Fortelle folk om borderline?

[AnonymBruker]

Ville aldri nevnt noe om dette i jobbsammenheng eller andre offentlige sammenhenger, men holdt det til noen få nære du stoler på.

Anbefaler deg å komme deg i behandling igjen og ikke gi opp fordi du kan bli helt frisk

Anonymkode: 1e8af...a2a

[Mayer]

lillevill skrev (3 minutter siden):

Jeg synes du bør være åpen med henne om det, ihvertfall om det er noe som påvirker som person. Jeg tenker det er fint å ha samtaler om hva det er for noe, og hvordan det liksom utarter deg for din del da. Og på hvilken måte det påvirker måten du tenker på. Jeg liker deg og synes du kommer med mange fine innspill, og jeg vedder på hun tenker det samme. Jeg mener respekt og ærlighet og sårbarhet er noen få viktige byggestener for et forhold og det er noe som hvert et forhold trenger. 😊 

Takk. Dette var godt å lese. Jeg føler meg bedre. Det er faktisk en mann jeg har blitt kjent med (er mann selv også). Helt nydelig person. Dette er i utlandet så vi blir nok 'bare' venner. Men som noen andre nevnte: jeg føler at folk fortjener å vite hva de går til. Eksempelvis er jeg dårlig på å sende meldinger/ta initiativ osv fordi jeg ikke vil være til bry, så har fått tilsnakk av en annen venn flere ganger fordi han ikke tror jeg bryr meg, selv om dette ikke er tilfellet.

[lillevill]

Mayer skrev (8 minutter siden):

Takk. Dette var godt å lese. Jeg føler meg bedre. Det er faktisk en mann jeg har blitt kjent med (er mann selv også). Helt nydelig person. Dette er i utlandet så vi blir nok 'bare' venner. Men som noen andre nevnte: jeg føler at folk fortjener å vite hva de går til. Eksempelvis er jeg dårlig på å sende meldinger/ta initiativ osv fordi jeg ikke vil være til bry, så har fått tilsnakk av en annen venn flere ganger fordi han ikke tror jeg bryr meg, selv om dette ikke er tilfellet.

Bar hyggelig. alltid fint å lese svar fra deg.

Jeg tenkte dette var en kjæreste du snakket om hehe. Om det er en venn så synes jeg det er greit å ikke si noe.. Kansje vente litt med å fortelle i så fall. Men det med å være redd for å være til bry hadd jeg satt ord på. Det hjelper å lufte de tankene når man føler det sånn. 

[Mayer]

lillevill skrev (9 minutter siden):

Bar hyggelig. alltid fint å lese svar fra deg.

Jeg tenkte dette var en kjæreste du snakket om hehe. Om det er en venn så synes jeg det er greit å ikke si noe.. Kansje vente litt med å fortelle i så fall. Men det med å være redd for å være til bry hadd jeg satt ord på. Det hjelper å lufte de tankene når man føler det sånn. 

Vi har hatt "omgang" noen ganger, gjort ting sammen sosialt og flørter, men det er bare kortvarig siden jeg er i utlandet. Jeg har begynt å få skikkelige følelser for ham. Veldig smart av meg som elsker å bli forlatt og er så tykkhudet i utgangspunktet😂

Endret 12. juli av Mayer

[AnonymBruker]

Ikke si det. Jeg har bipolar 2 og har testfortalt det til noen få. Alle har brukt det mot meg innen kort tid.

Anonymkode: fe345...55b

[AnonymBruker]

Jeg ville aldri ha informert arbeidsgiver om diagnoser. Ei heller slengt rundt meg med borderline diagnosen til kjente og kjære. Jeg er overbevist om at det er en av de mest stigmatiserende diagnosene innen psykiatri…

Anonymkode: d3d64...b9e

[AnonymBruker]

Jeg har selv bipolar lidelse. Jeg «graderer» vell informasjonen litt. Til de fleste (der det er naturlig eller nødvendig ) sier jeg at jeg sliter med psyken i perioder. Jeg svarer ikke på spørsmål fra folk som bare er nysgjerrige og skal «pick my brain» for å «lære». Noen vet mer, de trenger å vite mer fordi de er så tett på dagliglivet mitt at det påvirker dem i perioder (samboer, nærmeste (stabile over år) venner og noen familiemedlemmer trenger å vite at jeg har bipolar lidelse. For resten av hurven holder det at de vet at jeg sliter med psyken.

Tenker at de fleste har ett eller annet helseproblem, eller får ett - på ett tidspunkt - og at noen er det naturlig å fortelle det til og andre ikke. Detaljer er vell strengt tatt få som trenger å vite.

Du er ikke falsk om du ikke deler, helsen din er ho faktisk en privat sak.

Anonymkode: aa12f...e39

[Mayer]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ville aldri ha informert arbeidsgiver om diagnoser. Ei heller slengt rundt meg med borderline diagnosen til kjente og kjære. Jeg er overbevist om at det er en av de mest stigmatiserende diagnosene innen psykiatri…

Anonymkode: d3d64...b9e

Det er sant. Men hvorfor den er så stigmatisert forstår jeg ikke helt. Mens narsissister heies frem, beundres, velges til avdelingsledere og presidenter igjen og igjen. For de har jo bare selvtillit, liksom...

[AnonymBruker]

Mayer skrev (14 timer siden):

Hei, trenger råd her

Jeg har en litt mørk periode nå og vet ikke hvor jeg skal henende meg. Fikk denne diagnosen i 2022 og har i lengre  perioder fungert greit. Men nå føler jeg at jeg blir spist opp innvendig. I perioder tenker jeg en del på at det enkleste ville være å pakke sammen for godt. Jeg vet ikke om jeg orker dette mer, gå rundt og holde masken og late som man er "normal". Jeg føler meg nesten som en skuespiller som ikke folk egentlig kjenner. Har i det siste fått en trang til å fortelle noen, for å se om de vil akseptere denne siden av meg,for jeg føler meg så falsk. Jeg har ikke gjort noe "galt" men føler likevel at det noe veldig feil med meg. Jeg har f.eks. datet en veldig flott person i det siste, som liker meg veldig godt (i utlandet, så det er ikke noe langvarig, men dog et greit eksempel), og tenkt masse på at jeg egentlig bør forbli singel, fordi jeg er redd jeg kan bli en belastning for andre. Jeg er derfor også butter og lei meg fordi jeg ikke fortjener et seriøst forhold og sannsynligvis vil bli for sjalu og usikker til å kunne holde ut i et. Det er mest depresjon og usikkerhet hos meg, ikke utagering. Kan bli sint noen ganger men ellers tror jeg ikke noen merker at jeg har bpd.  

 

Er det noen som vet om noen som har åpnet seg om sin diagnose, og hvordan det gikk? Jeg er bare så lei av å føle meg som en outsider som ikke passer inn.  Jeg kan vel neppe fortelle noen på jobb.

Sannheten er at borderline er en belastende diagnose, både for en selv og de rundt en - men jeg tror du legger litt for mye i det. 

Det å fortelle om diagnosen tror jeg ikke har så mye for seg. Majoriteten av folk vi møter har lite forståelse for psykiske lidelser. Enkelte har lest litt om det her og der, mental helse har vært et tema i media lenge, men om de forstår så mye er en annen sak. Forteller du at du har en diagnose så vil de vel kanskje søke opp diagnosen og lese om den. Kanskje de vil sette deg i bås og tenke at du er sånn og sånn. Men kanskje de også er forståelsesfulle. 

Hadde jeg datet en mann som hadde borderline, hadde jeg satt pris på ærligheten og det hadde ikke skremt meg bort. Men jeg har borderline diagnosen selv...  Gjør som du føler for, men jeg tror ikke du vil føle at du passer mer inn av å fortelle om diagnosen. Dessverre. 

Anonymkode: a2cc1...c3f

[AnonymBruker]

Mayer skrev (30 minutter siden):

Det er sant. Men hvorfor den er så stigmatisert forstår jeg ikke helt. Mens narsissister heies frem, beundres, velges til avdelingsledere og presidenter igjen og igjen. For de har jo bare selvtillit, liksom...

Narsissister heies ikke frem. De fleste vil unngå en narsissist, problemet er at ikke alle skjønner at personen er det før det er for sent. Dessuten er den mye sjeldnere enn borderline. 

Lidelsen er stigmatisert fordi vi kan fremstå manipulerende og empatiløse, samt dramatiske og upålitelige. Det stemmer jo ikke, jeg kjenner meg ikke igjen i det, men det er slik man kan tolkes, dessverre. Men vi er jo ikke det, jeg er ikke det, du er ikke det heller sikkert. 

Anonymkode: a2cc1...c3f

[Mayer]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Narsissister heies ikke frem. De fleste vil unngå en narsissist, problemet er at ikke alle skjønner at personen er det før det er for sent. Dessuten er den mye sjeldnere enn borderline. 

Lidelsen er stigmatisert fordi vi kan fremstå manipulerende og empatiløse, samt dramatiske og upålitelige. Det stemmer jo ikke, jeg kjenner meg ikke igjen i det, men det er slik man kan tolkes, dessverre. Men vi er jo ikke det, jeg er ikke det, du er ikke det heller sikkert. 

Anonymkode: a2cc1...c3f

Kanskje vi er ufrivillig manipulerende til tider men ikke forstår det helt selv. Kan hende vi mangler litt selvinnsikt og tror at vi er friskere enn vi er?

Men enig med deg, vi blir misforstått og satt i dårlig lys. Jeg kjenner meg heller ikke særlig igjen i de tingene du nevner, annet enn at jeg kan være "dramatisk"

[lillevill]

Hvordan er du dramatisk da? Blir små problemer om til store problemer og så tar de opp lit for mye av tiden og energien din liksom? 

Angående dette med narsisisster. 

Det jeg har merket (jobber i et stort firma) er at lederne elsker folk som elsker å snakke forran store grupper. Fordi det trenger vi jo å ha. Kansje tenker man at de som liker seg selv, er narsisisst. Men det stemmer ikke helt. Det som skiller en narsisisst fra deg og meg er et skeivt selvbilde. 

Narsisisster har det vanskelig fordi de har ikke et godt "tak" på hvem de er. De tenker ikke at "jeg er en person som er både bra og dårlig. Jeg er god nok og jeg kan ha både rett og feil." de tenker :" jeg har rett hele tiden. Og alle ser opp til meg som en slags konge." når de da tar feil eller noen ler av dem, så går de rett i kjelleren. 

Alt er så mye lettere når man har et balansert bilde av seg selv." Jeg har gode og dårlige sider, og noen liker meg. Jeg er bra nok. "Da har man det mye bedre. 😊 Og kan ta det med et smil, om man tar feil, blir avvist eller tråkker i salaten. 

[AnonymBruker]

Risikabelt å fortelle det...

Anonymkode: 10235...1ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.7.2024 den 14.34):

Own it! Borderline er ikke noe skamfult å ha, er mange som har det. 

Hadde du vært vennen min og vært i en dårlig periode hadde jeg satt pris på å vite at du har borderline. For da forstår jeg bedre.

Skjønner det er vondt for deg men du må akseptere diagnosen. Og husk at du er ikke diagnosen din, det er ikke personligheten din. 

Går du til behandling for borderline?

Hvis ikke er jo dette utrolig nødvendig når du havner i fall gruver og blir dårlig av det.

Anonymkode: bf77d...171

Det med at du sier at diagnosen ikke er personligheten til vedkommende, det stemmer ikke. Borderline er en personlighetsforstyrrelse, det er regelrett en del av personligheten og væremåten til de som har diagnosen. Borderline er ikke en stemningslidelse, som feks depresjon. Da kunne man ha sagt at diagnosen ikke var en del av personligheten. 

Anonymkode: ba621...19b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det med at du sier at diagnosen ikke er personligheten til vedkommende, det stemmer ikke. Borderline er en personlighetsforstyrrelse, det er regelrett en del av personligheten og væremåten til de som har diagnosen. Borderline er ikke en stemningslidelse, som feks depresjon. Da kunne man ha sagt at diagnosen ikke var en del av personligheten. 

Anonymkode: ba621...19b

Godt poeng- men faktisk har ekspertene på dette feltet vurdert å gjøre den om til en stemningslidelse / mood disorder i neste diagnosemanual. Vet ikke om det blir noe av. Så hva som er sant/fakta/opplest og vedtatt, det varierer med tid og stunder.

Anonymkode: 10235...1ef

[AnonymBruker]

Mayer skrev (På 12.7.2024 den 10.25):

Hei, trenger råd her

Jeg har en litt mørk periode nå og vet ikke hvor jeg skal henende meg. Fikk denne diagnosen i 2022 og har i lengre  perioder fungert greit. Men nå føler jeg at jeg blir spist opp innvendig. I perioder tenker jeg en del på at det enkleste ville være å pakke sammen for godt. Jeg vet ikke om jeg orker dette mer, gå rundt og holde masken og late som man er "normal". Jeg føler meg nesten som en skuespiller som ikke folk egentlig kjenner. Har i det siste fått en trang til å fortelle noen, for å se om de vil akseptere denne siden av meg,for jeg føler meg så falsk. Jeg har ikke gjort noe "galt" men føler likevel at det noe veldig feil med meg. Jeg har f.eks. datet en veldig flott person i det siste, som liker meg veldig godt (i utlandet, så det er ikke noe langvarig, men dog et greit eksempel), og tenkt masse på at jeg egentlig bør forbli singel, fordi jeg er redd jeg kan bli en belastning for andre. Jeg er derfor også butter og lei meg fordi jeg ikke fortjener et seriøst forhold og sannsynligvis vil bli for sjalu og usikker til å kunne holde ut i et. Det er mest depresjon og usikkerhet hos meg, ikke utagering. Kan bli sint noen ganger men ellers tror jeg ikke noen merker at jeg har bpd.  

 

Er det noen som vet om noen som har åpnet seg om sin diagnose, og hvordan det gikk? Jeg er bare så lei av å føle meg som en outsider som ikke passer inn.  Jeg kan vel neppe fortelle noen på jobb.

Ja. Jeg har Borderline. Husker ikke når jeg sa det til kjøresten,men han skjønte det nok tidlig da jeg sa jeg slett med emosjonell tryghhet og går på dps. Hva lurer du på eksakt. Bare å spørre🙂

Anonymkode: 2000c...34a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 13.7.2024 den 0.48):

Narsissister heies ikke frem. De fleste vil unngå en narsissist, problemet er at ikke alle skjønner at personen er det før det er for sent. Dessuten er den mye sjeldnere enn borderline. 

Lidelsen er stigmatisert fordi vi kan fremstå manipulerende og empatiløse, samt dramatiske og upålitelige. Det stemmer jo ikke, jeg kjenner meg ikke igjen i det, men det er slik man kan tolkes, dessverre. Men vi er jo ikke det, jeg er ikke det, du er ikke det heller sikkert. 

Anonymkode: a2cc1...c3f

Jeg har borderline og finnes hverken manipulerende eller narsissistisk.!! Eksen derimot er en narsissistisk drittsekk og har ingen diagnoser/vært hos psykolog i sitt liv. De fleste narsissistiske går jo ALDRI til psykolog. Why? De har et stort ego,er alle andres skyld. De har ingen behov for terapi. 😬

Anonymkode: 2000c...34a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Godt poeng- men faktisk har ekspertene på dette feltet vurdert å gjøre den om til en stemningslidelse / mood disorder i neste diagnosemanual. Vet ikke om det blir noe av. Så hva som er sant/fakta/opplest og vedtatt, det varierer med tid og stunder.

Anonymkode: 10235...1ef

Aha, det har jeg ikke lest noe om, så foreløpig forholder jeg meg til ICD 10/11, som klassifiserer borderline som en personlighetsforstyrrelse. 

Anonymkode: ba621...19b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har borderline og finnes hverken manipulerende eller narsissistisk.!! Eksen derimot er en narsissistisk drittsekk og har ingen diagnoser/vært hos psykolog i sitt liv. De fleste narsissistiske går jo ALDRI til psykolog. Why? De har et stort ego,er alle andres skyld. De har ingen behov for terapi. 😬

Anonymkode: 2000c...34a

Gjenkjennelig det der. Faren min er tydelige narsissist, men nekter plent å utredes eller ta noen timer hos psykologen. Jeg har borderline, og det kommer nok fra en vond barndom med narsissistisk far, men jeg opplever at jeg ikke kan dele dette med noen. Fortalte min bror om diagnosen, og relativt fort var det jeg og diagnosen min som fikk skylden for at mitt forhold til far er dårlig. Altså slapp narsissisten å få noe som helst skyld for at jeg sliter med relasjoner i dag. Narsissister slipper unna med hva som helst. Folk med borderline blir stemplet som vrange og manipulative🙄

Anonymkode: df566...486