Må være sammen med andre

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Les om borderline?

Anonymkode: 82896...325

Ikke et typisk trekk ved emosjonelt ustabil (borderline). Man kan kjenne en tomhetsfølelse og ha vansker med identitet, og dermed ha lettere for å idealisere andre, men det overføres ikke nødvendigvis til at man sliter med å være alene hjemme… 

Anonymkode: fbb1e...1f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.7.2024 den 22.52):

Tror det kan være lurt om du får hjelp med dette, TS. Det er helt greit å være en sosial og ekstrovert person som ønsker å være med andre, men det blir usunt når man ikke klarer å være alene og ikke ser noen mening i noe når man er alene.

Anonymkode: a5aa9...784

Bare vet ikke helt hva det er jeg skal få hjelp med eller hvordan, når jeg ikke har hatt et «problem» egentlig før jeg skjønte at andre ikke har det sånn.  

 

 

Anonymkode: 8eb2c...814

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Bare vet ikke helt hva det er jeg skal få hjelp med eller hvordan, når jeg ikke har hatt et «problem» egentlig før jeg skjønte at andre ikke har det sånn.  

 

 

Anonymkode: 8eb2c...814

Dependent personality disorder?

Anonymkode: 82896...325

[AnonymBruker]

Google, lære seg å trives i eget selskap eller noe så får du opp masse treff.

Anonymkode: 7c600...c64

[17.11]

On 7/14/2024 at 6:01 PM, AnonymBruker said:

Er det så trist liksom? 
Jeg har trodd at jeg har det bra jeg. Jeg har trodd at jeg har det som andre, bare at jeg er ganske sosial av meg. 
Har bare ikke skjønt hvordan andre kan kaste bort tid på å være alene. Og tenkt at folk ikke vil være lykkelige nesten 

Anonymkode: 8eb2c...814

Jeg vet ikke, det høres bare ikke ut som du liker deg selv. At alle øyeblikk i livet som du ikke deler med andre er bortkastet tid. Å ikke kunne finne glede i noe alene, ikke en gang kunne lese en bok i stillhet og få glede av det. Jo, det høres trist som faen ut skal jeg være ærlig. Men såklart, trives du slik så er det ikke nødvendigvis et problem. 

[Perle]

AnonymBruker skrev (På 14.7.2024 den 18.01):

Er det så trist liksom? 
Jeg har trodd at jeg har det bra jeg. Jeg har trodd at jeg har det som andre, bare at jeg er ganske sosial av meg. 
Har bare ikke skjønt hvordan andre kan kaste bort tid på å være alene. Og tenkt at folk ikke vil være lykkelige nesten 

Anonymkode: 8eb2c...814

Ja, det er så trist. 

[AnonymBruker]

On 7/14/2024 at 7:49 PM, AnonymBruker said:

Jeg hadde det jo bra, helt til jeg fant ut dette. Trodde egentlig jeg hadde det bedre enn andre siden jeg var mer sosial og mer gøyal liksom. 

Problemet er at jeg har begynt å skjønne at andre opplever ting annerledes enn meg, og enn jeg trodde.

(...)
Jeg trodde jeg hadde det bedre enn dem, fordi jeg var mer sosial og sprudlende. 

Anonymkode: 8eb2c...814

Hvorfor er det viktig for deg å ha det bedre enn andre, er det ikke nok å ha det bra selv? 

Anonymkode: af04c...223

[AnonymBruker]

Sånn har jeg aldri hatt det, heldigvis. Høres litt "slitsomt" ut, men skjønner jo at det ikke er så enkelt.

Min teori er at jeg er enebarn, vant til å være alene, lærte tidlig å finne på ting for meg selv, og også det å like mitt eget selskap. Jeg ELSKER mitt eget selskap noen ganger   jeg digger også å ha folk  å være sammen med, og nyter det når jeg har venninner på besøk eller reiser bort og sånn, men en kveld (eller flere, jeg er også singel) eller helg alene, gjør meg ingenting. Storkoser meg, jeg

Men, det hender seg at jeg ikke vil være alene  - men har da ingen å ringe til føler jeg, heller ikke langt uti periferien. Jeg er kanskje litt kresen på hvem jeg skal bruke tiden min på...

Anonymkode: 628ff...25d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.7.2024 den 19.21):

Tvinger jo henne ikke da

Anonymkode: 8eb2c...814

vel, hvordan vet du hva hun føler? ... ikke sikkert hun tør si det

hilsen dame 45 som i mange år var mammas "buffer" på den ene og andre måten, og dermed slet med dårlig samvittighet i mange år pga det, hver gang jeg sa nei til henne.... turte aldri si noe til mamma...

Anonymkode: 628ff...25d

[KaraThrace]

Hvis du ikke klarer å være alene, så er du like syk som dem som ikke klarer å være sammen med andre. Snu om på innlegget ditt og du har noen som ville blitt betegnet som veldig syk. Det er helt OK å være ekstrovert, utadvendt og å like selskap. Men å faktisk ikke kunne reise på ferie med bare din familie i frykt for å bli sittende alene et øyeblikk… Det er ikke sunt. Hverken for det selv, familien din, og mest av alt barnet ditt. Barn får med seg utrolig mye, og jeg tør vedde mye på at hun er fullstendig klar over hvor redd du er for å være alene, og det blir å sette spor etter seg. Kanskje hun tenker seg om både 3 og 10 ganger før hun spør om å få leke hos venninner, ikke sier i fra om en aktivitet hun vil på fordi du må da være mer alene, kanskje hun lar vær å søke på skoler senere, kanskje hun blir værende ekstra lenge hjemme, kanskje hun blir en einstøing som bare vil være alene fordi hun så hvordan moren var… Få hjelp før du gir henne permanente spor.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Hvorfor er det viktig for deg å ha det bedre enn andre, er det ikke nok å ha det bra selv? 

Anonymkode: af04c...223

Jeg tror ikke det er viktig for meg å ha det bedre enn andre, men jeg har helt ærlig følt at andre er kjedeligere enn meg kanskje, og tenkt at jeg «lever livet» mer enn de som spiser potetgull i sofaen alene og ser på tv. 
Jeg har kanskje tenkt at alle vil jo ut og treffe andre, at det er det som er å gjøre noe liksom. Men at jeg gjør noe med det og at andre er mer tiltaksløse.

Anonymkode: 8eb2c...814

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg tror ikke det er viktig for meg å ha det bedre enn andre, men jeg har helt ærlig følt at andre er kjedeligere enn meg kanskje, og tenkt at jeg «lever livet» mer enn de som spiser potetgull i sofaen alene og ser på tv. 
Jeg har kanskje tenkt at alle vil jo ut og treffe andre, at det er det som er å gjøre noe liksom. Men at jeg gjør noe med det og at andre er mer tiltaksløse.

Anonymkode: 8eb2c...814

Men hvorfor skuffer det deg å finne ut at det ikke er tilfelle? Er det ikke bare bra at andre også har det fint?

Anonymkode: af04c...223

[AnonymBruker]

Hei! Det høres leit ut at du ikke føler du kan snakke med noen om dette. Synes det er bra at du lufter det her da. 

Jeg har noen oppfølgingsspørsmål: 

1. Hva skjer da om du er alene, og ikke får noen å være med?

2. Føler du oppriktig at du har det bra, er tilfreds og rolig når du gjør noe med andre?

For meg høres det ut som en form for flukt fra seg selv. Er det mulig at du går og bærer på vonde følelser som du forsøker å unngå med å holde deg opptatt hele tiden? 

Anonymkode: 20ddf...a46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.7.2024 den 19.35):

Jeg forstår ikke at man kan føle det er noe vits liksom, å gjøre de tingene der alene. Det hadde bare føltes meningsløst hvis jeg hadde prøvd.

Jeg føler ikke glede alene tror jeg. Eller spenning, eller mening. Jeg har en liten krise her kanskje, pga oppdagelsen av at andre har noe i seg som jeg ikke har 😅

Det er akkurat som om jeg må «låne» følelsene til andre tror jeg. 
Eller ihvertfall oppleve ting sammen med noen andre for å ha glede av å oppleve dem. 
Og så har jeg kanskje trodd at sånn har andre det også, at det er normalt. 

Anonymkode: 8eb2c...814

AnonymBruker skrev (På 14.7.2024 den 18.01):

Er det så trist liksom? 
Jeg har trodd at jeg har det bra jeg. Jeg har trodd at jeg har det som andre, bare at jeg er ganske sosial av meg. 
Har bare ikke skjønt hvordan andre kan kaste bort tid på å være alene. Og tenkt at folk ikke vil være lykkelige nesten 

Anonymkode: 8eb2c...814

Du etterspør også erfaringer fra de som trives bedre alene, så jeg vil forsøke å beskrive hvordan det er for meg. 

Først og fremst så gir det å være alene meg veldig mye tilfredshet og lykke. Jeg leser at du ser det som en motvilje til å være lykkelig, og sannheten er at det er mye motsatt.

Jeg kan le mye med andre, jeg kan skravle og kose meg, eller ha dype samtaler som utfordrer meg eller lærer meg noe nytt, eller får meg til å se innover på en annen måte, jeg kan danse, hoppe og sprette, og alt dette, med andre, gir glede og øyeblikk av lykke, særlig når jeg er oppmerksomt tilstede. Jeg føler en sterk følelse av fellesskap hvis jeg er med mer bekjente og spiller spill, danser eller driver frivillig arbeid f.eks, og med nære partner, barn, nære venner så føler jeg på nærhet og kjærlighet. 

MEN, sammen med andre kan jeg også føle meg invadert, sliten, lei av å høre om de samme tingene, overveldet av andres behov for støtte rundt de samme tingene, frustrert over at de vil noe helt annet enn meg. Helt vanlige ting som kommer med å skulle gjøre noe sammen med andre. 

Derfor er det så deilig med pauser der jeg er for meg selv. Der jeg "selv-aktualiserer" meg. Leser de bøkene jeg vil lese, fordyper meg i en serie eller et tema jeg ønsker å lære mer om. Har pustepauser der jeg bare lar tankene vandre mens jeg lander i egen kropp, med ro rundt meg, kanskje det er en yogatima, å være alene på kjøkkenet, hudpleie, gå en tur og bare kikke. Ikke minst å dra i skogen og sette opp telt alene, helt enkelt for å kjenne på stillheten og roen rundt meg. Jeg har et rikt indre liv, og tenker og fantaserer, kikker og reflekterer, og timene flyr. Dette gir meg også mye glede og øyeblikk med lykke. Og enda mer, det gir en sånn dyp tilfredshet og ro som brer seg i meg som en varme, en deilig og myk dyne rundt sjelen min. Det gir meg gode følelser av å ha kontakt med meg selv, av autonomi, av "decompression".

Og det gjør også at jeg kan kjenne sterkere på takknemlighet for alle de andre menneskene jeg har i livet mitt, og å sette pris på hvordan jeg har skaffet meg det jeg ønsker meg, i stedet for å fylle på med ting jeg ikke ønsker fordi jeg flykter fra meg selv. Og så kan jeg glede meg til neste gang jeg skal gjøre noe med folk. 

Å være alene kan også gi mye spenning. Å våge å gå på en mer utfordrende fjelltur, alene, der jeg er den eneste som backer meg. Å sove i skogen alene. Å reise til utlandet alene, og dermed også ha mulighet til å utfordre seg til å møte nye mennesker alene. 

Bare still spørsmål hvis det kan hjelpe å forstå hvordan det er mer inni andre som ikke har det som deg. 

Anonymkode: 20ddf...a46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Men hvorfor skuffer det deg å finne ut at det ikke er tilfelle? Er det ikke bare bra at andre også har det fint?

Anonymkode: af04c...223

Jo fint at andre har det fint. Men jeg skjønner det bare ikke, at de kan ha det 

Anonymkode: 8eb2c...814

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 14.7.2024 den 20.06):

Ikke et typisk trekk ved emosjonelt ustabil (borderline). Man kan kjenne en tomhetsfølelse og ha vansker med identitet, og dermed ha lettere for å idealisere andre, men det overføres ikke nødvendigvis til at man sliter med å være alene hjemme… 

Anonymkode: fbb1e...1f7

Bare en tanke. Dette med identitet. Når man har vansker med egen identitet, er ikke det når man tenker at andre er kjedeligere enn en selv? Når man tenker at man er bedre enn andre? 

Om man har en balansert forståelse av egen identitet ( vet at man har gode og dårlige sider, man kan være slem man kan være snill, man kan gjøre feil, man kan gjøre rett) så vil man jo ikke gå helt i veggen av å feks ta kritikk konstruktivt. Vet ikke om dette er relevant for ts men det virker jo litt som hennes sans for egen identitet er litt rar da hun skriver at hun er bedre og er mer morsom enn andre. 🤷

Anonymkode: 16d2d...1b6

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Bare en tanke. Dette med identitet. Når man har vansker med egen identitet, er ikke det når man tenker at andre er kjedeligere enn en selv? Når man tenker at man er bedre enn andre? 

Om man har en balansert forståelse av egen identitet ( vet at man har gode og dårlige sider, man kan være slem man kan være snill, man kan gjøre feil, man kan gjøre rett) så vil man jo ikke gå helt i veggen av å feks ta kritikk konstruktivt. Vet ikke om dette er relevant for ts men det virker jo litt som hennes sans for egen identitet er litt rar da hun skriver at hun er bedre og er mer morsom enn andre. 🤷

Anonymkode: 16d2d...1b6

Det er ikke det som er essensen i det ts forteller her. Jeg syns du gjør en fjær til ti høns, og tolker svært mye ut av et par setninger. Ts har ikke broderline personlighetsforstyrrelse.

Anonymkode: ad82a...e05

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jo fint at andre har det fint. Men jeg skjønner det bare ikke, at de kan ha det 

Anonymkode: 8eb2c...814

Men trenger du egentlig å skjønne det? Folk er forskjellige, bare å akseptere. 

Anonymkode: af04c...223

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men trenger du egentlig å skjønne det? Folk er forskjellige, bare å akseptere. 

Anonymkode: af04c...223

Okey, jeg både skjønner det ikke og vet ikke helt om jeg tror på det da (i mange tilfeller ihvertfall). 
 

Ja folk er forskjellige, og ja jeg aksepterer det så klart. 

Anonymkode: 8eb2c...814

[AnonymBruker]

Du er ekstrovert, og det er ingen grunn til å sykeligjøre det som noen i tråden gjør. Du får energi ved å være sammen med andre, mens introverte får energi når de er i eget selskap. Jeg er veldig sosial selv, og vi er nok mennesker som hadde trivdes godt i kollektiv. Dessverre er det ikke så vanlig i Norge, men det er flere i Danmark hvor familer bor sammen, spiser middager sammen og tilbringer fritid med hverandre. For meg hadde det fungert veldig godt, men jeg er mye med andre nå også, og trives best med det. Når det er sagt, så takler jeg å være alene uten å bli desperat, men det kan bli kjedelig. Heldigvis leser jeg bøker, så da kan jeg slappe av med det. 

Anonymkode: d2118...6f6