Sønnen min blir ødelagt av kjæresten sin, jeg er rådvill!

[AnonymBruker]

Uff. Hun er slik jeg var i samme alder. Etter en oppvekst med mye vold og ustabilitet og lite godhet og kjærlighet,  ble jeg besatt av første kjæresten min. Det  skulle bare vært et kortvarig tenåringsforhold, men ble noe virkelig sykt over mange år. Gutten hadde mange venner og familie som nådde inn til han og han gikk videre i livet etter ca 4-5 år av og på. 

Jeg vet ikke om det gjør det noe bedre å høre om den enorme smerten og frykten som ligger bak jentas oppførsel...

Ts, du/dere må sterkere inn på banen. Involver venner og familie. Kanskje du må snakke direkte med jenta? Ta støyten og si du nekter dem å ha noe mer med hverandre å gjøre, for eks. ? 

Anonymkode: 56e65...895

Fjernet avsporing, Perelandra, mod. 

Endret 14. juli av Perelandra

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Takk for alle råd dere, setter stor pris på det i denne fortvilte situasjonen ❤️ 

Jeg og stefar vil alltid være der for han, både med samtaler, gode råd og klemmer. Og jeg kommer til å stå støtt med han den dagen det blir slutt for godt mellom dem ( som jeg ber om at er snart, selvom jeg ikke tror det ). Vi har et sterkt forhold, der sønnen min heldigvis forteller meg mye om hva som foregår, dog garantert ikke alt. Men rådene mine hjelper ikke, da følelsene hans naturlig nok styrer han. 

Jeg har prøvd å vinkle praten på flere måter. Om hva han hadde tenkt hvis stefar hadde behandlet meg sånn, eller at kjæresten har så store problemer med seg selv at han ikke kan fikse det for henne, hun må ta tak selv. Jeg har også snakket på den måten at det åpner øynene hans om hva hun gjør med. Han sier da at han er enig og at han er så ufattelig sliten av livet med hun, men at han samtidig ikke klarer å se for seg livet uten henne. 

Anonymkode: a0698...ef3

Har du prøvd å snakke til henne? 

Min datter bodde sammen med en gutt som mishandlet henne psykisk. Min mann og jeg sørget for at han holdt seg unna etter han hadde gjort det slutt for nte gang. Da ringte jeg gutten og fortalte han hvor skapet skal stå. 

Det hjalp! 

Anonymkode: 80dd8...54c

[AnonymBruker]

Våkn opp!! (siterer en annen som forteller deg sannheten)

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det der er faktisk psykisk vold.

Han burde få snakke med en psykolog , en person som ikke er knyttet til han, som er nøytral men samtidig profesjonell. 
 

Han kanskje kan lese om psykisk vold så han forstår litt hva det innebærer? 
 

 

Anonymkode: eb30f...d82

 

Anonymkode: 1ad8e...fec

[AnonymBruker]

Kjipt ungdomsforhold er så spesielle og derfor vanskelige å bryte ut av.

Det blir første ordentlige møtet med forhold for barnet og det blir en dårlig erfaring. Her må barnet styrkes. Han må på ekte tro at han fortjener bedre og at han kan få bedre, ellers vil han bevisst eller ubevisst tro at det er dette eller ingenting. Og i den alderen spesielt så er det å stå med "ingenting" verre.

Så istedenfor å si at han må legge på, la han snakke med dama så lenge hun vil. Etter samtalen kan du spørre sønnen din om han likte å snakke så lenge, om samtalen var hyggelig, om han føler seg bra etter samtalen osv. Så fortelle at det å føle seg dårlig etter å ha snakket med kjæresten sin betyr at forholdet ikke er bra. Man skal føle seg glad (for det meste) når man har kontakt med kjæresten sin. Og en kjæreste skal ikke manipulere og kjefte og gjøre livet surt. Det finnes mange fine jenter.

Anonymkode: 69b21...f94

[AnonymBruker]

Sjalusi i den alderen er veldig vanlig har jeg inntrykk av. Jeg hadde flere venninner som også var ekstremt sjalue og dramatiske. Bare jeg var med en annen venn og ikke kunne møte de, var vennskapet nesten over. Det var jo ikke det, men de truet med det. Det gikk over etter noen år. 

At de starter på hver vgs tror jeg kan hjelpe sønnen din og få avstand og selvtillit til å ikke gjøre alt hun sier. Hadde selv en venninne som var meget kontrollerende og dramatisk, flyttet til et annet sted og jeg fikk en annen bestevenn og det bedret seg. 

Jeg skjønner det ikke er helt det samme. Men vennskapene var veldig dramatiske (som man gjerne er i den alderen) samtidig som sjalusi og usikkerhet er svært dominerende. Jeg tror det vil løse seg, jeg. 

Anonymkode: 582d4...b59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har en sønn på 16 år som er sammen med en jente på samme alder. Hun er ekstremt kontrollerende, skal sjekke tlf hans hele tiden, er veldig sjalu, blir sur bare det går en annen jente på gata som hun mener han ser mot og blir sur for mye tull. Lager drama for alt, snur og vender på ting og lager krangel med han flere ganger i uken. Hun er ikke snill med han, men han har så følelser for hun at han ikke klarer å gå fra hun. 

Nå krangeler de igjen. Denne gangen krangler de om at jeg som mammaen hans sa til han at han måtte legge på med hun på tlf. Fordi vi er på hytta og han har med en kamerat, som sitter en time og venter og kjeder seg i sofaen med meg. Så jeg sa til slutt til sønnen min at nå for han legge på siden han har med en venn. Da klikket det for denne kjæresten, hun spør sønnen min om han er bikkja til meg og kameraten. Sønnen min prøver å si at hvis hun hadde hatt med en venninne på tur, så hadde det vært kjedelig for denne venninnen om henne skulle snakket i tlf hele kvelden. Dette skjønner ikke denne kjæresten og snur og vender på alt sønnen min sier. Han gråter til slutt og er ifra seg og hun blir styggere og hardere med han. Jeg ser og hører dette. Han klarer ikke være sterk fordi han er så glad i hun og ikke vil miste henne. Han burde bare lagt på når hun er sånn, men han velger å stå det i det gang på gang for ellers gjør hun det slutt. 

Nå skal de starte på to forskjellige videregående, og jeg er redd hun kommer til å ødelegge utdanningen for han. Hun er hysterisk hvis det er noen andre jenter der han er. Sønnen min fikk for eksempel ikke lov av hun å bli med en kamerat og morra hans på vg lista konsert, for der var det mange tusen jenter. Det tar helt av. 

Jeg er redd hun skal ødelegge livet hans, og jeg kjenner snart ikke sønnen min igjen. Han er blitt mutt, inneslutta og er mye lei seg. Han er så stor at jeg kan ikke bestemme at han ikke kan være med hun lengre, jeg har bare gitt gode råd og sagt hva jeg mener. Jeg har hørt fra flere andre også at denne jenta er kjent for å lage drama over alt. 

Hva gjør jeg? Jeg er så fortvilt, min nydelige sønn lider i et forhold han ikke klarer å komme seg ut av. 

Anonymkode: a0698...ef3

Fra et synspunkt fra ei som var sammen med en kontrollerende og slem kjæreste som 14 år gammel, så skulle jeg ønske foreldrene mine var mye strengere med meg.

Med det så mener jeg at vi ikke skulle fått lov å overnatte hos hverandre eller vært så mye med hverandre, også skulle foreldrene mine tatt ansvar og forklart meg at sånn som han behandlet meg er ikke greit og at jeg må ta avstand fra han.

Heldigvis ble det slutt på et tidspunkt, og for meg i dag i voksen alder var han ikke en ordentlig kjæreste. Mer en ungdoms kjæreste, som betyr lite i forhold til når man er sammen med noen ordentlig i en voksen alder.

Jeg synes du skal ta en prat med sønnen din på en ordentlig måte, si du forstår han er veldig glad i jenta og at du forstår han vil dette skal funke, men nå er du veldig bekymra over han sin helse og velvære for at dette forholdet skal ta over livet hans helt.

Si at du ikke synes jenta er noe snill med han og han fortjener bedre. 

Men ellers er det opp til han, men du kan blandt annet sette grenser på å ha henne i huset ditt. Ser du hu er stygg i telefon igjen med han, så må du sette grenser og si du ikke ønsker henne i hus. Hvis han drar til hu kan du si det er opp til han men du ønsker ikke sånn oppførsel i ditt nærvær.

Dem er bare 16 år, dem er ikke myndig enda. Så det må dem respektere

Anonymkode: 38dd6...eb0

[AnonymBruker]

Jeg tror du heller må satse på egenverd, selvtillit, fremtidige drømmer og ønsker, muligheter, at han er en flott fyr som fint kan få seg en ny kjæreste senere, det finnes ikke "den rette" eller "den ene personen" for noen, det er utallige personer du kan like og bli kjæreste med hvis forutsetningene er riktige. Snakk varmt om de andre relasjonene han har, venner, familie. Prøv så hardt dere kan å bygge han opp for, hun bryter han ned. 

Så er det flere andre mer praktiske tiltakt som nevnt her som er nødvendige å innføre. Du er mor, du bestemmer over mye.

Anonymkode: e6ec2...9bc

[AnonymBruker]

Selvsagt må du ikke akseptere dette og la ham «finne ut av det selv». Han er mindreårig og DITT ansvar.

Anonymkode: 23827...4ce

[AnonymBruker]

Jeg tror du skal kalle begge inn til samtale. Hun er vel av og til hos dere? Si at du at du vil snakke med dem, og si hva du observerer. Konfronter henne og be henne oppsøke psykolog, og si at det hun bedriver med er ikke akseptabelt. Kjenner du foreldrene hennes? Snakk med dem også, og gjør det helt klart at dette forholdet ser du på som usunt og uakseptabelt. 

Sønnen din er 16 år, og er ikke myndig. Du bestemmer faktisk en del enda. Hun skal ikke sove over hos dere, og telefonen hans skal være avslått til tider slik at hun ikke kan trakkassere han. Har hun ikke oppført seg og laget et helvetes drama, så er hun ikke velkommen hos dere, og du kan sette innetider for sønnen din. 

Så tar du sønnen til psykolog eller noen å snakke med, vær gjerne med selv første gang og fortell din uro. 

Hvis du presser henne, så kan det jo være at du er så heldig at hun klikker fullstendig, og da kan du politianmelde. Hun har gjerne en personlighetsforstyrrelse av et eller annet slag.

Anonymkode: a076d...043

[Lorieen]

Du må hjelpe ham med å sette grenser. Ingen mobil om natta eller ved måltider.

Og hadde det vært min sønn, hadde jeg kontaktet jenta selv, uten min sønns vitende, og informert henne om at det hun driver med er psykisk vold og at jeg kommer til å anmelde henne om hun ikke slutter. Hadde kontaktet politiet og bedt dem ta henne inn på en såkalt bekymringssamtale først, nytter ikke det, hadde jeg faktisk anmeldt henne. Jeg hadde også snakket med foreldrene hennes.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg ville innkalt til familiemøte. Med jenta og hennes familie. Vært ekstremt tydelig på at dette ikke bare er ugreit, men også ulovlig. Slike jenter må forstå i ung alder at den oppførselen ikke er normal. Hun hadde fått klar beskjed om at hun ville blitt anmeldt om hun ikke ga seg. Også ville jeg som mor forklart endringen du ser i din sønn. 
 

Det vil bli et spetakkel. Men dette kan du ikke sitte stille og se på at skjer med din sønn. 

Anonymkode: 0b2b5...275

Jeg er enig i at det kan være lurt å kalle inn til familiemøte. Men det øyeblikket du angriper denne jenta blir det som du skriver et spetakkel. Og det kommer ikke noe ut av dette spetakkelet annet enn at det er du som blir heksa som prøver å ødelegge for paret. I verste fall tar sønnen kjærestens side mot deg og blir ikke tilsnakkendes på lang tid.

Jeg ville ha tatt opp med gutten på tomannshånd eller sammen med samboer at å bare snakke i telefonen når man har besøk er uhøflig, det er å bare gå og overlate kameraten til dere også. Han trenger ikke kjærestens forståelse for det, han må forstå det.

Hvis du får inn de andre foreldrene i familieråd så hadde jeg ville tatt opp dette med ringetider, og skyldt på at det er viktig å ha gode rutiner i vgs alder. Hvis noen hadde prøvd å krangle hadde jeg fortalt hvor mye tid som går med på det, det vet kanskje ikke foreldrene til denne jenta.

Anonymkode: 00488...7e5

[AnonymBruker]

Du sier han er stor nok,Ja men ikke til takle dette alene.Jeg var 17 år når jeg ble sammen med en som var lik dette,han ødla meg på 2 måneder.Men ingen viste.Han dumpa meg og det er jeg gla for i dag.Men når jeg tenker tilbake så skulle jeg ønske at noen så det.Vet ikke hva du skal gjøre,men ta fra han tlf og si hva du mener til denne jenta.Og at dere er på ferie.Gjør noe før han mister venner💙

Anonymkode: c7693...156

[AprilLudgate]

Jeg tenker du må ta en skikkelig prat med ham, og vise tekst på hva som er sunt/usunt forhold.

Om han ikke får bedre selvbilde og respekt ender han på krisesenter for menn med denne type partnere.

Ville han eksempelvis om 10 år til tenkt at en sånn person er egnet og god forelder?

Ikke gjør dette til en foreldre/oppdragelsesgreie.

Gjør det klart at her har han å gjøre med en person som bedriver kontroll og på kanten til psykisk vold.  
 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har en sønn på 16 år som er sammen med en jente på samme alder. Hun er ekstremt kontrollerende, skal sjekke tlf hans hele tiden, er veldig sjalu, blir sur bare det går en annen jente på gata som hun mener han ser mot og blir sur for mye tull. Lager drama for alt, snur og vender på ting og lager krangel med han flere ganger i uken. Hun er ikke snill med han, men han har så følelser for hun at han ikke klarer å gå fra hun. 

Nå krangeler de igjen. Denne gangen krangler de om at jeg som mammaen hans sa til han at han måtte legge på med hun på tlf. Fordi vi er på hytta og han har med en kamerat, som sitter en time og venter og kjeder seg i sofaen med meg. Så jeg sa til slutt til sønnen min at nå for han legge på siden han har med en venn. Da klikket det for denne kjæresten, hun spør sønnen min om han er bikkja til meg og kameraten. Sønnen min prøver å si at hvis hun hadde hatt med en venninne på tur, så hadde det vært kjedelig for denne venninnen om henne skulle snakket i tlf hele kvelden. Dette skjønner ikke denne kjæresten og snur og vender på alt sønnen min sier. Han gråter til slutt og er ifra seg og hun blir styggere og hardere med han. Jeg ser og hører dette. Han klarer ikke være sterk fordi han er så glad i hun og ikke vil miste henne. Han burde bare lagt på når hun er sånn, men han velger å stå det i det gang på gang for ellers gjør hun det slutt. 

Nå skal de starte på to forskjellige videregående, og jeg er redd hun kommer til å ødelegge utdanningen for han. Hun er hysterisk hvis det er noen andre jenter der han er. Sønnen min fikk for eksempel ikke lov av hun å bli med en kamerat og morra hans på vg lista konsert, for der var det mange tusen jenter. Det tar helt av. 

Jeg er redd hun skal ødelegge livet hans, og jeg kjenner snart ikke sønnen min igjen. Han er blitt mutt, inneslutta og er mye lei seg. Han er så stor at jeg kan ikke bestemme at han ikke kan være med hun lengre, jeg har bare gitt gode råd og sagt hva jeg mener. Jeg har hørt fra flere andre også at denne jenta er kjent for å lage drama over alt. 

Hva gjør jeg? Jeg er så fortvilt, min nydelige sønn lider i et forhold han ikke klarer å komme seg ut av. 

Anonymkode: a0698...ef3

Helt ærlig, hadde jeg tatt den jenta der å gitt en real tilsnakk. Og klare beskjeder. Enten skjerpe seg eller la han være i fred og nektet tilgang til vårt hjem. Og bedt han blokke henne overalt og moved on. Det hun gjør er så sykt at det må faktisk en voksen på banen for å få hun ut av bobla og klare beskjeder og markering på at hennes attitude ikke er greit er det eneste som fungerer. Barna er alt vi har og når noe har ødelagt de er det vanskelig å hente de inn igjen 💔... Stå på, du er god mamma som ønsker hans beste ♥️♥️♥️.. men her må du bare trå til på old school måte. Og snakke med foreldrene hennes og gi de beskjed om hun ikke er velkommen til dere fordi hun knuser sønnen deres sønder og sammen og ta tak i oppdragelse. 

Anonymkode: cb498...833

[Irak]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det med psykolog skal jeg ta med meg, det er kanskje bedre å høre ting fra en annen enn "masete mamma". Takk for råd. 

Anonymkode: a0698...ef3

Eller en familieterapeut hvis psykolog ikke er å oppdrive. Ville ikke nevnt det her med kjæresten hans, bare at du ser han er ulykkelig osv...At du vil han skal ha det bra. Det beste er om han kan klare å finne ut av det selv, lære seg og sette grenser for seg selv ❤️. For da er det ingen som klarer å utnytte han ❤️. Masse lykke til 🤞. 

Mange varme tanker 💕🪷. 

Håper du har lyst til å gi en tilbakemelding på et senere tidspunkt om hvordan det gikk. 

[AnonymBruker]

Forstår veldig godt frustrasjonen din. Vi opplevde noe av det samme med vår sønn. Hun var 16 år og hadde gått klassen med søsteren hans, og han var bestevenn med storebroren hennes, så vi tenkte alle at dette var ett koselig første kjæresteforhold. Så feil kunne vi ta!! Hun var manipulerende, stygg og styrende. Det toppet seg på 18 års dagens hans når han hadde sovet hos henne og vi skulle hente dem for å spise familiemiddag hjemme hos oss. Han kom ut i bilen alene og sa hun ikke ville være med. I de 20 min vi brukte på å kjøre hjem fikk både jeg og søsknene med oss alt hun sa til han og det ble brukt mye stygge ord. Hun mente at han burde være alene med henne hele bursdagen om hun betydde noe for ham i det hele tatt. Fortalte at var ekkel og stygg og at han burde være glad for at hun ville være med ham. Etter dette hadde vi en «intervensjon» og fikk snakket godt om hva han ønsket fremover. De var sammen en stund til, men hun klikket hver gang han prøvde å sette grenser. Hun ble også utvist fra vgs fordi hun fysisk gikk til angrep på to jenter i omgangskretsen som hadde sendt ham uskyldige snapper. Vi snakket med foreldrene og de sa at hun hadde noen psykiske utfordringer og var med på å hjelpe oss. De sa til henne at det alltid var så mye drama når han var på besøk at de la ned forbud om at han kunne sove der, noe som gjorde at det var lettere for oss å hjelpe til når ting tok av. Til slutt klarte han å avslutte forholdet og når det for noen mnd siden kom frem at hun hadde fått baby og var forlovet som 19 åring var han bare så glad for at det ikke var han som hadde gått inn i denne fella.

TS: snakk med sønnen din om hva han ønsker av forhold videre. Ønsker han å kutte kontakt med alt av venner og familie? Er hun verd å ødelegge livet sitt for? Om de er manipulerende nok kan de virkelig la en person føle at han ikke er verd noe og ikke fortjener annet (samme hvilket kjønn).

 

Anonymkode: bc7ac...488

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

At jeg skal snakke med barnevernet? De har allerde vært inni bildet i flere år vet jeg. Hun har nok hatt et vanskelig liv, men jeg klarer ikke se på at hun drar med seg sønnen min i sluket pga hun selv ikke har det bra. Jeg har prøvd å komme inn på hun selv, tenkt at kanskje jeg kunne være den stødige voksenpersonen hun kunne trengt i livet sitt. Men hun slipper meg ikke inn og det respekter jeg. Men det jeg ikke respekterer er hvordan hun behandler min sønn. 

Usikker på om barnevernet kan hjelpe noe her, men jeg skal ihvertfall prate med noen profesjonelle. Jeg tenker i banen å bestille time til psykolog for sønnen min. Jeg er så redd at dette forholdet vil prege så mye for resten av livet hans. For det er det fare for når ting er så alvorlig som det er, hvis dette pågår mye lengre nå. 

Anonymkode: a0698...ef3

 

Om barnevernet alt er i bildet tenker jeg det er helt rett å involvere dem i situasjonen.

For det som skjer nå handler nok mye om at denne jenta bruker din sønn som sin mentale krykke og den ene tingen i et vanskelig liv hun kan kontrollere og som hun kan kreve alt av.

For din sønns del, som er så veldig snill, tipper jeg en stor del av problemet er at han synes så synd på henne som har det vanskelig og føler han må redde henne.

Det kan hjelpe din sønn å slippe henne, om han vet hun får oppfølging og hjelp av profesjonelle hun også.

Og jeg ville satt en del grenser for husregler angående telefonbruk som ligger innenfor normal foreldrerolle. Og informert jenta om at slik er det, for det har du bestemt. Ta på deg rollen som heks.

Det kan gi litt pusterom for sønnen din, at han kan skylde på deg.

Null telefon på natta. Null telefon ved måltider. Null telefon når kompiser på besøk. Maks to 30 min samtaler om dagen på hytta - du sjekker samtalelogg. Går det over inndrar du telefonen.

Egentlig bare helt normal folkeskikk, og slik det er i de fleste hjem.

Det vil skape litt pusterom for sønnen din.

For nå er hun der konstant, og påvirker og manipulerer. Han får aldri sjanse til å tenke frie tanker, og føle på hva han selv vil.

Og det er hennes intensjon.

 

Anonymkode: d6d87...49e

[AnonymBruker]

Og for alt i verden - IKKE tenk at dette er bare tenåringsdrama de må finne ut av og sønnen din lære av.

Han er nå i en situasjon han ikke har noen forutsetninger for å håndtere, og trenger voksenhjelp.

Men det tror jeg du kjenner sterkt på alt ❤️

 

Anonymkode: d6d87...49e

[regine]

Jeg må si meg enig med flere som har sagt at dette IKKE er noe gutten må "fikse sjøl". Han er 16 år, dvs fortsatt ikke myndig. Han bor hjemme. Det er direkte ansvarsfraskrivende å si at "jamen, vi kan ikke gjøre noe, han må finne ut av det selv". 

Det han trenger er avstand fra kjæresten. Det du som mor kan gjøre umiddelbart er mobilforbud ved måltider og om natta feks fra kl. 22 - 09 neste morgen. Du bestemmer i ditt hjem, så dette er regler som bør være enkle å innføre. Og dette kan du naturligvis fortelle direkte til jenta også - ditt hjem = dine regler. 

Det kan godt tenkes at det sønnen trenger nettopp er at en voksen - du TS - setter grenser for ham. Så får han litt avstand og tid og rom til å selv reflektere litt over om han virkelig vil ha det sånn som han har det nå. Så lenge hun er på tråden konstant så får han jo ikke noe luft eller rom for å tenke. 

Tragisk om han - fordi du som mor ikke setter noen grenser - mister venner fordi de ikke orker å være sammen med han fordi hun hele tiden er "med" på tråden. 

husk at DU er voksen og du har fortsatt et ansvar for sønnen din - han er ikke myndig, så det er fortsatt mye du kan bestemme. Og det må du faktisk gjøre. 

[Amadeus89]

Bra han lærer en lekse allerede nå, og velger bedre damer i fremtiden.

På en annen side så er han såpass ung og hun jenta virker ekstremt ustabil. I værste fall kan hun finne på sykere ting etterhvert (lån i hans navn, løgn og anmeldelser, graviditet). 
 

Jeg ville tatt grep. Forby han å se henne mer. Ta telefonen. Ring dama og si at hun bare kan glemme å kontakte sønnen din.