Gå til innhold

Sønnen min blir ødelagt av kjæresten sin, jeg er rådvill!


AnonymBruker
Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Anbefalte innlegg

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Hva med at han får noen å prate med? Min hadde litt ting som veide veldig tungt en periode, og slike lavterskel-tilbud hjalp veldig her. Rus og psykiatri i kommunen din.❤️

han må jo ikke fortelle henne at han drar ditt.

jeg tenker at han trenger at noen, (helst en mann og helst ikke noen han kjenner), setter seg ned med han og prater litt om følelser og reflektere litt over hva kjærlighet er. Lykke til..!

Anonymkode: 14f9d...b09

Det hjelper ikke. Så kontrollerende som hun er, så kommer hun til å lage et spetakkel ut av en annen verdensdimensjon hvis han ikke forteller hvor han er, med hvem og hva de snakker om. Det kan videre også bli helvete hvis hun får ut av han at han snakker om henne. Så meget mulig må han sitte konstant på tlf under samtalen for at det ikke skal vekke mistanke hos voldsutøveren…

Her må politiet, krisesenteret og barnevernet på plass øyeblikkelig.

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Paneera skrev (1 minutt siden):

Det hjelper ikke. Så kontrollerende som hun er, så kommer hun til å lage et spetakkel ut av en annen verdensdimensjon hvis han ikke forteller hvor han er, med hvem og hva de snakker om. Det kan videre også bli helvete hvis hun får ut av han at han snakker om henne. Så meget mulig må han sitte konstant på tlf under samtalen for at det ikke skal vekke mistanke hos voldsutøveren…

Her må politiet, krisesenteret og barnevernet på plass øyeblikkelig.

Politiet? De henlegger saker uansett hvor alvorlig det er. Krisesenter? Hva skal de gjøre legge inn sønnen hennes mens hun selv er hjemme? Barnevernet har taushetsplikt men hun kan melde anonymt og drøfte saken men de. Beste her er å ta direkte kontakt med hennes foreldre og ta støyten om man skal blande seg inn og kamuflere det med at man er dypt bekymret for både han og henne.

Få med stefaren om man føler seg utrygg og spør om å få møte de som voksne. Ellers så har man konfliktrådet man også kan snakke med her som er vell det eneste jeg ser folk ikke har registrert på listen. 

Anonymkode: 4bb08...7fc

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Politiet? De henlegger saker uansett hvor alvorlig det er. Krisesenter? Hva skal de gjøre legge inn sønnen hennes mens hun selv er hjemme? Barnevernet har taushetsplikt men hun kan melde anonymt og drøfte saken men de. Beste her er å ta direkte kontakt med hennes foreldre og ta støyten om man skal blande seg inn og kamuflere det med at man er dypt bekymret for både han og henne.

Få med stefaren om man føler seg utrygg og spør om å få møte de som voksne. Ellers så har man konfliktrådet man også kan snakke med her som er vell det eneste jeg ser folk ikke har registrert på listen. 

Anonymkode: 4bb08...7fc

En anmeldelse av et barn som barnevernet tydeligvis har hatt oppfølging av over lang tid, hvor dette barnet utfører ekstremt grov psykisk vold mot et annet barn - nei, det vil ikke politiet henlegge uten videre. Uansett vil politiet melde dette videre til Barnevernet, som dermed får bekymringsmelding både fra Ts OG politiet.

Krisesenteret er der for veiledning, råd og samtaler og har også samarbeid med fagpersoner som har erfaring med denne typen alvorlig vold, inkl. advokater og psykologer/helsepersonell.

Anonymkode: 85781...aed

  • Liker 6
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

En anmeldelse av et barn som barnevernet tydeligvis har hatt oppfølging av over lang tid, hvor dette barnet utfører ekstremt grov psykisk vold mot et annet barn - nei, det vil ikke politiet henlegge uten videre. Uansett vil politiet melde dette videre til Barnevernet, som dermed får bekymringsmelding både fra Ts OG politiet.

Krisesenteret er der for veiledning, råd og samtaler og har også samarbeid med fagpersoner som har erfaring med denne typen alvorlig vold, inkl. advokater og psykologer/helsepersonell.

Anonymkode: 85781...aed

Krisesenteret for barn? Mener du Sofie senteret? Vold mellom barn som det er snakk om her. Mor kommer til å få samme beskjed der om å gå i dialog. 

Du har trolig aldri vært inne i systemet før, politiet gjør svært lite i voldssaker enn å henlegge. Men verdt ett forsøk kan jo hende de faktisk tar saken videre men det havner som du sier til barnevernet uansett og der er hun allerede. Det å være forberedt på hvordan systemet faktisk fungerer kan være greit for det er ikke så hokus pokus som folk skal ha det til før de selv sitter der. 

Anonymkode: 4bb08...7fc

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Har en datter på 15 år som var sammen med samme kontrollerande typen. Dette bringer ikkje noke godt med seg.

Eg snakka med døtra mi, eg veit ikkje kor mange gonga før ho faktisk forsto det. Det finns fleire fiskar i havet. En person som elskar enn er ikkje sånn med sinn partner. Du må berre få det prenta inn til han. Første gongane vart ho sur, men siste gongen så forsto ho dette.

Lykke til!

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Paneera skrev (40 minutter siden):

Det hjelper ikke. Så kontrollerende som hun er, så kommer hun til å lage et spetakkel ut av en annen verdensdimensjon hvis han ikke forteller hvor han er, med hvem og hva de snakker om. Det kan videre også bli helvete hvis hun får ut av han at han snakker om henne. Så meget mulig må han sitte konstant på tlf under samtalen for at det ikke skal vekke mistanke hos voldsutøveren…

Her må politiet, krisesenteret og barnevernet på plass øyeblikkelig.

Det er ikke så mye hun kan gjøre, så fremt han ikke forteller. Jeg stemmer at dere ringer foreldrene hennes og lar henne holde på til hun går lei. Hun må også lære at hun ikke kan behandle andre på denne måten. 

At han er trygg er viktigere enn om han får kjærlighetssorg eller blir sinnt på dere. Det er midlertidig.

Anonymkode: 8a3ac...ef7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Tusen takk for alle svar i tråden, setter pris på dere alle. Jeg har lest hver eneste svar, og tar til meg råd og gode ord ❤️ 

 

 

Anonymkode: a0698...ef3

  • Hjerte 15
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Krisesenteret for barn? Mener du Sofie senteret? Vold mellom barn som det er snakk om her. Mor kommer til å få samme beskjed der om å gå i dialog. 

Du har trolig aldri vært inne i systemet før, politiet gjør svært lite i voldssaker enn å henlegge. Men verdt ett forsøk kan jo hende de faktisk tar saken videre men det havner som du sier til barnevernet uansett og der er hun allerede. Det å være forberedt på hvordan systemet faktisk fungerer kan være greit for det er ikke så hokus pokus som folk skal ha det til før de selv sitter der. 

Anonymkode: 4bb08...7fc

Krisesenteret er der også for råd og veiledning. Her er Ts voksen og trenger råd og veiledning ang. hvordan beskytte og hjelpe sin sønn videre fremover, og der kan Krisesenteret gi råd om hvordan Ts videre kan/bør gå frem.

Anonymkode: 85781...aed

  • Liker 4
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er overrasket over at det er flere som mener at dette er noe han må finne ut av selv, ordne opp i selv og lære av på egenhånd.
Det vitner om en gammeldags holdning og eldre syn på oppdragelse og støtte av barn/ungdommer. 
Alt var faktisk ikke bedre før. 

Her er det en ungdom som er blitt mer innesluttet og lei seg. Mor er bekymret for at han skal gjøre noe dumt. Selvfølgelig må foresatte gripe inn da og gjøre sitt for å støtte, trygge og realitetsorientere sin sønn. 

Kanskje han kan snakke med helsesykepleier? Dere kan snakke med han om hva psykisk vold er. Kanskje det er vanskelig for han å forstå det. Men hvis det settes ord på det og det vises til at dette faktisk ikke er greit så kan det hende det åpnes en gradvis forståelse hos han? 
Prøv også å finn ut om hun eventuelt truer ham med noe hvis han skulle gått i fra henne. Dette kan jo fort bidra til at han ikke tør å gå fra henne. Og at han evt trenger råd og støtte for hvordan å gripe det an.

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han er fortsatt et barn, og du er den voksne. 
Jeg er ikke i den situasjonen, men hvis jeg hadde vært det, hadde jeg tatt han med et sted langt borte (lang ferie), og fjernet telefonen. Jeg hadde sett om jeg nådde inn til han. Det er han som må slå opp, til syvende og sist.

Og så tenker jeg han må ha terapi. Det må være en grunn til at han aksepterer å bli behandlet sånn, og ikke tror han kommer til å finne noen bedre. 

Anonymkode: f469a...940

  • Liker 5
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har han hørt om det å bli hekta før? Og vet han forskjellen mellom det å være forelsket og det å være hekta på noen? Kan hende det hjelper å lære litt om hekt, slik at han kanskje han se at han ikke nødvendigvis er forelsket, men hektet. 

Anonymkode: 4deee...7b7

  • Liker 5
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 12.7.2024 den 0.27):

Jeg har en sønn på 16 år som er sammen med en jente på samme alder. Hun er ekstremt kontrollerende, skal sjekke tlf hans hele tiden, er veldig sjalu, blir sur bare det går en annen jente på gata som hun mener han ser mot og blir sur for mye tull. Lager drama for alt, snur og vender på ting og lager krangel med han flere ganger i uken. Hun er ikke snill med han, men han har så følelser for hun at han ikke klarer å gå fra hun. 

Nå krangeler de igjen. Denne gangen krangler de om at jeg som mammaen hans sa til han at han måtte legge på med hun på tlf. Fordi vi er på hytta og han har med en kamerat, som sitter en time og venter og kjeder seg i sofaen med meg. Så jeg sa til slutt til sønnen min at nå for han legge på siden han har med en venn. Da klikket det for denne kjæresten, hun spør sønnen min om han er bikkja til meg og kameraten. Sønnen min prøver å si at hvis hun hadde hatt med en venninne på tur, så hadde det vært kjedelig for denne venninnen om henne skulle snakket i tlf hele kvelden. Dette skjønner ikke denne kjæresten og snur og vender på alt sønnen min sier. Han gråter til slutt og er ifra seg og hun blir styggere og hardere med han. Jeg ser og hører dette. Han klarer ikke være sterk fordi han er så glad i hun og ikke vil miste henne. Han burde bare lagt på når hun er sånn, men han velger å stå det i det gang på gang for ellers gjør hun det slutt. 

Nå skal de starte på to forskjellige videregående, og jeg er redd hun kommer til å ødelegge utdanningen for han. Hun er hysterisk hvis det er noen andre jenter der han er. Sønnen min fikk for eksempel ikke lov av hun å bli med en kamerat og morra hans på vg lista konsert, for der var det mange tusen jenter. Det tar helt av. 

Jeg er redd hun skal ødelegge livet hans, og jeg kjenner snart ikke sønnen min igjen. Han er blitt mutt, inneslutta og er mye lei seg. Han er så stor at jeg kan ikke bestemme at han ikke kan være med hun lengre, jeg har bare gitt gode råd og sagt hva jeg mener. Jeg har hørt fra flere andre også at denne jenta er kjent for å lage drama over alt. 

Hva gjør jeg? Jeg er så fortvilt, min nydelige sønn lider i et forhold han ikke klarer å komme seg ut av. 

Anonymkode: 

Siden barnet mitt ikke er så gammelt enda, er jeg ikke sikker, men jeg tror jeg ville tatt en prat med foreldrene hennes. Han blir utsatt for misbruk, og det trenger du ikke godta. Ja, de skal lære selv, men et sted går grensen og det du beskriver er ekstremt. Du skal også lære han hva han skal og ikke skal godta. Masse dialog med ham og ta tak. Og.. hun kommer jo ikke til å gjøre det slutt om han setter foten ned, hun viser jo at hun også han mye følelser her, de bare kommer ut litt feil. Samtidig trenger denne jenta hjelp, og det burde foreldrene ta tak i de også. Ønsker deg lykke til!

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan går det ts? 
Ikke ofte en tråd her inne påvirker meg, men denne guttens historie gjorde noe med meg.. 

Håper inderlig du klarer å hjelpe ham ut av dette ❤️🤞

Anonymkode: 15070...8fe

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ts: Du kontakter politiet om ingenting nytter, sønnen din er ikke myndig. Forlang et besøksforbud ovenfor sønnen og familien din. Om politet ikke hjelper, okei.. jeg skal ikke oppfordre til noe som bryter med retningslinjer. Men hadde det vært min sønn, og det ikke nyttet å snakke fornuft til sønnen, foreldre og jenta. Så hadde jeg personlig lært jenta at hun ikke trosser «svigermor». Hun kan IKKE få styre over mennesker og ødelegge livet til gutten din. Jeg hadde gjort det. 

Anonymkode: 3a1a1...b0d

  • Liker 6
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker som flere andre her at her må det kraftige skyts til. Og fordelen er at han er mindreårig. Det finnes flust av voksne som ikke kommer seg ut av slike forhold og så forventer mange at et barn skal klare det!

Hadde det vært min sønn hadde jeg snakket med han om hva dette er og hva jeg kommer til å gjøre. Jeg hadde tatt kontakt med alle instanser jeg hadde kommet på, også politi. Om de henlegger så har de i allefall dokumentasjon på anmeldelsen om det skulle oppstå noe senere. 
 

Jeg hadde tatt kontakt med jenta og foreldrene og sagt at hun ikke får treffe min sønn mer og at jeg har anmeldt henne. Med begrunnelsen at hun er en person som over lang tid har utøvd grov vold mot min sønn. Jeg som foreldre har rett til å nekte voldsutøvere kontakt med mitt barn. 
 

Når det gjelder at han er hektet på henne; helt ærlig: kanskje i starten. Men jeg tror IKKE det er hekt og forelskelse som gjør at han ikke klarer å gå. Jeg tror han er livredd for hva hun kan finne på. 
 

Jeg hadde også vært tydelig på min rolle og støtte overfor sønn og sagt hva som IKKE er hans ansvar, feks trusler om selvmord, som jo er typisk. 
 

Jeg hadde tatt han led meg og reist langt bort, sannsynligvis ut av landet en stund for å få fysisk avstand. Slik ville han fått kjenne på følelsen uten henne. 
 

Jeg hadde aldri ventet og sett an. 
 

Du har min største medfølelse og dette er skrekken for meg og jeg har snakket mye med mine barn om dette. Men plutselig kan man ende opp i en slik situasjon likevel. 
 

 

  • Liker 6
  • Hjerte 1
  • Nyttig 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sam Jones skrev (6 minutter siden):

Jeg tenker som flere andre her at her må det kraftige skyts til. Og fordelen er at han er mindreårig. Det finnes flust av voksne som ikke kommer seg ut av slike forhold og så forventer mange at et barn skal klare det!

Hadde det vært min sønn hadde jeg snakket med han om hva dette er og hva jeg kommer til å gjøre. Jeg hadde tatt kontakt med alle instanser jeg hadde kommet på, også politi. Om de henlegger så har de i allefall dokumentasjon på anmeldelsen om det skulle oppstå noe senere. 
 

Jeg hadde tatt kontakt med jenta og foreldrene og sagt at hun ikke får treffe min sønn mer og at jeg har anmeldt henne. Med begrunnelsen at hun er en person som over lang tid har utøvd grov vold mot min sønn. Jeg som foreldre har rett til å nekte voldsutøvere kontakt med mitt barn. 
 

Når det gjelder at han er hektet på henne; helt ærlig: kanskje i starten. Men jeg tror IKKE det er hekt og forelskelse som gjør at han ikke klarer å gå. Jeg tror han er livredd for hva hun kan finne på. 
 

Jeg hadde også vært tydelig på min rolle og støtte overfor sønn og sagt hva som IKKE er hans ansvar, feks trusler om selvmord, som jo er typisk. 
 

Jeg hadde tatt han led meg og reist langt bort, sannsynligvis ut av landet en stund for å få fysisk avstand. Slik ville han fått kjenne på følelsen uten henne. 
 

Jeg hadde aldri ventet og sett an. 
 

Du har min største medfølelse og dette er skrekken for meg og jeg har snakket mye med mine barn om dette. Men plutselig kan man ende opp i en slik situasjon likevel. 
 

 

Dette! 

Anonymkode: 63b94...6a0

  • Liker 3
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Jeg synes det hørtes lurt ut å ta ham med på en lang ferie. Hvor som helst, inn- eller utland, hvis dere har mulighet for dette. Besøke familie eller noe helt annet. Prøv å skape litt langvarig fysisk avstand mellom dem. Og si til din sønn at betingelsen for denne turen er at han lar mobilen være av om natta, og mens dere spiser, osv.

Kanskje innser din sønn hvor godt det er å være fri, og hun må venne seg til at han ikke er der for henne 24/7.

Anonymkode: 25e72...6a8

  • Liker 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det denne kjæresten driver med er psykisk vold og kontroll og det er ulovlig i følge norsk lov. Hun kan anmeldelses til politiet for vold i nære relasjoner.

Det finnes ulike foreninger som jobber mot dette jeg ville søkt råd av politi, sosionomer som jobber med politi, foreninger mot vold i nære relasjoner og psykolog. Dette er kjempe alvorlig og ekstremt skadelig for din sønn. Dette er vold hilsen en som har levd i et voldelige forhold. Dere trenger hjelp for å få sønnen deres ut av dette forholdet.

Anonymkode: b0d86...5fc

  • Liker 4
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her ville jeg grepet inn og fortalt jenta hvor skapet står, kontaktet foreldrene hennes og gitt beskjed. Snakk med sønnen din at dette forholdet er over dersom hun fortsetter. Eventuelt flyttet. Sønnen din risikerer å bli alvorlig psykisk syk av dette, hadde ikke stått på sidelinjen og sett på uten å få satt en stopper for dette.

Anonymkode: e1b18...2f1

  • Liker 1
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fullstendig uenig med dem som sier at gutten må ordne opp selv, at han har valgt dette selv osv, de som sier slike ting har null peiling på hvordan det er å være i et voldelig forhold. Og her er det snakk om et barn i tillegg! "Alle" vet jo om/har hørt om mennesker som er i voldelige forhold og at dem sliter med å komme seg ut av det, og da er det snakk om voksne mennesker som sliter! Hvor vanskelig er det ikke da for en en ungdom å komme seg ut av noe slikt??

Jeg var selv i et voldelig forhold, mest psykisk vold, men også fysisk og materiell vold. Jeg ble helt isolert, fullstendig brutt ned og mistet meg selv helt. Jeg mistet alt av nettverk, mistet alt det sosiale, jeg måtte utsette utdannelsen osv. Samt at jeg psykisk var helt ute å kjøre, det var så vanskelig og så vondt, og jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre. Samtidig hadde han innprentet så tydelig i meg at jeg ikke var verdt noen ting, at ingen andre brydde seg om meg og at jeg var verdiløs her i verden.

Jeg var konstant redd, redd for å snakke med noen - fordi da flørtet jeg, jeg var redd for å gjøre for lite - eller for mye i huset/med meg selv, jeg blakket meg helt fordi han skulle ikke bruke penger på meg (Han tjente millioner, mens jeg, den gang, jobbet som assistent i helsevesenet, mao tjente dårlig), han ga meg ting som han kunne ta ifra meg, bare for å kontrollere meg, eller straffe meg. Jeg trodde helt seriøst at jeg var en fæl og stygg person som ingen likte. Jeg var en verdiløs alenemor fra feil side av byen. Han fikk meg til å gi bort(!!!) stort sett alt jeg eide av møbler og ting og tang, tilogmed bilen min. Når jeg tenker på alt dette i etterkant, så er det helt sjukt hvor langt det gikk, og ingen som har stått i lignende kan forstå hvordan det er.

Han ødela noe i meg som fremdeles preget meg, jeg har gått 4 år i traumebehandling, men jeg vet at dette er noe som er med meg videre. Det er nå ca 15 år siden jeg kom meg unna. Jeg hadde et barn fra før, og jeg trodde jeg hadde klart å skjerme henne, men i etterkant så lærte jeg at jeg ikke hadde klart det. Hun sa: "sant vi flyttet fordi han var slem mot deg?", hun var 5 år da. Mine foreldre, som var de eneste jeg hadde igjen, hjalp meg, uten dem vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Grunnen til at jeg dro siste gangen, (før det har jeg ikke tall på hvor mange ganger jeg dro, og kom tilbake) var at han ble fysisk mot datteren min. Vi kom hjem fra jobb og bhg, han satt i stolen sin og datter løp inn til han for å vise noe hun hadde laget i bhg, han var sliten, så han ble rasende, og brukte begge hender og "skubbet" henne med mye kraft, slik at hun for gjennom hele stuen. Da grep jeg henne og gikk rett i bilen og dro til mine foreldre. Før det hadde han aldri lagt hånd på henne. 

I etterkant holdt han på i over 2 år før jeg fikk fred. Han prøvde på alle tenkelige måter å få meg tilbake på, men jeg klarte å stå i mot, mye fordi jeg hadde foreldrene mine der. Jeg bodde hos dem i flere år etter, for å komme meg. Jeg tok høyere utdannelse, fikk ordentlig jobb og fikk skikk på livet, og det kostet meg mye.

Jeg skulle aldri ha en mann etter han, men jeg traff en fyr, en instruktør, på et kurs for selvforsvar for kvinner av alle ting. Dette var noe av det jeg gjorde for å komme meg etter eksen. Jeg var sliten av å hele tiden være redd og engstelig. Uansett, der var han, mannen i mitt liv! Vi begynte som venner, han visste hva jeg hadde gått igjennom og at jeg ikke ville ha noen mann, men heldigvis er han en tålmodig type og vi er i dag gift på 6.året. 

Han har selv en dårlig opplevelse med en ekskjæreste. Hun drev med psykisk vold på flere måter, og han er preget av dette i dag. Hun hunset han rundt, skulle ha full kontroll på han hele tiden. Hun snakket han ned både direkte til han, men også til venner. Han måtte stå på pinne for henne, kjøre og hente henne når hun feks var ute på byn, men han fikk ikke lov å være med ut, for det var hennes greie, ikke fikk han lov til å gå ut med egne venner, for da kom han til å være utro. Hun gikk gjennom some/telefonen hans jevnlig, han måtte slette evt jenter og han fikk ikke lov til å legge til nye. Det var masse der også. Og de bodde aldri sammen, men var kjærester i 5 år.

Når han endelig fikk mot til å gjøre det slutt, gjorde hun mye, for hun taklet ikke at han gikk fra henne, det handlet mest om kontroll og status. Hun truet med bla å anmelde han for voldtekt og tyveri. Hun fortalte om mye som skjedde i familien hennes, flere dødsfall og sykdom, ingenting av dette stemte. Hun fant på mye rart for å holde på han, og han slet veldig med å klare å gjennomføre bruddet. 

Hun stalket han lenge etterpå, også etter at vi ble sammen. Hun var "tilfeldigvis" på butikken, senteret osv, der han var, selv om det var på helt feil side av byen. Så hun tok flere busser, bare for å sitte og se om han feks gikk på butikken. Og hun snakket med han hver gang, noen ganger truet hun, andre ganger prøvde hun å sjarmere. Hun truet også med å komme på døren til meg for å fortelle hvor fæl han er, og hvor fæl jeg var, som var sammen med han.

Han mistet endel venner i denne perioden fordi hun løy om han. Fortalte at han var voldelig og at han stjal osv, og flere valgte å tro på henne. Noen har kommet til han senere og beklaget, men han har ikke "tatt dem tilbake", de har vist at de ikke er til å stole på.

Ts, dette ble langt, og nå har jeg kuttet myyye ned, jeg kunne skrevet bok.. Poenget er at gutten din ikke kan stå i dette alene, som enkelte her mener at han bør. Du har fått gode tips her, og jeg håper dere klarer å ta grep og hjelpe han til å avslutte med henne. Og det bør gjøres så fort som mulig, jo lengre de er sammen, jo mer skadet risikerer han å bli. Og jeg tenker at denne jenten behøver hjelp, hun kan ikke være frisk. Både min eks, og mannens eks, har sine "greier" i bunn som har gjort dem til slike folk. 

Masse lykke til! Gutten din er heldig som har noen som støtter han, og det vil han se senere❤️

Anonymkode: 19b6d...abf

  • Liker 3
  • Hjerte 9
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...