Jeg var ikke meg selv da jeg var tjukk...

[AnonymBruker]

Nå som jeg har fått av meg alle kiloene jeg la på meg i to svangerskap, så har jeg lagt merke til flere ting, den ene er hvordan folk behandler meg, de smiler mer og prater mere med meg. Men den andre greia er at når jeg tenker meg om så har jeg blitt meg selv igjen, ikke bare kroppen men måten jeg er på. Humøret er tilbake, humoren, mindre aggressiv, mer tålmodig, blir ikke like "krenka" som før, mindre sårbar, gladere, veldig mye mer utadvendt, har det morsommere sammen med andre. De 10 årene jeg har gått rundt og vært tjukk har vært litt depressive rett og slett, jeg hadde det selfølgelig bra også, ble mor til to barn og jeg har opplevd veldig mye fint. Men jeg latet nok mere før, latet som jeg var glad når jeg egentlig var veldig oppgitt over meg selv. Snakket lite med folk jeg ikke kjente godt,  hadde det ikke så kjekt i sosiale settinger, var veldig selvbevisst, trøstespiste, sjenert, alt var tungt fysisk, sliten, trøtt, følte meg aldri fin i kroppen og i klær.

Noen som har opplevd det slik som meg?

Sunt kosthold og bevegelse gjør virkelig noe bra for både kropp og sinn. Og jeg klarer ikke la være å tenke når jeg ser en veldig overvektig person, har den personen det likt som jeg hadde det, eller klarer man og være ordentlig lykkelig når man er veldig overvektig? 

Anonymkode: c0beb...54e

[AnonymBruker]

Jeg tror at noe av dette er korrelasjon og ikke nødvendigvis kausalitet. Du beskriver jo også hvordan andre behandlet deg mye dårligere da du var feit, kan det ikke da tenkes at en del av grunnen til at du har det bedre nå er fordi du i større grad føler deg respektert og møtt på en positiv måte? 

Anonymkode: 5e25b...b9d

[AnonymBruker]

Jeg opplevde det samme da jeg gikk ned i vekt. Folk var hyggeligere, og tok MYE mer kontakt. Jeg opplevde at de fant meg mer interessant. Det var ekstremt spesielt å oppleve. Særlig siden en del som endret sin oppførsel til meg var voll jeg hadde kjent hele livet. 

Anonymkode: 9717f...627

[AnonymBruker]

Folk! Ikke voll 😂

Anonymkode: 9717f...627

[AnonymBruker]

Naturlig at man føler seg bedre når man blir kvitt unødvendig fett!

Anonymkode: 75d5f...007

[AnonymBruker]

Jeg har fått av meg de 20 kg jeg la på meg da jeg var gravid flere ganger. Før ville jeg bare gjemme meg. Hatet å gå på butikken og ellers ute blant folk. Nå har jeg blitt interessert i å kjøpe klær og blir ikke flau av at folk ser på meg. Føler meg ekstremt mye bedre. 

Anonymkode: 33137...bc3

[AnonymBruker]

Har hatt nesten akkurat samme opplevelse som deg, ts. Jeg har ikke vært veldig stor, men etter å ha gått ned 10 kg var det som om jeg på en måte ble meg selv igjen. Der var som om det egentlige ansiktet mitt plutselig var tilbake, hvis du skjønner. 

 

Anonymkode: 5ecff...94b

[AnonymBruker]

Er det annerledes med de som har vært overvektige det meste av livet sitt og ikke kun gått opp i vekt på grunn av svangerskap eller sykdom?

Jeg kjenner tre damer som alle er veldig overvektige og har vært det siden de var tenåring/ unge voksne.

De er sprudlende, utadvendte og sosiale og bra selvtillit.

Jeg har vært tynn hele livet og hadde nok fått det skikkelig dårlig med meg selv, hvis jeg plutselig gikk opp 20-30 kg nå.

Anonymkode: 90fc9...c7f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er det annerledes med de som har vært overvektige det meste av livet sitt og ikke kun gått opp i vekt på grunn av svangerskap eller sykdom?

Jeg kjenner tre damer som alle er veldig overvektige og har vært det siden de var tenåring/ unge voksne.

De er sprudlende, utadvendte og sosiale og bra selvtillit.

Jeg har vært tynn hele livet og hadde nok fått det skikkelig dårlig med meg selv, hvis jeg plutselig gikk opp 20-30 kg nå.

Anonymkode: 90fc9...c7f

Ja du sier noe der, når de har vært store hele livet så er det kanskje anerledes. Men jeg må si jeg ble overasket over hvor stor forskjell på hvordan jeg ble behandlet av folk rundt meg. Følte meg beglodd og oversett med de kiloene extra. Nå har jeg selvtillit og det gjør vel kanskje at jeg blir mer sprudlende mot folk jeg også... At kroppen til oss mennesker skal ha så mye å si altså.. litt trist.

Ts

Anonymkode: c0beb...54e

[AnonymBruker]

Ja, jeg kjenner meg igjen. En annen ting er at jeg var mye mer kroppsfiksert da jeg var tjukk. Jeg valgte klær som jeg håpte ville skjule overvekten fremfor klær jeg likte. Jeg øvde meg i speilet for å posisjonere meg på måter som gjorde at jeg så slankere ut. Om folk tok bilder av meg så måtte jeg finkjemme dem for å se at jeg ikke fremstod som massiv. Det å være overvektig drepte selvtilliten min og jeg ble som deg depressiv. Og når man er langt nede så er det enda lettere å ty til mat. 

Å bli slank var krevende, men har klart å holde normalvekt i 5 år nå og skal jeg oppsummere hva jeg føler nå kontra hvor jeg var i et ord så er det: frigjørende. Kroppen min føles igjen som "meg", sånn den er ment til å være. Det ekstra fettet ble en slags mur mot omverden og det livet jeg er ment å leve. Selv om det koster en del ifb med å stadig gjøre gode kostholdsvalg, så er det hele verdt det. Jeg føler meg så lett i kropp og sinn. 

Anonymkode: 5ca82...cfe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, jeg kjenner meg igjen. En annen ting er at jeg var mye mer kroppsfiksert da jeg var tjukk. Jeg valgte klær som jeg håpte ville skjule overvekten fremfor klær jeg likte. Jeg øvde meg i speilet for å posisjonere meg på måter som gjorde at jeg så slankere ut. Om folk tok bilder av meg så måtte jeg finkjemme dem for å se at jeg ikke fremstod som massiv. Det å være overvektig drepte selvtilliten min og jeg ble som deg depressiv. Og når man er langt nede så er det enda lettere å ty til mat. 

Å bli slank var krevende, men har klart å holde normalvekt i 5 år nå og skal jeg oppsummere hva jeg føler nå kontra hvor jeg var i et ord så er det: frigjørende. Kroppen min føles igjen som "meg", sånn den er ment til å være. Det ekstra fettet ble en slags mur mot omverden og det livet jeg er ment å leve. Selv om det koster en del ifb med å stadig gjøre gode kostholdsvalg, så er det hele verdt det. Jeg føler meg så lett i kropp og sinn. 

Anonymkode: 5ca82...cfe

Ja der sier du noe ; frigjørende! Rett og slett. Fettet ble som en mur her også, jeg ga ikke av meg selv på samme måte som nå. Var så selvbevisst hele tiden at jeg klarte ikke å slappe av blant fremmede og bekjente. Gode venner og familie merket at jeg var mer lukket, tung til sinns og hissig. Selvfølelsen min nå kontra når jeg var en god del tyngre er som natt og dag. 

Ts

Anonymkode: c0beb...54e

[AnonymBruker]

Ja, så absolutt. Ned 10 kg og humøret stiger👍🏼 Da jeg var tykk ville jeg bare gjemme meg, hatet alt sosialt og hatet meg selv. Nå føler jeg at jeg hører til blant andre, jeg slipper å føle på skam for at jeg er tykk og slipper å grue meg for at noen skal kommentere.

Anonymkode: aa3a8...43c

[AnonymBruker]

Jeg har omvent erfaring. Jeg synes det var fryktelig ubehagelig å bli normalvektig og bli behandla helt anneledes. Plutselig tok menn mye mer kontakt, jeg fikk plutselig en helt annen bemøtning i butikker og folk tillot seg å snakke mye mer om kroppen min selv om jeg aldri innleda noen samtale om kropp eller vekt som tema.

Det ble ekstremt tydelig for meg hvor overfladisk og falske mange rundt meg var. Jeg gikk opp igjen en del, følte meg mye mer tilfrets men er nå nesten tilbake til normalvektig på nytt for helsas del og jeg har samme erfaring denne gangen. Jeg er bedre rusta til å takle det nå heldigvis.

Anonymkode: 0569c...e23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har omvent erfaring. Jeg synes det var fryktelig ubehagelig å bli normalvektig og bli behandla helt anneledes. Plutselig tok menn mye mer kontakt, jeg fikk plutselig en helt annen bemøtning i butikker og folk tillot seg å snakke mye mer om kroppen min selv om jeg aldri innleda noen samtale om kropp eller vekt som tema.

Det ble ekstremt tydelig for meg hvor overfladisk og falske mange rundt meg var. Jeg gikk opp igjen en del, følte meg mye mer tilfrets men er nå nesten tilbake til normalvektig på nytt for helsas del og jeg har samme erfaring denne gangen. Jeg er bedre rusta til å takle det nå heldigvis.

Anonymkode: 0569c...e23

Ja, dette kan være en mental mind fuck. Jeg var overvektig så lenge at jeg var vant til at random menn ikke viste meg noe interesse, og det føltes trygg. Da jeg gikk ned i vekt og ble konvensjonelt attraktiv så føltes oppmerksomheten jeg fikk fra menn nesten truende. Og å bli mer synlig for omverdenen og bli møtt med smil og ivrig service i butikker var også bittert.

Men vi kan ikke la egen helse gå på bekostning av omverdens fat phobia. Vi kan ikke styre hva folk tenker og uttrykker. Vi er bare ansvarlige for oss selv. 

Jeg har det sååå mye bedre som normalvektig selv om det krevde en tilpasningstid. Når jeg av og til kan savne den bedøvede tilstanden som maten ga meg da jeg var overvektig, "muren mot omverdenen", så lager jeg lister for meg selv for å minne meg på hvorfor det er verdt å gjøre gode valg med kosthold, og være aktiv hver dag: 

- Jeg har ikke vondt i ledd og kropp lenger. Jeg er frisk

- Jeg løp 10 km i går. Jeg er sterk

- Jeg velger klær som jeg liker og ikke klær som skjuler problemområder

- Jeg har tatt ansvar for egen helse og nærer kroppen nok, jeg misbruker den ikke med å overspise.

- Jeg sover bedre og har mer energi.

- Jeg har en konstant mestringsfølelse fordi jeg har klart å gå fra fedme til normalvekt uten medisiner, noe som blør inn i alle deler av livet. Utfordringer på jobben - piece of cake, jeg har klart det de færreste klarer og har ikke bare klart å gå ned i vekt, men har holdt vekten i 5 år. 

- Jeg er fri som slank. 

Anonymkode: 5ca82...cfe

[AnonymBruker]

Overvekt har aldri gått ut over humøret mitt, jeg har alltid vært sprudlende, morsom og sosial (selv om jeg også stortrives alene). Jeg gikk opp gradvis fra 62kg som tenåring til 74kg som 20-åring og i 20årene gikk jeg opp til 100kg. Det var som andre skriver, skamfult, jeg ønsket ikke å bli tatt bilde av, og unngikk settinger som tvang meg til det, i hvertfall ikke noe bading, og jeg følte at kroppen min var forferdelig. Nå har jeg gått ned 25kg og som andre her sa, kroppen føles som min igjen. Utrolig deilig. Jeg setter mye mer pris på å være normalvektig enn jeg gjorde som tenåring (var kroppsfiksert da å, ville veie 58kg.. var tenåring når 00-strl var kult). Men nå er jeg fornøyd bare ved at jeg kan handle vanlige klær og føle meg fin, ikke fiksere på små detaljer. Jeg kjøpte ikke klær på årevis, nå har jeg shoppet masse fine outfits og gleder meg til å kle på meg. 
 

Fysisk så føler jeg meg som et helt annet menneske, jeg var MASSE syk som feit, ryggproblemer, pre-diabetiker, alltid utslitt etter jobb. Nå orker jeg å gjøre ting, jeg er mye mindre syk, normalt blodsukker, ikke vondt i ryggen. Livet er nå deilig. 

Anonymkode: 67ce7...d76

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 12.7.2024 den 14.50):

Er det annerledes med de som har vært overvektige det meste av livet sitt og ikke kun gått opp i vekt på grunn av svangerskap eller sykdom?

Anonymkode: 90fc9...c7f

Jeg har vært "rund" hele livet, og jeg følte meg ikke som meg selv da jeg gikk ned i vekt (gikk ned ca 20 kg til en BMI på 21). Det var faktisk så ille at jeg valgte å gå opp igjen i vekt. Jeg skjønner ikke helt hvorfor heller, jeg bare hatet effekten mitt "nye" utseende hadde på folk rundt meg. Jeg var så vant til å være usynlig, og trivdes best med det. Dessuten hater jeg klesshopping og jeg ble ikke mer glad i det av å være tynnere. 

Nå er jeg på slankeforumet igjen fordi jeg vil prøve en gang til, og tenker at jeg er gammel nok til å være "usynlig" selv om jeg blir slank igjen nå. Og så er jeg bedre forberedt på at jeg kommer til å synes det suger i starten, men om jeg klarer å holde den nye vekten et år eller to så regner jeg med at jeg blir vant til det. 

 

Anonymkode: 3fe1e...3cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har vært "rund" hele livet, og jeg følte meg ikke som meg selv da jeg gikk ned i vekt (gikk ned ca 20 kg til en BMI på 21). Det var faktisk så ille at jeg valgte å gå opp igjen i vekt. Jeg skjønner ikke helt hvorfor heller, jeg bare hatet effekten mitt "nye" utseende hadde på folk rundt meg. Jeg var så vant til å være usynlig, og trivdes best med det. Dessuten hater jeg klesshopping og jeg ble ikke mer glad i det av å være tynnere. 

Nå er jeg på slankeforumet igjen fordi jeg vil prøve en gang til, og tenker at jeg er gammel nok til å være "usynlig" selv om jeg blir slank igjen nå. Og så er jeg bedre forberedt på at jeg kommer til å synes det suger i starten, men om jeg klarer å holde den nye vekten et år eller to så regner jeg med at jeg blir vant til det. 

 

Anonymkode: 3fe1e...3cd

Er vel mer synlig når du veier 20 kg mer enn BMI21.

Anonymkode: 75d5f...007