Hvordan få 3 åringen til høre eller forstå?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har to gutter på 1 og 3 år. Han på 3 er selvsagt inne i en fase der han tester ut grenser og ting, og har helt normal utvikling. 

Men han gjør en del ting - til stross for at vi har sagt nei, eller at han ber om unnskyldning, men likevel gjør det igjen og igjen... og igjen. Da gjerne ting som ikke er alright mot 1 åringen. 

For eksempel: Spruter vann fra bassenget rett i ansiktet hans, lillebror kan "miste" pusten og starte å gråte. Å få vann på kroppen er helt greit, men ikke i ansiktet. Så sier vi i rolig stemme at det ikke er lov, da kan vi ikke være ute, men så skjer det igjen etter kort tid. Da må vi gå inn.  Det nytter altså verken si fra eller kjefte. 

Hvordan kan man få en 3 åring til å forså at han ikke skal gjøre det, og at det ikke bare er å gjøre det igjen og igjen for så å bare be om unnskyldning? Om han på 3 får den minste lille dråpe på seg som 1 åringen søler på han er han HYSTERISK.  

Anonymkode: 1adc1...692

Jeg synes du er veldig konsekvent og tydelig: du sier med rolig stemme og sier hva konsekvensen er. Så følger du opp konsekvensen. Bra jobbet ❤️ 
Det kan hende han tester fordi han føler fokuset blir for mye på babyen. Og det kan hende han blir hysterisk fordi han føler det er ulike regler. 

Dette er en fase og ikke forvent endring, men vær konsekvent, rolig og tydelig - som dere er. Jeg heier på dere.

 

Anonymkode: cdc1d...bae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

men hvordan har du klare grenser uten å heve stemmen eller bli sint? Som sagt han gjør ting om igjen og om igjen og tror det er nok og bare si unnskyld. så kan han gjøre det igjen. 

Anonymkode: 1adc1...692

Klare grenser er ikke å heve stemmen eller å være sint! En 3-åring som sier unnskyld er ganske bra. Og en 3-åring er en TREÅRING!  En treåring som kanskje er sjalu, som foreldrene opplever som stor i forhold til lillesøsken, men en treåring er pitteliten og klarer ikke tenke konsekvenser.

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ser ikke helt problemet med å heve stemmen for å understreke et poeng. Jeg sier i fra rolig først, og hører de ikke hever jeg stemmen. Jeg hverken roper eller skriker, men blir litt hardere i stemmen. Det ser jeg ingen problemer med. Jeg gir også konsekvenser i form av at den som ikke hører etter f.eks må gå inn, så kan hun som hører etter få fortsette ute. Har to jenter på 5 og 3, og 3-åringen min er viljesterk, sta og trass. De er gode venner og leker stort sett fint, men når de krangler vil ingen av dem egentlig gi seg. 
Har sendt inn 3-åringen min mange ganger pga krangling på trampolina, det samme med 5-åringen min. Straffer ikke begge to med å avslutte lek og moro. 

Anonymkode: 16870...651

Hvorfor får de ikke lov å krangle!?

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Timeout.

Og det er ikke noe galt i å heve stemmen hvis de oppfører seg som tunghørte gamlinger. 

Anonymkode: d7fc5...d33

Timeout.......... er du født på 30-tallet? De oppfører seg som tunghørte gamlinger fordi det er deres måte å være i maktkamp på. Maktkamper er veldig viktig for den selvstendige utviklingen. Noen gjør det gjennom å late som de ikke hører - mens det mer kjente er de som skriker og hyler.

Anonymkode: cdc1d...bae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Det er nettopp dette, jeg rives mellom det å ta igjen eller ikke mtp at det ikke er helt innafor. men jeg tenker han får en større forståelse for at det er ubehagelig å få masse vann i ansiktet dersom han får det selv, og dermed kanskje skjønner at han ikke skal gjøre det mot lillebror.

Ville jo aldri tatt mye vann eller vært slem som i ren hevnaksjon. Derfor jeg også spør her.  Jeg hever stemmen uten å skrike, men føler ikke det hjelper. Han gjør det jo bare på nytt etter å ha bedt om unnskyldning. 

Anonymkode: 1adc1...692

Kan du si ifra FØR dere går i bassenget? Nå skal vi oppi bassenget og om du spruter på lillebror så må du gå opp av bassenget. Gjør barnet det én gang, så sier du "Husker du hva vi avtalte før vi gikk oppi bassenget?". Og gjør han det to ganger så er det ut.

Anonymkode: cdc1d...bae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Når du sier - ‘da må vi gå inn’ så håper jeg ikke badingen blir avsluttet for lillebror også…?

For den naturlige konsekvensen her er at den som ikke oppfører seg i bassenget må ut av bassenget. Mens badingen for minstemann fortsetter som før.

Største må gjerne få være ute, og se på at minste får lov til å fortsette å bade.

Dessuten tenker jeg du må lage regelen tydeligere - null og niks spruting av vann på andre overhodet.

Sånn du har det med at på kroppen er greit, men ansiktet er fy bare åpner for gråsoner, misforståelser og at han prøver seg hele tiden.

 

 

Anonymkode: 49d73...ab4

Det er jo akkurat det det dessverre blir, om ikke far er hjemme så kan jo ikke han på 1 år være alene ved bassenget. 

Anonymkode: 1adc1...692

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Selvfølgelig er det ikke innafor å ta igjen på en 3-åring. At det blir siste gang han gjør det, er ikke sant. Det du lærer ham om du gjør det, er at den som er størst og sterkest kan bruke mest makt/vold. 

Du må fjerne ham fra situasjonen og faktisk forstå at en 3-åring trenge mange beskjeder og tydelige grenser. Du trenger ikke å heve stemmen eller «ta igjen», men du må være tydelig og konsekvent. 

Anonymkode: 7dfa7...fe7

Enig! Sprute han må han rett ut av bassenget. Ved første gang. 

Anonymkode: 478ea...d04

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Enig! Sprute han må han rett ut av bassenget. Ved første gang. 

Anonymkode: 478ea...d04

Jeg er faktisk ikke enig i første gang. Jeg synes alle barn skal få sjansen til å forsøke igjen. Barn må vite at foreldrene har troa på dem og forståelse for at de har ræva impulskontroll. Jeg hadde sagt "Husker du vi ble enige om før vi gikk oppi bassenget? Ja, nå gjorde du det vi snakket om at du ikke skulle. GJør du det en gang til må vi gå ut herfra. Du som er så stor du klarer nok å huske det nå, det vet jeg ❤️ "

Anonymkode: cdc1d...bae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Det er jo akkurat det det dessverre blir, om ikke far er hjemme så kan jo ikke han på 1 år være alene ved bassenget. 

Anonymkode: 1adc1...692

Men konsekvensen må være at 3-åringen må ut av vannet, ikke at hn må gå inn.

Om du ikke klarer å passe begge samtidig da, må det kun bli bading når far er hjemme.

For sånn som du løser det nå, at badingen blir avsluttet for begge og dere går inn og leker i stedet - det blir ikke en konsekvens for eldste som hn lærer noe av.

Bare en rotete overgang til annen lek.

Konsekvensen må være direkte og tydelig, sånn at 3-åringen kan skjønne og se koblingen at de som oppfører seg ordentlig og følger reglene får fortsette med det som er gøy.

 

Anonymkode: 49d73...ab4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

 

Hvorfor får de ikke lov å krangle!?

Anonymkode: cdc1d...bae

De får så klart lov til å krangle. Ser det kan misforstås, ut i fra hva jeg skrev. Lar de som regel løse det selv, men i blant blir det voldsomt. Spesielt yngste er fæl til å dytte eller slå når hun ikke får det som hun vil, og da må jeg stoppe det. 

Anonymkode: 16870...651

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er faktisk ikke enig i første gang. Jeg synes alle barn skal få sjansen til å forsøke igjen. Barn må vite at foreldrene har troa på dem og forståelse for at de har ræva impulskontroll. Jeg hadde sagt "Husker du vi ble enige om før vi gikk oppi bassenget? Ja, nå gjorde du det vi snakket om at du ikke skulle. GJør du det en gang til må vi gå ut herfra. Du som er så stor du klarer nok å huske det nå, det vet jeg ❤️ "

Anonymkode: cdc1d...bae

Tror han lærer fortere når det er konsekvens hver gang. Og han VET han ikke skal sprute.

Anonymkode: 478ea...d04

[AnonymBruker]

Naboros kan også være voldsomt effektivt på 3-åringer.. Ofte får man mer av den oppførselen man gir mest oppmerksomhet, siden oppmerksomhet ofte kan være en slags belønning i seg uavhengig av  om den er positiv eller negativ.
 

Hvis du overser 3-åringen totalt, og så henvender du deg til 1-åringen, skjermer han/henne fra vannet og skryter uhemmet av han/henne, type «Sååå fint du leker i vannet. Så flink du er som ikke plasker på noen, da blir det sååå mye kjekkere å leke sammen. Så gøy vi har det»

Hvis 3-åringen da slutter å plaske en kort stund, så setter du umiddelbart i gang å skryte av han for den oppførselen du ønsker. «se der ja, nå leker du også fint, kom å vær med oss å leke her borte, her koser vi oss uten å plaske på hverandre»

På den måten gir du kun oppmerksomhet til ønsket adferd. Og ingen til uønsket adferd. Veldig effektivt!

Anonymkode: 24786...823

[AnonymBruker]

Da jeg jobbet i barnehage, så "overså" vi ungen som var slem mot et annet barn. Det andre barnet fikk trøst og omsorg, det slemme barnet ble stående uten oppmerksomhet. Ikke kjeft, ingenting.

Men altså, hvorfor snakker dere rolig til ungen? Det er mulig å ha strengt trykk på stemmen uten at det blir brøling og kjeft... 

Jeg ville sannsynligvis tatt treåringen under armen og bort et annet sted, så sagt til barnet at om han ikke klarer å la være å sprute, så må han bort for at lillesøsken skal ha det gøy i bassenget. Kommer han tilbake til bassenget, så kan du spørre om han er klar for å leke uten å sprute. Hvis han spruter igjen, kan du ta lillesøsken og finne på noe med det, så får treåringen være alene i bassenget (jada, selvsagt under tilsyn). Eller du kan fjerne treåringen på nytt. Jeg tenker han er stor nok til å forstå hvorfor dere gjør som dere gjør, om dere forklarer ham det.

Anonymkode: ed9b9...364

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville gjort følgende:

1. før en aktivitet vil jeg gå nøye gjennom reglene (vi skal være snille med hverandre, ingen liker å få vann på seg, høre på de voksne). Om man ikke klarer dette må vi slutte å bade (3-åringen har allerede fått mange sjanser)

2. Skryte av 3-åringen underveis om hen ikke spruter. «Nå er det hyggelig å bade», «så snill du er mot lillebror/søster»

3. om 3-åringen prøver seg ville jeg raskt grepet inn og sagt, husker du at vi må slutte om det blir spruting? 

4. om 3-åringen glemmer seg ville jeg vent oppmerksomhet mot det minste barnet. «Huff, var det ekkelt med vann i ansiktet?», «ja, ingen liker å bli spruter på», «vil du at vi skal finne på noe annet gøy?».

5. til 3-åringen ville jeg sagt: «lillebror/søster blir lei seg når hen får vann i ansiktet». «Vi skal bare sprute vann der det ikke er mennesker». Nå gjør vi noe annet.

6. om 3-åringen klarer seg fint ville jeg tatt hen med for å gjøre noe hyggelig sammen etterpå. «Nå var du jammen flink til å ikke sprute, skal vi to lage litt saft som vi kan drikke». Det trenger ikke være mat, men en positiv forsterkning hvor barnet lærer at det lønner seg å være snill. Kanskje er den negative adferden en tillært måte å få oppmerksomhet fra foreldrene, eller for å håndtere sjalusi eller kjedsomhet. 
 

Til slutt vil jeg minne på at dette er en 3-åring. De er impulsive, glemske og på ingen måte ferdige små mennesker. De trenger konstante påminnelser og veiledning gjennom hele barndommen. Ikke fortvil om det ikke virker med det samme. Jeg jobber i skolen og da pleier vi å si at det tar minst 3 mnd å snu adferd, selv om man er konsekvent. Så vær tålmodig! Noen aktiviteter må man rett og slett bare kutte ut fordi det blir for krevende for barnet å styre seg. Da blir det bare en kjeftespiral, og ingen liker det.

Anonymkode: fe4f3...c3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror jeg ville gjort følgende:

1. før en aktivitet vil jeg gå nøye gjennom reglene (vi skal være snille med hverandre, ingen liker å få vann på seg, høre på de voksne). Om man ikke klarer dette må vi slutte å bade (3-åringen har allerede fått mange sjanser)

2. Skryte av 3-åringen underveis om hen ikke spruter. «Nå er det hyggelig å bade», «så snill du er mot lillebror/søster»

3. om 3-åringen prøver seg ville jeg raskt grepet inn og sagt, husker du at vi må slutte om det blir spruting? 

4. om 3-åringen glemmer seg ville jeg vent oppmerksomhet mot det minste barnet. «Huff, var det ekkelt med vann i ansiktet?», «ja, ingen liker å bli spruter på», «vil du at vi skal finne på noe annet gøy?».

5. til 3-åringen ville jeg sagt: «lillebror/søster blir lei seg når hen får vann i ansiktet». «Vi skal bare sprute vann der det ikke er mennesker». Nå gjør vi noe annet.

6. om 3-åringen klarer seg fint ville jeg tatt hen med for å gjøre noe hyggelig sammen etterpå. «Nå var du jammen flink til å ikke sprute, skal vi to lage litt saft som vi kan drikke». Det trenger ikke være mat, men en positiv forsterkning hvor barnet lærer at det lønner seg å være snill. Kanskje er den negative adferden en tillært måte å få oppmerksomhet fra foreldrene, eller for å håndtere sjalusi eller kjedsomhet. 
 

Til slutt vil jeg minne på at dette er en 3-åring. De er impulsive, glemske og på ingen måte ferdige små mennesker. De trenger konstante påminnelser og veiledning gjennom hele barndommen. Ikke fortvil om det ikke virker med det samme. Jeg jobber i skolen og da pleier vi å si at det tar minst 3 mnd å snu adferd, selv om man er konsekvent. Så vær tålmodig! Noen aktiviteter må man rett og slett bare kutte ut fordi det blir for krevende for barnet å styre seg. Da blir det bare en kjeftespiral, og ingen liker det.

Anonymkode: fe4f3...c3f

Takk for et supert svar. Jeg vet jo det er en 3 åring, er jo derfor dette er spesielt. Han eier ikke impulskontroll, så dermed vil oppførselen gjenta seg. Men du ga masse gode råd jeg kommer til å følge. Takk:) 

Anonymkode: 1adc1...692