesker. Det tror jeg mange misforstår (begge veier).

Til ditt andre avsnitt: jeg kan sette pris på roen i skogen men det holder med noen minutter, max en time. Ro og stillhet er kjedelig for meg etter kort tid. Det er mer givende for meg å høre hva turkameraten føler og tenker om skogens ro. Ikke at det må være skravling non-stop, men et blikk og et smil og en felles forståelse om at vi har det fint sammen, det øker opplevelsen mange hakk.
Jeg likte innlegget ditt, for eksempel, og synes det er mye mer givende å lære hvordan andre tenker og føler enn at jeg skal tenke mine egner tanker om igjen og om igjen. Tror kanskje dere introverte har flere smarte tanker enn det hvert fall jeg har, for oppi mitt hode er det egentlig ganske tomt. 

Anonymkode: 013d9...5bf

Det høres deilig ut å ha det sånn som du beskriver helt på slutten der. 
Det handler kanskje om at du greier å skru av? 
Jeg greier ikke skru av, hodet er fullt og «aktivt» hele tiden, og jeg må derfor ha tid for meg selv til å bearbeide alt. 
 

«det er mye mer givende å lære hvordan andre tenker og føler enn at jeg skal tenke mine egner tanker om igjen og om igjen» skriver du, og da høres det ut som at du faktisk kan velge noe bort. Som du kan velge enten det ene eller det andre liksom. 
I så fall må jo de som har det sånn ha enorme frigjorte ressurser og mental energi som vi som ikke har det sånn, ikke har.

Mental energi som de kan bruke til å være sosial med andre mennesker f eks?
Kanskje er vi inne på en av de store forskjellene her? 

Interessant å høre om, og godt forklart😊 

Vet forresten ikke om jeg har så mange smarte tanker😅 det er litt for mye kaos og kanskje kvantitet i stedet for kvalitet på tankene😂

Ekstroverte har kanskje mer hensiktsmessig/effektiv tenkemåte, og det er kanskje det som er smart😄

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.7.2024 den 21.20):

Bare en tanke. Dette med identitet. Når man har vansker med egen identitet, er ikke det når man tenker at andre er kjedeligere enn en selv? Når man tenker at man er bedre enn andre? 

Om man har en balansert forståelse av egen identitet ( vet at man har gode og dårlige sider, man kan være slem man kan være snill, man kan gjøre feil, man kan gjøre rett) så vil man jo ikke gå helt i veggen av å feks ta kritikk konstruktivt. Vet ikke om dette er relevant for ts men det virker jo litt som hennes sans for egen identitet er litt rar da hun skriver at hun er bedre og er mer morsom enn andre. 🤷

Anonymkode: 16d2d...1b6

Nei, her er du rimelig på bærtur faktisk. Jeg har selv EUPF (borderline) og mangelen på identitet er ikke som du beskriver.
Uansett så var poenget mitt at borderline ikke har noe å gjøre med det TS beskriver. Autofobi derimot, kan være svært relevant, altså angst for å være alene. 

Anonymkode: fbb1e...1f7