Kjemper med meg selv og ekteskapet. Klarer ikke gå.

[Irak]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Jeg er helt ødelagt ❤️ Har ikke krefter igjen. Det lille jeg har går til barna. De er den eneste grunnen til at jeg er her, så ille er det nå. Jeg har alt for stor samvittighet, noe han spiller mye på. Han manipulerer meg. Han bryr seg ikke om meg og hvor mye dette ødelegger og knuser meg. Han er mer opptatt av hva han selv mister. 

Jeg skulle ha gått for lengst. Jeg har så lyst å rope ut til alle menn og kvinner som ikke blir behandlet godt eller som fortjent, løp for dere kommer dit jeg er. For jo lengre tid det går, jo vanskeligere blir det. 

Men jo, jeg skal ut. Må få samlet litt krefter til å stå imot, ordne meg leilighet, gå til mekling og deretter signere på seperasjon. Da vil jeg etterhvert kunne bygge meg selv opp igjen. 

Anonymkode: 54229...7b2

Håper du kommer deg ut av dette så fort som overhodet mulig ❤️. Vet hvor vanskelig det er. Heier på deg 👏👏👏. 

[AnonymBruker]

Irak skrev (4 minutter siden):

Håper du kommer deg ut av dette så fort som overhodet mulig ❤️. Vet hvor vanskelig det er. Heier på deg 👏👏👏. 

Tusen takk ❤️🥹 

Anonymkode: 54229...7b2

[AprilLudgate]

Hanne35 skrev (15 timer siden):

Tenker du har mye rett i det du skriver. Jeg er blitt avhengig både av henne og av sex for bekreftelse osv. Så det var dødsdømt allerede der. Men vil virkelig ikke miste henne selvom alle piler peker på at det for sent..

Jeg tenker du har godt av terapi iallefall, for det høres ikke ut som noe særlig hyggelig å være din kjæreste? 
 

Hva gir du ellers i en relasjon?

[Hanne35]

AprilLudgate skrev (4 timer siden):

Jeg tenker du har godt av terapi iallefall, for det høres ikke ut som noe særlig hyggelig å være din kjæreste? 
 

Hva gir du ellers i en relasjon?

Jeg gir vel alt det som jeg trenger og verdsetter, vært perfekt i en relasjon med meg selv.🙈 Neida fra spøk til alvor. Så er jeg veldig interessert og hengiven, trofast og lojal. Følsom, gir oppmerksomhet i bøtter og spann. Finner på ting og tar partneren med på reiser/opplevelser ect. Veldig opptatt av det fysiske og utforske den verden. Matrielle goder, samtaler. Blir med partner på det hun liker og la hun få det som hun vil. Både i heimen og ellers. Velger alltid partner foran andre egne interesser. (Har vel gjort meg en bjørnetjeneste der)

[AprilLudgate]

Hanne35 skrev (2 timer siden):

Jeg gir vel alt det som jeg trenger og verdsetter, vært perfekt i en relasjon med meg selv.🙈 Neida fra spøk til alvor. Så er jeg veldig interessert og hengiven, trofast og lojal. Følsom, gir oppmerksomhet i bøtter og spann. Finner på ting og tar partneren med på reiser/opplevelser ect. Veldig opptatt av det fysiske og utforske den verden. Matrielle goder, samtaler. Blir med partner på det hun liker og la hun få det som hun vil. Både i heimen og ellers. Velger alltid partner foran andre egne interesser. (Har vel gjort meg en bjørnetjeneste der)

Tja.

Men det er akkurat det - hva trenger den andre?

 

[Hanne35]

AprilLudgate skrev (2 timer siden):

Tja.

Men det er akkurat det - hva trenger den andre?

 

Nei du har nok rett i det. Vi er ganske forskjellige sånn... 

[Hoia]

Det er vel som med alt annet. En drar med seg sin egen historie i alle relasjoner. Men det er ikke sånn at alle greier blir bedre ved neste sving. En må komme over kneiken der en er, komme over den fasen der en reelt sett er i en familie-rolle der konen er blitt søsteren eller moren sin. Blir du sammen med en ny en, vil du bli lei greier da også. 

[AnonymBruker]

Hei. 

Skjønner godt du er fortvilet. Sender deg en god klem. 

Jeg tenker at de tingene du har gjort i fortiden kan du ikke endre. Det er jo slik at vi mennesker gjør ting av en grunn. Du har nok hatt dine arr og traumer i større og mindre grad som gjør at du hadde behov for å kontrollere. Jeg regner med terapeuten din hjelper deg med å forstå deg selv og etterhvert også hjelpe deg med å tilgi deg selv. 

Din kone har rett til å ha sin helt egne reaksjon på din væremåte. Hun har fått sine arr.. 

Jeg støtter det å gå sammen i terapi. Det kan hjelpe henne å forstå hvorfor du gjorde som du gjorde. Det å stenge noen ute følelsesmessig kan ofte være en overlevelsesmekanisme, en traumereaksjon. 

Det at hun fortsatt bor sammen med deg, men har sagt hun ikke har følelser for deg. Er det ok for noen av dere? Kan det tenkes at det ville vært lettere for deg og komme videre og få det bedre psykisk dersom du ikke måtte forholde deg til dette konstant. Det kan vøre hun sier det for å få overtaket igjen... men jeg vet ikke. Hadde jeg blitt kontrollert eller dårlig behandlet ville kanskje jeg også følt behov for å vise bitterhet og "straffe" på et vis?

Uansett høres det usunt ut for dere begge... 

Du gjør alt du kan nå. Du går i terapi. Jeg regner med du behandler henne fint, viser henne respekt, er på tilbussiden, gir henne komplimenter osv... 

Jeg vil råde deg til å være helt ærlig med henne om hva dette gjør med deg. Si du elsker henne. Si at du forstår hennes reaksjon og at hu har all rett til å reagere. Men si du ønsker endring og spør om hun er villig til å prøve med parterapi sammen..?

Ang. dine tanker om å ikke orke å leve. Hvis det vedvarer eller tanker går over til planer - lov meg og søk hjelp. For den finnes. Bl.a gjennom å ringe ambulant akutteam eller legevakt. Evt. vær åpen med din terapeut. 

Du er viktig og verdifull. Du er elskbar og fortjener lykke og kjærlighet. 

Hold ut. Det vil bli bedre!

Anonymkode: 75a06...c55

[AnonymBruker]

Irak skrev (På 12.7.2024 den 19.44):

Hvorfor kan ikke du gå? 

Før du ødelegger deg selv? 

Når man har barn sammen  da er ikke så lett å bare gå. Og man får enormt skyldfølelse  over partner.

Anonymkode: df122...5c4

[Irak]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Når man har barn sammen  da er ikke så lett å bare gå. Og man får enormt skyldfølelse  over partner.

Anonymkode: df122...5c4

Dette er jeg fullstendig klar over. Har vært i samme situasjon selv....

Man må velge seg selv rett og slett ❤️. 

[Hanne35]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hei. 

Skjønner godt du er fortvilet. Sender deg en god klem. 

Jeg tenker at de tingene du har gjort i fortiden kan du ikke endre. Det er jo slik at vi mennesker gjør ting av en grunn. Du har nok hatt dine arr og traumer i større og mindre grad som gjør at du hadde behov for å kontrollere. Jeg regner med terapeuten din hjelper deg med å forstå deg selv og etterhvert også hjelpe deg med å tilgi deg selv. 

Din kone har rett til å ha sin helt egne reaksjon på din væremåte. Hun har fått sine arr.. 

Jeg støtter det å gå sammen i terapi. Det kan hjelpe henne å forstå hvorfor du gjorde som du gjorde. Det å stenge noen ute følelsesmessig kan ofte være en overlevelsesmekanisme, en traumereaksjon. 

Det at hun fortsatt bor sammen med deg, men har sagt hun ikke har følelser for deg. Er det ok for noen av dere? Kan det tenkes at det ville vært lettere for deg og komme videre og få det bedre psykisk dersom du ikke måtte forholde deg til dette konstant. Det kan vøre hun sier det for å få overtaket igjen... men jeg vet ikke. Hadde jeg blitt kontrollert eller dårlig behandlet ville kanskje jeg også følt behov for å vise bitterhet og "straffe" på et vis?

Uansett høres det usunt ut for dere begge... 

Du gjør alt du kan nå. Du går i terapi. Jeg regner med du behandler henne fint, viser henne respekt, er på tilbussiden, gir henne komplimenter osv... 

Jeg vil råde deg til å være helt ærlig med henne om hva dette gjør med deg. Si du elsker henne. Si at du forstår hennes reaksjon og at hu har all rett til å reagere. Men si du ønsker endring og spør om hun er villig til å prøve med parterapi sammen..?

Ang. dine tanker om å ikke orke å leve. Hvis det vedvarer eller tanker går over til planer - lov meg og søk hjelp. For den finnes. Bl.a gjennom å ringe ambulant akutteam eller legevakt. Evt. vær åpen med din terapeut. 

Du er viktig og verdifull. Du er elskbar og fortjener lykke og kjærlighet. 

Hold ut. Det vil bli bedre!

Anonymkode: 75a06...c55

Tusen takk for ett fint svar❤️ Jeg og konen snakker veldig godt sammen om hvorfor ting er som de er men trigger hverandre som du sier. 

Men jeg vet av erfaring at å være fra hun gjør meg til ett sjalu nervevrak og da hadde ikke veien vært lang utfor stupet for meg. Slik føler jeg det nå hver gang hun er ute med venninner.. Enn så sykt det er. 

[AnonymBruker]

Hanne35 skrev (19 minutter siden):

Tusen takk for ett fint svar❤️ Jeg og konen snakker veldig godt sammen om hvorfor ting er som de er men trigger hverandre som du sier. 

Men jeg vet av erfaring at å være fra hun gjør meg til ett sjalu nervevrak og da hadde ikke veien vært lang utfor stupet for meg. Slik føler jeg det nå hver gang hun er ute med venninner.. Enn så sykt det er. 

Vet du hva som gjør at dere trigger hverandre? Har du noen eksempler? 

Tar du ansvar for det du har gjort mot henne og måten du har behandlet henne? Eller kommer det ofte et men? For man kan fint eie sine handlinger, fortelle sin side og det uten et men. For det ødelegger mye i en slik samtale. 

Hvorfor føler du på den sjalusien? Redsel for å miste henne eller har hun vært utro eller lignende mot deg? 

Anonymkode: 54229...7b2

[Hanne35]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Vet du hva som gjør at dere trigger hverandre? Har du noen eksempler? 

Tar du ansvar for det du har gjort mot henne og måten du har behandlet henne? Eller kommer det ofte et men? For man kan fint eie sine handlinger, fortelle sin side og det uten et men. For det ødelegger mye i en slik samtale. 

Hvorfor føler du på den sjalusien? Redsel for å miste henne eller har hun vært utro eller lignende mot deg? 

Anonymkode: 54229...7b2

Er jo mest dette med sjalusien og "eiesyken" min. Eg blir trigget av alle følelsene mine for henne og at jeg har så lyst på hun både på den ene og andre måten. Kan være helt "uskyldige" ting som måten hun kler seg på, tar seg en lang dusj uten at jeg er velkommen inn på badet osv. Jeg har vært påtrengende og krevende og har hatt store dramatiske følelse utbrudd av avisning. Så hun er ukomfortabel rundt meg og går på eggeskal. I tillegg vil hun være seg selv uten å måtte ta hensyn på noen måte. 

Det værste er vel at jeg føler meg så ufattelig dårlig rundt henne pga denne balansen. Hun får komplimenter av andre hvor enn hun går og jeg er ikke verdt noe hverken i hennes eller andres øyne. Heller ikke mine egne. Så er jo på en måte en sjalusi som ikke handler om andre menn men om misunnelse og underkaste på en måte. Hvis du skjønner. Men så ettertraktet og attraktiv som hun er så vet jeg jo at før eller siden finner hun seg en ny. Og at gutta står i kø.

Slik har dynamikken alltid vært helt siden en datet ballets dronning og var mer ivestert enn det hun var. 

Så jeg er livredd for å miste henne men jeg er selv skyld i alle mine værste mareritt går i oppfyllelse med måten jeg har behandlet henne på med kontroll og en konkurranse om å føle seg bra og verdt noe. Gjerne med å trykke hun selv ned som såklart ikke er greit. 

Jeg har nok vært en mester på å unnskylde ting og bortforklare for å tro at en bøter på skaden på den måten men skjønner at en en må eie nederlaget og sine feil.

Endret 14. juli av Hanne35